Stikkord: 80-tallet

  • Mer fra Facebook

    hauge 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    hauge 2

  • Her (på Sand gård) jobba jeg med å plukke jordbær, et par somre, på 80-tallet

    jordbær

    https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77Y

    PS.

    Jeg jobba jo egentlig, for vår slektsbedrift Strømm Trevare, (også på Sand).

    Men mine klassekamerater Carl og Ulf, (var det vel), kom på døra mi, (i Leirfaret), og tagg meg om, å bli med, på å søke jordbær-plukker-jobb.

    Og min fars yngre bror Håkon, han sa, (da han hørte dette), at de/vi plukka for Jørgensen.

    Men akkurat hvor den gården lå.

    Det visste jeg ikke.

    Og Carl mente at Jørgensen var en gammel gubbe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det ble til, at jeg plukka jordbær, en sommer, i lag med Carl og Ulf.

    (På Sand gård).

    Og en av de neste somrene, så ville min yngre fetter Ove, (fra Follo), at vi skulle bo i lag, hos min farmor, (på Sand), og så jobbe som jordbær-plukkere, for Sand gård.

    Og dette ville også min far at jeg skulle bli med på.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg var liksom støttekontakt for Ove.

    (Må man vel si).

    Samtidig med at jeg jeg var jordbær-plukker.

    Dette kan muligens ha vært sommeren 1986.

    (Noe sånt).

    Og den sommeren var det mindre bær, (husker jeg).

    Og det har jeg lurt på grunnen til.

    Men nå har visst ikke denne gården jordbær lenger.

    (De har visst mest epler og plommer).

    Så det er mulig, at de dreiv og trappa ned, (når det gjaldt jordbær), den sommeren, som jeg jobba i lag med Ove.

    (Noe sånt).

    Og før jeg begynte der.

    (Helt på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var det ikke jordbær-jenter, som de hadde der.

    En periode.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så satsa de på polakker, (husker jeg).

    Jeg husker at jeg så en polsk-registrert Lada, like ved butikken på Sand.

    (Muligens på/ved eiendommen til Lærum.

    Noe sånt).
    Denne bilen skulle nok tilbake til Polen, (etter endt sommer-jobbing).

    Og så skulle de handle litt mat, å ha med, på turen, da.

    (Noe sånt).

    Og Håkon sa, at disse polakkene, visst jobba som lærere, i Polen.

    Og at de tjente mer, på å plukke jordbær, på Sand, i noen uker/måneder.

    Enn de tjente, på sin lærer-jobb, i Polen, resten av året.

    Så jordbær-plukker-lønn i Norge, det var direktør-lønn i Polen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu (Turid Sand) som har skrevet artikkelen overfor.

    (Og som nå heter Turid Sand Borgersen).

    Hu var så ‘kaut’, en periode, på slutten av 80-tallet.

    (Må man vel si).

    Jeg hørte stadig noe om henne.

    (For å si det sånn).

    Skoleåret 1988/89.

    Så flytta min lillesøster Pia opp til meg, (i Leirfaret), etter at jeg hadde bodd aleine, (fordi at min onde stemor Haldis tvang igjennom dette), siden våren 1980.
    Og en gang, (enten sommeren 1988 eller sommeren 1989), så gikk Pia og jeg i lag, til Berger-kafeen, (en søndag, kan det vel ha vært).

    (For å kjøpe røyk og/eller godteri/cola).

    Og når vi hadde gått forbi hovedhuset på Berger gård.

    Så kom Turid Sand opp, fra Berger, (den veien som går opp forbi Fossekleiva Kultursenter der, (den veien heter visst ‘Bergerveien’, ifølge Google Maps)).

    (Så hu var kanskje en kilometer unna gården hu bodde på.

    Noe sånt).

    Og så sier hu, til søstra mi.

    (Hu later som at jeg ikke er der.

    Må man vel si).

    At ei jordbærjente på Dyrdal.

    (Jeg visste ikke at de hadde jordbær der engang).

    Hadde fått vrengt f*tta si, av en kar, som sneik seg inn til henne, (om natta).

    Hu jordbær-jenta hadde visst våkna, mens han karen, hadde hatt hånda inni henne.

    (Noe sånt).

    Men dette har ikke hørt om, fra noen andre.

    Så dette må man kanskje ta, med en klype salt.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at min lillesøster Pia, dro meg over til Hurumlandet/Rødtangen, (hu kjente noen som hadde båt osv., (hu var liksom ei slags flyfille, på den tida, må man vel si)).

    Dette var om kvelden.

    (Dette var den dagen, jeg feira min atten års-dag.

    Og vi møtte Annika Horten (og hennes kjæreste), nede ved fjorden.

    Og Annika klagde, for de hadde tenkt til å dra på fest, hos meg.

    Men den festen ble litt mislykka.

    På grunn av at jeg ikke fikk kjøpt øl.

    På grunn av at min Larvik-kamerat Frode Kølner, (som jeg møtte borte hos min farmor, for han var ikke så kjent der), ikke gadd å stoppe, utafor butikken på Sand.

    For å si det sånn).

    Og da sa Turid Sand, (på Hurumlandet).

    At hu nettopp hadde blitt fingra, av en fra Oslo, som dro for å hente kondom.

    (Turid Sand blåste i, om jeg hørte det.

    Kunne det virke som).

    Og hu mente, (hu skålte i fylla, må man vel si), at min lillesøster Pia, (disse var tidligere klassekamerater), også burde prøve denslags sex.

    (Noe sånt).

    Og min stesøster Christell, fortalte en gang, (noen måneder seinere, i leiligheten til hennes eldre halvbror Jan), at hennes bekjente Tom Bråthen, hadde fått Turid Sand, til å fingre seg.

    Inne i en bil, i Holmestrand.

    I forbindelse med at disse Berger-folka skulle på et utested der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min søster Pia og stesøster Christell.

    De plukka ikke jordbær, for hverken Jørgensen, Sand eller Dyrdal.

    Men de plukka for Eknes.

    En gård som lå, noen steinkast nord, (nede i en slags li), fra min farmors hus.

    (Dette var muligens sommeren 1987.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er mulig at det var denne gården, som onkel Håkon mente, (jeg lurer på om det også heter Jørgensen, et par kilometer lenger sør, (de jordene som grenser til Gamlehjemmet/Bergeråsen)):

    jørgensen hm

    https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77Y

    PS 6.

    I PS-et overfor, så nevnes Tykejordet.

    Og jeg tror det må ha vært der, at Ove og jeg plukka, den sommeren.

    Og at de fra cirka 1986, kun hadde jordbær, på dette jordet.

    (Og at de istedet planta epletrær/plommetrær, i de andre jordbær-åkerne.

    Noe sånt). 

    Og at det derfor ikke, var så stas, å plukke der lenger.

    (For å si det sånn).

    Og det var på dette jordet, at jeg første gang så min tremenning Øystein Andersen, (han fra det oppsamlingshjemmet i Seoul, som min fars kusine Rediun, (og hennes ektemann Kai), hadde adoptert).

    Og han var da, en bajas, (fra Lørenskog), må man vel si, (i den åkeren).

    (Han plukka i lag med min kamerat Kjetil Holshagen, (som ikke hadde sagt fra til meg om, at han skulle plukke jordbær).

    For å si det sånn).

    Og grunnen til at jeg husker Øystein derfra.

    Det er fordi at han, (som forresten var den eneste fargede der), mer eller mindre daglig, reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, (i låret muligens), på andre folk, som plukka der.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, rakk å komme i avisa, før de måtte flytte til sin far i Mexico, (da deres mor Tove døde, vinteren 1981). Fra DT/BB 9. august 1978

    avisa

    Petter og Christian, de hadde en slags ‘hemmelig’ plass/eng.

    Hvor det var tørt og komfortabelt, husker jeg.

    (Fra sommeren 1980.

    Må det vel ha vært).

    Og fra den lille enga dems.

    Så kunne man se opp, mot dette brannstedet, (husker jeg).

    Man kunne ikke se noen rester etter brannen.

    Men Petter og Christian fortalte om denne brannen.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og det de fortalte, var at denne hytta, var veldig gammel/fin.

    Og nesten som noe hellig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg har lurt litt på, om det var et gammelt hov, (eller noe lignende), som de brente ned.

    Hm.

    Og disse brødrene, (Petter og Christian), er kanskje noen rakkerunger.

    Deres kamerat Thor Furuheim døde, i 1980, (var det vel).

    Og deres mor Tove døde, i 1981, (var det vel).

    Thor døde i en snøhule-ulykke, i hagen dems, (mens Petter og Christian var inne og spiste middag).

    Og vinteren etter.

    Så bygde Petter og Christian, en lignende snøhule, på nordsida, av min farmors hus, på Sand.

    Og så prøvde Petter, å få meg til å krype, med hue først, inn i den trange snøhula.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig at Petter er gal.

    Og at han har drept Thor og/eller Tove.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Petter og Christian, (som jeg egentlig bare kjente fra våren/sommeren 1980 til vinteren 1981, da deres mor Tove døde).

    De snakket forresten, på en lignende måte, om Drammenfjorden, (en gang de var med meg, for å besøke min fars foreldre på Sand, (hvor jeg hadde mitt TV-spill stående, i perioder)).

    (Sånn som jeg husker det).

    Man hadde funnet så mange gamle/fine/sjeldne ting, uti fjorden der, mente Petter og Christian.

    (De fikk Drammensfjorden til å høres ut som Atlantis.

    Må man vel nesten si).

    Men sånn snakka de, om den hytta de brant ned og.

    Så det kan jo ha vært noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min bonusbror Jan har visst hatt en hund, som har vært pleiemor for et ekorn. Noe sånt. (Fra Fremtiden 2. mai 1975)

    hund ekorn

    PS.

    Da min far ble sammen med Jan sin mor Haldis Humblen, våren 1980.

    Så hadde disse bare en katt, som het Susi.

    (Muligens oppkalt etter Suzi Quatro.

    Noe sånt).

    Og den katten hadde visst falt bak kjøleskapet en gang, (som kattunge), og blitt mer eller mindre mannevond.

    (For det tok visst mange dager, før de fant den.

    Noe sånt).

    Men noen hund hadde de ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det er mulig at de måtte kvitte seg med hunden, når Jan sin mor Haldis måtte på sykehuset.

    For hennes andre ektemann Oddbjørn Humblen, hadde mer eller mindre revet av henne armen, i en slags sjalusi-krangel.

    (Noe sånt).

    Og da hadde visst Haldis sine unger Jan, Viggo og Christell, bodd en periode, hos noen venner/slektninger.

    Så hva som skjedde med hunden da.

    (Dette var visst enten høsten 1977 eller høsten 1978.

    Avisene blander litt).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har blogget om at jeg ikke ønsket å begynne som butikksjef på Rimi Manglerud, i 1999. Og en av grunnene var den kampen her. For Manglerud-spillerne var så perverse, (må man vel si). De hadde med ei jente på laget, (som ligna på Gro Marit Fjellner fra Svelvik), som dusja sammen med gutta, (og de lukka ikke igjen garderobe-døra). Fra DT/BB 25. juli 1984

    perverse

    https://www.nb.no/items/4cb2af2903f941e195b1c4f4e81e7acf?page=17&searchText=»berger%20manglerud»~1

    PS.

    Det kan muligens ha vært i denne kampen at jeg scorte, (jeg scorte ihvertfall en gang mot Glassverket, (blant annet), husker jeg), selv om jeg spilte mest på midtbanen, i et ganske fastlåst system, så det var mest fra cornere osv., (som det nevnte målet var fra), at jeg kunne score, (fra DT/BB 29. august 1984):

    scorte

    https://www.nb.no/items/6d646cbdde90a5864fc86ed767b7814d?page=23&searchText=»berger%20glassverket»~1

    PS 2.

    Jeg scorte også en gang, mot et svensk lag, (Floda BOIF), også etter en corner vel.

    (Trener Tov Egil Skjelsbek kjente en svensk trener.

    Og vi spilte til sammen fire vennskaps-kamper, (to på Berger og to i Sverige), mot et litt yngre svensk lag, da.

    For å si det sånn).

    Og så scorte jeg mot et lag fra ‘Dalom’, i en vennskapskamp, (muligens for å innvie Bergerbanen sine nye benker/tribuner).

    (Noe sånt).

    Og jeg ble muligens turneringens beste spiller, i Vinn Sande-cup, på rundt den samme tida, (midten av 80-tallet).

    (Jeg lurer på om det var noe sånt som ble sagt, av Knut Th. Gleditsch, (var det vel muligens), mens jeg var i kiosken.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    ellen 1000

    PS.

    Her er mer om dette:

    ellen 1001

  • Mer fra Facebook

    ellen kollega 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ellen kollega 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    ellen kollega 3

  • Dette må vel sies å være nesten plagiat, av det jeg blogget om, (angående min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas sitt Svelvik-byggeprosjekt), her om dagen

    plagiat

    https://www.svelviksposten.no/reagerer-pa-massivt-inngrep-ved-bokeroya-det-blinker-ganske-mange-rode-varsellamper/s/5-74-135493

    PS.

    Artikkelen overfor, er et slags intervju med Oslo Friluftsråd.

    (Denne ‘slurve-avisa’ mener muligens Oslofjordens Friluftsråd.

    Noe sånt).

    Og de sier noe lignende av meg, angående bygging i/ved naturvern-område.

    Men de er kanskje litt treige, med å komme på banen.

    (Må man vel si).

    For jeg har blogget om dette prosjektet, (til Sigmund Landaas & Co.), i mange uker/måneder nå.

    (For å si det sånn).

    Og det er fordi at Svelviksposten.no hele tida skriver om dette.

    (Og har bilder av min tidligere klassekamerat Sigmund.

    Som visst har blitt skalla/skinnhead.

    Siden 80-tallet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er min søsters venninne Camilla Skriung som var i Natur og Ungdom.

    Og hu bodde så mange år, i Svelvik, under oppveksten, at mange, (som meg), vel gikk ut fra, at hu var innfødt Svelvik-jente.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, hva hu driver med.

    (Hvorfor passer hu ikke på fuglene på Grunnane.

    Har hu blitt lei av ‘naturvern-demonstrasjon-spetakkelet’, (med medfølgende arrestasjoner, osv.).

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Camilla Skriung har jeg nevnt, i Min Bok 2:

    camilla skriung min bok 2