Stikkord: 00-tallet

  • Mer om Flickr

    Jeg fikk BT-bredbånd/fasttelefon, (noe jeg kjøpte for noen penger, som jeg arvet, etter min grandonkel Gunnar Bergstø), i 2006.

    (Dette var mens jeg bodde i Mandeville Street, (hvor jeg bodde fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton/Liverpool).

    Og da fulgte det med en Flickr-konto.

    Og etter at jeg flytta fra Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    (Hvor jeg hadde samme telefon/bredbånd-abonnement, som i Mandeville Street).

    Så fikk jeg beholde Flickr-kontoen, (hvor jeg hadde mye bilder, (for Google/Blogger sin bilde-løsning hadde for lite lagringsplass)).

    (Selv om jeg sa opp mitt BT-abonnement).

    Og da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014), i Liverpool.

    Så ble Flickr ‘plutselig’ gratis, selv for stor-brukere/’premium-brukere’, (husker jeg).

    Men for noen uker siden.

    Så sluttet Flickr ‘plutselig’, å være gratis.

    Den koster nå noen hundrelapper i året.

    Og jeg har over 200.000 bilder, på Flickr.

    Og jeg så litt på Flickr-profilen min, (antagelig fordi at jeg fikk mail om at den tjenesten nå skulle koste penger, (det er litt rart, at de har klart seg tidligere, uten å ta betalt forresten, har jeg stusset litt over)).

    Og Flickr har flagget kontoen/bildene mine, som X-rated, liksom.

    (Noe sånt).

    Men det er da bare snakk om selfies osv., (for det meste).

    Så hva skal dette bety, liksom.

    Hm.

    Og Opera flagger nå bloggen min, som ‘skummel’/med innhold fra upålitelige nettsteder.

    (Noe sånt).

    Men er det på grunn av at Flickr har flagget kontoen min som skummel?

    (Og at jeg linker til Flickr-bildene mine fra bloggen?).

    Hm.

    Det er mye å følge med på.

    Der er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Flickr ber meg om å moderere innhold, men når det er snakk om mer enn 200.000 bilder, og de ikke forklarer hvilket bilde de ‘pirker på’, (for alle bildene skal være greie, vil jeg si), så er det ikke så enkelt, (for å si det sånn):

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Her kan man se de mest populære bildene mine, (ifølge Flickr sine brukere):

    https://www.flickr.com/people/37919387@N04/

    PS 6.

    Jeg burde kanskje profilert Flickr-kontoen min, som johncons.

    Og så brukt den johncons-logoen med alven, osv.

    Og også brukt den logoen, på nettstedet.

    Så hadde det blitt mer gjennomført liksom, det jeg driver med på nettet.

    (For å si det sånn).

    Jeg får tenkte litt på det.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se dødsannonsen til min fars kusine Reidun. (Fra Aftenposten 20. mai 2003)

    PS.

    Man kan se, at min ‘tremenning’, (han er adoptert fra Sør-Korea), Øystein Andersen, var singel, i 2003, (da han var cirka 31 år gammel vel).

    Og det kan muligens være fordi, at han er homo.

    For han hadde jentefrisyre, en gang, som min far, kjørte innom Saga kino, (med meg), for jeg skulle låne en film, (muligens Rambo, Rocky eller Cobra), av Øystein.

    (Dette var en gang i 1986 eller 1987, vel.

    Noe sånt).

    Og Øystein sa noe lignende, av at han var homo, (‘I’m not like that’), til Tina Hudson, (som var moren i vertsfamilien vi hadde, på EU språkreise til Brighton, sommeren 1988), sommeren 1990.

    (Noe sånt).

    Og jeg har også sett Øysteins adoptivfar Kai, med en negergutt, på besøk, i hans foreldres hus, (er det vel), på Sand.

    (Da hadde Kai svetteperler i panna.

    Jeg ringte på for å høre om Øystein var der.

    Dette var skoleåret 1988/89, husker jeg.

    Og negergutten, (som var i tenårene kanskje), spurte Kai, om jeg også skulle være med vel, (på engelsk).

    Noe sånt).

    Så det at Reidun og Kai ikke hadde biologiske unger.

    Det kan muligens være på grunn av, at dette var, et ‘platonisk’ forhold.

    Hvor Reidun var lesbisk, og Kai var homo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at de har stavet Reidun sitt pikenavn (Zachariassen) feil, (med en ‘a’ for lite), i dødsannonsen.

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Reidun jobba forresten, på Tetra Pak, (sånn som jeg husker det), på 80-tallet.

    (Og Kai jobba også der).

    Og hu sa en gang, til ei venninne.

    Mens jeg var på besøk hos dem, i Lørenskog.

    At hu pleide å spare penger, på å tulle litt, med toget.

    For Lørenskog stasjon, (som lå kanskje en kilometer fra Øystein og dem).

    Den ligger i sone 1.

    Men Hanaborg stasjon, (som ligger mye nærmere Øystein og dem).

    Den ligger i sone 2Ø, (eller noe sånt).

    Så Reidun pleide, (fortalte hu, på 80-tallet).

    Å snike en stasjon, (til Hanaborg), på sone 1-månedskortet, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Anita, Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine.

    Det er de fire, som _egentlig_ er mine tremenninger, vel.

    Og Anita er dattera til Grethe og Jan Syversen.

    Og de andre er ungene til Marit og Asbjørn Bruserud.

    Av disse fire, så kjenner jeg Anita best, (jeg fikk burger av henne, en gang, som hu jobba på Robsrudjordet Grill, (på siste halvdel av 80-tallet), da Øystein dro meg med dit).

    Men jeg kjenner ikke Anita så bra.

    Hu var jo jente, så jeg hadde mest med Øystein å gjøre.

    (For jeg kjente Øystein gjennom Kjetil Holshagen.

    Som dro med Øystein opp til meg, i 1986 osv., var det vel.

    For å si det sånn).

    Men Anita hjalp meg også, å vaske klær, hos Øystein og dem, sommeren 1990, (mener jeg å huske).

    (Selv om t-skjorta mi osv., da ble rosa).

    Og Anita skulle jobbe på cruise-skip, fortalte hu vel, den samme sommeren.

    Og det fortalte hu vel seinere, at ikke var, så artig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Anita har forresten, et veldig norsk/nordisk utseende, med lyst hår, osv.

    Hu er barnebarn av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Og hu Anita, fortalte meg en gang, (i Lørenskog, på andre halvdel av 80-tallet), at hu spilte fotball for Kurland.

    (Noe som var litt vanlig, allerede da.

    At jenter spilte fotball, (på jente/dame-lag).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Øystein har jo sine gener fra Sør-Korea/Seoul.

    Men navnet hans, er veldig norsk, (med den norske/nordiske bokstaven ‘ø’, osv.).

    Og han ser ut litt, som ‘Rocket Man’, liksom.

    (Samme hudfarge, osv.

    Selv om min søster Pia mente at Øystein var bleik til å være koreaner.

    Noe sånt).

    Og i dødsannonsen til min fars kusine.

    Så står det, (fra Øystein): ‘Min omsorgsfulle mamma’.

    Det står ikke: ‘Min omsorgsfulle adoptivmor’.

    Så for ‘Hvermansen-folk’, så er det umulig å skjønne, at Øystein, ikke er Reidun og Kai sin sønn.

    (Men han er en med gener fra Korea/Asia).

    De burde kanskje kalt Øystein, for Kim.

    Da hadde folk kanskje skjønt, at dette er snakk om, en adoptivsønn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det skar seg forresten, når det gjaldt kameratskapet, mellom Øystein og meg.

    Og det var sommeren 1993.

    Da min søster Pia, nettopp hadde flytta inn hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde aleine).

    Da kom Øystein på døra, og ‘slo opp’ kameratskapet vårt.

    Mens min søster også satt i stua.

    Så Øystein ydmyket meg ovenfor min søster.

    Og oppførselen hans virka teatralsk/’russisk’, osv.

    (Det var som finsk fjernsynsteater, liksom).

    Og etter dette, så kontaktet Øystein meg, på irc, på slutten av 90-tallet.

    Og da ønsket han å møte meg, på en veikro, som lå, ‘i huttaheita’, (jeg husker ikke akkurat hvor).

    Men det turte jeg ikke.

    For jeg stolte ikke helt på Øystein lenger da, (etter dette teatralske i 1993 osv.), må jeg innrømme.

    Og jeg hadde fått nok av han, (etter dette teatralske/surrealistiske/ydmykende/drama-greiene), sommeren 1993, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ønsker ikke, å ha mer, med Øystein å gjøre.

    Selv om jeg kontaktet han, på Facebook, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Men det hadde jeg nok ikke gjort, hvis det ikke hadde vært sånn, at det var et hav, (nemlig Nordsjøen), mellom oss, liksom.

    (For å si det sånn).

    For jeg har egentlig fått nok av Øystein, (må jeg innrømme).

    Jeg orker ikke mer, av hans ‘spillopper’ da, (for å si det sånn).

    (For det at han ‘slo opp’ kameratskapet vårt, i 1993.

    Det ga ikke noen mening, for meg, (må jeg si).

    Hva var grunnen til dette, (denne besynderlige oppførselen), liksom.

    Det ble ikke forklart.

    Så jeg syntes at det bare ble komisk/surrealistisk/teatralsk.

    Og som noen ‘spillopper’.

    Muligens som noe Øystein hadde øvet på, mens han spilte rollespill, (med sine mange ‘lugubre’ kamerater), for eksempel.

    Noe sånt.

    Jeg hadde nesten ingen andre kamerater på den tida, (i 1993).

    Men det var ikke sånn, at jeg savna å være kamerat, med Øystein, noe særlig.

    Han ødela for eksempel hele Gøteborg-ferien, (sommeren 1991), med sine mange støyende mase-anfall, (i bilen), osv.

    Og Øystein hadde også, (sammen med sin skolekamerat Glenn Hesler), prøvd å fått meg, til å stå som ansvarlig, for noen ulovlige poker-automater, (i Lillestrøm), studieåret 1991/92.

    Så Øystein er mer eller mindre halv-kriminell, (som sin kamerat Glenn Hesler), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Anita er vel forresten født, i 1970, (som meg), eller om det var i 1971.

    Og det ser ut som, (i dødsannonsen), at hu var singel, i 2003.

    (Som 32/33-åring).

    Men det veit jeg ikke, om kan være riktig.

    Hu er ihvertall gift og har unger nå, (for å si det sånn).

    Og de tre andre, (Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine), er fra Sande i Vestfold.

    (De har en gård, ikke langt fra Kommersøya).

    Så om de var single, i 2003.

    Det veit jeg ikke.

    Thor Jørgen er vel et eller to år yngre, enn Øystein.

    Så Thor Jørgen var cirka 30 år, i 2003.

    Og han er odelsgutt, (til sin far Asbjørn Bruserud sin gård).

    Så det er mulig, at han hadde, ei ‘budeie’, i 2003.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Øystein dreit forresten ut sin fetter Thor Jørgen Bruserud, (eller de er jo ikke biologiske fettere, siden at Øystein er adoptert).

    Rundt 1986/1987.

    For han sa, at Thor Jørgen, (som er min tremenning da), ikke klarte å bestille brus, på McDonalds.

    (Noe sånt).

    Thor visste ikke hva en ‘medium’ cola var.

    (Var det vel, at Øystein sa.

    I min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor jeg bodde aleine, fra 1981 til 1988/1989)).

    Og Thor Jørgen er jo oppvokst, i Sande.

    (Hvor de vel fremdeles ikke har McDonalds.

    Hvis jeg skullet tippe).

    Så det var nok muligens sånn, at Thor Jørgen, pleide å besøke Øystein, (da disse var i begynnelsen av tenårene), i Lørenskog/Oslo.

    (Før Øystein ble kjent med meg.

    Gjennom Kjetil Holshagen, (og min far, som cirka samtidig fortalte meg, at Øystein liksom var, min tremenning, (etter at Øystein hadde vært på besøk hos meg, som Kjetil sin gjest)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Øystein fortalte meg også, (mens jeg bodde i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen).

    At han hadde masse kontakter, men at han ikke gikk over lik.

    (Noe sånt).

    Så Øystein har mange kontakter, i kriminelle/halv-kriminelle miljøer, da.

    (Kan det virke som).

    Han fikk for eksempel hele tida tak i nye pirat-kopier av filmer og dataspill.

    Og det var visst noen ‘skumle’ folk, som han fikk disse filmene/spillene fra.

    (Fortalte han en gang som jeg hadde skrevet adressen hans feil, på en videokassett, som jeg sendte tilbake, etter å ha lånt den).

    Så det skulle ikke forundre meg, om Øystein har noe, med forsvinningen, til sin ‘milliardær-nabo-kone’, i Lørenskog, å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når jeg tenker på det nå.

    Så var det forresten sånn.

    At det Øystein svarte meg, på Facebook, (da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Det ga egentlig ikke, så mye mening.

    Øystein skrev, at vi kjente hverandre, da vi var i begynnelsen av tenårene, osv.

    (Noe sånt).

    Og det passa ikke med meg.

    (For jeg kjente ikke Øystein, før høsten 1986.

    Da jeg var seksten år gammel).

    Men det er mulig, at Øystein, blander meg, med Thor Jørgen Bruserud.

    For det Øystein skrev, passa vel bedre, om hans ‘kamerat/slektskap-forhold’, med Thor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Øystein blander meg nok forresten ikke med Thor, (for han nevner vertsfamillien i Brighton osv., på Facebook).

    Men Øystein skriver om fjorten års-alderen.

    Og det synes jeg, at blir litt rart.

    For Øystein og jeg var kamerater, fra 1986 til 1993.

    Og det var fra jeg var 16 til jeg var 23.

    Og Øystein er et par år yngre enn meg.

    Så vi var kamerater, fra han var 14 til han var 21.

    (Noe sånt).

    Og å da bare nevne fjorten års-alderen.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    Det var kanskje litt rart, at Øystein, var to år yngre enn meg.

    Men vi var begge kamerater av Kjetil Holshagen.

    Og han er et år yngre enn meg, (min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg anbefalte meg å bli kamerat med Kjetil Holshagen, like før Tom-Ivar flytta til Drammen, på den tida, som vi var 13-14 år gamle vel).

    Og Kjetil Holshagen var et år eldre, enn Øystein Andersen.

    (Som han dro med opp til meg, i Leirfaret).

    Og min far fortalte meg jo, (etter den første gangen vel, som Kjetil dro med Øystein opp til meg), at Øystein var min tremenning, (adoptivsønn av hans kusine Reidun).

    Så jeg kom liksom ikke unna Øystein, heller.

    For Kjetil Holshagen pleide å besøke meg, (i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine), nesten hver dag, på den tida.

    Og jeg kunne jo ikke bare hive ut Øystein, når min far sa, at Øystein, var min tremenning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    (Studieåret 1989/90).

    Så hang jeg mest sammen med Magne Winnem.

    Og dro på utesteder osv., sammen med han.

    Men de to-tre neste årene, etter det igjen.

    Så hang jeg mye sammen med Øystein, (og hans skolekamerat Glenn Hesler).

    (Øystein ringte meg, da jeg bodde på Furuset/Høybråten, (hvor jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter), studieåret 1990/91, og lurte på, om jeg ble med på en fest, ikke så langt unna).

    Og jeg besøkte Øystein, kanskje en gang i uka, (det gikk litt i perioder vel).

    I Marcus Thranes vei.

    (Øystein bodde sine adoptivforeldre Kai og Reidun.

    Men de satt ‘alltid’ i stua.

    Og Øystein sitt rom, hadde inngang _før_ stua.

    Så det var nesten som at Øystein hadde sin egen leilighet.

    Må man vel si).

    Og et par ganger, (for eksempel hvis Øystein ikke var hjemme), så småprata jeg litt, med Øystein sin mamma/adoptivmor Reidun, (min fars kusine).

    Og hu var ei likanes dame, (må man vel si).

    Hu var munter/blid/’klukkende’, (nesten lystig), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og hu var litt lubben/tjukk.

    Og hu hadde lyst hår vel, (som sin niese Anita, som bodde i huset ved siden av).

    Jeg visste ikke at Reidun var død, før kanskje 10-15 år etter at hu døde.

    Hu døde tidligere enn vanlig, (det står visst ikke noe fødselsdato i dødsannonsen hennes, men hu ble født rundt midten av 40-tallet vel, så hu døde før hu ble 60, tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Kai og Reidun, kunne nok like gjerne, ha fått seg katt.

    Men de syntes kanskje, at det var mer stas, med en liten koreaner.

    (Noe sånt).

    Reidun ble kanskje mobba, av sine søstre Grethe og Marit, siden at hu ikke kunne få barn.

    Og derfor ville hu gjerne adoptere, (noe som vel ikke var så vanlig, på 70-tallet, selv om jeg også vet om andre folk, (som Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal), som vel ble adoptert fra Korea, på den tida).

    (Noe sånt).

    Kai er muligens enebarn.

    Så han hadde kanskje ikke noen søsken, som mobbet han, for å ikke få barn/avkom.

    Hva foreldrene til Kai sa, det veit jeg ikke.

    Kai og jeg prata ikke så mye sammen.

    Kai kjørte meg, hele veien, fra Lørenskog til Bergeråsen, etter språkreisen, i 1988, (eller om det var etter Brighton-ferien i 2000).

    Og vi snakka nesten ikke noe sammen.

    (Jeg var litt fyllesyk, etter vertsfamilie-fest i Brighton).

    Kai har vært sersjant i militæret.

    (Har jeg sett på ‘Bokhylla’).

    Så Kai er kanskje en tøffing.

    Men siden at jeg er i slekta, så har ikke Kai vært som en tøff sersjant liksom, mot meg, (må man vel si).

    Unntatt en gang.

    Da jeg var russ, så ville faren min at jeg skulle dra på slektstreff, hos Kai og Reidun, (i huset/støa som Kai arvet etter sine foreldre vel), på Bergeråsen/Sand.

    Og da var Kai tøff/rå/brutal mot meg.

    (Muligens på grunn av den nevnte ‘negergutt-episoden’, fra det første PS-et).

    Og Kai tok et hardt grep, over skuldrene mine, (etter å først ha slått armene sine overraskende ned på meg), bakfra.

    (Som for å true meg til taushet).

    Mens jeg satt, i en campingstol, (ved siden av min far og hans samboer Haldis), i hagen til Kai og Reidun, (nedafor ‘Teskjekjærring-huset’ på Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Selv om Kai og Reidun vel begge, (hvis jeg har forstått det riktig), jobba på Tetra Pak.

    (I/ved Lysaker vel).

    Så var det ikke sånn, at de traff hverandre, på jobb.

    Nei, de er begge oppvokst, på Sand, (i Strømm/Svelvik).

    Så de var et par allerede fra da de gikk på ungdomsskolen, (eller om det var da de gikk på barneskolen).

    (Sånn som jeg har forstått det, (fra bilder), på forskjellige ‘Berger-Facebook-grupper’, osv.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Og det, at Reidun sin niese Anita, bodde i nabohuset, i Marcus Thranes vei, (på Lørenskog).

    Det er kanskje litt rart.

    For Anita sin mor Grethe, er også fra Sand, (de har et hus i Sandsveien vel).

    Så disse Zachariassen-søstrene, (Reidun og Grethe), flytta begge, fra Sand til Lørenskog.

    (Av en eller annen grunn).

    Mens den tredje søstera, (Marit), ble bondekone, (gift med Asbjørn Bruserud), ved Kommersøya, (i Sande).

    (Og disse tre søstrene, var døtre, av Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Som var min farmors lillesøster, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Reidun sin dødsannonse.

    Så står det, at hennes svoger, heter Asbjørn (Bruserud).

    Men fra MyHeritage, så ser det ut som, at han egentlig heter _Thor_ Asbjørn Bruserud.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om Reidun Andersen f. Zackariassen:

    PS 20.

    På MyHeritage, så er det nevnt, en John, (født i 1935).

    Som er storbror til Reidun, (som visst var født i 1939, og ikke på midten av 40-tallet, som jeg tippet på ovenfor).

    Men han John, er ikke nevnt, i Reidun sin dødsannonse.

    (Selv om de andre søsknene, (til Reidun), er nevnt).

    Så denne John, er en litt mystisk person, (som muligens døde ung), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det med han John Zackariassen, må være noe, som jeg har lest, på en Berger-nettside/Facebook-side.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2017/06/har-min-far-en-eldre-fetter-som-heter.html

    PS 23.

    Når det gjelder Reidun sin yngre søster Grete/Grethe.

    Så veit jeg ikke, hva hu jobba med, i Lørenskog/Oslo.

    Og jeg veit heller ikke, hvor hu møtte, sin ektemann Jan Syvertsen.

    (Eller hva han jobba med).

    For jeg møtte nokså ofte, deres datter Anita.

    (Øystein kalte Anita og dem for ‘neighbours’, husker jeg.

    På 80-tallet).

    Men jeg har vel aldri møtt foreldrene til Anita.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Når det gjelder Øystein sin fetter Thor Jørgen.

    Så var han, på det nevnte slektsstevnet, i 1989.

    (Selv om Øystein ikke var der.

    Merkelig nok.

    Må man vel si).

    Og grunnen til at jeg husker det.

    Er at Anita løp etter Thor Jørgen, over tunet der liksom, (av en eller annen grunn).

    (Som om de var noen yngre unger, må man vel si.

    For de fylte vel nitten og søtten, det året).

    Og Thor Jørgen hadde også lyst hår vel, (som Anita).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Jan Harald Syversen er visst ingeniør fra Sande.

    Så de som flytta til Lørenskog.

    (Kai, Reidun, Jan Harald og Grete).

    De var tre fra Sand og en fra Sande.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/11/mer-om-burger-anita-sine-foreldre.html

    PS 27.

    Det er også sånn, at noen hus på Berger, ligger i Sande kommune.

    Så det kan være, at Jan Harald Syversen, er fra Berger.

    Og at de som flytta til Lørenskog/Hanaborg.

    Var fire fra Berger, liksom.

    (For Sand-ungene gikk på skole, på Berger, i mange år.

    Og et firma som holder til på Sand/Høyen/Roksvold nå, (i min farfars tidligere trevarefabrikk), heter Berger Bil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    _Ulviken_ heter visst den eiendommen, (hvor det var Mogan/Rollag-slektsstevne i 1989), som nå eies av Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen:

    PS 29.

    Jeg har ikke visst, før i dag, at det heter Ulviken, der Øystein og dem eier, (på Sand/Bergeråsen).

    Ulvika ligger egentlig, noen hundre meter lenger sør, (langs Drammensfjorden).

    Og man må gå, på noen stier, for å komme seg dit.

    (Og de stiene går fra to-tre plasser.

    Det er Ulvikstien, (som har blitt verre å gå på, siden 80-tallet, syntes jeg at det virka som, i 2014).

    Det er fra den nederste bakken, (‘Tønnene fra Tønsberg-bakken’), i Havnehagen.

    Og det er fra ved huset til Øystein, (nesten nede ved fjorden).

    Og det er også mulig å gå, langs Drammensfjorden, (på en slags ‘steinalder-kyststi’), hvis jeg husker riktig, (der gikk jeg sist, sommeren 1988, (helt til Berger, fra Sand vel), og der har de fine ‘steinalder-plasser’, (med steinalder-feller og klatreetapper), hvor man kan sitte, og ta hvilepause, mens man speider ut over fjorden, på varme sommerkvelder)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Stien over brua, passerer kun noen få meter, fra huset til Øystein, (men hvis man er sprek/eventyrlysten, så kan man gå langs fjorden, (på nedsida av Ulvikfjellet), mellom Sand og Ulvika):

    https://www.oslofjorden.com/kyststi/vestfold/kyststi_svelvik_kommune.html

    PS 31.

    Det står i PS-et ovenfor, at Kyststien følger skogsveien _over_ Bergeråsen.

    Men den skogsveien, går ikke over _hele_ Bergeråsen.

    (Som man kanskje tror, etter å ha lest i linken ovenfor).

    Den skogsveien går bare, noen få meter, opp mot høyden til ‘Haldis-huset’ liksom, på Nedre.

    Så de glemmer halve Nedre og hele Øvre, når de skriver det sånn, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    På 70/80-tallet, (da jeg bodde på Berger).

    Så var det ingen som hadde hørt om Kyststien.

    Så på den tida, så var det ingen, som gikk og glodde, på toppløse tenåringsjenter, på badestrendene der.

    (Unntatt hvis man var lokal, kanskje).

    Så hvem som har funnet opp Kyststien, det veit jeg ikke.

    Men det er en nymoderne oppfinnelse, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Ulvika var i sin tid en husmannsplass under Berger, (men selve gårdshuset/gårdshusene, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen nå eier), lå/ligger på den andre sida av Ulvikfjellet, ved Sandsbukta):

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=67&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 34.

    Saltkjelen i Ulvika, ble visst eiet, av et lag, (bestående av blant annet Ådne gård og Brekke gård), så det kan være grunnen til, at Ulvika, (med Ulviksletta og Ulvikfjellet), i våre dager, er et slags friområde:

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=119&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 35.

    Drammenfjorden inneholder nok, en del mindre salt, (på grunn av den store Drammenselva), enn Oslofjorden.

    Så det var kanskje ikke så hensiktsmessig, å drive med salt-produksjon, på den sida, av Hurumlandet, (som har en strøm/brakkvann-side og en saltvann-side liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det kan være, at de hadde salt-produksjon, i Ulvika, i oldtiden.

    Men så raknet Svelvik-morenen.

    Og så ble det brakkvann der.

    Og så har det med salt-produksjon forfalt mer og mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

  • Her har Høyre satt ny rekord i vingling. Før valget i 2013, så sa de, at tollfri-grensen, (som da var på 200 kroner), skulle økes. Og nå skal den grensen fjernes. Men ikke på den måten, som man kanskje skulle tro, (hvis man fulgte med i debatten, for noen få år siden), at man nå ikke lenger behøver å betale toll. Nei, grensen skal settes til null kroner. Noe sånt

    https://e24.no/naeringsliv/netthandel/350-kronersgrensen-fjernes-fra-2020/24498408

    PS.

    Samtidig er det sånn, at Norge, er med i EU, på nesten alle mulige måter.

    (Gjennom EØS).

    Men når vi skal kjøpe varer fra utlandet, så er vi ikke med i EU.

    (Da må norske borgere betale toll, (på alle varer), fra 2020.

    Selv på varer fra EU-land).

    Og det samme med tollfri-kvota, for alkohol osv.

    Den er mye lavere, i Norge, (enn i Sverige/EU).

    Så nordmenn får alle ulempene ved å være i EU.

    (Vi blir utkonkurrert på hjemmebane, av utenlandske firma.

    Som har rett til å selge varer og tjenester i Norge.

    Og disse utenlandske firmaene tar da også jobbene våre.

    Må man vel si).

    Men vi får ingen av fordelene, (må man vel si).

    Hvis en nordmann flytter til EU.

    Så blir man bare tulla med, (som jeg ble, (da jeg bodde i England fra 2004 til 2014, da jeg bodde i Danmark i 2015, og da jeg bodde i England igjen i 2017)).

    Det er klart, at det bra, for Ekornes, at de kan selge stolene sine, (uten toll), i England og Tyskland.

    Men for den vanlige nordmann, så er EU/EØS, litt som katta i sekken, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå har jeg laget et slags diagram, (i Paint), hvor man kan se tollfri-grensen sin ‘vingling’, (under Høyre):

    PS 3.

    Jeg blogget også om dette, i september:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2018/09/det-er-rart-at-hyre-skal-se-pa-tollfri.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg tror det må ha vært Karl Olav ‘Kayser’ Grønlund Sørensen, som inviterte meg, som en slags æresgjest, (eller hva grunnen kan ha vært), til utestedet Mono, like etter at det ble åpnet, i 2001. Han har muligens fått jobben, siden at han jobbet på utestedet Paragrafen. Noe sånt

    PS.

    ‘Kayser’ kontakta meg på message, på irc, (siden at han var quizzer, på #quiz-show, hvor jeg var op), og fortalte at han hadde vært lenge i Afrika, (og drevet med noe slags arbeid/ungdomsarbeid).

    Og han fortalte meg, (dette var muligens seinere), at han hadde vært med på, å åpne utestedet Mono.

    (Noe sånt).

    Og så lurte han på, om jeg kunne ta meg en tur, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg endelig fikk rota meg ned til Mono, (etter noen uker/måneder), så satt de på Stone Roses, (på stereoanlegget).

    Så det er mulig at de skjønte at det var john_cons liksom, (og at de kjente min musikksmak, fra #quiz-show).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se, at Karl Olav ‘Kayser’ Grønlund Sørensen, kjenner en kjent Mono-gründer, (blir det vel), ved navn Runar Skjerven Eggesvik:

    PS 5.

    Men når det gjelder utesteder, som spilte alternativ rock/indie/britpop, så var det So What, som jeg var mest på, (må jeg innrømme).

    (På andre halvdel av 90-tallet).

    Jeg jobba i Rimi, og hadde kanskje ikke så mye penger, til å betale ‘cover charge’ med, på diskoteker.

    Så jeg dro ofte heller, på utesteder med gratis/billig inngang, (som So What og Studenten, (hvor jeg pleide å drikke sammen med min yngre halvbror Axel, som jobber i restaurantbransjen)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min stesøster Christell sin far Oddbjørn Humblen. (Fra Sunnmørsposten 27. april 2000)

    PS.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så var Christell og jeg, en slags blanding, av søsken og naboer.

    (Noe sånt).

    Og en sommer, (var det vel), som hu kom tilbake, fra sin far, på Vestlandet.

    Så fortalte hu meg, at hu hadde sitti, på en restaurant, over Ålesund, (var det vel).

    Og så hadde hu kjegla, med noen gutter, som ikke trodde, at hu turte, å ‘splashe’ mat, fra gaffelen sin, på vinduet.

    Men det gjorde hu da.

    (Fortalte Christell).

    Og det kan muligens ha vært på Fjellstua, (fra artikkelen ovenfor), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    http://www.fjellstua.no

  • Her kan man se min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), sammen med sin lærermester, den kjente kunstmaler Henrik Sørensen. (Fra Svelviksposten 13. august 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:

    «Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .»

    Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole

    Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.


    Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.

    For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?

    – Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.

    – Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?

    – Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.

    – Deres første maleri, hvilket motiv har det?

    – Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.

    – Og det maleriet er De vel glad i?

    – Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.

    – Og hvilket motiv synes De er penest her ute?

    Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:

    – Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.

    – Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?

    – Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.

    – Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?

    – Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.

    – Og de maler hver dag?

    – Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.

    – Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?

    – Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.

    – Og de synes det går rette veien med fremgangen?

    – Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.

    – De har ikke stilt ut noen bilder ennå?

    – Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.

    Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.

    – Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.

    – og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.

    – Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!

    – Sørensen har holdt til i Støa i mange år?

    – Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.

    – – – –

    En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……

    Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.

    Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….

    E. M. E.‘.