Stikkord: 00-tallet

  • Min Bok 10 – Kapittel 23

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

    Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

    For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

    (Noe sånt).

    Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

    Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

    (Noe sånt).

    Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

    Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte Marianne Høksaas det.

    (Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

    At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

    (Muligens klokka, på the Liver Building.

    Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

    For å se, om hu rakk jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

    (Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

    Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

    (Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

    (For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

    (Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

    Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

    (Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

    Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

    (Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

    Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    ‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

    (Noe sånt).

    Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

    Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

    Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

    Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

    (Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

    At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

    (For å komme fram, til kantina).

    Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

    (Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

    For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

    De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

    (Har jeg lurt på, ihvertfall).

    Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

    Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

    Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

    Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

    (Noe sånt).

    Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 20

    Det var også sånn, på Arvato MSPA.

    At min kollega Karianne Kynbråten.

    (Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

    I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

    Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

    Noe sånt).

    Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

    (Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

    Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

    Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

    Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

    (Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

    Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

    Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

    Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

    For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

    (Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

    Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

    (Han sa: ‘You have to clinck’.

    Noe sånt).

    Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

    (Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

    Noe sånt).

    Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

    (Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

    Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

    Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

    (Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

    En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

    Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

    Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

    Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

    (Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

    Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

    (Et området som heter Concert Square.

    Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg skrev om ovenfor).

    De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

    Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

    Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

    Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

    Noe sånt).

    Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

    De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

    Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    PS 2.


    Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

    (Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

    (Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

    De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

    Bare var, en musiker-kollega, av henne.

    (Fra LIPA, for eksempel).

    Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.


    Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 9

    Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

    Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

    Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

    (For jeg var så anspent, (på den her tida).

    Like før jul, i 2005, var det vel.

    At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

    Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

    (Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

    Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

    For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

    Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

    Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

    Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

    Hu Karianne, var fra Hedmark.

    Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

    (Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

    Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

    Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

    (Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

    Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

    Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

    (Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

    Noe sånt).

    Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

    Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

  • Min stekusine Andrea, har visst begynt, å jobbe, på treningsstudio, (som min stebror Viggo Snowhill). Det visste jeg ikke

    treningsstudio andrea

    http://websta.me/n/_andrea__lea

    PS.

    Andrea har visst også begynt, med en helseblogg:

    andrea sin helseblogg

    https://nomagicblog.wordpress.com/

    PS 2.

    Andrea hogger ikke ved, på den måten, som onkel Martin lærte meg, (nemlig at man skal snu øksa i lufta, når vedkubben, henger på øksa), på gården Løvås, (våren 2005):

    hogger ikke ved som

    http://websta.me/n/_andrea__lea

  • Her var det, at jeg hadde eksamener, det første året, som jeg gikk på NHI, (studieåret 1989/90), mener jeg å huske. Noe sånt

    eksamener 89 90

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html

    PS.

    Det var også her, (i en av leilighetene, i ‘kjelleren’), at Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), bodde.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Da traff jeg Siri Rognli Olsen tilfeldigvis, ved minibanken, utafor Oslo City.

    (Noe sånt).

    Og da, så fikk jeg vel mobilnummeret hennes, og så avtalte vi, å møtes, på utestedet Blue Munk, (var det vel).

    Og en kveld, en tid etter det igjen, så dro vi, på pub-til-pub-runde, på Grunerløkka, (sommeren 2001, må det vel ha vært).

    Og så, hadde vi, sånn ‘fu*king good friends’, hjemme hos henne, (etter pub-til-pub-runden da), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det lurer også litt på, om det var, i bygget ovenfor, at det var språkreise-info-møte, før jeg dro på språkreise, (med STS), til Brighton, sommeren 1985.

    Men det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For jeg var ikke så kjent, i Oslo, på den tida.

    Og det var faren min, som kjørte dit, (og som satt i bilen, utafor ‘møte-bygget’, under dette møtet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Høvik

    Jeg er har litt sein døgnrytme.

    Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

    Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

    Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

    Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

    Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

    Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

    (De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

    Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

    Selv om det alltid var falsk alarm.

    Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

    Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

    Hva vet jeg).

    Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

    (Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

    Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

    Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

    Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

    Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

    Det var en skandale, vil jeg si.

    Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 18: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VII

    Det var også sånn, på International Inn.

    At hu australske Margo, (med utstående underleppe), en gang, ga meg, et visitkort, til vikarbyrået GAP, (husker jeg).

    (For vi var begge, på jobb-jakt, (i Liverpool).

    Og så chattet vi litt, om dette, i lounge-en, på International Inn, da.

    Noe sånt).

    Margo fortalte, at GAP, mye hadde fabrikk-jobber, osv.

    Og jeg har aldri søkt, på noen fabrikk-jobb.

    Så det ble ikke til, at jeg kontaktet GAP, (husker jeg).

    (Selv om jeg vel tok vare på visit-kortet).

    Men jeg fikk Randstad/Arvato-jobben, gjennom GAP sine konkurrenter Reed og Randstad, da.

    (Ettersom at jeg hadde kontaktet Reed, en del dager, før hu Margo, liksom prakket på meg, (må man vel si), det GAP-visitkortet, da.

    Noe sånt).

    Og noen uker/måneder, etter at jeg hadde begynt, på Arvato.

    Så møtte jeg ‘plutselig’ Margo, på Arvato-pauserommet, (på ‘the first floor’, (altså i andre etasje), i the Cunard Building), husker jeg.

    (Margo hadde vel fått seg jobb, for Arvato sin ‘campaign’/avdeling, for mobil-firmaet Three, (en avdeling, som vel hadde flere hundre ansatte, (eller noe i den duren), på den tida, (hvis jeg skulle tippe)).

    Noe sånt).

    Margo var litt tilbakeholden, (på sin vanlige måte), mener jeg å huske, (mens jeg vel stirret, litt rart, (som ‘vanlig’), på den utstående underleppa hennes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (etter at jeg flyttet, til Mandeville Street, noe jeg gjorde, i slutten av august, i 2005), møtte hu Margo, på en buss-stasjon, som het Paradise Street, (husker jeg).

    (Dette var en buss-stasjon, som ble nedlagt, i løpet av den tida, som jeg jobbet, for Randstad/Arvato, (noe jeg gjorde, fra august 2005 til november 2006).

    Og så ble istedet, kjøpesenteret Liverpool One, bygget der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, hos Arvato, at Marianne Høksaas, (som ble Team-Leader, på min ‘campaign’, mens jeg jobbet der, for Randstad).

    Hu spurte meg en gang, om jeg var ‘Randstad eller GAP-staff’.

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, (som sant var), at jeg jobbet der, gjennom Randstad, da.

    Og da sa hu Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    (Akkurat som at de som jobbet der, gjennom GAP, var noen slags mindreverdige mennesker, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på International Inn, at ei amerikansk dame, (var det vel), en gang spurte meg, (på engelsk), om hvordan man sa hei, på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg vel: ‘Guten Tag’, (tror jeg).

    Men jeg snakker egentlig ikke, noe særlig tysk.

    Så jeg tror, at hu amerikanske dama, nok må ha trodd, at vi snakker tysk, i Norge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg kræsjer visst ‘alltid’, med Astrid Meland. Men da jeg jobbet, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, så stakk min lederkollega Njål Kristiansen av, til Trøndelag, (av en eller annen grunn). Og da måtte jeg jobbe, (som eneste leder), fra morgen til kveld, i flere uker. Og det hadde nok ikke gått bra, hvis vi hadde hatt, søndagsåpne butikker. For da hadde jeg nok ikke orka, å jobbe sånn, (det vil si, både tidlig og seinvakt, hver dag, i flere uker), hvis jeg ikke, hadde fått hvilt ut litt, på søndagene, (for å si det sånn)

    astrid meland igjen

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/mat/et-dusteforbud-staar-for-fall/a/23672646/

    PS.

    Jeg fyller 46 år, seinere i år.

    Så jeg tror ikke, at jeg er noe yngre, enn Astrid Meland.

    Og min mor, hadde svart/hvitt-TV-apparater, på 70-tallet, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, om noe _motstand_, mot farge-fjernsyn.

    Grunnen til at min mor, hadde svart/hvitt-fjernsyn, var vel fordi, at det var dyrt, med farge-fjernsyn.

    Eller fordi, at NRK, ennå ikke hadde begynt, å sende, i farger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    Nå har jeg vært ute av døra igjen.

    Og på grunn av det dårlige samfunnet, (må man vel kalle det), i Norge, så må jeg skrive ‘stil’, igjen.

    Jeg gikk til toget, litt etter klokka 22.

    Og da jeg skulle gå under E18, så stod det to karer der, (med sykler vel), og dreiv med knebøy, for å se, hvem som gikk der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle over E18 igjen.

    (For å gå til togstasjonen).

    Så gikk det ei dame, på samme side, av fortauet, som meg, (men hu gikk motsatt vei, over E18).

    Så jeg krysset veien.

    Og da kryssa hu også veien, (i et fotgjengerfelt, vel).

    Så jeg kryssa veien igjen.

    Og da dukka det opp, ei dame der og, (som gikk samme retningen, som dame nummer en).

    Så jeg kryssa veien igjen, etter at dame nummer en, hadde blitt passert, på motsatt side av veien.

    Så det var jo som å stå på slalom, omtrent.

    Så det ble rimelig dumt, vil jeg si.

    (Men fortauene er ganske smale.

    Og å gå så nærme unge damer, om kvelden, det blir kanskje litt rart).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg skulle gå på toget.

    Så måtte jeg løpe bortover plattformen.

    For plattformen er mye lengre, enn toget, da.

    Så selv om jeg satt, på en benk, (for passasjerer), på tog-stasjonen.

    Så måtte jeg løpe, for å komme meg med toget, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg skulle gå av toget.

    Så var det en kar der, som var ‘tunet’, til mine bevegelser, (virka det som).

    Da jeg reiste meg, for å gå av toget.

    Så så jeg det, at det rykket, i den passasjeren sin kropp, (som om han også skulle av toget).

    (For han satt mellom meg og utgangsdøra).

    Men han passasjeren, så seg ikke bakover.

    Så det ble som om en forvokst unge, skulle gå av toget.

    Så da snudde jeg heller, og gikk inn i nabo-vogna, (gjennom noen automatiske dører, som jeg måtte trykke på en knapp, for at skulle åpne seg), og ut en utgangsdør der, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg skulle gå på Lambertseter-banen, (for jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter).

    Så stod det en brei kar, i veien for de som skulle gå på t-banen.

    (For han sa farvel, til en bekjent, virka det som.

    Rett foran t-bane-toget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg gikk av, på Karlsrud t-banestasjon, så var klokka nesten 23, (husker jeg).

    Men Rema Lambertseter, stenger ikke før klokka 24, (mandag til fredag).

    Likevel, så var det, en Rema-ansatt, som kvema, (må man vel si), og stod i veien for meg, da jeg skulle inn, i butikken.

    For han Rema-ansatte, dreiv og kjørte inn, en pall, med blomsterjord, (var det vel), med en jekketralle, da.

    Reitan har kritisert at varer står i vindfang, i avisene.

    Men selv så har varer utafor butikken, (på Rema Lamberseter), kan det virke som.

    Og de hefter kundene, når de skal kjøre disse varene, inn i butikken, en time før stengetid.

    Nei, var det gateteater, hos Rema Lambertseter.

    Lot de som at de var Kiwi, (kan man kanskje lure på).

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Inne i butikken, så fant jeg, det siste billige kneip-brødet, (bak et annet brød).

    (De hadde masse billige loff igjen, og ‘billige’ grovbrød, (som ikke er billig, selv om det også er en slags Rema-egen merkevare, med samme emballasje-design, som de billige brødene)).

    Men bare et kneip, og det var priset, til 6.90, (med et rart klistremerke, (av en eller annen grunn), la jeg seinere merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den Rema-butikken, er mye større, enn Rema Industrigata, (hvor jeg var, på mandag).

    Og denne butikken har tre brødoppskjæringsmaskiner.

    Og ikke bare en, (som ikke virker), som hos Rema Industrigata.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mens jeg stod, og skulle skjære opp kneip-brødet ‘mitt’, inne på Rema Lamberseter.

    Så dukka det opp en gjeng der.

    (Som jeg lurte på, om var ‘tunet’ til meg, liksom).

    Dette var fire norske gutter, i slutten av tenårene.

    (Det kunne kanskje ha vært russ, som liksom hadde glemt, å kjøpe seg russeuniform.

    Noe sånt).

    Og de stod i melkedisken.

    Og jeg, (som er ganske voksen osv.), ble nesten redd for de.

    Det var som om de var ute etter bråk, (vil jeg nesten si).

    For disse stod bare, cirka en meter fra meg, (en hel gjeng), og prata ‘piss’, (og de prata også rimelig høyt), da.

    Så det var like før, at jeg bare gikk derfra.

    Men jeg tenkte, at da griser kanskje denne gjengen, med kneipbrødet mitt.

    (Som jeg dreiv og skulle pakke inn, etter at jeg hadde skåret det opp, (i brød-oppskjæringsmaskinen), da).

    Så det ble til, at jeg ikke stakk derfra.

    Men hvor var de Rema-ansatte, lurer jeg.

    Var dette Rema sin ‘terror-gjeng’, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da jeg skulle i kassa, så var det uoversiktlig der, (vil jeg si).

    For mens jeg gikk, mot kassene, så kunne jeg ikke se, hvor det var ledig kasse.

    Det var like før, at jeg satt fra meg vogna, for å gå og se, etter hvor det var ledig kasse, (for denne Rema-butikken, har ganske mange kasser, da).

    (For jeg var aleine, i kassaområdet der, trodde jeg).

    Men da så jeg, at en Rema-fyr, satt helt stille, i den nærmeste kassa.

    Han kunne kanskje ha satt på kassabåndet, sånn at man skjønte, hvor den ledige kassa var, (tenkte jeg seinere).

    (For kassabåndet lager, (ihvertfall vanligvis), en lyd, som er ganske lett, å høre, da).

    Ellers så kunne jo kassereren, ha gått litt rundt, og rydda hyller.

    Og sagt fra om, at det ble ledig kasse, når jeg kom fram, til kassene.

    Men man må vel si, at det er uoversiktlig, i den Rema-butikken.

    Dette, (at det er vanskelig, å få oversikten over, hvilke kasser, som er bemannet), har ikke vært et problem, i de butikkene, som jeg har jobba i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det er CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ av Rimi-butikker.

    Så man må vel si, at denne Rema-butikken, har for lite ledig plass, foran kassene.

    (Ellers så er det sånn, at de har for høye stativer/skap, foran kassene).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og selv om jeg hadde stått ganske lenge, i kassa-området.

    (Og sett litt på, en pose Minde-sjokolade, som ble solgt, ganske billig der.

    For det var vanskelig å se, for eksempel, hvor mye den varen veide.

    Og jeg lurte også på, om denne varen, var nedpriset, på grunn av dårlig dato.

    Så jeg stod der, og kikket en stund, på en tilbudsvare da, (som lå, i en handlevogn).

    Og oppå Minde-sjokoladen, så hadde de liksom strødd, mange saus-poser, som var nedpriset, til fem kroner pakka.

    Noe sånt.

    Sånn, (i handlevogner), pleide jeg aldri, å eksponere varer, som butikksjef.

    Men Rema går for å være litt harry, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikken, hadde forresten billige nudler, (med biff-smak, var det vel), til cirka samme pris som Kiwi har, (for fem-pakninger).

    (Noe jeg ikke kan huske å ha sett, i andre Rema-butikker).

    Og denne Rema-butikken, har også, en høy butikkstandard, (vil jeg si).

    (Når det gjelder, at de har ryddige og velfylte hyller, osv.).

    Men det er kanskje ikke så rart.

    Siden at denne butikken jo, er vant til, å konkurrere, mot ‘min’ butikk, (Rimi Lambertseter), hvor jeg jobba, som vanlig medarbeider og assistent fra 1993 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Selv om jeg var alene, (trodde jeg), i kassaområdet.

    (Da jeg studerte, den Minde sjokolade-posen).

    Så kom det plutselig, to kunder, til kassa.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    (Selv om klokka var 23.38, ser jeg nå, på handlelappen, som jeg tok med meg).

    Og han første av disse to kundene, lurer jeg på, om var, den samme kunden, som en gang tulla, (må man vel si), på Rimi Karlsrud, (og lot som om han ikke skjønte noe, av Magne Winnem sine røykskap-løsninger), en gang jeg jobba der, (på min fridag, fra Rimi Lambertseter, kan det vel ha vært), for cirka 20 år siden), til kassa, akkurat da jeg skulle betale.

    (Så det virka nesten som, at han kunden, hadde stått og luska, (og venta, med å gå til kassa, til jeg var der, for å liksom stresse meg, eller noe i duren, da)).

    Og han kunden, skulle ta ut sju hundre ekstra, (mener jeg, at jeg overhørte).

    Og så måtte jeg flytte den store handlevogna ‘mi’, da.

    Siden at den handlevogna, liksom ble, som en forvokst handlevogn.

    Siden at jeg var på Rema og ikke på OBS, (hvor de vel har større kasser), liksom.

    Så litt mindre handlevogner, hadde kanskje vært en god ide, for denne butikken.

    For det ble som noe stress, (må jeg si), når han ‘ikke-handlevogn-kunden’, (som virka som, at han var på speed, må man vel nesten si), dukka opp, rett etter meg, (fra ‘ingensteder’ liksom), i kassa der da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og da jeg gikk av toget, på Høvik stasjon.

    (Etter å ha bytta, fra t-bane til tog, på Nasjonalteateret).

    Så var det, ei dame, som jeg lurte på, om det var noe gæernt med, som reiste seg opp, omtrent samtidig med meg.

    Hu dama, hadde lyseblå boblejakke og en Rimi-pose, (med noen tomflasker oppi, (blant annet), kunne det se ut som).

    Finnes det noen Rimi-butikker lenger, tenkte jeg.

    Og så holdt jeg på, å gå, til nabo-vogna, igjen.

    Men så tenkte jeg, noe sånt, som at det fikk holde, å gjøre det, (å ‘rømme’ til nabo-vogna), en gang, per Oslo-tur.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, den samme døra, som hu ‘Rimi-dama’, da.

    (Men litt bak henne, da).

    Og så har jeg tenkt, at Høvik togstasjon, den åpna jo, for noen måneder siden.

    (Etter å ha vært stengt lenge, på grunn av noe slags ombygging.

    Jeg tenkte tidligere i dag, at den tidligere Høvik stasjon, må ha vært litt av en rønne.

    Siden at de stengte stasjonen så lenge, (i flere år vel), for å bygge om).

    Så jeg har gått dit, den samme veien, som jeg går, når jeg går til bussen.

    Men da må jeg først gå under E18, (for å komme til bussholdeplassen), og så over E18 igjen, for å komme til togstasjonen, (som ligger noen hundre meter, nærmere Oslo).

    Men jeg tenkte, at kanskje jeg kan gå, på den motsatte sida, av bussholdeplassen/E18.

    Så slipper jeg, å krysse E18, så mange ganger liksom, (for å komme meg hjem).

    Og da, så måtte jeg liksom gå, litt oppover, (fra fjorden).

    Og så havna jeg, på Gamle Drammensvei.

    Og da jeg gikk, (på Gamle Drammensvei), mot tidligere Thon hotel Høvik, (også kjent som tidligere Esso Motorhotell, vel).

    Så så jeg tilfeldigvis, (like ved Høvik skole), at en kar stod og pissa, (ved siden av en kar på sykkel), cirka klokka et om natta, (må det vel ha vært).

    Og han ‘pisser’n’, begynte å rope til meg, på ‘kebab-norsk’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (For jeg hørte på walkman.

    Men jeg hørte han ‘pisser’n’, såvidt over walkman-lyden, da.

    Selv om jeg pleier å ha den, på det tredje eller fjerde høyeste).

    Så det var kanskje, noen pakkiser eller negre, som stod der, (i den mørke sidegata), og plagde forbipasserende, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så dette, (Norge), er et dårlig samfunn.

    Når det skjer så mye ‘dritt’, (må man vel kalle det).

    (Bare fordi, at man går ut døra, for å gjøre, noen ærend).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.