Stikkord: 80-tallet

  • Nevlunghavn har vært mye på bloggen i det siste, og nå skal jeg forklare hvor de forskjellige folka holdt til

    nevlunghavn på bloggen

    PS.

    I punkt A, så var det skipperhuset, som Aftenposten, sa var ‘lite’, men som egentlig var på 7-8 rom pluss kjøkken og bad og toalett nede, osv.

    Det var der bestemor Ingeborg Ribsskog og bestefar Johannes Ribsskog, bodde, fra ca. 1975 til året etter at Johannes døde ca., i 1985.

    (Så fra ca. 1986 til 1995, så bodde bestemor Ingeborg i Stavern).

    PS 2.

    Ved juletider, 1995, så fikk jeg lappen, (for jeg hadde ekstrajobb i Oslo).

    Så opererte jeg kneet, rundt påsketider 1996, ved Aker Sykehus.

    Så begynte jeg i ny jobb, på Rimi Bjørndal, (fra jobb på Rimi Nylænde).

    Men der var det masete, med lederkollegane Irene Ottesen og butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Så jeg ville dra bort i sommerferien, 1996.

    Jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce, på nyåret 1996, av Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    For 5.000, eller noe.

    Så jeg innredet den som campingbil, og kjørte nedover mot Larvik og danskeferja der.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg, (Borgheim).

    Og hu fortalte meg det, at bestemor Ingeborg hadde flytta tilbake til Nevlunghavn.

    (Til eldreboligen i punkt B).

    Og mora mi sa at bestemor Ingeborg ville at jeg skulle besøke henne.

    Jeg hadde jo sommerferie, så jeg kunne vel dra innom bestemor Ingeborg, (som jeg nesten ikke hadde prata med, siden 80-tallet), et par dager.

    Bestemor Ingeborg var vanskelig å være i hus med.

    Så jeg gikk på stranda og sånn.

    Og en av dagene traff jeg en representant fra min fars familie der faktisk.

    Det var onkel Håkon (Mogan Olsen), og hans kone, (min filletante), Tone (Løff Olsen), som jeg traff ved butikken på campingplassen.

    (For jeg jobba i butikk, og syntes butikker var artige).

    Og de hadde base, rundt punkt C, i et telt der da.

    Men ikke bare telt vel, men også fortelt.

    Og onkel Håkon inviterte meg til å ta en øl, eller hva det var, sammen med dem, i forteltet der da, ved punkt C.

    Så det var overraskelse, det var helt sikkert.

    Håkon og Tone bor jo i Havnehagen på Bergeråsen, som er rett ved Drammensfjorden.

    Så hva de skulle nede i Nevlunghavn, det veit jeg ikke, men dem pleide visst å dra dit hvert år, sa Håkon.

    Jeg husker da jeg og søstra mi var i Nevlunghavn, (i punkt A), mens vi bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Da syntes vi ikke stranda osv., var så gjevt, for vi hadde jo masse strender, i kort gåavstand, fra der vi bodde, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Så hva Håkon og Tone gjør i telt nede i Nevlunghavn hver sommer, det veit jeg ikke.

    Men det var overraskelse, det er helt sikkert.

    For da jeg bodde på Berger, så pleide Håkon og Tone å dra til Romania en sommer, og så til Danmark og Jylland, hver sommer, med en dansk familie, som de kjente.

    Sånn virka det for meg.

    Så de var omtrent de siste jeg hadde regna med at skulle dukke opp i Nevlunghavn.

    Men men.

    Noen ganger så kan man vel ikke skjønne alt.

    Bare for å prøve å ta litt forklaring.

    (Bedehuset, som jeg har skrevet om, det ligger da ovenfor punkt A der, i Blombakken.

    Og det var også i punkt A, at jeg fant de russiske kameraene på loftet, enten sommeren 1983 eller 1984).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at i Nevlunghavn, (på stranda ved punkt C der), så lå jeg en del i sola, (sommeren 1996).

    Enda jeg nettopp hadde operert kneet.

    (Fordi det var så mye mas på Rimi Bjørndal og hos bestemor Ingeborg.

    Så det var digg å slappe av på stranda).

    Men det var ikke så smart, kan man se nå.

    For da helet ikke det arret ordentlig.

    Så det er rødt enda.

    (Selv om dette var i 1996).

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    Photo 0520

  • Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.

    Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var ‘blid’.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare ‘blid’.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

  • Jeg og min søster Pia, vi fikk julegaver, fra vår grandtante i Danmark, Unse, som er etter Odin, da vi bodde på Bergeråsen

    Det husker jeg godt enda.

    Det var det første året, som Pia også bodde på Bergeråsen.

    (Dvs. nede hos Haldis).

    Og da fikk vi begge to, mange små julegaver, som var bundet sammen, (sånn at de hang sammen, med julegave-bånd mellom seg da).

    Og det var fra Unse da.

    Og Anker sikkert.

    Men da visste ikke vi det, at Unse var etter Odin.

    Det var det ikke noen som hadde fortalt meg, ihvertfall.

    Men det var artig.

    Det var nok julen 1983, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og da skulle Pia skrive takkebrev, (oppe i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret, av en eller annen grunn).

    Og da sa jeg, ‘hils fra meg også’.

    Jeg mente hun skulle skrive ‘Hilsen Erik og Pia’.

    Men det gadd ikke Pia.

    (Eller om hun misforstod).

    Hun skrev istedet en linje i brevet, hvor det stod, ‘Skal hilse fra Erik’.

    (Sa hun ihvertfall).

    Så da ble jeg litt irritert, når jeg fant ut det.

    Men men, jeg hadde aldri skrevet brev til dem i Danmark før.

    Men søstra mi, hu og Axel, de var nede hos Unse og Anker og dem vel.

    Den sommeren som jeg og Christell og familien til faren min, var i Jugoslavia.

    Axel ble døpt nede hos dem, (hos Unse og Anker), nede i Danmark, den sommeren, (sommeren 1980).

    Og jeg ble jo forsøkt drept, i Jugoslavia, av min fetter Ove, (sånn som jeg forstod det).

    Så det kan være sånn, at de ikke var fornøyd med meg, som baron, eller noe sånt.

    Og heller ville ha Axel som baron da.

    Hvem vet.

    Også planla noen at jeg skulle dø den sommeren som Axel ble døpt.

    Var det sånn det hang sammen?

    Hvem vet.

    Det er mye rart ihvertfall.

    Det blir jo nesten som i kongesagaene til Snorre det her, synes jeg.

    Med planlagte mord, og folk som rømmer til England osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå la jeg inn Harald Hårfagre, på MyHeritage

    harald hårfagre my heritage

    PS.

    Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Harald Hårfagre:



    Slektskap


    Velg kilde- og målperson og klikk på "Vis forbindelse" for å se slektskapet mellom dem

    Kildeperson:

    Målperson:

    Bakgrunn:


    Detalj:


    Vis slektskap


    Harald Hårfagre

    44.

    Far til


    Sigurd Haraldsson Rise (Ifølge Snorre)

    43.

    Far til


    Ukjent (Ifølge Snorre)

    42.

    Far til


    Sigurd Syr

    41.

    Far til


    Harald Hardråde

    40.

    Far til


    Olav Kyrre

    39.

    Far til


    Magnus Berrføtt

    38.

    Far til


    Harald Gille

    37.

    Far til


    Sigurd Munn

    36.

    Far til


    Sverre Sigurdsson

    35.

    Far til


    Håkon III

    34.

    Far til


    Håkon Håkonsson

    33.

    Far til


    Magnus Lagabøte

    32.

    Far til


    Håkon V Magnusson

    31.

    Mor til


    Christoffer II Klipping, Konge af Danmark


    Født:

    6. okt 1276

    Død:

    10. aug 1332


    25.

    24.

    Far til


    Valdemar Atterdag, Konge af Danmark

    26.

    Sønn til


    Ingebjørg Håkonsdatter

    30.

    Far til


    Erik Christoffersen Løvenbalk


    Født:

    1310

    Død:

    1332

    23.

    Far til


    Margrete I Dronning av Norge, Sverige og Danmark

    27.

    Datter til


    Erik Magnusson av Södermanland

    29.

    Far til


    Niels Eriksen Løvenbalk


    Født:

    1377

    22.

    Far til


    Håkon VI Magnusson, Konge av Norge og Sverige


    28.

    Ektemann til


    Magnus VII Eiriksson


    Født:

    1319

    Død:

    1355


    Jens Nielsen Løvenbalk


    Født:

    1344

    Død:

    1438

    21.

    Far til


    Mogens Jensen Løvenbalk


    Død:

    1441

    20.

    Far til


    Laurits Mogensen Løvenbalk


    Død:

    1500

    19.

    Far til


    Jens Lauridsen Løvenbalk


    Død:

    29. apr 1538

    18.

    Far til


    Thøger Jensen Løvenbalk


    Født:

    1490

    Død:

    29. apr 1538

    17.

    Far til


    Peder Thøgersen Løvenbalk


    Født:

    1532

    Død:

    3. jan 1595

    16.

    Far til


    Maren Foss (born Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk)


    Født:

    1565

    Død:

    4. okt 1588

    15.

    Mor til


    Laurits Foss


    Død:

    1640

    14.

    Far til


    David Lauritsen Foss

    13.

    Far til


    Lawritz Davidsen Foss


    Født:

    aug 1643

    Død:

    1704

    12.

    Far til


    David Lauritsen Foss


    Født:

    11. nov 1677

    Død:

    21. feb 1728

    11.

    Far til


    Laurits Foss


    Født:

    23. mai 1721

    Død:

    1750

    10.

    Far til


    Holger Foss


    Født:

    8. okt 1750

    Død:

    20. jan 1818

    9.

    Far til


    Lauritz Foss


    Født:

    15. des 1787

    Død:

    13. sep 1875

    8.

    Far til


    Vilhelm Christian Daniel Foss


    Født:

    24. des 1823

    Død:

    19. apr 1862

    7.

    Far til


    Vilhelm Daniel Christian Foss


    Født:

    25. aug 1862

    Død:

    12. mai 1914

    6.

    Far til


    Ulla Marie Hostrup Trock-Jansen (born Foss)


    Født:

    1899

    Død:

    1995

    5.

    Mor til


    Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (born Heegaard)


    Født:

    13. juni 1917

    Død:

    26. juni 2009


    3.

    Bror til

    2.

    Mor til


    Erik Anker Heegaard


    Født:

    18. sep 1915

    Død:

    1993


    4.

    Hustru til


    Unse Marie Heegaard (born Trock-Jansen)


    Født:

    19. okt 1925 — København


    Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog


    Født:

    1947

    Død:

    1999

    1.

    Mor til


    Erik Ribsskog


    Født:

    25. juli 1970

    Slektskap

    Harald Hårfagre er i slekt med Erik Ribsskog [gjennom giftemål: 44 trinn]
    Her får du vite hvordan:

    1. Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog er moren til Erik Ribsskog

    2. Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (born Heegaard) er moren til Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog

    3. Erik Anker Heegaard er en bror til Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (born Heegaard)

    4. Unse Marie Heegaard (born Trock-Jansen) er konen til Erik Anker Heegaard

    5. Ulla Marie Hostrup Trock-Jansen (born Foss) er moren til Unse Marie Heegaard (born Trock-Jansen)

    6. Vilhelm Daniel Christian Foss er faren til Ulla Marie Hostrup Trock-Jansen (born Foss)

    7. Vilhelm Christian Daniel Foss er faren til Vilhelm Daniel Christian Foss

    8. Lauritz Foss er faren til Vilhelm Christian Daniel Foss

    9. Holger Foss er faren til Lauritz Foss

    10. Laurits Foss er faren til Holger Foss

    11. David Lauritsen Foss er faren til Laurits Foss

    12. Lawritz Davidsen Foss er faren til David Lauritsen Foss

    13. David Lauritsen Foss er faren til Lawritz Davidsen Foss

    14. Laurits Foss er faren til David Lauritsen Foss

    15. Maren Foss (born Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk) er moren til Laurits Foss

    16. Peder Thøgersen Løvenbalk er faren til Maren Foss (born Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk)

    17. Thøger Jensen Løvenbalk er faren til Peder Thøgersen Løvenbalk

    18. Jens Lauridsen Løvenbalk er faren til Thøger Jensen Løvenbalk

    19. Laurits Mogensen Løvenbalk er faren til Jens Lauridsen Løvenbalk

    20. Mogens Jensen Løvenbalk er faren til Laurits Mogensen Løvenbalk

    21. Jens Nielsen Løvenbalk er faren til Mogens Jensen Løvenbalk

    22. Niels Eriksen Løvenbalk er faren til Jens Nielsen Løvenbalk

    23. Erik Christoffersen Løvenbalk er faren til Niels Eriksen Løvenbalk

    24. Christoffer II Klipping, Konge af Danmark er faren til Erik Christoffersen Løvenbalk

    25. Valdemar Atterdag, Konge af Danmark er en sønn til Christoffer II Klipping, Konge af Danmark

    26. Margrete I Dronning av Norge, Sverige og Danmark er en datter til Valdemar Atterdag, Konge af Danmark

    27. Håkon VI Magnusson, Konge av Norge og Sverige er mannen til Margrete I Dronning av Norge, Sverige og Danmark

    28. Magnus VII Eiriksson er faren til Håkon VI Magnusson, Konge av Norge og Sverige

    29. Erik Magnusson av Södermanland er faren til Magnus VII Eiriksson

    30. Ingebjørg Håkonsdatter er moren til Erik Magnusson av Södermanland

    31. Håkon V Magnusson er faren til Ingebjørg Håkonsdatter

    32. Magnus Lagabøte er faren til Håkon V Magnusson

    33. Håkon Håkonsson er faren til Magnus Lagabøte

    34. Håkon III er faren til Håkon Håkonsson

    35. Sverre Sigurdsson er faren til Håkon III

    36. Sigurd Munn er faren til Sverre Sigurdsson

    37. Harald Gille er faren til Sigurd Munn

    38. Magnus Berrføtt er faren til Harald Gille

    39. Olav Kyrre er faren til Magnus Berrføtt

    40. Harald Hardråde er faren til Olav Kyrre

    41. Sigurd Syr er faren til Harald Hardråde

    42. Ukjent (Ifølge Snorre) er faren til Sigurd Syr

    43. Sigurd Haraldsson Rise (Ifølge Snorre) er faren til Ukjent (Ifølge Snorre)

    44. Harald Hårfagre er faren til Sigurd Haraldsson Rise (Ifølge Snorre)






    PS 2.

    Da jeg var på en fest, hos min fars stesønn, Jan Snoghøj, høsten 1989, var det vel.

    Så var det noen Berger-folk der vel.

    Som kalte meg for ‘Hårfagre’.

    Så kanskje de visste hva som foregikk?

    De må antagelig ha hørt det fra faren min.

    Dette var jo for over 20 år siden da.

    Så da visste de om dette i såfall mer enn 20 år før meg.

    (Som først så det på internett, her om dagen).

    Kanskje det var derfor jeg ble dratt inn til et rart middagsselskap på Gulskogen og.

    Det var i det nedlagte bedehuset, i Rødgata.

    Det var høsten 1989.

    Og det var slekta til Christell fra Bergen vel.

    Onkel Jan muligens.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en anmeldelse av drapsforsøk, fra ei kone på Bergeråsen, til Politiet i Drammen







    Gmail – Anmeldelse av kone på Bergeråsen, for drapsforsøk







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av kone på Bergeråsen, for drapsforsøk





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 5, 2010 at 7:55 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    da jeg var ca. 10-11 år, på begynnelsen av 80-tallet, så hadde jeg dratt inn til Svelvik, på julaften, for jeg ble rastløs av å tenke på julegaver osv.
    Jeg bodde for meg selv i Hellinga 7B og seinere Leirfaret 4B.

    Min far, lot meg bo alene(!), og bodde nede hos sin nye samboer, Haldis Humblen, nesten nederst i Havnehagen.
    Haldis sin sønn, Jan Snoghøj, var et par, sammen med nabojenta, (ei med mørkt, krøllete hår).

    De var 6-7 år eldre enn meg, (ihverfall var Jan det).
    Jeg var på Kafeterian aka. Terian i Svelvik og spilte kronespill, (for det var jeg glad i, fra jeg bodde i Larvik. Mora vår lot oss alltid spille en krone, på Røde Kors-automatene, da jeg bodde i Larvik, og vi var med henne på en av kaffeteriaene der, jeg og søstra mi, for mora vår var så glad i Napoleons-kake, osv).

    Men men.
    Da jeg gikk ut fra Terian, så møtte jeg broren til hu dama til Jan.
    Og han spurte da automatisk mora si, om jeg kunne få sitte på tilbake til Berger.

    Og da kunne ikke mora nekte, men jeg skjønte det var noe.
    Og jeg skulle til farmora mi, på Sand, (Rokksvoll, heter eiendommen vel, ved siden av der Jensen Møbler er nå. Det huset som er vel Berger Bil der, (gamle Strømm Trevare, vår familiebedrift), et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet for onkelen min Runar i Son, ville ha det malt hvitt, husker jeg).

    Men men.
    Så slapp hu Bergeråsen-kona, meg av, midt i svingen.
    Så jeg kunne ikke se ordentlig, om det kom noen biler.

    Så det var pga. hat mot meg, skjønner jeg nå, og tenkte jeg også delvis da.

    Min fars stesønn, Jan Snoghøj, må ha løyet noe om meg.
    Og så har dama hans fortalt noe dritt til mora si.
    Også prøvde mora å få meg drept, ved å slippe meg av, sånn at hu håpa at jeg ble overkjørt.

    For hu kjørte også sakte, før hu slapp meg av, (mener jeg å huske, ihvertfall).
    Som for å 'time' overkjøringa.
    Så hu vil jeg gjerne anmelde for drapsforsøk, hu mora til tenåringsdama til Jan.

    Min fars stedatter Christell Humblen, viste meg, da jeg var ti år, og hu var åtte år vel.
    Noe sånt.
    At Jan hadde et gigant-lager, av kondomer, under senga, (fra postordre tror jeg, for jeg pleide å lese de katalogene, borte hos besteforeldrene mine på Sand).

    Så kanskje Jan var sur på meg, fordi han fant ut at Christell hadde visst meg de.
    Uten at jeg hadde bedt om å se dem, Christell bare dro meg inn på rommet til Jan, uten at det var noe spesielt.

    Jeg var bare der fordi faren min var der.
    Og jeg likte ikke i begynnelsen å gå ned til Haldis.
    For jeg var litt sånn at jeg var nesten i sjokk, fordi faren min slutta å komme hjem om kvelden, da jeg var ni år.

    I sjokk eller sorg kanskje, noe sånt.
    Men faren min sa at det var to jenter der, på min alder.
    Og det var Christell, og hennes venninne, Nina Monsen, som mer eller mindre bodde der.

    Og som søstra mi, Pia Ribsskog, (som også senere flytta til 'Haldis-huset', fortalte meg i år 2000, at hadde tatt selvmord, i Ulvikveien vel, på Bergeråsen).
    Så det kan ha vært noe med den kondomvisinga til Christell?

    Hva vet jeg.
    Dere får se om dere får tid til å etterforske.
    Jeg ønsker gjerningskona tiltalt og straffet.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Nå var jeg i banken, for husverten George, har ikke vært her for å hente leia, (som vanlig)

    img149

    PS.

    Jeg satt bare inn 300 pund, (av 365), for jeg er jo kvart dansk.

    Og min halvbror Axel, sa jo på 90-tallet, at ‘dansker er Nordens jøder’.

    (Noe som jeg synes at høres ut som noe han kanskje hadde tatt etter Mette Holter, stemora si, i å si(?)

    Det høres vel kanskje ut som noe hu kunne ha sagt?

    Uten at jeg skal si det sikkert men.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå istad.

    At det med at dansker er Nordens jøder, det må ha vært noe hu Mette Holter må ha sagt.

    For hu er så rappkjefta, eller syrlig, eller hva man skal kalle det.

    Hu har det vel i kjeften, ihvertfall, må man vel si.

    Så sånn er vel det).

    Så da måtte jeg også være litt gnien, fant jeg ut.

    Foran meg i køen i banken, så stod det en ung, slank dame, med langt, blondt hår.

    Hun var kanskje 20 år.

    Noe sånt.

    Og den køen var lang, så jeg rakk å se det, at hu var vanlig/ordentlig kledd, men hadde skikkelig fett hår.

    Og det sa jo Annika Horten, om Christell, på 80-tallet, at hu hadde fett hår.

    At hu ikke var flink til å vaske håret sitt da.

    (Annika Horten sa det til søstra mi, Pia, ovenfor postkassene til Haldis, nedafor huset til nabojenta vel, hu som Jan Snoghøj var sammen med, halvbroren til Christell).

    Men det tror jeg at jeg hadde lagt merke til, isåfall.

    Hvis Christell hadde hatt fett hår.

    Det kan jeg ikke huske at hu har hatt.

    (Men det her var liksom sånn jenteprat, det var Annika og søstra mi som prata.

    Så jeg blanda meg ikke bort i det.

    Men hu Annika prata som at jeg ikke var der, må man vel si.

    Men jeg bare la det her på minnet da.

    Jeg var jo en sånn snåling som bodde aleine i Leirfaret jeg da, (og var vel kanskje 13 år, eller noe).

    Så jeg var litt nedbrutt fra det, å bo helt aleine, fra jeg var ni år da, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Uten å skjønne hvorfor jeg måtte bo aleine).

    Ihvertfall ikke sånn som hu jenta som var i banken nå.

    (Selv om hu kanskje hadde farga håret litt?).

    Hva vet jeg.

    Så her mistenker jeg ‘urent trav’, fra Annika Horten, når det gjaldt sverting av Christell, min fars stedatter, (i hans nye familie. For jeg bodde jo aleine, et annet sted på Bergeråsen, nedre felt, nemlig i Leirfaret 4B).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på, når jeg så hu unge dama i køen, med fett hår.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det jeg tenker nå, er at Jan må ha fått hu nabojenta, til å skylde på meg.

    Jan var i slutten av tenårene, og hu jenta var 2-3 år yngre kanskje.

    Så har Jan fått hu nabojenta, til å si til mora si, at det var jeg som brukte henne som hore.

    (Enda jeg ikke fikk hår på tissen, eller hadde sex, før jeg ble 17-18 år.

    Altså mange år seinere).

    Og jeg var ikke i tenårene engang, da dette startet.

    Sånn tror jeg det må ha vært nå.

    For jeg husker at mora til hu ‘hore-nabojenta’, var så hatsk mot meg, må man vel kalle det.

    En julaften, eller lille julaften, var jeg i Svelvik.

    (For jula, og julegavene, gjorde meg rastløs).

    Så møtte jeg broren til hu ‘nabo-hora’ til Jan, i Svelvik.

    Og han sa at jeg kunne sitte på med de, tilbake til Berger.

    Og da skulle jeg til farmora mi.

    Og da slapp hu nabodama til Jan og Haldis og Christell og faren min, av meg, midt i svingen, på riksvegen.

    (Eller ihvertfall på enden av svingen, sånn at jeg ikke kunne se så langt, mot Svelvik, om det kom biler.

    Og ikke så langt mot Berger heller vel, for det var midt i en slakk sving da.

    Og bilene fra Berger, de var i feltet lengst fra meg.

    Så det her var jo helt livsfarlig).

    Så jeg klarte nesten ikke å se, om det kom biler, (når jeg skulle krysse vegen, for å komme meg over til huset til farmora mi, på Sand).

    Så det var jo livsfarlig.

    Så jeg må nesten si at hu prøvde å drepe meg.

    Og få meg overkjørt.

    Så hu må ha hata meg, enda jeg aldri hadde prata med henne.

    Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år, så jeg kjente ikke folka på Bergeråsen så bra, iforhold til mange andre.

    Jeg var liksom en nykommer der.

    For de fleste hadde flytta inn der, da byggefeltet var nytt, på begynnelsen av 70-tallet.

    Så har kanskje Annika også fått det for seg, at jeg hadde brukt hu 5-6 år eldre nabojenta, til ‘Haldis-huset’, som hore?

    Var det derfor Annika klagde på meg, bare jeg klødde meg litt i nesa, i bilen til Haldis?

    Også skulle dem liksom straffe meg, ved at dem tok Christell, og har brukt henne som hore, seinere?

    Også har politiet skyldt alt på meg, og nektet å gi meg mine rettigheter.

    Enda jeg ikke hadde noe med hore-brukinga, av nabo-jenta dems, eller Christell å gjøre.

    Jeg har aldri bodd i Havnehagen, og var der bare innimellom, for å prøve å skjønne hvorfor jeg måtte bo aleine.

    Også har politiet sagt, at han ‘nabohora til Jan’-brukeren der, han får ikke sine rettigheter.

    Så har de vært som noe mafia og noe undergrunn da.

    Og driver å ødelegger ryktet til landet, ved å nekte ærlige og ordentlige folk, som meg, sine rettigheter.

    Fascismen lever i beste velgående innenfor politiet, og andre steder, i Norge, det skjønner man.

    Og innavlen tror jeg også lever bra, for det politiet vi har i Norge, de er det nok veldig enkle for de kriminelle å lure, virker det som.

    Og så skal de være moralister og dommere da, på toppen av det her da.

    Som en kristen, (og innavla), versjon av Judge Dredd.

    Da ender det på den måten her.

    Det skjønner man.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jan hadde forresten en kjempesvær samling med kondomer under senga.

    På det rommet i ‘Haldis-huset’, som søstra mi fikk etter han.

    Det var en sånn gigantsamling med kondomer, fra postordre, eller noe.

    Som jeg husker at Christell viste meg en gang.

    Da jeg var sånn 10 år vel, og hu sånn 8 år.

    Det også bare la jeg på minnet.

    Men det var kondomer han brukte når han peisa på hu nabojenta da, i den senga.

    (Jeg mener å huske at de holdt på, med sånn ‘peising’ da, en gang eller to, da jeg var på besøk der, siden faren min var der).

    Jeg hadde også et klistremerke, på døra, hvor det stod, ‘jeg er en vidiot’.

    Et Se og Hør-klistremerke.

    (Noe som kan ha vært mobbing av meg, siden jeg så mye video.

    For faren min kjøpte video til meg, som niåring vel.

    I 1980.

    Og det var før det var vanlig å ha video.

    Og den kosta vel 8-9.000, som var mye penger, i 1980.

    Det var en japansk Akai-video, såvidt jeg husker.

    Og Jan hadde vel ikke video, så det klistremerket var nok mynta på meg, som ofte satt hjemme aleine, og så på Donald Duck fra julaften, eller Melodi Grand Prix, (eller noe annet), for n-te gang, hjemme aleine, enten i Hellinga 7B, eller Leirfaret 4B.

    Også digga han Falco, med sangen ‘Der kommisar’.

    Som han spilte for meg, (og også kammeratene sine, Frank og dem vel, da dem var der).

    Så Jan er kanskje i Illuminati, siden den sangen er på tysk, og illuminati opprinnelig er fra Bayern?

    Han hadde også masse skilt eller flasker, som het ‘gammel dansk’, en snaps vel.

    Nesten som Jägermaister vel.

    For faren var dansk.

    Og Shu-bi-dua plater hadde han også mange av.

    Jeg husker også at faren min og Jan prata om sex.

    Da Jan fortsatt var i tenårene.

    De prata som likeverdige nesten.

    Faren min var vel ikke som noen far for Jan.

    Jan hadde selvstendighet osv. vel.

    Jan sa til faren min, at han syntes det som ble sagt på nyhetene, at det skulle komme en p-pille for men, var bra.

    For han hata at det ble så mye søl i senga fra sæden, sa han.

    Noe sånt.

    Det var noe forbanna søl, sa han.

    Så sånn var det.

    Så Jan, han hadde masse sex, med hu litt yngre nabojenta, med mørkt, krøllete hår vel, på gutterommet sitt, i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen.

    Nok med Haldis sin velsignelse.

    Når Christell visste at han hadde masse kondomer under senga, så visste vel Haldis hva som foregikk også, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg tror de bytta på romma ganske ofte, i det ‘Haldis-huset’, så det er mulig jeg blander hvilket rom Jan hadde.

    For det var to soverom, som var vegg i vegg, som var nesten helt like.

    Som søstra mi og Christell hadde vært sitt av, utover på 80-tallet.

    Men før Jan flytta ut, så delte søstra mi og Christell, på å ha det største soverommet, og delte en dobbeltseng vel.

    Og før det, så hadde faren min og Haldis soverommet med dobbeltseng.

    Og hvilket rom Christell hadde da, det husker jeg ikke.

    Men det var et av de to som var nesten like da.

    Men hvordan de gjorde det, da Viggo også bodde der.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men det er mulig at Christell da sov inne hos mora si(?)

    For det soverommet hadde en utgangsdør også.

    Det er vel veldig spesielt.

    At man har en utgangsdør, fra soverommet, til hagen/terrassen.

    Så det er mulig at de hadde bygd om en bod, eller noe sånn da, for å få et større soverom?

    Jeg husker dessverre ikke helt hvordan det var der, da Viggo bodde der.

    Kanskje han og Jan delte et av de minste soverommene.

    Det er mulig.

    Jeg skal ikke si det helt sikkert.

    Det er kanskje ikke min business heller.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min grandtante Unse, er etter Lothringen. Et rike etter Karl den Stores etterkommere. Det stemmer med hvor vi dro på ferie, til Jugoslavia, i 1980

    gult lothringen

    PS.

    Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.

    Så sånn er nok antagelig dette.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det.

    Så prøvde familien min å drepe meg der.

    Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).

    Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg er nok den egentlige kongen, av Norge og Danmark osv

    For nå tenkte jeg på min mormor, Ingeborg Ribsskog.

    Og en gang, nærmere slutten av 80-tallet vel.

    Da jeg og min søster, Pia Ribsskog, besøkte min mormor Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern.

    Og da hadde jeg kanskje litt brunfarge i trynet, fra en eller annen ferie.

    Og så kanskje litt opplagt ut da.

    Og da glemte kanskje min mormor seg, for da sa hun det, at hun syntes at ‘Erik skulle blitt konge og ikke Haakon Magnus’.

    Så kom jeg på det nå.

    Og da skjønner jeg jo det.

    At Oldenburgerne, de er bare ‘skygge-konger’.

    Men, Gjedde-ene, de er de ekte kongene.

    Men de nordiske kongeslektene, ble angrepet.

    Eller hva nå som kan ha skjedd, i Danmark, for mange hundre år siden.

    Så de ville ha noen, som skulle spille konger.

    Så gikk Oldenburg med på det, og spiller fortsatt konger.

    Så sånn er vel kanskje det da.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Gjedde er nok da etter Jesus, (lurer jeg), pga. fisken.

    Og min morfar er jo etter Noah, kan det virke som.

    Så da er jeg nok den hellige gral osv. og.

    Eller ihvertfall familien min.

    Noe rart er det nok ihvertfall.

    Så det er sikkert derfor det er så mye rart, som foregår.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.