Stikkord: 80-tallet

  • Jeg lagde en ny episode av tante Ellen-tegneserien

    tante Ellen 1981

    PS.

    Her er de tidligere episodene av tante Ellen-tegneserien, igjen:

    ellen 1 ny

    ellen 2

    PS 2.

    Og her er en tegneserier jeg lagde om tante Ellen og bestefar Johannes, ifjor:

    johnannes tegneserie

    PS 3.

    Jeg lagde enda en episode av tante Ellen-tegneserien, mens jeg var i farta:

    aesch

  • Spesialenheten = tullball

    Jeg husker da det var i nyhetene, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel.

    Det var i nyhetene, at de skulle opprette Spesialenheten for politisaker.

    Da pleide jeg å dra å besøke min farmor Ågot, og farfar Øivind, og far, og onkel Håkon, etter skolen, (jeg gikk på Berger skole).

    For de hadde hus og snekkerverksted, (Strømm Trevare), på Sand, på Berger.

    Og da husker jeg at farfaren min, Øivind, han sa at det med Spesialenheten, bare var noe tull, hvis jeg husker riktig.

    Han sa noe lignende av det ihvertfall.

    Så det spørs om han ikke hadde rett, at Spesialenheten for politisaker, bare er noe tull, for å tulle med folk som klager på politiet.

    Sånn er det nok.

    Så sånn er nok det.

    At klager heller skulle ha gått ordreveien, innen politiet og Justisdepartementet, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Tagtvedt-gjengen, fra en bydel i Larvik, hvor søstra mi, Pia, bodde uten far, da hu var 11-12 år. Er det noe link mellom de og søstra mi?

    Det her er Tagtvedt-gjengen, fra en bydel i Larvik, hvor søstra mi, Pia, bodde uten far, da hu var 11-12 år. Er det noe link mellom de og søstra mi?

    PS.

    Her er mer om dette:




    Livredde «Tagtvedt-gjengen»


    Flere ungdommer i Larvik er livredde for den såkalte «Tagtvedt-gjengen». Ungdommene forteller at gjengen er brutalt voldelig, og at den sprer redsel i ungdomsmiljøet.

    Av ØP arkiv


    Publisert 02.04.2005 – 03:00 Oppdatert 22.02.2008 – 17:10

    Foto Dag G. Nordsveen


    I den norske filmen UNO spiller Axel Hennie en ung mann som kommer i klammeri med en gjeng. Det ender med at Hennies rollefigur blir drept på åpen gate, fordi gjengen sparker ham i hjel.


    – Sånn er det i Larvik. De omringer deg, og du må forberede deg på det verste, forteller to 17-åringer som til daglig er elever ved Thor Heyerdahl videregående skole.


    – De sparker og slår helt til folk nesten får hjerneskader. Det er et under at det går bra. Jeg har sett dem i aksjon flere ganger, og man kødder ikke med dem. Kødder du med en, så kødder du med alle, sier «Ole».


    Med alle mener han den såkalte «Tagtvedt-gjengen», ungdommer i alderen 14-20 år, som bor i sentrumsbydelene. Ungdommene forteller at de er så redde for gjengen, at de ikke engang tør å se på dem.


    – Du må faktisk passe deg for hvem du kikker på. Bagateller blir oppfattet som provokasjon, og det ender fort med bråk, sier kameraten «Kjetil».


    Flere av guttenes kamerater har blitt slått av gjengen, og mange går en annen vei når de møter dem.


    – Bare vent, pass ryggen din! Sånt sier de. Det verste er å bli trua. Du vet at det er noe i det, og du går ikke alene. Kommer gjengen etter deg mens du er alene, så tar de deg, sier «Ole».


    – Dette er altså ikke tomme trusler?


    – Overhodet ikke. Hvis du har gjort noe som de oppfatter som feil eller truende, så er det bare å flytte fra Larvik med en gang.


    – Hvor langt går disse ungdommene?


    – Du blir i hvert fall grisebanka. De tramper på hodet til folk som ligger nede. Det er helt vilt i Larvik nå, forteller ungdommene.


    Av redsel for represalier, tør de to ikke å stå fram i avisa.


    – Hvis de finner ut hvem vi er, kan vi få et problem, sier «Kjetil» skremt.


    Etter at gjengen i går ble omtalt i ØP, opplever ungdommene at «Tagtvedt-gjengen» føler seg som kjendiser.


    – De går rundt og gliser, og føler seg tøffe. Nå har de fått respekt. Dette er farlig, fordi mange yngre vil henge med dem, sier «Ole».


    Nå ber de to om at politiet tar ansvar, og at de oppløser den negative utviklingen.


    – Politiet burde slått hardere ned, men politiet er selv redde. Jeg har sett noen av dem bli slått av disse ungdommene. Da snudde politiet ryggen til. De tør ikke gjøre noe. Hva skal politiet gjøre med 20 mot to? Når de selv har fri, kan gjengen komme. Jeg forstår dem på en måte.


    – Politiet bør gi dem en lærepenge, noe som er avskrekkende. De kan ikke akseptere at folk skaper redsel, mener «Kjetil».


    – Hva sier foreldrene deres om dette?


    – Foreldre forstår ingenting. De tror ikke det er så ille. Noen ganger har jeg lyst å ta med kamera og mikrofon for å vise hvor ille det faktisk er. Jeg går aldri til byen på kveldstid alene, fordi jeg ikke vet hvem jeg møter.








    http://www.op.no/nyheter/article1524673.ece?service=print

    PS 2.

    Jeg flytta jo til Berger, en tre-fire år, før søstra mi flytta dit, fra mora mi.

    Så da jeg bodde i Larvik, så bodde vi i Jegersborggate, helt i sentrum av byen.

    Men så solgte de huset der, av en eller annen grunn, og mora mi fikk noen penger av foreldrene sine, (så jeg i testamentet til mormora mi, nå for noen få dager siden), og kjøpte en lelighet, eller om det var et hus, på Tagvedt, nord i Larvik sentrum, like ved der det ganske nye senteret er Nordbyen, som vel ligger på Nanset, som det vel heter der. Nanset Marked pleide vel å ligge der før, på 70 og 80-tallet, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og jeg var ikke så ofte på Tagtvedt, for jeg og mora mi gikk ikke så bra sammen, på den tida.

    (For mora mi stjal noen penger, en påske, som jeg hadde fått av faren min, 500 kr., når vi var i butikken).

    Så sånn var det.

    Og de gangene jeg var der, så gikk jeg mest ned til sentrum, til rundt der jeg hadde bodd selv, da jeg bodde i Larvik, noen år, på 70-tallet.

    Så det kan godt være at søstra mi var i noe muslimsk gjeng der, for alt hva jeg vet.

    Mora mi hadde visst ikke helt kontrollen.

    Og trodde at søstra mi hadde ‘falt i Lågen’, da hu dro til faren min.

    Og jeg husker søstra mi sånn, da hu flytta til faren min, at hu var veldig morsk og myndig, ulik sånn jeg huska henne selv, fra da vi begge bodde hos mora vår.

    Eller, jeg og søstra mi, var ganske nærme, da vi var sånn 4-5 år osv.

    Men etter det, så fikk vi egne venner og sånn, og gikk dårligere sammen, egentlig.

    Men da søstra mi flytta til Berger, så ville hu ikke engang bo hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Neida, hu ville bo nede hos Haldis.

    Så hu var litt sånn morsk og kald og myndig, synes jeg, enda hu bare var 12 år, eller noe, da hu flytta til Berger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se at mora mi fikk forskudd på arv, (noen penger foreldrene hennes fikk fra en kjent familie, som het Adeler vel, i arv), og de pengene gikk til et ‘Labo’-hus, (hva nå det egentlig er), i Hestehavna.

    Hestehavna, det ligger på Tagtvedt.

    Og i 1983, det var vel det året, som søstra mi flytta fra Larvik til Berger.

    Så det er mulig at søstra mi ikke bodde på Tagtvedt mer enn et års tid, før hu flytta til Berger.

    De bodde også på Stenseth Terrasse, og i Jegersborggate igjen, etter at jeg flytta til Berger.

    Arne Thormod, flytta til Drammen eller Oslo.

    Så det var mora mi, og søstra mi, Pia, og broren min, Axel, som bodde på Tagtvedt.

    Jeg tror ikke at Arne Thormod Thomassen bodde noe på Tagtvedt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    img139 paint

    PS 5.

    Han var visst baron, han Hr. Adeler, som mora mi fikk pengene i arv fra, som forskudd på arv, fra foreldrene sine.

    Han Holger Adeler, var gift med en Magna Adeler født Nyholm, som er i min mormors slekt.

    Og min mormor slekt, var jo adelige etter Gjedde-familien, på morssiden, fortalte min mormor, flere ganger, (selv om jeg ikke har klart å få bekreftet dette, i ettertid).

    Det var kanskje hennes tante, eller noe.

    Min mormors mor, het jo Nyholm, til etternavn.

    Så sånn var det.

    Ikke dårlig.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    adeler

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

    PS 7.

    Selv om hun Magna Nyholm, _ikke_ står som Gjedde-adel, på Roskildehistorie.dk-siden der.

    For da skulle hun hatt en Gjedde-fisk, i form av et våpenskjold, ved siden av seg der.

    Og det kan jeg ikke se at hun har.

    Så sånn er nok det, at de _ikke_ var adelige da.

    Som jeg har fått beskjed om fra Rigsarkivet i Danmark og forresten, av en Hr. Bartholdy der.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    tagtvedt

    http://maps.google.no/maps?f=s&utm_campaign=no&utm_source=no-ha-emea-no-google-gm&utm_medium=ha&utm_term=google%20maps

    PS 9.

    Her er mer om dette, (tegneserie fra Larvik og Tagtvedt, fra 1984 ca.):



























































    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html

  • Svelvik – Berger, smågutter, var det vel

    Nå kom jeg på en gang vi på Berger IL., dro til Svelvik, for å spille seriekamp vel.

    Smågutt-laget, eller hva det var.

    Og da jeg skulle ta ballen, så tror jeg det må ha vært Snorre Skaug.

    (Jeg så skaden på Messi nemlig, som fikk en støvel i trynet).

    Men jeg sparka ikke så høyt, egentlig, (for jeg har aldri vært så myk), men Skaug tok seg til hue, og jeg fikk gult kort, tror jeg det var, (ihvertfall fikk jeg kjeft av dommeren, husker jeg).

    Jeg var vel knapt nær han, tror jeg.

    Så dette var nok skuespill av Skaug, tror jeg.

    Det var da vi gikk i 7. klasse, eller noe.

    Og han Jan Tore, fra Svelvik, som seinere gikk i handel og kontor-klassen min, første året på Sande VGS., han tror jeg det var, han hadde blått øye.

    Så sa de andre i klassen min at det var han jeg hadde sparka i hue.

    Men det var det ikke, sånn som jeg husker det.

    Det var Snorre Skaug, (sønn av den forrige ordføreren, i Svelvik).

    Og det var bare skuespill, mener jeg.

    For de som kjente meg, de visste egentlig det, at jeg aldri var så flink til å tøye og sånn.

    Så at jeg skulle ha sparka i hodehøyde, det er vel en tilnærmet umulighet.

    Og han Snorre Skaug, han var ikke noe lavere enn meg, sånn som jeg husker det.

    Så her var det skuespill og juks, fra Svelvik og ordførersønn Skaug.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Snorre gikk jo i klassen min, de to årene jeg gikk på handel og kontor, i Sande, (før jeg gikk tredje året i Drammen).

    Og en gang så jeg, at han tok et lignende triks.

    Vi hadde jo klasserom, i et slags brakkebygg, hvor vår klasse, og en første klasse, handel og kontor, holdt til.

    Og en gang ei pen jente i første klasse handel og kontor, (altså ei som var sånn 16 år da).

    En gang jeg og Snorre, og en til i klassen, tror jeg, stod utafor døra til de brakkeklasserommene.

    Og fikk litt frisk luft, i friminuttet.

    Så så Snorre det, at hu pene jenta, (gjennom vinduet), gikk ut av klasserommet deres, (for å gå ut da, for hu skulle vel ikke inn på klasserommet vårt).

    Så da, så gikk Snorre inn, akkurat da han visste at hu kom ut døra.

    Så kræsja dem da, og han tok kanskje litt på hu, og gliste og sa ditt og datt.

    Så han Snorre Skaug er en skuespiller og sjarlatan og tidligere ordførersønn og luring, vil jeg si.

    Så ikke stol på Svelvik-folk.

    (Kanskje heller ikke sånne som Mette-Marit og Kronprins Haakon, som er ‘prøve-gift’, i Svelvik).

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så han Jan Tore hadde nok fått seg en på trynet av faren sin, vil jeg tippe, de var vel litt sånn typisk litt fattig arbeiderklasse, med en streng far og en gal kamphund, var det vel, sånn som jeg husker dem.

    Ihvertfall var det sånn jeg trodde om de da, og på 80-tallet, så var det noe av det værste man kunne være, for da skulle alle følge med på Dynastiet og være rike og vellykkede, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Han samme dommeren, (tror jeg det var).

    Han ga meg ikke straffe, en gang jeg ble felt, innenfor straffefeltet til et lag fra Sande eller lengre unna, (jeg husker ikke hvilket lag det var).

    Motspillerne sa at jeg hadde slengt meg, men det var ikke sant, jeg ble felt, og jeg hadde klar vei mot mål, og ville nok antagelig ha scoret, (ikke helt umuligvis ihvertfall, for jeg scorte et par andre mål).

    Så sånn var det.

    Så han dommeren var nok ikke helt på høyden, dessverre.

    Og det var nesten alltid han som dømte.

    Så sånn var det.

    Men men.

    PS 3.

    Men jeg begynte ikke å kjefte, eller noe.

    For det var sånn, at jeg var litt nedtrykt, av å bo alene fra jeg var ni år, og fra å bli mobba av folka i klassen osv.

    Så jeg fikk bare en sånn følelse, av at alt gikk mot meg.

    Og jeg visste ikke hvem jeg skulle klage til, for det var ingen som var ålreite, på laget mitt heller, som jeg syntes ihvertfall.

    Alle var litt sånn sjefete og bøllete, og i den duren der, ingen var hyggelige osv., da.

    Så da sa jeg ingenting, men jeg skreik når jeg ble sparka da, for å markere og klage på at jeg ble sparka ned.

    Men det lot dommeren bare passere.

    Og det var ikke sånn da, at det var vanlig å prate med dommeren, om dommeravgjørelser osv., såvidt jeg veit.

    Så det var ikke sånn at jeg prata med dommeren om det her.

    Jeg prata vel ikke med noen vel, om det her, såvidt jeg kan huske.

    Og ingen spurte vel heller.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Raggar, (som faren min var/er), er nesten det samme som råner. (Jeg var ikke råner, jeg fikk ikke lappen før jeg var 25, var det vel)

    raggar råner

    http://www.adressa.no/forbruker/bil/article700071.ece

    PS.

    Men når jeg var 28, og ble butikksjef, så kjøpte jeg meg en ganske kul bil, for da fikk jeg billån, av DnB, på Ensjø.

    Og da, så kjøpte jeg meg en svart metallic Ford Sierra 1986-modell, fra noen som visste seg å ha samme etternavn som hu kurdiske Hava, fra Tyrkia, fra Rimi Bjørndal, Øzgyr, eller hvordan det skrives.

    (Jeg så at denne bilen var tilsalgs for 17.000, eller noe, i Aftenposten).

    Og da, så syntes jeg den bilen så så kul ut, så kjøpte jeg den.

    (Jeg hadde fått 25-30.000, i billån, så jeg hadde råd å fikse bilen litt, trodde jeg).

    Men det var så mye feil på bilen, så den ble veldig dyr.

    Og det var så mye ran, på Rimi Nylænde, i 1999.

    Og jeg var veldig nedfor.

    Men så var de eneste som ville prate på nettet, det var tre 16-år gamle jenter, fra Lørenskog.

    Ei som het Sara, og to andre.

    Så da var jeg så deppa, for det var det andre eller tredje ranet, på noen få måneder.

    Så da bare måtte jeg komme meg ut, og tenke på noe annet enn Rimi.

    Så da ble det til at jeg ‘råna’ til Robsrudjordet, på Lørenskog, til Statoil-en der.

    (Som jeg visste godt hvor var, for tremenningen min, Anita, (kusina til han adoperte tremenningen min, Øystein Andersen), hu har jobba på Robsrudjordet Grill, hvor de hadde veldig gode burgere, og jeg var med Øystein dit et par ganger, og vi fikk gratis burger, av en eller annen grunn, så Hm.).

    Så jeg har faktisk vært råner, to-tre ganger.

    For da begynte de her jentene og ringe, et par ganger, og skulle ha meg til å kjøre de overalt.

    Og jeg var så deppa, så jeg gjorde det et par ganger.

    Jeg visste ikke hva jeg skulle si, liksom.

    Men tilslutt så ble jeg lei av hu Sara, (som jeg aldri rørte), så jeg sendte bare en tekstmeldig, ‘J D S J H E’, (eller noe).

    Noe sånt, for hu skreiv så fjortis tekstmeldiger, (med mange forkortelser).

    Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer.

    Takk og lov.

    Så det var artig.

    Jeg var litt nedfor på den tida der, og jeg bare tenkte at så lenge jentene var over 16, så var det greit.

    Men når jeg begynte å få for mange sånne fjortis-meldinger, nei da skjønte jeg, at det her orka jeg ikke.

    Det ble litt for barnslig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg har også vært råner, ihvertfall et par-tre ganger, faktisk, i Oslo og Lørenskog.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Turid Sand, fra Sand, (hvis det er henne da)




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Hvorfor faren min drakk

    Nå skjønner vi jo det, hvorfor faren min pleide å drikke masse øl hver kveld, og nesten aldri brydde seg om noen ting.

    Og det var sånn, at Christell sa en gang, ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, mange ganger etter hverandre.

    Og det var fordi, fant jeg ut på nettet, ved å lese Holberg, at ‘Degnen gjorde Jeppe til hanrei’.

    Altså, degnen eller klokkeren, tok dama hans.

    Så Haldis har altså vært ute og flydd litt, på sånn jente-tur flying, med ferja over fjorden, til Klokkarstua, fra Svelvik.

    Hvor hu har tulla og flydd litt, og vært litt laus da.

    Så har faren min blitt nedfor og ikke dratt til Klokkerstua selv, for å rydde opp, men han har heller blitt sittende hjemme i stua til Haldis, og helt nedpå øl hver kveld da, for å døyve hevnlysten.

    (Alt ifølge hva Christell sa da, en gang på 80-tallet).

    Så her skjønner man hvorfor det ikke var ønskelig, at jeg skulle begynne å ta opp problemene, med at jeg måtte bo aleine, og at søstra mi tok abort i huset til Haldis, og holdt på å blø ihjel osv., ifølge Christell.

    Det var nok flyinga til Haldis, til Klokkarstua, som nok var det tabu-emnet, som da nok hindret litt at det ble tatt opp så mange andre ømtåelige tema.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det jeg kom til å tenke på nå.

    Er at jeg har jo sett både Haldis og Christell i bikinitrusa.

    Og nå synes jeg det er litt rart, at Christell skal være dattera til Haldis.

    For Christell har jo de svære D-cup ‘dajiene’ som dem vel sier.

    Mens Haldis har de flate ‘speilegga’, som ikke trenger BH engang.

    Jeg husker en gang jeg skulle ut å kjøre med båten til Haldis som hadde motoren til faren min på.

    Som jeg hadde fått klarsignal til å bruke, fra faren min, og hadde brukt i en sommer alt vel.

    Da gikk jeg om huset til Haldis, (for jeg skulle se om det var noe å rappe der da vel kanskje, siden jeg var litt rastløs som ungdom, som måtte bo aleine osv.).

    Og da lå Haldis på verandaen, (den samme verandaen som faren min sa at fetteren min Tommy, hadde kasta ned katta til Christell, (Susi), fra).

    Og da reiste hu seg opp vel, og viste fram ‘speilegga’ sine.

    I bikinitrusa, (hu pleide å ligge og grille seg, oppå masse sølvpapir, på verandaen, for å bli fortere brun, som noen vel gjorde på 80-tallet, vel før så særlig mange hadde hørt om hudkreft).

    Men men.

    Så stod hu vel der som en mann, nesten, og nekta meg å bruke båten da, før Christell og Pia ble 16.

    Enda jeg hadde fylt 16 sommeren før, så jeg var vant til å bruke båten, og hadde fått lov til det i et år.

    Så hu Haldis hadde ikke helt styringa på seg selv, vil jeg si.

    Hu kunne jo tatt på seg en bikini-overdel, ihvertfall.

    De der flate ‘speilegga’ hennes, med nesten negativ cup, var vel ikke så mye å skryte av?

    Hu kunne vel kledd på seg litt, før hu begynte med tullpratet sitt?

    Men men.

    Og faren min sa også, at Haldis var bra, for hu brukte ikke neglelakk på tærna.

    Så hu Haldis var nok litt som en mann, vil jeg si, uten neglelakk, og med ‘flatbanker’-pupper.

    Men men.

    Så det er nesten at man kunne slengt en sånn typisk Oslo, eller Follo, fornærmelse, (som jeg husker at han Fredrik på Rimi Langhus sa, (sommeren 2004 var det vel), ihvertfall), til Christell Humblen og Jan og Viggo Snoghøj/Snowhill, at mora di er mann.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Ikke så kjempe-utrolig langt unna ihvertfall, hvis man ser på puppa eller tærna.

    Men men.

    Bare fleiper.

    Men sånn er det.

    Man må ha med litt ‘fleipings’ også.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og den gangen vi var i Køge, i bryllupet til Viggo Snoghøy/Snowhill, var det vel.

    Så kom jo pluteslig Christell inn på rommet til meg og Pia, etter at hu hadde gått inn på rommet til faren vår og mora hennes, Haldis Humblen.

    Og da sa Christell, at ‘Arne sleiker tissen til mamma’.

    Og jeg lurte på hva faen dem dreiv med, så jeg gikk også ut i gangen.

    Og da så jeg at Haldis lå på hotellsenga, naken, og faren min sleika henne i fitta.

    Og de hadde ikke lukket igjen hotelldøra engang, enda det var flere hotellrom, i den etasjen.

    Christell fikk jo sjokk, så hu lot døra stå åpen.

    Også venta jeg et minutt eller to vel, før jeg også gikk ut, for å se om Christell tulla.

    Men da hadde dem ikke engang lukka igjen hotelldøra, siden Christell lot den stå åpen.

    Og den var ikke bare på gløtt, den døra var så godt som helt åpen, vil jeg si.

    Så her var det ekshibonisme, og blotting, og perversiteter, for alle penga.

    Og det var tydelig at det var Haldis som var ‘mannen’, i dette forholdet, mellom henne og faren min.

    Som man også kunne se litt på puppene og tærna til Haldis, at de minna litt om en mann, siden puppene var så flate, og siden hu aldri brukte neglelakk på tærna da, (noe som var bra, sa faren min, uten at jeg har tenkt så mye på om det er bra eller ikke), ifølge faren min.

    Og Haldis minna også litt om en mann, på den måten, at hu hadde så bra kustus på faren min, og var den dominerende i forholdet, ettersom det var Haldis, som fikk faren min, til å betjene henne, ved å sleike henne, istedet for at det var faren min, som fikk Haldis til å betjene han, på en lignende av en slik måte da.

    Så her var nok Haldis litt som mannen i det forholdet, mellom henne og faren min, vil jeg si at det nok kan minne litt om her.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og det jeg kom på nå.

    Det er at faren min og Haldis, de er noen ganger sånn, at de tror de eier hele verden.

    Så det at de hadde sex med hoteldøra oppe i Køge, det var kanskje det lengste jeg så at de gikk.

    Men, da vi var på Pers Hotell, i Gol, på begynnelsen av 80-tallet, da rubiks kube, og sånn ‘snake’, som ligna, var populære, (da var jeg og Christell og faren min og Haldis, og noen Oslo folk, ei jente og en eller to gutter, Rune Kraft fra Furuset og broren vel, som faren er fra Berger vel, i et hus som ligger ved siden av Fossekleiva-elva, der hvor den når ned til der Bergerbanen ligger lenger bort.

    Så han Rune Kraft, og hu Oslo-jenta, de syntes jeg var døv, siden jeg prata om en sånn kjedelig kube, og ikke de kule de hadde i Oslo.

    Noe sånt.

    Hu jenta var vel dattera til ei som jobba på Hennes vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Da så dro Haldis faren min med seg, naken, inn i badstua, i dame-garderoben, på Pers hotell.

    Noe som vel må ha vært mot reglene, såvidt jeg kan skjønne.

    Og jeg husker at de prata om at noen damer hadde fått ‘karasjokk’ da de så en naken mann, (faren min), i damegarderoben, på Pers Hotell, en påskeferie vel, på begynnelsen av 80-tallet, hvis jeg husker riktig.

    (Det var den helga jeg slåss først mot Stefan og Daniell, for jeg var rastløs siden vi skulle på ferie. Og han Scott hjalp meg, på Bergeråsen, når jeg holdt på å gå tom for krefter, men de var vel litt utkjørte de og vel, de Stefan og Daniell, tror jeg, for vi slåss lenge, og vi var bare sånn 10-12 år. Noe sånt. Men men).

    Og en gang jeg og søstra mi var med Haldis og faren min, på hotell i Gøteborg.

    Så dro jeg og søstra mi på Liseberg.

    Så kom vi tilbake, så hadde Haldis og faren min sex i mange timer, så jeg og søstra mi, vi hadde dratt rett på Liseberg, og ikke fått noe rom, (for faren min bare sendte oss avgårde med penger til Liseberg og taxi dit), så vi måtte fly rundt i gangene der, og kaste isbiter fra isbit-maskinene og sånn, (for Haldis og faren min åpna ikke opp døra til hotellrommet deres, på mange timer, for de var så opptatt med å ha sex, og når de endelig åpna så var lufta der så fuktig, at det var som om jeg vet ikke hva, så jeg var glad at jeg ikke skulle bo på samme rom som dem, men jeg mener jeg og søstra mi fikk vårt eget rom. Men men. Det var fuktig på det hotellrommet, som ja, jeg vet ikke hva jeg skal si, som en sånn tropisk regnstorm, eller noe? Hvem vet. Noe sånt.)

    Vi skygga unna casinoet på hotellet, for det var så mange barka albansk-lignende utseende kriminelle der, virka det som.

    Noe sånt.

    Så dem har dårlig moral, må jeg nok si her, faren min og Haldis.

    Dem blotter seg i hytt og pine, og har sex på alle slags mulige tenkelige og utenkelige steder, virker det som.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

  • Ringte Marybone Health Center

    Nå ringte jeg Marybone Health Center, og pratet med ‘Practice Manager’ der, Graham Bullen.

    For å høre om jeg kunne sende en klage på e-post.

    Men jeg måtte visst sende den som vanlig brev.

    Men, det jeg kom på, var at Bullen, det er også et ganske vanlig Berger-navn.

    For, da Jebsen-familien, startet Berger og Fossekleiva fabrikker, heter de vel, så dukket Bullen-familien opp fra England, for å hjelpe til med veve-maskinene, var det vel.

    Og vaktmesteren vår, på Berger skole, han het faktisk Bullen, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og, da jeg gikk i 4. klasse, var det vel, så klatra jeg opp fjellet, fra Berger skole, til Øvre.

    (For jeg var ikke så kjent på Øvre).

    For elevene var redde for vaktmesteren.

    Men jeg tenkte jeg kunne lage et intervju med vaktmesteren, siden jeg hadde skoleavis, som valgfag.

    For å finne ut hva slags rar skapning, som denne litt morske vaktmesteren, som de andre elvene var redde for, var.

    Så sa vaktmesteren, at da måtte jeg dra opp til huset der han bodde, (alene vel, virka det som ihvertfall), på Øvre, på Bergeråsen.

    Og så stod han i skolegården, og pekte på huset sitt.

    Og jeg hadde jo ikke huska hvilket hus det var, hvis jeg måtte gått rundt fjellet, og mista huset av syne.

    Så jeg klatra opp det fjellet, som var like ved skolen, istedet for å gå veien.

    (Fjellet var ikke så høyt og bratt da, det gikk akkurat greit å klatre opp).

    Så da fant jeg fram til vaktmesteren og hadde intervju da.

    Og noen år seinere, så dro vi med Berger IL, til Fossekleiva fabrikken vel, og fikk høre foredrag, om Berger-fabrikkene, og hvor de fortalte om Berger-filmene, Bullen-familien som kom over fra England, og at i gamle dager, så hadde de en svær hoppbakke faktisk, inne i skogen, bak, borte ved slalombakken ved Blindvann der, hvor de hadde en stort arrangement innen skihopp da, som var nesten som NM, eller noe.

    Så Bullen-navnet, det er også et kjent Berger-navn, mener jeg, hvis jeg ikke tar mye feil.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er nettsiden til Marybone Health Center, hvor man kan se det, at det ikke er tull det, jeg skriver, at sjefen der heter Bullen, det samme som vaktmesteren på Berger skole het vel, da jeg gikk der, (selv om jeg skjønner at det høres nesten utrolig ut, så er nok det sånn likevel. Tro det eller ei).

    (Man kan nesten se at han ligner litt på vaktmesteren, på skolen på Berger, Johnny(?) Bullen, vil jeg si):

    vaktemesteren

    http://www.merseydoctors.nhs.uk/marybone/practice/admin.htm

    PS 2.

    Her kan man se at det bor mange Bullen på Berger enda, (så jeg juger ikke altså, hvis det var noen som kanskje trodde det):

    bullen berger

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=bullen+berger

  • Jeg sendte en ny e-post til Annika Horten







    Google Mail – Og forresten/Fwd: Hei igjen Annika,







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Og forresten/Fwd: Hei igjen Annika,





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Nov 16, 2009 at 1:10 PM





    To:

    Annika.Horten@d-ikt.no



    Hei,

    bare en ting jeg glemte.
    Det var at da Frode Kølner og en kamerat av han, fra Larvik, skulle på 18-års dagen min, i 1988.
    Så ville søstra mi og han Frode, så gjerne, at Kølner skulle få vannsenga mi, den natta, bursdagsnatta mi.

    Og var det noe jeg ikke ville, så var det å gi bort vannsenga mi, (eller faren min sin), for den var jeg glad i.
    Jeg hadde planer om å innlosjere Frode Kølner og de, på mitt gamle rom, (Gry og Hege Stenberg sitt gamle rom, da de bodde i Leirfaret).

    Men søstra mi og Kølner dro meg med til Sandvika, (noe jeg ikke ville, og jeg ble helt svimmel for de tulla så mye med meg, at jeg glemte å kjøpe øl til og med, så derfor ble det ikke noe fest, og Kølner og dem dro tilbake til Larvik, uten å åpne Jegermeister-flaska si.

    Og søstra mi dro meg med på Rødtangen, og vi møtte deg og typen din, og du sa du ville på fest hos meg, og klagde fordi jeg ikke hadde 18-års fest likevel).
    På Rødtangen, så møtte vi klassevenninna di Turid Sand, som var på fylla.

    Hu fortalte oss at hu hadde latt en Oslo-kar fingre henne, og han var nå for å hente kondomer.
    Søstra mi sa at jeg ikke måtte si det til noen.
    (Men det var vel strengt tatt mellom meg og Sand).

    Søstra mi var så sjefete, og gikk alt for nærme på meg, på bursdagen min.
    Så hun, (som var lillesøstra mi), skulle liksom bestemme at Kølner fikk vannsenga, enda det var min leilighet, min kamerat, mitt rom, min vannseng og min 18 års dag.

    Så da måtte jeg bare finne på noe, på Sandvika der, så sa jeg til søstra mi og Kølner, at der skal jeg ha Annika og Anne Uglum, (i vannsenga), så jeg må ha vannsenga selv.
    (Jeg var så svimmel fordi søstra mi og Kølner overstyrte meg så mye, så jeg bare så noe, jeg var ikke helt meg selv, så jeg beklager det, at jeg sa noe galt da, men de Larvik-folka kødda så mye med meg, så jeg ble helt svimmel, og bare sa noe som falt meg inn).

    Så sånn var det det foregikk, hvis søstra mi har fortalt deg om du.
    Du hadde jo type og det hadde sikkert Anne Uglum og, så det var ikke akkurat noe seriøst, det var bare noe tull jeg fant på, for jeg ville beholde vannsenga mi, på bursdagen min.

    Så da ble jeg deppa, seinere, når Kølner, som liksom skulle være bestekameraten min, fra Larvik, tok med Jagermaister flaska si, fra fryseren til Haldis, på rommet mitt, og forsvant tilbake til Larvik, med kamerat.

    Så sånn var det.
    Så derfor ble jeg med søstra mi til Rødtangen, for jeg var litt nedfor, for jeg hadde mista han som jeg trodde var den gamle bestekameraten min.
    (Men han var visst mer som Pia's kamerat).

    Så sånn var det.
    Så derfor ble det ikke noe av den annonserte 18-års festen min, beklager det!
    Du sier jeg skal spørre min egen familie, men søstra mi vil ikke være venn med meg på Facebook, så hu stoler jeg ikke på.

    Faren min og onkel Håkon og onkel Runar, har kutta meg ut.
    Og Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg har kutta ut søstra mi, og faren min, (for han kødderingte på mobilen min hele tida), og halvbroren min i Oslo, Axel.

    Så jeg kutta ut Christell og, for det ble litt dumt, å ha noe med henne å gjøre da, siden hun kjenner jo søstra mi og faren min bedre enn meg.
    Så jeg har kutta ut eller blitt kutta ut, av min familie.

    Så derfor er det jeg må kontakte alle andre om det jeg prøver å finne ut av, for jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Så jeg prøver å skjønne hva det betyr, og har derfor flyttet til England.

    Sånn, nå har jeg fått forklart ferdig, så nå skal jeg ikke skrive mer.
    Beklager alle e-postene!
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/16
    Subject: Re: Hei igjen Annika,

    To: Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Hei,

    nei, jeg skal ikke sende noe mer e-post til deg.
    Du får slutte å skrive 'med vennlig hilsen' da vet du, hvis du ikke vil ha e-post.

    Du husker vel ikke at Christell tok med deg, for å banke på alle vinduene og dørene, i leiligheten min i Leirfaret heller, da jeg skulle kopiere en videofilm, for noen i Havnehagen, og Christell sa jeg fikk låne videoen deres.

    Og hva med den gangen du og Anne Uglum, gikk toppløse ned hele Havnehagen sammen med Espen Melheim?
    Og søstra mi og Christell hadde dratt meg med på stranda, mellom Teskjekjærringa og Sand, for å sole oss, (der hvor ingen soler seg vanligvis), og du og Anne Uglum og Espen Melheim, skulle tilfeldigvis, eller 'tilfeldigvis', windsurfe der, to og Anne toppløse.

    Hva var det om egentlig?
    Jeg skal slutte å kontakte deg, men grunnen til at jeg kontaktet deg på denne e-post adressen var fordi firmaet du jobber i tulla med e-posten jeg sendte til Svelvik kommune.

    Kanskje du skulle ha forsatt å jobbe på Hennes og Mauritz i gågata i Drammen istedet?
    Hei og hopp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2009/11/16 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Jeg kan ikke huske at noen andre enn Røkås har bodd der. Du må spørre din egen familie. Det hadde vært fint om du sluttet å sende epost til meg. Dette er min jobbe adresse og jeg bruker ikke denne til privat.
    
    Med vennlig hilsen Annika Horten D-ikt
    --- opprinnelig melding ---
    Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>
    Emne: Hei igjen Annika,
    Dato: 15. november 2009
    Klokkeslett: 12:35:52

    beklager at jeg skriver så mange e-poster.

    Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.

    Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.

    Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?

    Stemmer det?

    Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Og jeg har allerede fått kjeft og tyn, av søstra mi, fordi jeg var innbilsk, og trodde at jeg hadde sjangs på Annika og Anne Uglum, som begge gikk i klassen til søstra mi og Christell.

    Søstra mi forklarte meg veldig klart, og smilte og lo av meg, mens hu dreit meg ut, og sa, ‘å ja, har du liksom sjangs på de’, og smilte på en ekkel og stygg måte da.

    Så det har jeg fått kjeft for allerede det her, at jeg sa det at Annika og Anne Uglum skulle ligge sammen med meg, i vannsenga mi, i et forsøk på å slippe å gi bort vannsenga mi til de to kameratene fra Larvik, som jeg hadde vært dum nok til å invitere på 18-årsdagen min, og som absolutt ville ha senga mi for natta.

    Og søstra mi støtta de Larvik-folka.

    Så det var akkurat som om at det var tre Larvik-folk der, søstra mi og Frode Kølner og kameraten til Kølner.

    Mens jeg var den eneste fra Berger der da.

    Og de bare tulla med meg, og dro meg med på Sandvika, som ikke var min strand der, i det hele tatt.

    Jeg hadde lyst til å kjøpe øl og pizza og snacks i butikken, og dratt bort på Bergeråsen, og begynne å gjøre klar til festen, (for en del folk visste at jeg skulle ha fest).

    Så jeg hadde ikke lyst til å dra til Sandvika, i det hele tatt.

    Jeg følte meg ikke hjemme der, i det hele tatt.

    Med Sandvika, så mener jeg en strand, som ligger akkurat over grensa til Sande vel, fra Berger, hvis jeg ikke tar feil.

    (Og ikke Sandvika, tettstedet/byen, i Bærum, i Akershus, like ved Oslo. Det er et helt annet sted, selv om det heter det samme).

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, hvis jeg skulle ha vist den gamle bestekameraten min, fra Larvik, Frode Kølner, mitt sted, på Berger/Sand, da ville jeg ha vist han Krok på Sand, eller der båten til Haldis lå, nedafor Teskjekjærringa på Sand, eller Ulvika, ved Bergeråsen.

    Men _ikke_ Sandvika.

    Det var ikke mitt sted, i det hele tatt.

    Det var vel heller Christell sitt sted, og de liksom ‘kule’ ungdommene, fra Bergeråsen, vil man vel kanskje si.

    Christell likte seg godt i Sande, tror jeg nok, og pleide å dra til Sandvika, (som lå i Sande kommune, mener jeg ihvertfall), og til Fremad, som var et ‘lokale’/samfunnshus, i Selvik, i Sande kommune.

    Så Christell var nesten mer enn Sande-jente, enn en Berger-jente, de siste årene hun bodde på Bergeråsen, kan man vel si.

    Mens jeg var en ganske rolig Berger-kar da.

    Hvis jeg dreiv og sjekka jenter, så gjorde jeg det mest i Brighton, hvor jeg vel egentlig var på 18-års dagen min.

    Men kanskje jeg feira festen når jeg kom hjem fra Brighton?

    Ja, sånn tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Hm.

    Det her husker jeg ikke helt, men det var kanskje sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hu Annika Horten juger, mener jeg, når hu sier at hu ikke visste at jeg bodde i Toppen 4, før Røkås-familien. For jeg husker hu sa det på 80-tallet







    Google Mail – Hei igjen Annika,







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hei igjen Annika,





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Nov 16, 2009 at 11:22 AM





    To:

    Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>



    Hei,

    nei, jeg skal ikke sende noe mer e-post til deg.
    Du får slutte å skrive 'med vennlig hilsen' da vet du, hvis du ikke vil ha e-post.
    Du husker vel ikke at Christell tok med deg, for å banke på alle vinduene og dørene, i leiligheten min i Leirfaret heller, da jeg skulle kopiere en videofilm, for noen i Havnehagen, og Christell sa jeg fikk låne videoen deres.

    Og hva med den gangen du og Anne Uglum, gikk toppløse ned hele Havnehagen sammen med Espen Melheim?
    Og søstra mi og Christell hadde dratt meg med på stranda, mellom Teskjekjærringa og Sand, for å sole oss, (der hvor ingen soler seg vanligvis), og du og Anne Uglum og Espen Melheim, skulle tilfeldigvis, eller 'tilfeldigvis', windsurfe der, to og Anne toppløse.

    Hva var det om egentlig?
    Jeg skal slutte å kontakte deg, men grunnen til at jeg kontaktet deg på denne e-post adressen var fordi firmaet du jobber i tulla med e-posten jeg sendte til Svelvik kommune.

    Kanskje du skulle ha forsatt å jobbe på Hennes og Mauritz i gågata i Drammen istedet?
    Hei og hopp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2009/11/16 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Jeg kan ikke huske at noen andre enn Røkås har bodd der. Du må spørre din egen familie. Det hadde vært fint om du sluttet å sende epost til meg. Dette er min jobbe adresse og jeg bruker ikke denne til privat.
    
    Med vennlig hilsen Annika Horten D-ikt
    --- opprinnelig melding ---
    Fra: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>
    Emne: Hei igjen Annika,
    Dato: 15. november 2009
    Klokkeslett: 12:35:52

    beklager at jeg skriver så mange e-poster.

    Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.

    Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.

    Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?

    Stemmer det?

    Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Grunnen til at jeg husker at Annika jobba på Hennes og Maurits, i gågata i Drammen, det var jo fordi at jeg hadde kommet inn, på tredjeåret i Drammen, enda jeg bodde på Berger, i Vestfold, og Drammen ligger i Buskerud.

    For Vestfold hadde ti plasser i Buskerud, i 1988/89, og jeg fikk en av de plassene, siden jeg hadde så gode karakterer.

    Så sånn var det.

    Og Gjerdes Videregående, den skolen lå jo like ved gågata i Drammen.

    Og Annika gikk vel første året handel og kontor, på Sande VGS., så hun var sånn 16-17 år da, det skoleåret.

    Likevel, så jobba hun på Hennes og Maurits, i Drammen da.

    Og jeg, jeg jobba på CC Storkjøp, på Brakerøya da, kanskje 500 meter, eller litt mer, å gå, fra der skolen min lå.

    Så jeg hadde ganske bra råd da.

    Men jeg var sånn, at jeg sløste ikke mye med pengene jeg hadde.

    Så jeg handla klær på Hennes og Maurits og Dressmann, på Bragernes i Drammen.

    Med unntak av en dyr genser eller to, hvis jeg ikke fant noe på Hennes og Maurits.

    Jeg pleide å kjøpe olabukser, på Hennes og Maurits, der hvor Annika jobba.

    Syrevaska, (og ‘stone washed’), bukser var populært på den tiden.

    Så når jeg skulle på Hennes og Maurits, så var nesten alltid Annika på jobb, så hu må ha jobba ganske mye, tror jeg.

    Men Annika jobba i dameavdelinga.

    Og jeg kjente ikke Annika så bra, så jeg sa bare hei, for jeg syntes ikke jeg hadde noe i dameavdelingen å gjøre.

    Men jeg husker at Annika så på meg, på en sånn spesiell, megetsigende, måte, når jeg hilste på henne, i begynnelsen av rulletrappa opp til 2. etasje.

    Det var et eller annet mystisk med blikket hennes, som jeg fortsatt ikke klarer å tolke helt.

    (Var det truende?).

    Så det er noe med hun Annika, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog