Stikkord: 00-tallet

  • Jeg visste ikke, at Matias Faldbakken, hadde jobbet, for Thomas Seltzer sitt band Turboneger

    må nesten kommentere

    http://www.vg.no/rampelys/bevegelser/norsk-soeppelsekk-solgt-for-101-000-kroner/a/23563486/

    PS.

    Thomas Seltzer, prata jo ‘dritt’ om meg, på NRK sitt program, Tweet4Tweet, i 2012.

    Og mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så kontaktet Matias Faldbakken meg, på Facebook, (husker jeg).

    (Han sendte ‘Friend-request’, ihvertfall).

    Men jeg la ikke til Faldbakken, som Facebook-venn.

    (Faldbakken kalte seg ‘Falskbakken’, (var det vel), på Facebook.

    Og jeg har som ‘policy’ liksom, å bare legger til Facebook-venner, som jeg kjenner, fra ‘real life’).

    Og da jeg gikk på HiO ‘ingeniørhøyskolen’ IU, fra 2002 til 2004.

    Så hadde jeg en studiekamerat, som het Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent som vokalist, i Hamar-bandet Autopulver, blant annet).

    Og da var det sånn, at vi noen ganger, jobbet med obligatoriske oppgaver osv., hjemme hos meg, (i min ‘Rimi-leilighet’), i Waldemar Thranes gate 5.

    Og jeg hadde der, en del bøker, stående i noen reol-møbler, som stod i leiligheten, da jeg flytta inn der, (i 1996).

    Og jeg dreiv og leste, på en bok, av Matias Faldbakken, på den tida.

    (Det var en bok som het ‘Macht und Rebel’, eller noe sånt.

    En bok Faldbakken hadde gitt ut, under sitt pseudonym, Abo Rasul).

    Og av en eller annen grunn, så begynte Dagga og jeg, å prate, om den boka.

    Og jeg sa da, at jeg ikke likte den.

    Jeg forstod meg liksom ikke, på den boka da, (forklarte jeg).

    (Faldbakken skrev om ‘the Cocka Hola Company’ og masse viss-vass da, (synes jeg at det var).

    Det ble for mye tull, liksom).

    Så jeg leste ikke den boken ferdig da, (må jeg innrømme).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte Dagga meg det, at han kjente ‘Matias’, (husker jeg).

    (For begge var fra Hamar, da.

    Noe sånt).

    Og jeg avtjente også førstegangstjenesten min, (på Terningmoen), i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993.

    Og Hamar og Elverum, er nabo-byer, da.

    Men folka, i de byene, kan visst ikke fordra hverandre, (eller noe i den duren), da.

    (Hvis jeg forstod det riktig, fra den tida, som jeg var i militæret, i Elverum).

    En på samme lag som meg, (i Geværkompaniet, på Terningmoen), nemlig Stig Ragnhildsløkken, (fra Elverum).

    Han sa en gang det, (husker jeg), at i Elverum, så snakka dem ‘bredt’, (altså at de snakka dialekt, da).

    Mens i Hamar, så snakka de ‘Oslo-mål’ da, (ifølge Ragnhildsløkken).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, i ‘øst og vest’, er noe Hamar/Hedmark-greier?

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (jeg regna vel med, at dette var Matias Faldbakken sin Facebook-konto, (selv om han kalte seg ‘Falskbakken’), siden at han hadde, blant annet Harald Eia, (var det vel), på vennelista si, (hvis jeg forstod det riktig)):

    falskbakken facebook

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/12/matias-falskbakken.html

    PS 3.

    Jeg sendte en klage, til Facebook, på dette:

    klage til facebook

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.

    (Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.

    Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).

    Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.

    Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).

    Og ikke _to_, som i går.

    Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.

    De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).

    Men men.

    Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.

    Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).

    Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).

    Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).

    Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.

    Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).

    (Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.

    Men det er mulig at jeg blingsa.

    Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.

    Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).

    Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så jeg gikk over, til det andre fortauet.

    Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.

    Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.

    Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.

    Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).

    Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).

    Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).

    Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.

    Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.

    Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.

    Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).

    Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.

    Men da hadde jeg drukket mye.

    Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).

    Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.

    Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).

    Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.

    Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.

    Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.

    Og tok noen drinker til.

    (Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.

    Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).

    Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.

    Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.

    Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.

    Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.

    Noe sånt).

    ‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.

    De begynte å prate sammen.

    Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.

    Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.

    Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).

    Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).

    Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).

    Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.

    Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.

    (Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.

    Merka jeg).

    Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.

    Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.

    Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).

    Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).

    Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.

    For vi måtte telle kassene, osv.

    Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).

    (For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.

    Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.

    Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg ringte bestemor Ingeborg, to-tre ganger, fra England. (Dette var vel et par år etter, denne artikkelen, i Adresseavisen, fra 2006). Og jeg fikk også, mange brev, fra henne, den første perioden, som jeg bodde, i Liverpool, (som var, fra 2005 til 2011). Og jeg synes, at bestemor Ingeborg, virket klar, i hodet. Det var ikke noe i veien, med hukommelsen hennes, (sånn som jeg husker det). Men min andre bestemor, (nemlig min farmor Ågot), hun begynte å bli littt senil, på 80-tallet, (sånn som jeg husker det). For hun begynte, (ganske ofte), å kalle meg, for: ‘Runar’, (min fars yngste bror sitt navn), husker jeg. Så jeg er litt vant, med senile slektninger, men jeg synes ikke, at bestemor Ingeborg, virka senil, (selv ikke etter, at hu hadde fylt, 90 år). Så dette skriveriet, fra en NTNU-rektor, (ved navn Gunnar Bovim), det lurer jeg litt på, (for å si det sånn)

    senil hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/mer-om-bestemor-ingeborg.html

    PS.

    Jeg visste heller ikke, at bestemor Ingeborg, tok badstu, (som det står om, (i det kjempelange avsnittet, må man vel kalle det), i artikkelen ovenfor).

    Hun sa til meg, (på telefonen), at hu pleide, å isbade.

    (Noe sånt).

    Men hvor dette skulle være, (at hu tok badstu), det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    For bestemor Ingeborg, hadde ihvertfall ikke badstu, i eldreleiligheten sin, (i Skoleveien, i Nevlunghavn).

    For det ville jeg nok ha huska, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg var, i tante Ellen og bestemor Ingeborg sin kombinerte bursdag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.

    Så dro tante Ellen oss alle med, til en strand, (husker jeg).

    Og da gjorde min søster Pia, et poeng av, at det var en ‘UFO-hytte’, på veien, fra bestemor Ingeborg sin eldre-leilighet, til stranden, (husker jeg).

    Mon tro, om det er, i den UFO-hytta, (som jeg også mener å huske, at vi gikk forbi, på noen av søndagsturene, på 70-tallet, når jeg var på besøk, hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn), som NTNU-rektoren bor.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    pia ufo

    https://www.google.no/search?q=ufo+hytte+nevlunghavn&ie=utf-8&oe=utf-8&gws_rd=cr&ei=Iig5VpHCD4eGzAPWxZ-wBA

    PS 4.

    Det var visst noen andre, som eide, UFO-hytta:

    ufo hytte hm

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om ufo hytte

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 23. oktober 2014
    • Erik Ribsskog
      23.10.2014 06:50
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg så tilfeldigvis, i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, at du skrev et minneord, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, (i Østlands-Posten), i 2009.
      Så jeg tenkte at jeg skulle si takk for det.
      Det er mulig at noen andre, av Ingeborgs slektninger, har sagt takket, for at du skrev det.
      Men jeg har ikke så mye kontakt med de, så det kan jeg ikke si sikkert, (for å si det sånn).
      Jeg synes du fikk med mye, om bestemor Ingeborg.
      (Hvis jeg kan si det).
      Men det står ikke noe om, at hun var etter adelige og kongelige og hofjægermestere og generaler, osv.
      Men det var kanskje ikke kjent, i Stavern og Nevlunghavn, at hu var etter så ‘høye dansker’.
      Håper det var i orden at jeg sendte denne melingen.
      De eneste av min mormors venner, i Stavern, som jeg ble introdusert for, var herr og fru Holsæther, (Ingeborgs naboer, vegg i vegg), på midten av 80-tallet.
      Da var jeg midt i tenårene, og var nok mer opptatt av damer og sånn, enn Ingeborgs like gamle naboer.
      Så de ble jeg ikke så utrolig kjent med.
      Men husker at Ingeborg prata om ei blondinne, som bodde på skrått over Herman Wildenweysgate, for henne.
      (Ei som var litt eldre, enn meg).
      Og hu lå visst bare nede på ‘militærleir-stranda’, og spradet, med puppene, (eller noe i den duren).
      Du er kanskje mora hennes?
      Det var ikke vondt ment, i såfall.
      Jeg så henne bare en gang, tvers over Herman Wildenweys gate, og prata aldri med henne.
      Jeg ble derimot kjent med ei Hege Furfjord, fra Stavern, på Petter Wessel, (en klassekamerat dro meg med), høsten 1988.
      Og jeg traff også et par badenymfer, (to brunetter), oppå et fjell, ved den militærleir-stranda, sommeren 1989, (var det vel), men jeg husker ikke hva de het.
      Men men, artig å finne ut navnene, på bestemor Ingeborg sine venninner, ihvertfall.
      Hun hadde mange venner, i sine runde bursdager, (i Gurvika osv.).
      Men hva de het, (og hvem de var), det visste ikke jeg alltid, husker jeg.
      (Har også bodd, hos min mor, i Larvik, under oppveksten, (fram til jeg ble ni år), og min bestekamerat der, het Frode Kølner, husker jeg).
      Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år, (jeg er sønn av Ingeborgs datter Karen), og jeg bodde i en god del år, hos min far, (på Bergeråsen), så jeg ble kanskje mer kjent, med min farmor Ågot, enn med min mormor Ingeborg.
      Men etter at jeg kom meg over tenårene osv., så prøvde jeg å begynne på nytt liksom, med slekten.
      Så jeg har prøvd ihvertfall, å forstå bestemor Ingeborg.
      Selv om det ikke var så lett alltid, (må jeg vel si), med hennes danske språk.
      Og hun hadde vel kanskje en nesten tysk væremåte, noen ganger?
      Eller bommer jeg, synes du?
      Bare noe jeg tenkte på.
      Beklager hvis det ikke var greit, å sende melding, (om bestemor Ingeborg), på Facebook.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 30. september
    • Hjørdis Dahle Hansen
      30.09.2015 22:40
      Hjørdis Dahle Hansen

      Beklager,først nå har jeg lest brevet ditt. Jeg var en nær og god venn av Ankerita. Vi hadde mange fine turer sammen og også dansen.Jeg savner henne.
    • Erik Ribsskog
      01.10.2015 00:31
      Erik Ribsskog

      Hei,
      vi kalte henne bestemor Ingeborg vi.
      Men jeg vet ikke hva hu kalte seg ellers.
      (Annet enn at jeg vet hu kalte seg Ankerita, når hu sendte leserbrev, til Aftenposten).
      Jeg var i bestemor Ingeborg sin bursdag, blant annet i 2002, (da hu fylte 80 år vel).
      Det var ei som holdt tale, om at bestemor Ingeborg fortsatt snakket dansk, og sa ‘brusebad’, istedet for ‘dusj’.
      Var det deg, eller.
      Bare lurte.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Hjørdis Dahle Hansen
      15:53
      Hjørdis Dahle Hansen

      Hei- Ja,jeg holdt nok tale i 80-årsdagen og var også med i 90-årsfeiringen, først i Danmark hos hennes svigerinne og etterpå i stort selskap på Nestun. Jeg sa nok noe begge gangene.
    • Erik Ribsskog
      17:13
      Erik Ribsskog

      Hei,
      bestemor Ingeborg levde jo så mange år, som enke, så jeg måtte sjekke det litt opp, på mitt nettsted.
      Og bestemor Ingeborg ble født, i 1917.
      Så det var hennes 70-års dag, som jeg var på, (som 16/17-åring), i Stavern, (på Hotel Wasilof, eller noe sånt), i 1987.
      Så var jeg på Ingeborg sitt selskap, i Gurvika, (et sted for ‘mongolide’, hvor bestemor hadde selskap, av en eller annen grunn), i 1997, (da hadde min mor Karen sponset overnatting på Nevlunhavn Gjestgiveri, husker jeg).
      Og det var Ingeborgs 80-års dag.
      Så var jeg igjen i Nevlunghavn, (jeg kjørte Pia, Axel og Pia sønn Daniel vel), sommeren 2001.
      Det var Ellen sin 50 års-dag, vel.
      (Og Ingeborg hadde samtidig 84 års-dag, vel).
      Og så var det Gurvika igjen, sommeren 2002.
      Det var Ingeborg sin 85-års-dag.
      Det var der jeg lurte på, om du holdt tale, om ‘brusebad’, osv.
      Det var en engelsk lord der også, (i 2002), husker jeg.
      Så flytta jeg til England, i 2004, (og igjen i 2005, etter å ha hjulpet Martin og dem, med gården, våren/sommeren 2005).
      Og jeg bodde i England, fram til 2014.
      Jeg prøvde å få mine rettigheter, fra myndighetene.
      Men fikk ikke de, og jeg ble vel ikke engang invitert, i min mormors 90 års-dag, (i 2007).
      Eller, det er mulig, at hun sendte brev, til min gamle adresse, (i Mandeville Street, hvor jeg bodde, i 2005 og 2006).
      Noe sånt.
      Var det hos Ingeborg sin svigerinne Unse, (min grandtante), som dere var hos, i 2009?
      Jeg prøvde å besøke Unse, i mars-måned, (var det vel), for noen prøver å få meg tvangsinnlagt på sinnsykehus osv., så jeg rømte til Danmark.
      Men da hadde Unse solgt huset, i Vedbæk Strandvej, (husker jeg).
      Hun bodde på aldershjem, (eller noe), fikk jeg inntrykk av.
      Og hun kunne ikke hjelpe meg, så jeg måtte bo, på en madrass, på en stor sovesal, for hjemløse, i tre måneder, i København, tidligere i år.
      Men Unse er kanskje gammel nå, så hun skjønte kanskje ikke.
      Det er mulig.
      Er det Gurvika sitt forsamlingsloka som kalles Nestun?
      Eller er det et sted ved Bergen, som menes, (som jeg mener å huske, at heter noe sånt).
      Da jeg ble født, (i 1970), så bodde Ingeborg og Johannes, på Hurumlandet, og så flytta de til Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
      Og så døde Johannes, på midten av 80-tallet.
      Og så flytta Ingeborg til Stavern.
      Og der bodde hun, i cirka ti år.
      Og så fikk hun eldrebolig, i Nevlunghavn, på midten av 90-tallet, (etter at Martin hadde brukt mye av pengene hennes, på Fiskedammen i Spydeberg, osv.).
      Men det var hyggelig å få Facebook-melding.
      Jeg husker det, at i 2001-festen, (var det vel), hvor vi gikk alle sammen, til en strand, (forbi en hytte, formet som en UFO, i Nevlunghavn).
      Så var det ei som sa det, at Ellen sin datter Rahel, var ikke så unik, for det var ei fra Nevlunghavn, som også gikk på teater-studier, (i Oslo vel).
      Det var kanskje ikke deg?
      Ingeborg hadde mange norske venninner, i sine selskap, så det var ikke sånn, at det bare var slekt der, det er helt sikkert.
      Jeg flytta, fra min mor, til min far, som ni-åring, så jeg kjente kanskje min farmor Ågot bedre.
      Men jeg kjente vel ikke så mange av hennes venninner heller.
      Så det var kanskje vanlig, at det var så mange venninner i forhold til slekt, i bestemor Ingeborg sine runde bursdagselskap.
      Man må si, at hun var en populær dame, ihvertfall.
      Mange takk for hyggelig Facebook-melding.
      Mvh.
      Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det minneordet, som bestemor Ingeborg sin venninne skrev, i Østlands-Posten, i 2009, (var det vel):

    minneord ingeborg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/minneord-etter-bestemor-ingeborgs-dd-i.html