Stikkord: 80-tallet

  • Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande




    Hei Lill Doris,

    Erik Ribsskog 3. mai kl. 23:20

    hvordan går det?

    Var det ikke du som gikk i klassen min?

    Hva het hu andre Lill lurte jeg, med mørkt hår, fra Svelvik, var det Lill Beate Gustavsen?

    Sorry hvis jeg husker feil.

    Hadde ikke du ei søster og, som du hadde med på Fremad?

    Var det du som leste, hva heter det, Margit Sandemo bøker på skolen?

    Bare lurte, jeg veit ikke hvem andre jeg kan spørre som jeg kommer på for øyeblikket ihvertfall.

    Du dukka opp på Facebook-sida her skjønner du.

    Mvh.

    Erik Ribsskog (Fra 2. klasse handel og kontor, Sande, Markedsføring).

    Lill Gustavsen 3. mai kl. 23:37 Rapporter

    hei, jeg gikk, regnskap, husker deg såvidt, tror du gikk i parallelklassen. Lill Beate gikk allmenn tror jeg, Lill Astrid gikk handel og kontor. har ikke søster, men hang endel sammen med kusina mi, kan være det du husker. og ja det var jeg som leste Margit Sandemo bøkerne, og lånte dem ut til mange, så det var flere som leste dem.

    Erik Ribsskog 3. mai kl. 23:45

    Hei,

    nei, det var hun Lill Beate som gikk almenn, jeg kjente hu gjennom søstra mi og fra Fremad, hvor stesøstra mi Christell pleide å dra meg med.

    Det var sikkert deg og kusina di jeg møtte på Fremad da, ei som var et år yngre enn deg kanskje og slank og pen osv.

    Men jeg hadde rota meg borti ei annen jente der, som begynte å kline med meg inne på Fremad.

    Men hu tror jeg det var noe rart med, for hu visste jeg ikke hvem var engang.

    Men men.

    Har flykta til England forresten, har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, enda jeg bare har jobbet som butikksjef.

    Vet du forresten hva Kristin Sola driver med?

    Hu og Monika, i klassen vår, fra Selvik, tok opp med meg, at jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år, i et friminutt.

    Og nå driver jeg og tar opp en sak mot faren min, for omsorgssvikt, og da prøver jeg å få tak i de to, for å høre om de tørr å si det de sa da igjen.

    Jeg har en blogg nå, som jeg skriver på:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/

    Jeg pleier å publisere det meste, men du vil kanskje ikke ha det på bloggen?

    Hvordan var russeåret deres?

    Vi gikk i samme klasse, 2. året, i den brakka.

    Men klassen var delt i markedsføring og regnskap, men vi hadde norsk med Samland og hu klasseforstanderen i Bed-øk, var det vel, og han lave karen i sos-øk.

    Noe sånt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Lill Gustavsen 3. mai kl. 23:58 Rapporter

    Du husker mye du. Vet ikke sikkert om det var kusina mi jeg vanka sammen med, kan ha vært andre, kusina mi er pen, men kanskje ikke så slank. og jeg vet ikke hva Kristin holder på med, men Monica jobber på Rema 1000. Kan gi henne en beskjed fra deg.

    Erik Ribsskog 4. mai kl. 00:04

    Hei,

    ja Jan-Arild sa at Monica jobba på Rema i Sande, så jeg har prøvd å ringt, men fikk bare tak i sjefen hennes, som skulle gi beskjed.

    Men dette er mange måneder siden nå.

    Men hu er kanskje redd for faren min, jeg har også kontakta henne på Facebook.

    Det var sikkert kusina di, jeg syntes hu virka helt slank og fin jeg, men jeg hadde drekki litt da.

    Bare fleiper.

    Men kult hvis du har mulighet til å gi beskjed, og får henne til å kontakte meg på Facebook eller noe.

    Hvordan går det med Søren Larsen, som var sønn av fabrikkdirektøren i Selvik og gikk i klassen min det første året?

    Hva med Mette Berget og Rose Marie Baltersen?

    Hører du noe fra Lene Andersen?

    Hva med Line Nilsen?

    Det blir mye spørsmål her.

    Men det var kult å prate med noen fra den gamle klassen i Sande igjen.

    Sorry at jeg skriver seint om natta!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 4. mai kl. 01:44

    Hei forresten,

    jeg kom på en ting til.

    Jeg driver med noe slektsforskning.

    Så har jeg ei tante, fra Sande, som heter Inger.

    Fra Galleberg, tror jeg.

    Og dem bor i Son nå, og fetteren min Ove, er sønnen hennes.

    Og han har en fetter i Sande, som heter Eskild vel, og som er litt hemma, eller noe sånt, i hue da tror jeg.

    Hu Inger er i Jehovas Vitner.

    Du vet ikke hva den familien der heter til etternavn, for jeg mangler det i slektsforskninga mi.

    For jeg har kutta ut familien, etter at jeg hørte jeg var forfulgt.

    Og han Ove rapper mynter, og ødela en sofa jeg hadde inne i Oslo, og hoppa over balkongen til naboen osv.

    Så jeg gidder ikke å kontakte dem.

    Men kanskje noen folk i Sande vet hvem jeg mener.

    Sorry at det blir mye mas.

    Faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, og onkelen min, Runar, (som er gift med Inger), arva huset til farmora mi på Sand, så jeg har liksom ikke hatt noe sted å dra tilbake til, i helger og ferier osv.

    Så jeg har ikke hatt så mye kontakt med Berger-folk osv.

    Kjetil Holshagen var en kamerat på Bergeråsen, som bor i Sande nå.

    Men han hadde visst havna litt ute å kjøre, mener jeg en annen fetter av meg hinta om.

    Men men.

    Igjen beklager at det blir mye mas!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Humblen







    Google Mail – Angående johanitterordenen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående johanitterordenen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 3, 2010 at 8:12 PM





    To:

    "bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no>



    Hei,

    jeg mener du sa at du hadde meldt deg ut av johanitterordenen, da jeg ringte igår.
    (Det skrev jeg også i referatet jeg sendte deg).
    Og nå forrandrer du på det du sier, og skal ha det til at jeg ikke er 'i lodd'.

    Jeg er som sagt ateist, og det er religionsfrihet i Norge, så jeg gjør som jeg vil, angående religion.
    Det var nok et annet par, som lagde hull i vannsenga da.
    Det var samme helg som din onkel Jarle Karsten Humblen, var i middagsselskap, hos min far og Haldis, i Rødgata, på Gulskogen.

    Det er nå ikke klart for meg, om du er medlem av Johanitterordenen, eller ikke.
    Men jeg ser på det sånn, at du prøver å tåkelegge om dette.
    Jeg skjønner at Viggo begynte å trene, hvorfor ville Haldis løpe innendørs?

    Du sa hun løp gjennom en dør.
    Hvorfor ville hun løpe innendørs, det var vel ikke joggebane der.
    Eller har dere joggebane innendørs i Bergen?
    Med hilsen


    Erik Ribsskog

    2010/5/3 bjorn.humblen <bjorn.humblen@online.no>

    Hei igjen Erik,

    Det holder nå. Jeg har aldri lagt i vannseng i

    Bergeråsen, og har ikke snakket om attester etter det jeg vet. Ellers

    har jeg ikke tenkt å spekulere i faktum. Slik du skriver virker det jo som du

    ikke er helt i lodd. Prøv å gå i kirken. Det skal hjelpe.

    Mvh – Bjørn H.

    —– Original Message —–

    Sent: Monday, May 03, 2010 7:06 PM

    Subject: Re: Angående

    johanitterordenen

    Hei,

    ja, jeg er atteist jeg da.

    Hvis du ikke kjenner meg, så vet du vel ikke om jeg overdriver, eller

    ikke.

    Du sier at familiene våre ikke har felles blodsbånd, og det er

    sant.

    Men min far er jo partner med Christell, (din halvsøster), sin mor,

    Haldis Humblen, siden 1980.

    Så det blir som ekteskap å regne det, i vår moderne tidsalder.

    Jeg synes du lo litt og, når jeg nevnte jeg var forfulgt av

    'mafian'.

    Hva er denne Johanitterordenen egentlig, jeg synes jeg burde bli opplyst

    om medlemskap, når broren til min fars stedatter, er medlem i noe sånn

    korsfarer-greier.

    Din far bestemte vel i huset til Haldis, på Bergeråsen, også etter at de

    ble skilt.

    Jeg husker at vi i huset der ble enige om at jeg skulle være som

    broren til Christell, i 1980 vel.

    Og da skulle vi dele noen single-plater, jeg og Christell, som Haldis

    fant på loftet.

    Men det sa faren din, etterpå, at det fikk vi ikke lov til.

    Så faren din gjorde om på den avtalen, som jeg og Christell

    gjorde.

    Så jeg tror ikke på herren, men det er tydelig at faren din var herre

    i huset til Haldis.

    Jeg har hørt det sånn, at Haldis ble kasta ut av vinduet.

    Jeg har også hørt det, at Viggo begynte å trene, for å forsvare

    Haldis, mot sin eksmann.

    Jeg husker også det, at Haldis fikk sammenbrudd, etter å ha vært på noe

    business-kurs, på Vestlandet, og møtte noen i slekta til faren din vel,

    tilfeldig, etter å ha fortalte om masse personlige ting, i noe slags personlig

    utvikling-kurs.

    Så jeg er litt skeptisk til den her Johanitterordenen, må jeg

    innrømme.

    Du ville sende meg attest, på at du har meldt deg ut, sa du.

    Hva driver dere med i Johanitterordenen, har du dårlig samvittighet,

    for å ha gjort noe galt mot meg, er det derfor du snakker om å sende

    attest?

    Det var ikke du og ekskona di, som lå i vannsenga mi, på Bergeråsen, (jeg

    bodde jo alene fra jeg var ni år), da det var familieselskap i det nedlagte

    bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen, og det gikk hull i vannsenga?

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/3 bjorn.humblen <bjorn.humblen@online.no>

    Hei Erik,

    Takk for hyggelig prat. Bare ett par

    presiseringer; Min onkel heter Jarle Karsten ikke Jan K. Han drev

    butikken i Bergen sammen med sin 2. kone Turid. Jeg har nok bare truffet

    Pia i Havnehagen og i Drammen, men mener hun har vært med

    Christell til Bergen. Har pratet ofte med din far Arne, men kan ikke huske å

    ha truffet deg før. Det må i så fall ha vært når du var liten.

    Christell er ikke medlem av Johanitterordenen etter det jeg

    vet. Strengt tatt har ikke vi noe å gjøre i din

    families slektstre siden vi ikke har felles blodsbånd, men

    familiene kjenner jo hverandre. Nadine er min fraskilte kone.

    Hun har hilst på Arne og Pia, men ikke på deg.

    Søren Snoghøy er ikke ansvarlig for at Haldis

    skadet og ble delvis lam i armen. Har ikke hørt at Haldis har ble hevet ut

    av et vindu noen gang, men hun løp i en glassdør og ble skåret opp

    da hun knuste denne med armen. Det er riktig at min far var en på mange

    måter intelligent, kultivert og dannet mann, noe han kanskje utviklet

    til fulle da han var Norges vise-konsul på Madagaskar. J
    eg var ikke med dit og Christell var jo ikke født da, så det var

    bare Haldis og guttene som dro med ham. Man hadde ikke slaver på Madagaskar

    den gang, men de kan ha hatt tjenere. Haldis var hjemmeværende og

    min far arbeidet ellers for Øst-Afrikalinjen.

    Ellers har jeg sett litt på linkene dine og jeg

    tror du overdriver med hensyn til interessen for Christell og hennes

    familie. Ikke tror jeg mafiaen er etter deg heller. Slapp av, nyt livet

    og tjen Herren din Gud med glede.

    Mvh – Bjørn H.

    —– Original Message —–

    Sent: Saturday, May 01, 2010 10:13

    PM

    Subject: Angående

    johanitterordenen

    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.

    Du sa du var sønn av Oddbjørn Humblen og halvbror til Christell

    Humblen.

    Du sa du kjente min søster Pia godt, at hun hadde vært med

    Christell til Hordaland osv.

    Du sa du hadde meldt deg ut av johanitterordenen, og

    Taikwondo-klubben i Knarvik, og flyttet til byen.

    Jeg sa at jeg hadde aldri møtt faren din, for det var litt rare

    familieforhold hos oss.

    Christell og hennes mor Haldis, og min far Arne Mogan Olsen, og Jan

    og Viggo Snoghøj og min søster Pia, bodde nede hos Haldis i Havnehagen,

    mens jeg bodde for meg selv i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni til

    jeg var 18 år.

    Så sånn var det.

    Jeg fortalte deg at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe

    'mafian' og hadde flytta til Liverpool.

    Du fortalte at du sist traff søstra mi i bryllupet til Christell for

    en drøyt år siden vel.

    Du sa at du hadde en onkel som het Jan Karsten Humblen, og som kunne

    være han som jeg traff, i middagsselskap på Gulskogen, i 1989, som drev

    butikk i Bergen, og som pleide å dra til Newcastle med Color Line, eller

    et annet selskap.

    Han hadde vært sammen med to blonde damer, en stor og en tynn,

    Sigrid og en annen, ny nå.

    Jeg har link til slektsforskinga her:

    Og her er artikkelen om at du er med i johanitterordenen:

    Er Christell også med i Johanitterorden forresten?

    Jeg synes dere burde si fra om sånt, sånn at folk ikke får sjokk,

    når man finner at folk i slekta er med i ordener man aldri har hørt

    om.

    Men men.

    Hun Nadine Humblen, hun prøvde jeg å kontakte på Facebook, er det

    søstra di da eller?

    Mer da.

    Jo, var det Søren Snoghøj som kasta Haldis, mora til Christell, ut av

    vinduet sånn at hu ble lam i armen.

    Det var vel ikke faren din, han virka for sivilisert til det,

    synes jeg, siden han var havnefogd og medlem i Rotary i Aalesund Øst

    osv.

    Og han jobba vel også i Madagaskar?

    Bodde ikke Christell og

    Jan og Viggo og Haldis i Madagaskar, under oppveksten?

    Hadde dere slaver, (for å tulle litt :)?

    Sorry at jeg forstyrrer så mye under helgefreden, og takk for svar på

    spørsmål om slektsforskning mm.

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






  • Raritet angående etternavn

    Nå driver jeg med slektsforskning, og da kom jeg på en raritet, eller kuriositet, nå.

    Mora mi, hu skilte seg fra faren min, på begynnelsen av 70-tallet, og skifta da tilbake til sitt pikenavn, Ribsskog.

    Mens min fars nye partner, Haldis Humblen.

    Hun skilte seg fra Oddbjørn Humblen, (antagelig på 70-tallet det og), men hun skifta ikke tilbake til sitt pikenavn Brekke.

    Det var litt rart, at partneren til faren min, hun heter Humblen enda.

    Enda Humblen er hennes eksmann, fra for ca. 40 år siden.

    Og hun har vært partner med faren min, i 30 år.

    Men i alle disse 30 årene har hun brukt sin eksmanns navn, Humblen.

    Er ikke dette litt rart?

    Er det Haldis som har på buksene i partner-forholdet?

    Er Haldis mannen i forholdet?

    Eller var det Haldis’ eksmann, Oddbjørn Humblen, som var mannen i forholdet.

    Og nå Christell Humblen, Haldis og Oddbjørns datter, (siden han Oddbjørn Humblen, havnefogd i Ålesund, døde for et par år siden vel).

    Hvem vet.

    Noe var det nok.

    Så faren min er nok som en slave av Haldis, vil jeg si.

    Det kan stemme med noe som skjedde, i bryllupet til Haldis sin sønn, Viggo, (Snoghøj/Snowhill, bodybuilderen).

    Da bodde jeg og søstra mi og Christell og Haldis og faren min, på hotell i Køge.

    Like ved torget vel.

    Og da, så kom plutselig Christell inn i rommet, og sa ‘Arne sleiker tissen til mamma’.

    Dette var vel midt på 80-tallet, så vi var i begynnelsen av tenårene, jeg og Christell og Pia.

    Jeg husker jeg kjøpte en sånn nøkkelringholder, som peip når man plystra, på flyplassen i Kastrup, på vei tilbake til Norge.

    Så det var vel midt på 80-tallet, kanskje i 1985, eller noe?

    Hvem vet.

    Og da gikk jeg ut i gangen på hotellet.

    Og da stod døra til rommet til faren min og Haldis åpen.

    Og da lå Haldis på senga, (jeg så bare den nederste halvdelen av den slanke kroppen hennes).

    Mens faren min knelte på gulvet vel, ved siden av senga, og ganske riktig, (som Christell sa), sleika Haldis i fitta.

    Så det kan kanskje virke som at faren min, var tjeneren eller slaven til Haldis.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Denne episoden, med den her fittesleikinga til faren min, på Haldis.

    Den skjedde forresten på ettermiddagen, må det vel ha vært, den første dagen vi kom ned dit, med flyet til Danmark.

    Altså antagelig på en fredag.

    For jeg husker at bryllupet var på en lørdag, for Haldis klagde på at jeg prøvde å følge med på engelsk fotball, på en TV som stod i lokalet hvor bryllupet skulle være og bruden, (Grethe, dansk flyvertinne), sin far, hadde 50 års-dag.

    (Det fikk jeg ikke lov til tror jeg, hvis jeg husker riktig).

    Seinere så maste jeg om vi kunne dra hjem, (eller til hotellet da).

    Men Haldis ville ikke dra tidlig hjem fra sin sønns bryllup.

    Men vi fikk nattmat, som Viggo ordna.

    Så vi var nok i det lokalet hvor bryllupet var, i ihvertfall 12 timer, hvis jeg skulle gjette.

    Og jeg var jo sur, fordi jeg måtte bo alene, i Leirfaret, mens resten av Ribsskog/Snoghøj/Olsen/Humblen-familien bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Jeg likte ikke å bo alene, fra jeg var ni år nemlig.

    Og Haldis, hun ble sett på som Olsen-familiens svar på Yoko Ono, som splittet opp Olsen-familien da.

    Ihverfall i farmora mi sitt hus, hvor jeg gikk hver dag etter skolen, for å spise middag.

    Så det var en stor konflikt mellom meg og resten av folka.

    Så jeg var egentlig ikke i samme familie, som faren min, søstra mi, og Christell og Haldis.

    Men de fire var liksom en familie da.

    Så det var Humblen/Mogan Olsen-familien, (hvor søstra mi var med), som dro på ferie.

    Også måtte jeg være med og.

    Så da prøvde jeg å holde meg ganske i bakgrunnen.

    For jeg var ikke ‘gromgutten’ i familien.

    Det må ha vært sønnene til Haldis.

    Jeg var en outsider.

    Som ikke var helt fornøyd med tingenes tilstand, i familien vår.

    Så det lå ann til konflikter da, for å si det sånn, under disse feriene.

    Så jeg var kanskje ikke den mest ivrige til å feire bryllupet til Haldis sin sønn, osv.

    Så jeg ville tilbake til hotellet, mens Haldis ville feire hele natta da.

    Og sånne ting var det ofte.

    Men jeg prøvde å dempe meg litt, og si minst mulig omtrent.

    For jeg visste ikke hvor jeg hadde de folka som liksom skulle være i familien min da.

    For jeg omgikks ikke med alle de til daglig, så de kjente hverandre bra, men jeg var han eneboeren, som var som en outsider da.

    Siden faren min og Haldis lot meg bo alene, fra jeg var ni år da.

    Så jeg var ikke så hjemme, når vi dro på ferier osv., (som jeg fikk være med på, antagelig for å holde fasaden oppe, for resten av slekta til Haldis osv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og på formiddagen, på lørdagen, før bryllupet.

    Så måtte vi i kirken, for Haldis og faren min, skulle sitte der og der da.

    Jeg tror ikke at Viggos far var der, (eller det skal jeg ikke si sikkert).

    Haldis skulle ihvertfall sitte et spesielt sted da, nærme alteret i kirken osv., siden hun var brudgommens mor.

    Så da, så måtte Haldis og faren min, ha møte med presten, for å øve på hvor de skulle sitte osv.

    Og da, så trodde presten at faren min var Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj/Snowhill, husker jeg.

    Så måtte Haldis forklare presten at faren min ikke var brudgommen da.

    Og det kan ha vært fordi at Haldis er mye eldre enn faren min.

    Kanskje 5-10 år, eller noe.

    Så det kan også støtte opp om dette, om at Haldis er ‘mannen’ i forholdet til faren min.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Siden 1985, så har Viggo blitt skilt fra hun danske Grete, (men de fikk en sønn, Simon).

    (De danskene var for seg, i bryllupet, og de sang 50 års-sanger, for faren til bruden.

    Så det var sånn at nordmennene satt for seg, og danskene for seg.

    Det var liksom ikke noen hyggelige dansker der, synes jeg.

    De sang bare sånne litt sære sanger, om at brudens far hadde blitt gammel osv.

    På ti forskjellige måter, i like mange sanger.

    De var ikke så opptatte av bryllupet, virka det som, brudens familie, må jeg si, sånn som jeg husker det.

    Så Berger-folka, (som det var en del av der, eller norske folk).

    Dem sang den sangen her, (som svar på de danske sangene).

    (En sang jeg også lærte etterhvert):

    ‘Så svinger vi på seidelen igjen, hei skål’.

    ‘Så havna vi på fyllefest igjen, hei skål’.

    Og da ble danskene litt stille.

    Men danskene skjønte ikke den fine, norske sangen.

    Og nordmenna skjønte ikke de danske sangene, noe særlig, annet enn at de sang at brudens far var blitt gammel, på mange forskjellige måter.

    Så sånn var det).

    Søstra mi Pia, sier at nå er Viggo som en gigolo, for en dame i USA.

    Her er fancluben til Viggo:

    viggo fanclub

    http://www.facebook.com/group.php?gid=18859439949

    PS 4.

    Jeg lurer på om de er ironiske med Viggo, han er jo ikke så svær.

    Han sa alltid det, på 80-tallet, at det var noe dritt, å være bodybuilder, når man ble gammel.

    For da, så måtte man holde musklene ved like osv., ellers ble det problemer da, at musklene ble til fett kanskje, eller hva det var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Eller altså, Viggo er jo svær da.

    Men han er ikke sånn verdens største liksom.

    Men men.

    Så hvordan den fancluben er ment, det vet jeg ikke.

    Om det er oppriktig, eller om det er mobbing.

    Det virker litt overdrevet for meg, ihverfall.

    Men men, det kan jo hende at jeg tar feil.

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    PS 6.

    Viggo har visst også en svensk datter, på 18 år, som jeg ikke har hørt om:

    viggo facebook

    http://www.facebook.com/group.php?gid=18859439949#!/viggosnowhill?ref=sgm

    PS 7.

    Det tror jeg må være hun her:

    datter til viggo

    http://www.stureplan.se/articles/10782/

    PS 8.

    Jeg sendte en Facebook-melding til hun datteren til Viggo:

    sendte facebook melding

  • Nå fant jeg ut hvem halvbroren til Christell er, oppe i Hordaland. Han har vært, eller er, medlem av Johanitterordenen







    Google Mail – Angående johanitterordenen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående johanitterordenen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 1, 2010 at 9:13 PM





    To:

    bjorn.humblen@online.no



    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.
    Du sa du var sønn av Oddbjørn Humblen og halvbror til Christell Humblen.
    Du sa du kjente min søster Pia godt, at hun hadde vært med Christell til Hordaland osv.

    Du sa du hadde meldt deg ut av johanitterordenen, og Taikwondo-klubben i Knarvik, og flyttet til byen.
    Jeg sa at jeg hadde aldri møtt faren din, for det var litt rare familieforhold hos oss.

    Christell og hennes mor Haldis, og min far Arne Mogan Olsen, og Jan og Viggo Snoghøj og min søster Pia, bodde nede hos Haldis i Havnehagen, mens jeg bodde for meg selv i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni til jeg var 18 år.

    Så sånn var det.
    Jeg fortalte deg at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' og hadde flytta til Liverpool.
    Du fortalte at du sist traff søstra mi i bryllupet til Christell for en drøyt år siden vel.

    Du sa at du hadde en onkel som het Jan Karsten Humblen, og som kunne være han som jeg traff, i middagsselskap på Gulskogen, i 1989, som drev butikk i Bergen, og som pleide å dra til Newcastle med Color Line, eller et annet selskap.

    Han hadde vært sammen med to blonde damer, en stor og en tynn, Sigrid og en annen, ny nå.
    Jeg har link til slektsforskinga her:

    Og her er artikkelen om at du er med i johanitterordenen:

    Er Christell også med i Johanitterorden forresten?
    Jeg synes dere burde si fra om sånt, sånn at folk ikke får sjokk, når man finner at folk i slekta er med i ordener man aldri har hørt om.

    Men men.
    Hun Nadine Humblen, hun prøvde jeg å kontakte på Facebook, er det søstra di da eller?
    Mer da.
    Jo, var det Søren Snoghøj som kasta Haldis, mora til Christell, ut av vinduet sånn at hu ble lam i armen.

    Det var vel ikke faren din, han virka for sivilisert til det, synes jeg, siden han var havnefogd og medlem i Rotary i Aalesund Øst osv.
    Og han jobba vel også i Madagaskar?

    Bodde ikke Christell og Jan og Viggo og Haldis i Madagaskar, under oppveksten?

    Hadde dere slaver, (for å tulle litt :)?
    Sorry at jeg forstyrrer så mye under helgefreden, og takk for svar på spørsmål om slektsforskning mm.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Det jeg ikke likte, med han halvbroren til Christell, det var at han lo, på en, jeg må vel si litt rå, eller litt slesk(?) måte, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ og flyttet til Liverpool.

    Det syntes jeg ikke var noe særlig.

    Så jeg kan ikke si at jeg likte han halvbroren til Christell.

    Han ville også sende meg attest, på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.

    Og at han også hadde meldt seg ut av Taikwondo-klubben.

    Jeg synes det ble for dumt.

    (Det ble liksom som på barnehage-stadiet.

    Hvor seriøs er han Bjørn Humblen som person da liksom, hvis han bare melder seg inn og ut av tempelridder-ordener, på den måten der.

    Uten å forklare noe om hvorfor han meldte seg inn og ut.

    Det ble litt rart, syntes jeg.

    Men men, det finnes kanskje en forklaring, eller en ‘forklarings’.

    Vi får se.

    Jeg synes at da blir det som at Johanitterordenen er som en slags bokklubb, eller noe.

    At det er som å melde seg inn og ut av f.eks. en bokklubb.

    At det kunne virke sånn, på han Bjørn Humblen.

    Men det er jo ikke sånn det er, i virkeligheten.

    I artikkelen, i Aftenposten, så står det at innvielsessermonien, i Johanitterordenen, varte i nesten to og en halv time.

    Og det stod at den sermonien kunne virke selvhøytidelig.

    Så det blir vel ikke som en bokklubb eller en cd-klubb?

    Nei dette hørtes finurlig ut, må jeg si.

    Så her er det nok noe ‘lurings’, vil jeg si.

    Siden han Bjørn Humblen driver å melder seg inn og ut av sånne tempelridderordener, like fort som vanlige folk melder seg inn og ut av bokklubber, (mer eller mindre).

    Det syntes jeg hørtes litt rart ut.

    Jeg kjøper ihvertfall ikke den, at Johanitterordenen er som en bokklubb, eller noe i den duren.

    Det ligger nok noe under her.

    Her er linken om Johanitterordenen i Aftenposten igjen, forresten:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html).

    Jeg synes at han halvbroren til Christell, i Hordaland, virka litt falsk, skal jeg være ærlig, og litt usympatisk, eller at han var litt uhøflig, siden han lo meg i trynet, over telefonen, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘noe’ mafian og hadde flytta/flykta til Liverpool.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at jeg sitter igjen med noe godt inntrykk av han Bjørn Humblen, etter å ha ringt og prata med han, dessverre.

    Selv om han kunne virke overfladisk høflig og hyggelig, så synes jeg det var liksom som på overflaten.

    Han var kanskje litt som en amerikaner?

    Hva vet jeg.

    Han virka som å fryde seg, over at jeg hadde måttet flykte til Liverpool, og var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og det syntes jeg var litt ekkelt.

    Jeg kan aldri huske å ha hilst eller prata med han Bjørn Humblen før.

    Så jeg tror ikke at jeg skal prate med han noe mer, hvis jeg kan unngå det.

    Jeg skrev ikke om det her i e-posten jeg sendte til han, men jeg får vel ta det opp hvis han svarer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Jan Karsten Humblen, eller om det var Jarle Karsten Humblen, som var på det middagsselskapet, på Gulskogen, (i det gamle bedehuset der), hvor jeg og søstra mi var, men ikke Christell, (enda han Jan Karsten Humblen er hennes onkel, eller noe, vel), merkelig nok.

    Dette selskapet var vel høsten 1988, og ikke i 1989, som jeg skrev et annet sted.

    Haldis og faren min gjorde meg stressa, for de fløy og kokte suppe, hos meg i Leirfaret, på fredagen.

    Jeg skulle egentlig ha jobba på CC Storkjøp, på lørdagen.

    Men, jeg ble helt satt ut av å ha Haldis i Leirfaret, (for hu pleide aldri å være der).

    Og ikke nok med det.

    De plasserte et par, i vannsenga, som jeg brukte, (på det gamle rommet til faren min).

    Og ikke nok med det.

    De klarte å lage hull i vannsenga.

    Så jeg ble helt satt ut.

    For jeg måtte sove i den gamle senga mi, på det gamle rommet mitt, hvor det var litt kaldt og vel, (for frysern til Haldis stod der, eller hva det kom av).

    Så jeg fikk ikke sove i den varme vannsenga, som jeg vanligvis gjorde.

    Jeg ble kasta ut av rommet mitt.

    Så jeg ble litt satt ut, så jeg bare orka ikke å gå på jobb, på lørdagen.

    Jeg følte meg litt voldtatt, av faren min og Haldis, og dette mystiske paret som lagde hull i vannsenga ‘mi’.

    Men men.

    Men hva var det jeg skulle skrive om.

    Jo han Jan/Jarle Karsten Humblen, som hadde butikk i Bergen, han ble litt sur, når han hørte at jeg ikke hadde vært på jobb.

    Og begynte, (etter en tenkepause vel), å fortelle om at han hadde anbefalt en resturant i Newcastle, til en ferje-kaptein, også var det i avisa seinere, sa kapteinen, neste gang de møttes, at den restauranten hadde servert kattemat.

    Jeg lurer nå på om han Jan/Jarle Karsten Humblen, er i illuminati, siden han har to blonde damer, (og han hadde vel ikke blondt hår selv), og jeg tror at illuminati, er flinke til å manipulere blonde damer.

    Noe sånt.

    Jeg lurer ihvertfall på det.

    Vi får se.

    Han var ganske formuende og, han Jan/Jarle Karsten Humblen, så jeg i skattelistene.

    Men, poenget var, at han, (og kona hans), de råda meg og søstra mi, under det middagsselskapet, til å bare røyke og drikke så mye vi orka.

    Så det var kanskje ikke så bra ballast, som jeg og søstra mi hadde med oss, da vi flytta til Oslo, for å studere, og søstra mi for et eller annet.

    Jeg hadde jo problemer med å få studielånet til å strekke til, og måtte gå et par-tre måneder på sosialen på Ryen.

    Så jeg var ikke så flink til å styre økonomien min.

    Faren min også skjemte meg bort, ved at jeg alltid fikk penger.

    Penger var liksom ikke noe problem for meg, under oppveksten.

    Jeg fikk alltid penger, hvis jeg trengte det.

    Så jeg trengte litt tid, etter at jeg fikk min egen økonomi, til å venne meg til det, at jeg ikke kunne få penger, hele tida, som jeg hadde fått under oppveksten.

    Men måtte spare og sånn da.

    Men jeg har ihvertfall holdt meg borte fra sosialkontor, etter 1990, når dette skjedde i Oslo, at jeg måtte gå dit, i tre-fire måneder, var det vel, pga. at jeg gikk på en privat høyskole, og måtte kjøpe mat på byen, for kona jeg leide av, tålte ikke matlukt, merkelig nok.

    Men men.

    Men det var ikke så gode råd vi fikk med på veien.

    Røyk og drikk så mye dere klarer, liksom.

    Da var det kanskje ikke så rart at jeg sleit med økonomien i perioder, med den slekta jeg hadde, og de rådene og den oppdragelsen, eller mangelen på oppdragelse, som jeg fikk fra de.

    Selv om jeg var myndig, høsten 1988, men det var jo fristende å høre på det her tilsynelatende hyggelige paret fra Bergen, og også på søstra mi, som smilte av dette, med å røyke og drikke så mye man orka osv.

    Som en romersk orgie, kanskje?

    Eller som å være bohem?

    En mellomting kanskje?

    Men vi fire, Hr. og fru Jan/Jarle Karsten Humblen, og søstra mi og meg, vi var vel litt enige om at man bare skulle røyke og drikke så mye man ville, under det middagsselskapet.

    Men når jeg ser tilbake på det nå, så var vel det kanskje enklere for han Jan/Jarle Karsten Humblen å si, enn for meg og søstra mi, siden han vel var millionær, sånn som jeg skjønte det på skattelistene.

    Men men.

    Det er mye rart.

    Man får bare prøve å lære av sine feil, å gå videre.

    Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre.

    Selv om nå er jo selvfølgelig min hovedprioritet, i livet, å finne ut hva dette er, med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så dette overskygger det meste annet i livet mitt for tiden, må jeg innrømme.

    Så jeg er i en unntakstilstand, som person, til jeg får vite hva dette om ‘mafian’ egentlig er for noe.

    Så nå tar jeg ‘vanlige’ ting, veldig lite høytidelig, innimellom, må jeg innrømme.

    Vanlige ting er ikke øverst på lista nå, for å si det sånn.

    Det er litt som å være i en krig, omtrent, må jeg si, å høre at man er forfulgt av ‘mafian’, og å være i sjokk pga. dette og av at man ikke får rettighetene sine fra noen kanskje litt svette og innsurna kommunist-politifolk eller cowboyer, som vel noen av de politifolka jeg husker fra Oslo også kunne virke som, synes jeg.

    Så vi får se hva som skjer med åpenheten i samfunnet, som jeg synes er veldig mangelvare, hvis jeg skal være ærlig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Nå dreiv jeg og begynte på oppvasken, på kjøkkenet her.

    Så tenkte jeg på det, at når han Bjørn Humblen, sier at han kan sende meg attest, (var det vel han sa), på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.

    Da blir det som at han må ha gjort noe gæernt da, synes jeg det virker som, mens han var medlem der.

    Har han gjort noe mot meg, mens han var i Johanitterordenen da, tenkte jeg nå.

    Hvorfor ellers skulle han liksom sende meg attest på det.

    Det må bety at han gjorde noe galt da, mot meg, når han var medlem, som han har slutta med nå da.

    Også vil han sende meg attest, på utmelding, liksom for å bevise at han har slutta å gjøre gale ting mot meg da.

    Er det sånn jeg skal tolke han eller?

    Jeg skjønte ikke det her helt.

    Hva er det dem driver med egentlig i den her Johanitterordenen, lurer jeg på nå.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

  • Her ser man hvor sleipe og utspekulerte de som mobber meg på nettet er. Dette må være noe ordspill på ‘Han er sinns[yk]’. Er det politiet som tuller?

    sleipe i mobbing

    http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/forsvaret/forsvarspolitikk/sikkerhetspolitikk/11378619/?commentId=4652589#comment_4652589

    PS.

    Jeg vil også gjerne minne om, at jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt.

    Men de er veldig opptatt av bloggen min, og jeg har prøvd å forsvare meg mot løgner som de har kommet med om meg.

    Jeg har aldri vært noe spillegal person.

    Jeg solgte min Commodore 128, i 1987, var det vel.

    Og har etter det nesten ikke spilt dataspill, eller andre spill, (med veldig få unntak).

    For jeg har hatt nok med jobb osv., og har ikke hatt tid og overskudd til å spille, og jeg synes ikke å spille dataspill er så artig egentlig.

    Jeg lever i den virkelige verden, for å si det sånn.

    Så hvis noen prøver å stemple meg som en spillegal person eller spillenerd, så juger de.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Er det søstra mi, som juger, siden jeg spilte SimCity, et par dager, sommeren 1993?

    Men det var et engangstilfelle.

    Som varte bare noen få dager, i sommerferien.

    Etter det har jeg ikke spilt.

    Jeg synes det lukter ‘fisleri’ fra søstra mi her, Pia Charlotte Ribsskog, og noe nettverk(?)

    Hva med Christian Grønli fra Bergeråsen, Oslo og Spania.

    Han skulle ha meg til å spille et kjedelig fotballspill engang, som vi chattet på MSN, eller noe.

    Og han skulle også ha meg til å ta bilder av Munchmuseet, på Tøyen.

    Det lukter Munch-ranet og fusk fra politiet her, må jeg si.

    At de kriminelle og politiet har en avtale, om at jeg skal bli tullet med resten av livet?

    Hvor er min rettssikkerhet?

    Hva slags land er dette?

    Sovjetstat er en ‘underdrivelse’.

    Jævla fascister og det som værre er.

    Jeg minner om at en kar i USA har fortalt meg, på nettet, at man har en moralsk rett til å drepe alle som tuller med ens rettigheter.

    Så her får Norge skjerpe seg, og slutte å leke Sovjet.

    Jævla møkkaland og møkkafolk!

    Vi lever ikke i middelalderen nå.

    Slutt med den jævla tortureringa deres!

    PS 3.

    Og hvis dette er Christian Grønli sitt verk.

    Så skal jeg fortelle dere, når han flytta fra Bergeråsen.

    Mora til Christian og Petter Grønli, døde i februar 1981:

    tove grønli

    Da var jeg 10 år, Christian var 9-10 år, og broren hans Petter, var 11-12 år.

    Så Christian har ikke kjent meg, etter at jeg var 10 år.

    Og da var jeg også ikke helt på topp, for faren min tulla med meg, og lot meg bo alene.

    Og mora mi var hysterisk og omtrent sinnsyk vel.

    Så Christian Grønli var en som kjente meg, da jeg var ti år.

    Og som jeg har møtt kanskje to ganger seinere.

    Jeg innrømmer at jeg fikk et TV-spill av faren min, da jeg var 9-10 år.

    Men det var i 1980, altså for 30 år siden.

    Jeg kjente Petter og Christian Grønli, for 30 år siden.

    Men da mora deres, Tove Grønli, døde, så dro de til Mexico, for faren deres bodde der, Carl-Otto Grønli, het vel han.

    Her er det nok noe som foregår rundt.

    En gutt som het Furuheim, til etternavn, fra Bergeråsen, døde i hagen til Petter og Christian Grønli, i en snøhule.

    (Mens de visstnok var inne og spiste middag).

    Og jeg husker at de også prøvde å få meg inn i en snøhule, en gang, som vi leika, hos farmora mi på Sand.

    Og to-tre år etter at han gutten døde i den snøhula, så døde også mora deres, inne i huset, som den hagen hørte til, hvor han gutten døde.

    Så sånn er det.

    Og jeg kjente ikke Petter og Christian, før jeg flytta til Bergeråsen, men jeg ble kjent med dem, siden faren min kjente mora deres.

    Så jeg kjente de bare i et drøyt år.

    Så hvis de har fått med politiet, på å tulle med meg, pga. noe som skjedde det året jeg kjente de, da jeg var ti år.

    Så er dette noe sinnsyke greier som hører hjemme i et middelalderland.

    Norge burde bare ta harakiri, hvis de har gjort noe sånt, mener jeg.

    Fy faen.

  • Jeg sendte en ny e-post til Sivilombudsmannen







    Google Mail – Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 9:30 PM





    To:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    jeg ville jo gjerne klage på han Brattvett da.
    Han sier at jeg skal skrive et kort brev.
    Så skriver jeg et kort brev.
    Så er ikke det bra nok.
    Det er som at han bare tuller med folk, og det synes jeg er uverdig for en organisasjon som Sivilombudsmannen.
    Jeg har også kontaktet dere angående ambassaden i London, som ikke vil svare meg på mine henvendelser.

    Så jeg blir trakassert av dem.
    Og det sier dere er greit.
    Hvordan kan dere si at det er greit at ambassaden i London trakasserer meg?
    Det virker helt som Molboland for meg.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Jeg viser til din epost 18. april 2010. Det du skriver, gir

    ikke foranledning til noe fra min side.

    Mvh

    Arne Fliflet

    Sivilombudsmann






    PS.

    Jeg og søstra mi, vi bodde jo hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70-tallet.

    Og da var det sånn, at faren vår, Arne Mogan Olsen, han kjørte noen ganger ned til Larvik, for å hente oss, i ferier osv.

    For at vi skulle være på Berger, hvor han var fra.

    Og da hendte det, husker jeg, at han fortalte Molbo-vitser, i bilen.

    Men, han visste jo at mora vår var halvt dansk, (og Molboland ligger jo i Danmark, fortalte faren vår. Jeg hadde ikke hørt om Molboland før han begynte å fortelle Molbo-vitser i bilen).

    Så faren min var kanskje litt slem, tenker jeg nå.

    Han kalte oss vel egentlig for Molboer, gjorde han ikke det da?

    Så han gir inntrykk av å være en veldig jovial personlighetstype.

    Men han er egentlig ganske slem, vil jeg si, han faren min.

    Han er nok som en Dr. Jekyl og Mr. Hyde-type, vil jeg si.

    For han har også truet meg og søstra mi og stesøstra mi i fylla, en julaften vi var tenåringer, om at han visste ting om alle oss.

    Så faren vår har muligens angrepet oss barna hans, (og stedatteren Christell da).

    Ihvertfall hvis han fulgte opp den trusselen, som han ga oss i fylla, en julaften, i huset til Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen, i 1987, var det kanskje.

    Christell og Pia ble litt som skremte høns ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg fikk masse dokumenter etter, av min mormor, på 80-tallet, har en tysk Wiki-side, men ikke en dansk. Hm

    tysk wiki side

    http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

    PS.

    Her må det være noen ugler i mosen, vil jeg si, siden Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ikke har en Wiki-side i Danmark, (eller England).

    Jeg sier nesten som Shakespiere, ‘there’s something rotten in Denmark’.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det hører også med til historien, at min mormor visstnok plutselig skulle ha tilbake disse dokumentene, (og noen bilder av broren hans, Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar), ifølge hva min fars familie sa, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og disse dokumentene forsvant fra min farmors hus, (på Sand i Svelvik).

    Så jeg får vel regne med at min mormor fikk dem tilbake.

    Hvem vet.

    Jeg hørte ikke noe mer enn ganske vage ting om dette, ihvertfall.

    Det var vel jeg som burde gi de tilbake da, siden det var min eiendom, disse dokumentene.

    Det er sånn jeg tolker dette, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Min tippoldefar, (og Didrik Galtrup Gjedde Nyholms bror), Anders Gjedde Nyholm, har heller ikke fått en dansk Wiki-side, enda han var sjef for generalkommandoen, i Danmark, det vil si kommandør for alle Danmarks forente stridskrefter, (omtrent som en preusisk general vel), mellom 1926 og 1931, (det året broren hans døde).

    Men han nevnes på engelsk Wikipedia:

    anders gjedde nyholm

    http://en.wikipedia.org/wiki/Generalkommandoen

    PS 4.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble visst nominert til Nobels Fredspris, i 1931, (det året han døde):

    nominert til nobels fredspris

    http://www.ourcampaigns.com/CandidateDetail.html?CandidateID=212861

    PS 5.

    Man kan se at det også var en Beichmann, fra Norge, ved den domstolen i Haag.

    Og det syntes jeg var litt rart, fordi tante Ellen, er jo sammen med en Johan Diderik Beichmann, som hun som bor sammen med i Stavern nå, (siden et par år tilbake).

    Så det syntes jeg var litt ‘raritet’.

    Dessuten så sa min mormor det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, han var for syk, til å dømme, mellom Norge og Danmark, om Grønland.

    Så hadde det stått i avisene, sa bestemor, ‘blir det Nyholm, eller blir det .. [som skal dømme]’.

    Kan det ha vært sånn at Beichmann dømte istedet for Nyholm, og så dømte han i fordel Danmark?

    Og at Nyholm ble forgiftet, f.eks.

    For Nyholm var fan av Ibsen, det har jeg selv sett på nettet, at han hadde et bokmerke, (eller lignende), med et sitat av Ibsen på, (som har ligget ute, hos et amerikansk firma vel, til auksjon, på nettet).

    Så jeg lurer på om Nyholm kanskje hadde dømt i favør Norge.

    Og at grunnen til at jeg blir tullet så fælt med, av myndighetene i Norge, og andre steder, er at de prøver å dekke over dette, at det var juks med i spillet, da Danmark fikk beholde Grønland, i Folkedomstolen i Haag, på 1930-tallet.

    Hvem vet.

    Helt usannsynlige synes jeg ihvertfall ikke at dette høres ut.

    For tante Ellen, var jo som en klam hånd, synes jeg, som svarte bestemor Ingeborgs telefon, da jeg ringte, de siste månedene bestemor levde ifjor.

    Så jeg syntes det var rart, at tante Ellen skulle svare telefonen til bestemor Ingeborg, for hun virka ikke så syk akkurat da, synes jeg.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    beichmann i haag

    http://en.wikipedia.org/wiki/Judges_of_the_Permanent_Court_of_International_Justice

  • Skolen jeg gikk på, Berger skole, skal legges ned. Jeg håper ikke at dette er noe hevn fra Arbeiderpartiet, fordi at jeg lager den bloggen her, f.eks.

    berger skole legges ned

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3599629.ece

    PS.

    Vi kan se at Berger-elevene vil savne å ha et eget fjell i skolegården.

    Og det var det fjellet, som jeg klatra opp, da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (av engelsk slekt), for skoleavisa, på begynnelsen av 80-tallet.

    (For jeg var ikke så kjent på Øvre).

    Men jeg ble fort varm i trøya, på Berger, selv om jeg hadde gått 1. og 2. klasse, på Østre Halsen og Torstrand skole, i Larvik.

    For jeg hadde mye slekt på Berger.

    Og jeg hadde vært på Bergeråsen og Sand, i mange ferier.

    Og jeg huska jo fortsatt at jeg hadde bodd på Bergeråsen, før jeg flytta til Larvik, da foreldra mine ble skilt, da jeg var tre år gammel.

    Og jeg ville hele tida tilbake til Berger, faktisk, og faren min og familien hans, (spesielt farmora mi kanskje), mens jeg bodde i Larvik.

    Søstra mi var sånn at når hu grein, så ropte hun noen ganger ‘pappa’, istedet for ‘mamma’.

    For mora vår var litt kald da.

    Men men.

    (Hvis det ikke var noe mora mi fikk henne til da, for jeg tror at søstra mi egentlig pleide å grine ‘mamma’, unntatt den ene gangen.

    Det var vel jeg som var minst glad i mora vår, og som var mest faren min sitt barn vel, av oss to.

    Men men).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    savne å ha eget fjell

    PS 3.

    Og de skoleavisene, de måtte vi selge selv.

    Og jeg løste det på den måten.

    At, jeg besøkte jo mora mi, i Larvik, hver 3. eller 4. helg.

    Og da måtte jeg ta buss og tog selv.

    Og det tok lenger tid enn 50 minutter, som det stod at det tok å kjøre til Oslo.

    Så Berger er vel kanskje litt nærmere Oslo enn Larvik da.

    Men men.

    Og da, mens toget var mellom Holmestrand og Tønsberg.

    Eller mellom Skoppum og Tønsberg, kanskje.

    Så begynte jeg å gå rundt i toget, og selge skoleavisa.

    (Fra Berger skole, som sikkert ingen av de på toget visste hvor var).

    Og da solgte de skoleavisene som varmt hvetebrød, husker jeg.

    Jeg bare spurte om, ‘skal du kjøpe skoleavisa?’.

    Og det ville nesten halvparten, vil jeg si.

    Ihvertfall ganske mange.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.