Stikkord: 80-tallet

  • Det her er i Fredrikshavn. En gang faren min dro med Christell, Pia og meg, til Danmark, så drakk han hele natta og jeg måtte be han parkere rundt her

    fredrikshavn 1984

    PS.

    Jeg husker jeg hadde tatt opp den sangen her, fra nærradio, og vi spilte den i bilen, (som var min fars Mercedes E230, eller noe, blå metallic vel, importert av faren min, fra Tyskland, for cirka 300.000 kroner vel, (med toll da), i 1983 eller 84 vel):

    http://no.wikipedia.org/wiki/Den_makal%C3%B6sa_manicken

    PS 2.

    Så dette må ha vært våren eller sommeren 1986.

    PS 3.

    Hvorfor vi dro til Fredrikshavn, det veit jeg ikke.

    Vi hadde en dag i Danmark, og da kjørte faren vår til Skagen.

    Etter at han hadde blitt edru på parkeringsplassen, ved kaia, i Fredrikshavn.

    Mens faren vår sov, så dro jeg med Christell og Pia, og vi kjøpte pizza, i ‘handlegata’, i Fredrikshavn, blant annet.

    Så sånn var det.

    (Etter å ha vært oppe hele natta på båten.

    Det var litt sånn, hva heter det, spenning, i ‘familien’.

    Siden jeg bodde for meg selv, osv.

    Så ingen sov hele natta, tror jeg, på veien fra Larvik til Fredrikshavn, med Petter Wessel.

    Men men).

    PS 4.

    Her kjørte faren min da, (i 1986), av en eller annen grunn:

    her kjørte faren min

    PS 5.

    En annen ting jeg husker fra den turen, er at det stod ‘Danish Dynamite’, eller noe, på is-reklame-skiltene, i Skagen.

    Så det kan stemme med at dette var i 1986.

    (For det var det året, som det var fotball-VM, i Mexico.

    Og Danmark var jo gode i fotball, på den her tiden, med Preben Elkjær og Michael Laudrup osv., vel.)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Da vi kom til Skagen, så fikk faren vår oss til å bli med ut ytterst på en Sand-odde.

    Jeg trodde at dette var nordpunktet på Fastlands-Europa.

    (Eller ‘kontinentet’, heter det kanskje).

    Men det er det kanskje ikke.

    Men det er vel ihvertfall der to hav møtes, tror jeg.

    (Kattegat og Skagerak, kanskje?

    Hvem vet.)

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    skagen odde

    PS 8.

    Jeg var ikke helt fornøyd med den pizzaen, i Fredrikshavn.

    For det var noe sånn innbakte greier, som jeg fikk levert.

    På grunn av noe språkproblemer, osv.

    Ikke bare var dette en pizzeria i Danmark.

    Men det var også innvandrere, fra Pakistan, eller noe vel, som jobba der.

    Så jeg fikk noe slags innbakt pizza da.

    Som jeg aldri hadde spist før.

    Men men.

    Og vi spiste heller ikke noe mat på den sand-odden.

    Vi prata vel ikke til noen heller.

    Så da faren min begynte å kjøre litt rundt i noen bakgater, (eller hva man skal kalle det), i Skagen.

    For å prøve å finne veien tilbake til Fredrikshavn da, antagelig.

    Så fikk jeg faren min til å stoppe på et gatekjøkken, som vi kjørte forbi da.

    Inne i Skagen sentrum vel.

    Og der bestilte jeg cheeseburger, eller noe, da.

    Og utafor der, så hadde de is-reklame-skilt, hvor det stod ‘Danish Dynamite’, vel.

    Og inne på gatekjøkkenet, så jobba det ei dansk dame, med lyst hår, kanskje i begynnelsen av 20-årene.

    Og jeg bestile hamburger, og fikk det jeg bestilte da faktisk.

    Hu dama skjønte hva jeg sa.

    (I motsetning til på den pizzeriaen, i Fredrikshavn, hvor det ble misforståelse.

    Men men).

    Og da sa en danske, som hang der.

    (En kar, på samme alder, som hu dama, som jobba der.

    I slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene vel).

    Eller, hu dama, som jobba der.

    Hun spurte han unge mannen, om han kunne gi henne en tomflaske, som stod ute i lokalet.

    Og da svarte han unge mannen ‘hvis du su’r min p*k’.

    Noe sånt.

    Og så gikk han.

    Så måtte hu dama hente den tomflaska sjæl.

    Så fikk jeg burger etterhvert da.

    Men da var vel jeg den eneste som var sulten, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 9.

    Og det som var så rart.

    Det var det, at faren min, han ville egentlig ikke stoppe, på det gatekjøkkenet, i Skagen sentrum.

    Så han likte seg egentlig ikke der, tror jeg.

    Men men.

    Han sa bare ‘nei’, eller noe, på en litt sur/grinete måte vel.

    Men han stoppa likevel til slutt.

    Når jeg maste litt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Enda mer om dette:

  • Ned her et sted, så bodde hu Cecilie Hyde, som flytta inn hos meg, sammen med søstera mi. Jeg bodde her en del, i russetida, når mormora var bortreist

    cecilie hyde bodde ned her

    PS.

    Cecilie Hyde, kunne også fortelle en gang, at mora vår, kjente mora hennes, på 60-tallet, eller noe.

    At de var på kafeteria sammen kanskje, eller noe, på 60-tallet, muligens?

    Siden mora mi bodde på Hurum-sida, og kanskje tok ferga over til Svelvik, noen ganger, siden Svelvik var den nærmeste byen?

    Hvem vet.

    De kjente ihvertfall hverandre, kunne Hyde opplyse.

    Hvor mora og faren hennes egentlig befant seg, det var aldri helt klart for meg.

    Hyde ville absolutt være med på en russekro, i Hokksund, eller Vikersund, eller noe, som jeg skulle på, mens jeg bodde hos Hyde og dem, sammen med søstera mi.

    (For jeg ble vant til å bo sammen med de her, og syntes det var litt kjedelig, når de flytta til Svelvik.

    Men men).

    Og etter at jeg ble sett sammen med Cecilie Hyde, på den russekroa, oppe i ‘Gokk’.

    (Som vi vel kalte det).

    Så ble det sagt, av Lise vel, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    At Hyde hadde hatt tre aborter, før hu ble 18 år.

    Dette ble sagt høyt i klasserommet vårt da, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Noe jeg ikke syntes noe særlig om.

    For hu Hyde bodde jo hos meg, en del, som gjest da, siden jeg nesten måtte la søstera mi bo der.

    (For hu gikk plutselig dårlig sammen med ‘Haldis-familien’

    Men men).

    Så om det var sant, eller ikke, det veit jeg ikke.

    Men Hyde kunne ihvertfall anbefale Bentsebrugata Legesenter, til meg, husker jeg, da jeg flytta til Oslo, i 1989.

    (I tilfelle jeg trengte noe legesenter, i Oslo.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke fastleger, på den tida).

    Så hu hadde kanskje vært der en del da, mens hu bodde i Svelvik?

    Hvem vet.

    Så det er mye rart.

    Noe av det siste jeg prata om med Hyde.

    Det var at hu hadde fått snike-bøter, for å snike med t-banen i Oslo.

    Hu lurte på om det var hu Lill, fra Svelvik, som bodde på Grønland, sammen med hu Pia, som var adoptert fra Korea.

    (Som hadde oppgitt falsk navn, til Oslo Sporveier).

    Men det kunne jeg ikke svare på dessverre.

    Jeg bodde et annet sted i Oslo, og kunne ikke følge med på alt det hu Lill gjorde, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at det heter Grensegaten der.

    Det er nok det, at grensa mellom Svelvik og Strømm kommuner, tidligere gikk der, hvis jeg skulle gjette.

    Svelvik er kjent som Norges nordligste Sørlandsby, noe hu Gro-Marit, i Svelvik-avisa, en gang sa til meg, på skolebussen fra Sande VGS. vel, uten å forklare sammenhengen.

    Men men.

    Bare noe jeg huska nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I første klasse på Sande VGS., så gikk jeg i klasse med Søren Larsen, fra Sørlandet. Faren hans var direktør, på papirfabrikken, i Selvik

    søren larsen selvik

    PS.

    Søren Larsen og jeg, var også hos Jan Rune, i Svelvik.

    (Hvor bikkja dems holdt på å bite meg i strupen.

    Men men).

    Og Søren Larsen, og Trond Johansen vel, var hjemme hos meg, på Bergeråsen.

    Det er mulig at han Søren Larsen, var et par år eldre enn oss andre i klassen, og at han hadde lappen.

    Hm.

    Larsen gikk sammen med Kenneth Sevland, og Jan-Rune, i 2. klasse, på en linje på handel og kontor, som ikke ga artium vel.

    Men men.

    Larsen ble også uvennlig, og unngikk meg, etter at han hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen.

    De hadde forresten bordtennisbord, mener jeg, i kjelleren.

    (Og vel også vinkjeller).

    Men men.

    Men det er mulig at han Søren Larsen, prata dritt om meg.

    Han så litt sånn stygt/unnvikende på meg, noen ganger, husker jeg, (når jeg prøvde å få kontakt).

    Men men.

    Han var enebarn, tror jeg, og skrøyt av at han en gang hadde ‘sparka sand inn i f*tta’, på ei jente, som hadde liggi på stranda.

    Det var vel hans eneste kontakt med det motsatte kjønn, virka det som for meg.

    Men men.

    Så han har nok snakka noe dritt om meg, tror jeg.

    (Siden han vel unngikk meg, etter å ha vært på besøk hos meg, på Bergeråsen.

    Men men).

    Men hva som har foregått, det veit jeg ikke.

    Men det er vel sånn dem gjør det, på Sørlandet, at dem prater ‘bak ryggom’.

    Er det ikke sånn det er der da?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at de lånte filmen ‘Terminator’, av meg, mener jeg, (på VHS).

    Og Larsen sa at de syntes den filmen var bra, mener jeg.

    Hvis ikke det var omvendt, at jeg lånte den filmen av dem.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg

    mer av ågot huset

    PS.

    Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.

    Men det ble ikke bestemt av meg.

    Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.

    Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.

    Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.

    Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.

    (Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).

    For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk

    donaldblader

    PS.

    Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.

    Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).

    At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.

    (På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).

    De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.

    Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.

    Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.

    Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet

    linda moen firemenning

    PS.

    Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).

    Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).

    Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.

    Så sånn var det.

    Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.

    Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.

    Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.

    (Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).

    Men men.

    Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog