 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Attest for konfirmasjon mm.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 22, 2010 at 8:58 AM | |
|
To: Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no> | ||
| ||
Stikkord: 80-tallet
-
Her kan man se at jeg ikke tuller, men at jeg faktisk var konfirmant, i Berger kirke, i 1985, (og under mitt formelle navn, siden 1976, Erik Ribsskog)
Gmail – Attest for konfirmasjon mm.
-
Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm
http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
Guten tag
-
Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk
Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Olav
<noreply-comment@blogger.com>
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?
v=gW4Z2vCDSqg Moderate comments for this blog.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill Gustavsen fra Sande Videregående
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg anmeldte (fille-)tanta mi, Tone Løff Olsen, til Politiet i Drammen, for beføling
Gmail – Anmeldelse av Tone Løff Olsen, for beføling
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Tone Løff Olsen, for beføling
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Sep 16, 2010 at 12:10 AM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år.Og siden jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, så syntes jeg ikke at jeg kunne ligge i den vanlige, køyeseng-aktige senga mi.Så jeg tok over det gamle rommet til faren min.
For jeg syntes ikke at man kunne la en vannseng stå tom, når ingen brukte den uansett.Så derfor lå jeg på det rommet.En gang, så kom tante Tone, innom, da jeg var i starten av tenårene.Og hu begynte å beføle meg overalt nesten, ihvertfall på overkroppen.Hu var litt pussa og sammen med en venninne.Hu sa hu trodde det var faren min.Men det tror jeg er usannsynlig.For hu visste nok det, at faren min bodde nede hos Haldis.Og hu må da ha sett det, at det var et barn, (meg), som lå i vannsenga, og ikke faren min.
Så dette var nok utspekulerte greier, fra tante Tone.Hu ville også danse med meg, 'cheek to cheek', en nyttårsaften, var det vel, som jeg var bedt opp til dem, da jeg var sånn 14-15 år.Så hu var litt på meg, må jeg vel si.Og jeg lurer også på om hu har fått bestemor Ågot og bestemor Ingeborg og andre i familien til å tulle med meg.Bestemor Ingeborg tok tilbake en gave osv.Så noe må nok ha foregått.En jul jeg var der, jula år 1990 kanskje?Så dreiv også Tone og patroniserte meg.En konfekteske jeg hadde fått, av merket Sphinx vel.
Den fikk jeg ikke lov å spise av, mens jeg satt i huset til farmora mi, på julaften.Men den måtte jeg spise i hybelen min i Oslo, sa Tone.Så hu var skikkelig sjefete og bøllete og utnytta nok det da, at faren min lot meg bo aleine, i Leirfaret der, til å beføle meg og danse med meg, på nyttårsaften osv.Og hu sa alltid at jeg måtte komme opp til dem.Seinest i bryllupet til sønnen hennes Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.Men jeg synes det blir litt sånn 'klamt' hos dem.Begge er som tenåringer selv i voksen alder, vil jeg si, av tante Tone Løff Olsen og onkel Håkon Mogan Olsen.Mora til Tone var dranker husker jeg.For jeg og søstera mi hadde vært hos mora vår i Larvik på helgebesøk, også var det lenge til bussen tilbake til Berger gikk, fra Drammen, pga. at det var påske kanskje, eller noe.Og da ringte vi Håkon, for faren vår var alltid full, mer eller mindre.Kanskje var det derfor.Noe sånt.Og da sa Håkon at vi kunne være hos fru Løff, som bodde på Strømsø et sted vel.Og hu lukta sprit, mener jeg og huske.Og likte nok ikke så godt, av vi var der.Så hu Tone Løff er fra Drammen, hu tanta mi, så hu kjenner dere kanskje til.Mora mi sa en gang i Larvik, på 70-tallet, at tanta mi Tone, var for ung, da hu gifta seg, som 16-17 åring, eller noe.Bare noe jeg kom på.Så får dere se om dette er noe å etterforske.Kanskje hu Tone står bak noe tulling med meg?Mormora mi bodde jo i Nevlunghavn, og plutselig begynte Håkon og Tone, å dra på teltferie dit, på 90-tallet.Enda dem vanligvis hadde pleid å dra til Danmark mye.Tone var nok sjefen, for Ågot, farmora mi, sa at hu også hadde en dansk kavaler, og at hu tvilte seg fram litt, om hu skulle gå fra Håkon og til han dansken da.Så Håkon sleit litt, den tida, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.Men jeg skjønner jo at det er noe som foregår, i andedammen i Steinrøysa, i Norge, hadde jeg nær sagt, så jeg tenkte det var best å anmelde tante Tone og.Hu sa en gang, at sønnen hennes Tommy, han la seg under treet i hagen deres, og lot som at han var død, så hu fikk sjokk.Kanskje hu klandra meg for dette.For da jeg var ni år, så flytta jeg til Berger fra Larvik, og den yngre fetteren min Tommy, var den eneste jeg kjente på Bergeråsen, så jeg hang med han, de første ukene, noen ganger, og ga han alle lekebilene mine osv.Kanskje Tone har klikka pga. noe greier?Jeg var ikke så ofte på besøk hos dem, selv om dem bodde like ved, bl.a. fordi at Tommy satt oppå storesøstra si Lene, som er døv, og reiv av henne alle klærna, inne på rommet hans, mens jeg tilfeldigvis satt der.Så det huset det, det er bare stapp fult av hormoner det for meg.Så det var kanskje nesten som å gå inn i en idrettshall, eller noe, å gå inn i det huset.Noe sånt.Så det holdt jeg meg litt unna gitt.Jeg har også lurt på den hytta, som onkelen min Håkon bygde.Han hadde noe osciloskop, i hytta, og den virka bra isolert.Jeg hadde en kamerat som het Kjetil Holshagen, som dreiv med elektronikk, og jeg dro med han dit, og han var ikke imponert.Andre kamerater som jeg fortalte at Håkon kunne fikse ting til, de klagde tilbake, over at han ikke klarte å fikse ødelagt elektronikk da.Så kanskje elektronikk-greiene til Håkon, bare var et skalkeskjul?Hadde han f.eks. hu Therese fra Fjell, i det skjulet sitt?For begge de kjente Cecilie Hyde, for hu var venninne av søstera mi, og de hang sammen som erteris, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, og søstera mi flytta opp til meg, det året.Så sa hu Hyde det da, at Håkon ikke var noe snill.Og hvis Tone var som 'sjefen' til Håkon.
Så lurer jeg litt på om det er hu som tuller i familien vår?Så jeg tenkte det var best å anmelde den befølinga hennes, selv om det var på 80-tallet.Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Traktor’n på tunet
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
«Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen».
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
«Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?», sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Men jeg kan vel prøve ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Lønningene jeg fikk i Norge var ikke mye å bli feit av. Unntatt de årene jeg jobbet som butikksjef, men da hadde jeg mer utgifter til bil, mat og klær
Gmail – FORESPØRSEL PENSJON.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
FORESPØRSEL PENSJON.
Lunde, Åse-Berit
<Ase-Berit.Lunde@nav.no>
Tue, Sep 14, 2010 at 6:47 AM
To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Se poengrekke. Når det gjelder
opparbeidede poeng så kommer det an på hvilket regler som gjelder i
England. Eøs regler. Se Nav.no.09 0,00
08 0,00
07 0,00
06 0,00
05 0,00
04 105.136 NORSK INNT 0,81 105.136 ARB.TAKER
03 154.700 NORSK INNT 1,76 154.700 ARB.TAKER
02 228.800 NORSK INNT 3,30 228.800 ARB.TAKER
01 290.400 NORSK INNT 4,74 290.400 ARB.TAKER
00 273.900 NORSK INNT 4,66 273.900 ARB.TAKER
99 253.800 NORSK INNT 4,47 253.800 ARB.TAKER
98 210.900 NORSK INNT 3,75 210.900 ARB.TAKER
97 184.700 NORSK INNT 3,40 184.700 ARB.TAKER
96 167.700 NORSK INNT 3,15 167.700 ARB.TAKER
95 157.400 NORSK INNT 3,05 157.400 ARB.TAKER
94 127.500 NORSK INNT 2,37 127.500 ARB.TAKER
93 62.300 NORSK INNT 0,68 62.300 ARB.TAKER
92 57.600 NORSK INNT 0,59 57.600 ARB.TAKER 91 98.100 NORSK INNT 1,80
98.100 ARB.TAKER90 32.800 NORSK INNT 0,00 32.800 ARB.TAKER
89 37.200 NORSK INNT 0,15 37.200 ARB.TAKER
88 15.100 NORSK INNT 0,00 15.100 ARB.TAKER
87 0,00
——————————
——
Med vennlig
hilsen
Åse Berit
Lunde
Veileder
NAV Larvik
trygd
Telefon: 33513494 E-post: ase-berit.lunde@nav.no
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 8. september 2010 16:47
Til: Lunde,
Åse-Berit
Emne: Re: FORESPØRSEL PENSJON.
Hei,
takk for svar!Jeg lurte da på to ting.Blir det jeg har betalt til folketrygden i Norge, overført til England,
hvis jeg blir boende her?Og hvor mange pensjonspoeng har jeg opparbeidet meg, på de 15-16 jeg har
jobba heltid og deltid i Norge.Igjen takk for svar!Mvh.Erik Ribsskog2010/9/8 Lunde, Åse-Berit <Ase-Berit.Lunde@nav.no>
Hallo. Viser til forespørsel på mail. Se svar. Du
har ingen rettigheter på pensjon fra Norge ennå. Dette til orientering.
Beskrivelsehistorikk — 07.09.2010 07:50 Brastein, Jørgen (B116177,
0709) —
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt:
5. september 2010 09:49
Til: (PK) NAV Post
Emne: Pensjonspoeng
opparbeidet da jeg bodde i NorgeHei,
jeg har
bodd i England, siden 2005.Egentlig som flyktning, siden jeg
overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n"
der.Nå virker det ikke som at politiet ønsker å etterforske
dette, og et drapsforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.Så jeg lurte
på om jeg kan få sendt pensjonen min, som jeg har opparbeidet meg, etter
å ha jobbet i 15 år ihvertfall, i Norge.For jeg er
arbeidsledig i England, uten formue, så da kunne jeg ha hatt noe
kapital, å bruke for å starte opp et firma her, for eksempel.Eller ha i reserve til jeg blir gammel da.
For britene
begynner å tulle, og vil ikke betale meg arbeidsledigshetstrygd nå,
innimellom, pga. noen misforståelser med noen møte-adresser, osv.Så jeg ville bare forhørte meg litt mer om dette.
Hvordan er reglene rundt dette?
På forhånd takk for
eventuelt svar!Mvh.
Erik Ribsskog
Beskrivelse Hva skal jeg gjøre/hva har jeg gjort? Sendt mail til bruker at det
ikke er mulig å få alderspensjon tidligere enn 62/67 år. Kan ikke sende
pensjon på "forskudd". Vilkårene for rett til ytelse er også at han er i
bosatt i Norge når han søker. åbl.
PS.
Her har jeg forklart litt hvor inntektene mine, de forskjellige årene, stammet fra:
PS 2.
Og her forklarer jeg om resten av årene, (som ikke fikk plass, på det forrige skjermbildet):
-
Axel var nesten enda teitere, enn Christell. Men men
Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.
Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.
Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.
Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.
Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.
For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.
(Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.
Og året var 1978 og 1979 da.
For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.
For han grein hele tida.
Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.
En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.
Da den her vugga var ny da.
Og så skyldte hu på meg, tror jeg.
Noe sånt.
Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.
Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.
Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.
Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.
Men men).
Og når den kuleste serien dukka opp.
(Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.
Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).
Noe sånt.
Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)
Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.
Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.
Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.
Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.
Og spurte hva det stod da.
Så sånn var det.
Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.
‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.
Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.
Men men.
Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.
For det var det visst ingen andre som gjorde.
Men men.
Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.
Men men.
Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.
Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.
Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.
Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.
Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.
Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.
Og skulle han si det da.
Så sa han ‘en og halvannen’.
Så det ble jo bare ‘blandings’.
Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.
Han bare blanda det greiene der.
Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.
Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).
Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.
Men men.
Søstra mi var også dum, som lita.
Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.
Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.
Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.
Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.
Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.
Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.
Men det skjønte hu visst ikke.
Hvis ikke hu bare tulla da.
Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.
Men men.
Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.
Men men.
Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.
(De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.
Men men).
Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.
For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.
Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.
Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.
Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.
Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.
Men men.
Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.
Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)
På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.
Men men.
Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.
Nemlig Atle Farmen da.
Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.
Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.
Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?
Visste mora mi at hu skulle få en gutt?
Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.
Men men.
Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?
Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.
Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).
Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.
Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.
Av en eller annen grunn.
Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.
Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.
Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.
(For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.
Men men).
Så sa jeg det til mora mi.
At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.
Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.
Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.
Men men.
Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.
Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.
De hadde jo mørkt hår, begge to.
Mora mi var ihvertfall brunette.
Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.
For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.
Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.
Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.
Det var kanskje litt spesielt.
Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.
Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.
Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.
Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).
Hva het hu igjen da.
Jo, det samme som en storm.
Nemlig Katarina (Murie).
For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.
(Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.
Men ble Axel god i fotball?
Ja, jeg vil si det.
Ihvertfall en gang, (i det minste).
For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.
Rundt 1994, eller noe sånt.
Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.
Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.
Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).
For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.
Hvis de ikke ‘faket’ da.
Man vet kanskje aldri i våre dager.
Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.
Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.
Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.
Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.
Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).
Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).
Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.
Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.
Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).
Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.
(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).
Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.
Siden hun var så lav da.
Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).
Hvem vet.
Kanskje noe sånt.
Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.
Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.
De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.
Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.
Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.
Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.
Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).
Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.
Men men.
Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.
For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.
For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Også ville hu høre om vår oppvekst da.
Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.
Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.
Men det ville hun ikke.
Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.
Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.
Så det ble litt spesielt, synes jeg.
For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.
Men det skjedde aldri.
Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.
Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.
Hvem var det som fant på det her da?
Det var ihvertfall ikke meg.
Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.
Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).
(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.
For han bodde jo nede hos Haldis).
Men men.
Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.
For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.
Men men.
Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.
Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.
Og jeg tok kjøretimer osv. også.
Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).
Men men.
Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.
Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.
Men men.
Og det var jo på en privat høyskole.
Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.
Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.
Og jeg var også i militæret.
Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.
Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.
Et sted som lå i Karl Johan.
Senere het det Underhuset der.
Men det var gratis inngang, i første etasje.
Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.
(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.
Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.
Men men.
Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.
Men men.
Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.
Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.
Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.
Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.
Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.
Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.
Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.
Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).
Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.
Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.
Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.
Men men).
Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.
Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.
Så da gikk jeg en del på byen aleine.
Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.
(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).
Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.
Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.
Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.
Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.
Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.
Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.
Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.
Jeg skjønte ikke noe.
Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.
Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.
Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.
Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.
Men men, sånn er det.
Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.
Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.
Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.
Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.
Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.
Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.
(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.
Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.
For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.
Men men).
Mens jeg var på en bytur da.
(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.
Men men.
Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).
Hva hadde skjedd.
Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?
Eller var det noe annet som var problemet?
Var det noe med søstera mi?
Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?
(Selv om jeg aldri så henne der).
Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?
Hvem vet.
Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.
Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?
Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?
Det kan man vel kanskje lure på.
Men men.
Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Magne Winnem ville til Island, for å jakte damer
Det første året jeg bodde i Oslo.
(Skoleåret 1989/90).
Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.
Men det ble vel med litt blandede resultater.
Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.
Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.
Men men.
Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.
For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.
Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.
Så det gadd jeg ikke, dessverre.
Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.
Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.
Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?
Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.
Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.
Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.
Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.
For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.
Men jeg var jo ikke kristen.
Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.
Men men.
Så det er kanskje bare meg som er rar.
Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.
Bare for å finne meg en dame.
Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.
Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.
Det blir litt falskt, synes jeg.
Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.
Men så er jo jeg singel og da.
Så kanskje det er en sammenheng der.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
