Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så lurte jeg på, om hu Mona Zachariassen er i slekt med min tidligere plageånd Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivmor Reidun (min fars kusine).
(Mona sin far John Zachariassen, vokste opp på Sand/Berger (under krigen osv.).
Hvor også Reidun (f. Zachariassen) vokste opp (blant annet i lag med min far).
For å si det sånn).
Men hu Mona svarte ikke om det.
Men hu sa (i den mailen hu sendte) at farmora het Elsa Marie.
Så var det sånn, at min farmor Ågot Mogan Olsen sa, på 70/80-tallet.
At hennes slekt, hadde bodd i Canada, på den tida, som det bare fantes indianere der.
(Noe sånt).
Så jeg har lurt på, om min oldemors onkel/fosterfar Gullik Gullikson (som var gift med Aase Levorsdatter) fant ei norrøn jente (min farmors mor) i Amerika.
Og også den viking-skatten.
Og at han seinere har latt som, at den skatten var fra Numedal.
Hm.
Min tippoldemor (Jøran Gulleksdotter) var visst nærmere 50 år, da min oldemor ble født.
Så det høres kanskje litt usannsynlig ut.
(Må man vel si).
Så her kan man kanskje lure litt.
(For å si det sånn).
Og som jeg blogget om, for noen dager/uker siden.
Så stammet visst Lenape-indianerne, fra vikingene på Grønland (det vil si de fra Vestbygda i nord).
(Selv om det vel også stod, at de var en av Israels tapte stammer.
Så da har kanskje de vikingene (på Grønland) blitt jøder, da.
Han fortalte meg, en julaften, på første halvdel av 80-tallet.
At han (og hans kamerater) ble kalt: ‘Pruppen-indianerne’.
(‘Pruppen’ var kallenavnet til onkel Runar.
Og det var fordi at han hadde sluppet en prupp (fjert) en gang, sa han (når jeg spurte).
Og Runar markerte dette (den samme julekvelden) ved å reise seg opp, og så stille seg i et hjørne av stua (like ved spisestue-bordet, som vi satt ved) og slippe en lydlys fjert.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Runar sin eldste sønn (min fetter) Ove.
Han sa en gang (på 80-tallet) at jeg var Manitou (mens min farmor satt ved det samme bordet som oss) husker jeg.
Og min farmor sa (på slutten av 70-tallet) at indianerne hadde vært så slemme (i Canada).
De gravde ned folk, sånn at bare hue stakk opp.
(Sa min farmor).
Og jeg (som da var 9-10 år gammel) sa da, at man kunne vel bare grave opp disse igjen, sånn at de ikke døde.
Men da svarte ikke min farmor noe.
(Husker jeg).
Hu bare satt og så alvorlig ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er jo også sånn.
At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
Han har et veldig norsk/norrønt navn.
Selv om han ikke har en eneste norrøn gen i seg.
(For å si det sånn).
Han er hundre prosent koreaner.
(Eller kineser.
Som litt bondske/dumme folk, kalte Øystein, på 80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Øystein sin adoptivmor Reidun Andersen f. Zachariassen.
Hu var jo barnebarn, av min oldemor Bergit Mogan.
(Reidun sin mor var Bergit sin datter Ingeborg.
Som var min farmor Ågot sin lillesøster.
For å si det sånn).
Og det at hu Reidun ga sin adoptiv-sønn Øystein et norrønt navn (selv om han er koreaner).
Det kan kanskje ha vært på grunn av, dette med indianerne, da.
At det kanskje var litt indianer, i min farmor (og hennes mor Bergit).
Selv om min farmor het Ågot og ikke Pochahontas, liksom.
(For å si det sånn).
Min farmor hadde brune øyne.
(Husker jeg).
Så da var hu nok ikke _så_ norsk/norrøn.
Selv om de brune øynene kanskje kan være noe, etter noen tatere (eller noe lignende) fra Flesberg.
For min farmors far Nils Mogan.
Han var direkte etterkommer etter Spellemanns-Ingeborg.
Og hu var fra en kjente spellemanns-slekt, i Flesberg/Numedal.
Og spellemenn, de kan vel kansje ha vært tatere ofte (hvis jeg skulle tippe).
De som var kjempe-norske, var kanskje for opptatt av gårdsdrift osv., til å jobbe som spellemenn.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Som jeg nevner i det øverste PS-et.
Så lå Vestbygda (på Grønland) i nord.
Vikingene trodde visst at de dro vestover, dess lenger bort fra Norge/Island, som de seilte.
Men Vestbygda ligger nesten rett nord, for Østbygda.
(Vestbygda ligger litt vest for Østbygda.
Men mye lenger nord.
For å si det sånn).
Og Østbygda het egentlig (på gammelnorsk) Austerbygd.
(Noe sånt).
Og Østbygda lå cirka, på Grønlands sydspiss.
Og britene osv. ble visst så vant med (fra kart) at Austerbygd (på latin muligens) betydde sør.
Så Australia er faktisk oppkalt etter Østbygda (på Grønland).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Noen mener at vikingene ble del av indianer-stammen mandanene:
Det kan muligens ha vært sånn, at de fra Vestbygda ble med i Lenape-stammen, mens de som dro for å lete etter dem (ledet av Tysnes/Onarheim-høvding Pål Knutsson) ble med i Mandan-stammen:
Det var jo sånn, at min far (Arne Mogan Olsen) ble stjålet av tenårings-gutten Jan Snoghøj (og hans mor Haldis Humblen og yngre halvsøster Christell Humblen) våren 1980.
(Og de stjal også min lillesøster Pia (fra min mor i Larvik) et par år seinere).
Og Haldis Humblen (og Jan og Christell) er fra Tysnes (og de er vel fra Onarheim-slekten, på Haldis sin mor sin side).
Så det er mulig, at de liksom skal hevne det, at Pål Knutsson ikke kom tilbake fra Amerika.
Og så mener de, at de fra Vestbyda, drepte de fra Tysnes, i Amerika.
(Noe sånt).
Og isåfall, så er vel de fra Vestbygda med i Mandan-stammen.
Og så drepte de kanskje de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) fordi at de ikke ville bli funnet/kristnet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det kan også være sånn, at de blonde i Mandan-stammen.
Kan ha vært de som ble glemt igjen i Markland (som hadde blitt hedninger) på midten av 1300-tallet (nevnt i PS 4).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan også ha vært sånn, at Kensington-runesteinen (som nevner en norsk/gøtalandsk ekspedisjon i Amerika) var falsk.
Og at Pål Knutsson aldri dro til Grønland/Amerika (selv om kongen ba han).
For svartedauen kom, og det finnes ikke så mye informasjon, om hva som hendte.
Og så kan kanskje min far (som noen ganger ble olm, på julaften, når han hadde drukket).
Han er kanskje etterkommer, av de fra Vestbygda (på morssida).
Og så er han sur, fordi at de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) ikke fant dem.
Det er visst også sånn, at den plassen i Amerika hvor min oldemor (Birgit Mogan) og hennes fosterforeldre (Gullik Gullikson og Aase Levorsdotter) bodde.
(North Dakota).
Det er det samme stedet, hvor Mandan-indianerne nå holder til.
Det står også på skjermbildet overfor: ‘Faktura blir sendt til’.
Men jeg har ikke fått noe faktura.
Jeg ble medlem i fjor, fordi at de reklamerte på Facebook (var det vel) om at man fikk gratis medlemsskap ut året, pluss en gratisbillett med danskebåten.
Og det virka jo for godt til å være sant.
Og de sender meg medlems-fakturaer (for 2024).
Men disse er gjemt, på en slags ‘nerde-måte’, på Min Side.
Så man må vel mistenke, at det er noe lureri.
Når jeg ikke har betalt, så skal det være sånn (ifølge en slags norsk skikk, som min mor babla om, på 70/80-tallet) at man da liksom har sagt opp.
(Ihvertfall så gjorde min mor det sånn, når det gjaldt et abonnement på Larvik-avisen Nybrott, husker jeg).
Men hvis Foreningen Norden følger en slags fremmedkulturell/Sovjet-skikk (istedet for den norske skikken).
Så må jeg kanskje melde meg ut, på en mer tungvint måte.
Pia og Thor Espen fortalte ikke (skoleåret 1988/89) at Thor Espen har to søstre (Lone og Gøril).
Så jeg kjenner ikke Thor Espen (som Pia vel møtte som byvanker i Drammen) så bra.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min Rimi-kollega David Hjort, tok en poppers-narkotika, under nesa på meg, en gang jeg sovna på en fest (hos hans mor på Grunerløkka) etter å ha jobba en lang lørdags-ledervakt, på Rimi Bjørndal (i 1997 eller 1998).
Og det var sånn, at snaue ti år tidligere.
(En gang skoleåret 1988/89).
Så inviterte Pia meg, på en fest, hos sin bekjente Kenneth Eek (på Åssida, i Drammen).
(Var det vel).
Og da var det sånn, at jeg sovna på den festen og.
(Etter å ha jobba, en lang lørdagsvakt, på CC Storkjøp.
For å si det sånn).
Og da tok Thor Espen tannpasta under nesa på meg.
(Husker jeg).
Så Thor Espen og David Hjort, er visst to alen, av samme stykke.
