PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: 80-tallet
-
Mer fra Facebook
https://www.facebook.com/groups/2348696867/?ref=br_rs
PS.
Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):
-
Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)
PS.Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.
Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.
(For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.
For å si det sånn).
Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.
Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).
Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).
Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.
(Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).
Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.
(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.
Også på den tida.
Hm).
Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.
Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.
(Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).
Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.
I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.
Men jeg ga meg ikke.
For å si det sånn).
Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.
Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.
Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var også sånn.
At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.
(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).
Noe sånt).
Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.
(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).
Og sommeren 1991.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).
Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
(Noe bestemor Ågot viste meg.
Som vanlig).
Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.
Og det hadde kommet fram.
Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.
Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.
Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.
Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.
For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.
(De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).
Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.
Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.
Og da jeg ga henne brevet.
Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.
Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.
Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.
Og så ba jeg de om feriepenger.
(Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.
Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.
Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.
Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.
For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).
Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.
Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.
Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).
Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.
Det stemmer med min kusine Susanne.
(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).
Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.
Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.
(Når det gjelder gifte kvinnfolk).
Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.
Og hennes mors pikenavn var Larsen.
Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.
Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.
Det er litt rart, (vil jeg si).
Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.
Før hu ble gift.
(Eventuelt bare Susanne Olsen).
Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.
Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).
Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).
Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.
Susanne Larsen Olsen, for eksempel.
Det høres vel litt rart ut.
Mens Mogan Olsen.
Det klinger kanskje bedre.
Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.
(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.
Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.
Og Gulliksen etter faren.
Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.
En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.
Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.
(Promillegrensen var høyere på den tida).
Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.
Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På dette bildet, så ser man forresten onkel Håkon, sammen med hu Mona Hansen, som var så forelska i onkel Håkon, (ifølge bestemor Ågot, rundt 1974), at hu klatra opp i et tre, og satt der hele natta. Noe sånt
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2013/04/onkel-hakon-var-en-kul-kis-pa-60-tallet.html
PS.
Sommeren 1980.
Så skulle min far, og hans brødre, (pluss Roger Stenberg), på bilferie, (med familie), til Jugoslavia.
(Av en eller annen grunn.
Dette var vel onkel Runar sin ide, (hvis jeg forstod det riktig).
Noe sånt).
Og min far, måtte gjøre unna noen plikter, på verkstedet, (Strømm Trevareindustri).
(For min farfar var mer eller mindre pensjonist, på den tida.
Noe sånt).
Og derfor dro vi, (min far, hans samboer Haldis, Haldis sin datter Christell og meg), noen dager etter de andre, ned mot Jugoslavia.
Og i Danmark, så kjørte vi innom hu Mona Hansen, (av en eller annen grunn).
(Hu bodde i en betong-blokk, (sammen med en kavaler).
I en forstad til København.
For å si det sånn).
Og da hadde hu Mona Hansen lyst hår, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo blogget om.
(For ikke så lenge siden).
At onkel Håkon sin kone Tone, kun var femten år gammel, da min kusine Lene, ble unnfanget.
(Og likevel hadde onkel Håkon et greit forhold, (virka det som, på 80-tallet), med sin svigermor fru Løff).
Så kan det ha vært sånn, (tenker jeg nå).
At det er Mona Hansen, som er mora, til min kusine Lene.
(For onkel Håkon og tante Tone.
De gifta seg ikke, før fire-fem år etter at Lene ble født.
Da Tone var på tjukka med min fetter Tommy.
For å si det sånn).
Og så har det skjedd noe.
Sånn at Mona Hansen flytta til Danmark, og Tone adopterte Lene.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere).
At mens jeg bodde, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen).
(Hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981).
Og etter at min far flytta ned til Haldis Humblen.
(Noe han gjorde våren 1980).
Så var det sånn, at jeg, i en drøy ukes tid, måtte passe på min yngre kusine Lene.
(Hu er bare cirka et halv år yngre enn meg.
Men hu er døv, da.
For å si det sånn).
Dette var fordi at onkel Håkon og tante Tone, onkel Runar og tante Inger og min fars foreldre Ågot og Øivind.
De skulle på ferie, (pakketur var det vel), til Rhodos.
Og da skulle vel Lene sin yngre bror Tommy, (min fetter), være hos fru Løff, (i Drammen).
(Noe sånt).
Men jeg, (som var ti år gammel, på den tida), måtte passe på Lene, da.
Og det passer jo med det, at Tone ikke er Lene sin mor, (og at fru Løff ikke er Lene sin mormor).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det at hu som klatra opp i treet, og satt der hele natta, (fordi at hu var så forelska i onkel Håkon), het Mona Hansen.
Det visste jeg ikke, før våren 2015.
Da jeg selv bodde, i København/Danmark.
(Etter at jeg hadde flykta, fra lobotomi-trusler, (må jeg kalle det), i Norge.
Etter at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, (på Blakstad sinnsykehus), i februar 2015.
For å si det sånn).
Da måtte jeg ringe min far, for å be om hjelp.
(Etter at min grandtante Unse, (som bor i Danmark/København).
Og min søster Pia.
Begge hadde sveket).
Og da fortalte min far, (da jeg spurte, for jeg prøvde å finne noen jeg kunne bo litt hos, (fram til jeg fikk mine sosiale rettigheter), i København/Danmark, (hvor jeg var strandet), etter at min mors slekt, (som er danske), hadde sveket).
At hu vi besøkte, sommeren 1980.
Het Mona Hansen, da.
(For å si det sånn).
Så da jeg leste den Facebook-posten ovenfor, i 2013.
Så våkna jeg ikke, av navnet Mona Hansen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min farfar Øivind var forresten ikke hjemme, den første gangen, (sommeren 1980), som Christell og Haldis, (min fars stedatter og samboer), var på Sand.
(Hvor min fars foreldre bodde.
Og hadde trevarefabrikk).
Så min farfar Øivind var muligens på ferie-besøk, hos sine brødre, (på Bergstø), i Holmsbu, (den sommeren).
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell, fløy inn i huset, til min farmor og farfar.
(Istedet for å sitte stille i bilen.
Mens vi venta på at min far, (og Haldis), skulle bli ferdig nede på verkstedet).
Og da ble jeg litt forbanna.
Siden at Christell skulle inn hos min farmor Ågot, på Sand.
Og hu fikk også brødskiver, (med skinkeost), av min farmor, (husker jeg).
Så da sparka jeg en fotball, (flere ganger), hardt i muren, (under stuevinduene), husker jeg.
(For jeg lurte litt på hva dette skulle bety.
Siden at det var litt som, at Christell, stjal bestemora mi, da.
Må man vel si).
Og det hadde jeg nok ikke turt å gjøre, hvis min farfar Øivind hadde vært hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Lene kaller seg jo L./Løff, så da er hu vel antagelig dattera til Tone, (som het Løff til pikenavn):
-
Det tullet til Nordea, (sperringen av nettbanken på grunn av at man skal verifisere kunde-informasjon), er visst noe slags Stasi-greier, (kan det virke som)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.Det er også sånn, at jeg har prøvd, i flere dager, å få nettbanken til å virke.
Men den har vært sperret.
På grunn av dette med ‘Stasi-informasjonen’.
Og hver gang, som jeg har prøvd, å logge inn, på ‘Stasi-siden’.
Så har jeg fått en feilmelding, (den med han bonden som hopper, (som jeg publiserte om, i en bloggpost, for noen dager siden)), på skjermen.
Det har skjedd kanskje ti ganger.
(Noe sånt).
Og jeg prøvde også, å logge inn, via smart-telefonen.
Men da fikk jeg også den samme feilmeldingen.
Så det var litt som, at noen nerder, (som ikke hadde bakkekontakt), hadde tatt over Nordea, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var også sånn, at da jeg gikk, på handel og kontor, (hvor jeg gikk fra 1986 til 1989).
Så ble vi ‘tutet ørene fulle’, om personvern, (i flere fag).
Og dette at bankene skal vite, om man tar ut penger, hvem man får penger fra og om man setter inn penger.
Det rimer vel ikke i det hele tatt, med personvern-lovene/reglene, (som liksom var en ‘hellig ku’, på 80/90-tallet, (sånn som jeg husker det)).
Og dette angående hvordan man bruker kontoen, kan vel variere.
For eksempel da jeg flykta tilbake fra England, i romjula 2017.
Da hadde jeg med en del kontanter, (i engelske pund), i lommeboka.
Og da satt jeg jo inn penger, (i en automat).
Men i 2019 så har jeg jo ikke satt inn penger, (på den samme måten), for å si det sånn.
Så det blir litt sånn goddagmann økseskaft.
(Må man vel si).
Og hvis kortautomatene ikke virker, på danskebåten, (for eksempel).
Så tar man jo ut penger, (i en minibank)..
Men det er jo ikke nødvendigvis sånn, at man har noen faste rutiner for sånt, (som Nordea visst tror).
(For å si det sånn).
Og når man tenker på, at bankene mye, ble overtatt av staten, (i Norge og andre land), under finanskrisen.
Så kan dette virke som noe totalitært, (som noe fra Øst-Tyskland, Sovjet, Nord-Korea, Kina eller Nazi-Tyskland), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det stod også: ‘Ansatt’, under et punkt, i Nordea sitt ‘Stasi-register’.
Men jeg kan ikke huske, at jeg har sagt til Nordea, at jeg har vært ansatt.
(Jeg skulle jo studere, (ved UIO).
Da jeg fikk den aktuelle kontoen gjenåpnet, høsten 2014, (hos Nordea Majorstua).
Eller, dette var vel da var en ny konto, (høsten 2014), for det er ikke det samme kontonummeret, som på den Nordea-kontoen jeg måtte overtrekke, i Liverpool, høsten 2006, i forbindelse med at jeg jobba med en arbeidssak mot Arvato, etter at Nordea hadde nekta å gi meg lån på min del av slektseiendommen Bergstø, noen måneder tidligere.
For å si det sånn).
Så hvor har de dette fra.
Nei, her er det et nytt regime liksom, som har tatt over Nordea, (med nye ‘nazi-aktige’ rutiner/funksjoner), kan det nesten virke som.
Har Nordea blitt utsatt for en slags talibansk maktovertagelse, (kan man kanskje lure på).
(Når man ser på hvor lite respekt denne banken nå har for kundene sine, (ved å plutselig sperre nettbanken osv., og ved å ha et datasystem, (for den nevnte ‘Stasi-informasjonen’), som er: Made in Hong Kong, liksom).
Og hvor mye informasjon, (om alt mulig forskjellig), som de nå plutselig krever, fra sine kunder.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
For jeg har hatt nettbank, i forskjellige banker, (DNB, Nordea, Barclays og RBS), siden rundt årtusenskiftet.
Og det har aldri skjedd meg før, at nettbanken har blitt sperret, på en lignende måte, (og at jeg har blitt bedt om å taste inn masse ‘Stasi-aktig’ informasjon, gjennom et ‘made in Hong Kong-interface’).
(For å si det sånn).
Så her er det at Nordea (les: Samfunnet) har blitt mer totalitært og undertrykkende, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om aksjonærene i Nordea:
https://www.nordea.com/no/investor-relations/nordea-aksjen/aksjonaerer/
-
Strømm Maskinstasjon, (som DT/BB mente om, (21. februar 1980), at var noe med min farfar Øivind Olsen), ble visst drevet av en Leif Jørgensen
PS.
Denne Leif Jørgensen tok visst med seg firmaet sitt, og flytta til Asker, (fra Asker og Bærums Budstikke 25. februar 1975):
-
Dette tror jeg at må være angående kjøpet av jugendhuset Tordenskioldsgate 36, (det andre stedet i Drammen, hvor min far og Haldis hadde vannsengbutikk). Fra DT/BB 10. juni 1987
PS.Jeg så nå, at det stod noe, med ‘Snoghøj’, øverst på bildet ovenfor.
Og det var visst om, at Haldis sin nest eldste sønn Jan, også kjøpte noe eiendom, fra BETO A/S.
Jeg vet ikke om det betyr, at han ble med, og spleisa, på jugendhuset.
Hm.
De kalte vel vannsengbutikken for HAJ Vannsenger, (HAJ stod for Haldis Arne Jan), på den tida.
(Mener jeg å huske at min far nevnte.
Og jeg har også funnet noe om dette på ‘Bokhylla’, (var det vel), for en del år siden.
For å si det sånn).
Så Jan var liksom partner, med min far og Haldis da, (kan det virke som).
Likevel så ville min far, (jeg lurer på om det var i jula 1994), at jeg skulle flytte tilbake til Drammen, og hjelpe de med å drive vannsengbutikken, (som da hadde blitt en madrassbutikk, ved navn Madrasshuset).
Men Jan var jo involvert.
Og jeg jobba som leder, i Rimi.
Og jeg hadde masse bekjente osv., inne i Oslo.
Og en utdannelse, innen data osv., og som jeg forestilte meg, at jeg etterhvert kunne få en bra jobb på grunn av.
Og det var jo også det, med den omsorgssvikt-saken, som jeg nå har publisert om, på blogg/nettsted, osv.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro.
Da min far begynte å ‘bable’, om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det med BETO A/S.
Det kan være det nedlagte bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen.
Og at det var sånn, at min far og Haldis, kjøpte første etasjen, (sjølve forsamlingslokalet/bedehuset), for å bruke det som lager, (for vannsengbutikken).
Og at Jan, (Haldis sin nest eldste sønn), kjøpte ‘preste-boligen’, i andre etasje, (for sine egne penger).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg var tilfeldigvis innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate 36), en gang i 1986 eller 1987, da min far spurte Haldis, (han viste henne en artikkel i DT/BB), om de ikke skulle kjøpe det nedlagte menighetshuset, i Rødgata 8, (på Gulskogen), som det var mye strid om:
-
Mer om min far og min onde stemor Haldis sitt foretak Norske Vannsenger A/S. (Fra DT/BB 20. august 1985)
PS.
Den samme dagen, (20. august 1985), som det stod om min far og Haldis sitt nye foretak Norske Vannsenger A/S i avisa, så stod det også om CC Storkjøp A/S, (hvor jeg jobba ved siden av utvekslingselev-russeår på Gjerdes handelsskole, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Da min far ble kjent med Haldis Humblen, våren 1980.
(Haldis sin sønn Jan var med i samme sykkelklubb som min far, (min far hadde kjøpt seg en Peugeot racersykkel den samme våren, så han var nybegynner).
Og Jan dro med faren min hjem til dem.
Noe sånt).
Så lokket min far meg med ned til Haldis.
(Dette var ikke lett.
For jeg hadde sittet oppe aleine, i Hellinga 7B, noen dager før.
Og venta på at min far skulle komme hjem, (fra Haldis).
Men min far kom ikke hjem.
Og han hadde ikke sagt fra om, at han ikke skulle komme hjem.
Så jeg, (som var ni år, og hadde vokst opp hos min mor i Larvik, cirka ti mil lenger sør).
Jeg ble sittende oppe å se på Kveldsnytt, (som jeg bare hadde sett en gang før vel, oppe hos onkel Håkon, i Havnehagen).
Og så prøvebildet.
(Noe sånt).
Så jeg fikk et slags støkk, da.
Må man vel si.
Siden at min far ikke sa fra om, at han ikke kom hjem, en eller annen hverdag, (våren 1980), var det vel).
Og da bydde Haldis på Spesial-sjokolade, (fra Nidar), husker jeg.
Og de ble vel bare solgt, (det var kanskje snakk om 300 grams poser), på CC Storkjøp, (sånn som jeg husker det).
For Haldis jobba på CC Elektro, (på den tida).
Og hu handla tydeligvis på CC Storkjøp, da.
Så at CC Storkjøp ble starta, i 1985.
Det er ikke riktig, (vil jeg si).
Dette må være snakk om en eller annen slags omorganisering, innen Staff-Gruppen.
(Noe sånt).
For selv om jeg ble tvunget, til å bo aleine, i min fars gamle leilighet, (først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B).
Så fikk jeg likevel lov til, (av en eller annen grunn), å bli med Haldis, inn til CC, på enkelte lørdager.
(Haldis jobba kanskje seks dager i uka, (eller om hu jobba skift, og derfor jobbet for eksempel annenhver lørdag).
Hva vet jeg).
Så Christell, (som er Haldis sin datter med sunnmøringen Oddbjørn Humblen), og jeg, vi fløy rundt inne på CC Drammen, (som da ble kalt CC Brakerøya), på lørdager.
(Og andre unger, (som Annika Horten, Nina Monsen, Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg, Tore Myrberg og min lillesøster Pia), var også med, (Myrberg-brødrene sin mor jobba også på CC Elektro og bodde på Bergeråsen, som Haldis).
Det var forskjellige unger hver gang liksom, (ettersom hvem Haldis/Christell hadde avtalt med).
For å si det sånn).
Så vi lekte på CC Drammen, (som da het CC Brakerøya), på lørdagene, (fra cirka 1980 til 1983, da Haldis begynte å jobbe på Cubus, som lå cirka en kilometer nærmere Solbergelva osv., like ved Bragernes torg).
(Noe sånt).
For min far lokket meg ned til Haldis, ved å si, at det var to jenter der, (Christell Humblen og Nina Monsen), på min alder, (egentlig var de et par år yngre), som jeg kunne leke med.
(Noe sånt).
Og vi lekte/handla/så litt, inne på CC Storkjøp, (og i cirka ti andre butikker), på lørdagene da, (husker jeg).
Så den butikken, (CC Storkjøp), fantes allerede, på begynnelsen av 80-tallet.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Einar Staff, (og hans høyre hånd Bent Fuglesang), kjøpte CC Storkjøp, av noen andre, (i 1985).
Hm.
Isåfall var konseptet spikret, (mer eller mindre), må man vel si.
Einar Staff er født i 1959.
Så han er bare elleve år eldre enn meg.
Og jeg fylte femten år, i 1985.
Så Staff fylte 26 år, i 1985.
Så han var da ganske ung.
(Kan det ha vært han jeg så, (eller om det var sønnen til Bent Fuglesang), sammen med ei lekker blondine, (som jeg spanderte røyk på), på CC Storkjøp sitt julebord, i 1989, (på Rica Tjøme, (vi kjørte buss)).
Disse jagde ei toppløs brunette, (som delte rom med blondina), gjennom gangene, på hotellet, (mer eller mindre).
Og hu nakne brunetta, (hu gikk bare i ei truse), endte opp, på samme nachspiel, som min CC Storkjøp-kollega Eirik Lund og meg.
Husker jeg).
Så Einar Staff kjøpte kanskje opp CC Storkjøp, (og CC Matsenter), og arvet konseptet.
Hm.
CC Storkjøp hadde nemlig samme eier, som CC Matsenter, (det vil si Einar Staff/Staff-gruppen).
Og de hadde felles annonser.
Vi hadde etterhvert felles spiserom, (inne hos CC Matsenter).
Og felles julebord, (nachspielet som Eirik Lund og jeg var på, var hos to brunetter, som jobba, (muligens i ferskvareavdelingen), på CC Matsenter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Konseptet til CC Storkjøp, var litt sært, (må man vel si).
(Dette har jeg blogget om tidligere.
Husker jeg).
CC Storkjøp var en slags økonomipakning-butikk.
Og CC Matsenter fikk ikke lov å ha tilbud, på økonomi-pakninger.
Da klagde vår butikksjef, (på CC Storkjøp), Karin Hansen, på at de stjal varene våre.
(Noe sånt).
Så CC Storkjøp hadde mellom 500 og 1.000 ‘økonomipakning-aktige’ varer.
Mens CC Matsenter hadde mellom 5.000 og 10.000 ‘vanlige’ varer, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da Rimi-Hagen/ICA kjøpte opp Staff-Gruppen, på begynnelsen/midten av 90-tallet.
Så gjorde de etterhvert om CC Storkjøp og CC Matsenter.
(Ifølge min tidligere klassekamerat Andre Willassen, (som etterhvert ble assisterende butikksjef på CC Matsenter).
Som var på min innflyttingsfest på St. Hanshaugen, i 1996).
CC Storkjøp ble gjort om til en vanlig Rimi-butikk.
Og CC Matsenter ble gjort om til et ICA supermarked.
(Noe sånt).
Så da forsvant dette litt sære CC Storkjøp/CC Matsenter-konseptet, da.
Og disse butikkene sluttet, å ha felles annonser osv.
(Hvis jeg skulle tippe.
Eller, de kunne jo hatt felles annonser fortsatt.
Men da som del av en stor CC Brakerøya/CC Drammen-annonse isåfall.
Skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Han Einar Staff som er født i 1959.
Han hadde muligens en far, som også het Einar Staff.
(Ser det ut som, når jeg søker på Google).
Og jeg mener at de som hadde nachspielet, (de to brunettene fra CC Matsenter sin ferskvareavdeling).
Og Eirik Lund, (Arnt Lund sin tvillingbror).
Jeg mener at de sa, at det var sønnen til eieren, som kom på døra, med hu lekre blondina.
(Etter at de hadde gått igjen).
Og han sønnen var litt eldre enn meg, (som da var atten år).
Så det kan stemme med Einar Staff, (som er født, i 1959).
(Dette var et ungt og pent par, sånn som jeg husker det.
Blondina var veldig flott/lekker, (hun kan ha vært på min alder, eller litt eldre).
Og Staff var ikke en feit slask, liksom.
Sånn som jeg husker det.
Han var velkledd, (må man vel si).
Og de passet vel bra sammen.
Selv om jeg som mann/tenåringsgutt, selvfølgelig var mest imponert over den pene blondina.
For å sin det sånn).
Og den truse-kledde brunetta.
Det var ei ung og flott kassadame.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Jeg hadde vel kjøpt lunsj av henne, en eller to lørdager, (inne på CC Matsenter), mener jeg å huske.
Og det var vel da en baguette fra ferskvaren og en flaske cola.
(Noe sånt).
Dette var mens CC Storkjøp fortsatt brukte kontoret som spiserom, vel.
Hu brunetta, gjemte seg muligens på badet, da Staff og hans kone/forlovede dukket opp.
De ville ha trekant med brunetta, (sånn som jeg forstod det på brunetta, (hu forklarte det til ferskvare-damene, på en nesten febrilsk måte)).
Det var Staff som ville knulle brunetta, hadde blondina sagt til brunetta, (sånn som jeg forstod det).
Brunetta delte rom med Staff sin kjæreste-blondine.
Og Staff var visst kåt på brunetta.
Og brunetta måtte rømme i trusa, for å ikke bli rævpult av Staff, da.
(Noe sånt).
Og etter en stund kom Staff og blondina også på døra.
(På nachspiel-rommet).
Og brunetta gjemte seg da på badet, (eller om det var ‘tvilling-rom’).
Og Staff satt seg ned, like ved meg, inne på hotellrommet, (sammen med blondina).
Og blondina spurte meg etterhvert om hu kunne få en røyk.
Og så sa hu: ‘Du aner ikke hvor deilig den røyken var nå’.
(Noe sånt).
Så dette var muligens ei som hadde slutta å røyke, fordi at hu skulle ha en unge med Staff, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu ‘truse-brunetta’, (som ikke ville bli voldtatt av Staff).
Hu ligna litt på Trine, i klassen min, (hu gikk markedsføringslinja og jeg gikk datalinja), på Gjerdes videregående.
Hu var fra Kongsberg, (som Hege og Helge, (og en som gikk med Gagarin-jakke, fra Cubus)), mener jeg å huske.
(Og hu var med i en misse-konkurranse.
Som var del av juleballet, til Gjerdes videregående).
Men hu Trine jobba såvidt jeg veit, ikke på CC Matsenter.
Selv om hu satt på motsatt side av klasserommet, av meg.
Og klassen var delt, (i markedsføring og data), cirka halvparten av timene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg hadde aldri vært på julebord før.
(Selv om jeg hadde vært med Strømm Trevare på Stena Saga-tur, (på første halvdel av 80-tallet).
Men da var vi bare fire folk.
Det var min far, min fars arbeider Erik Thorhallsson, ei praktiant-jente fra Svelvik ungdomsskole (som ble røvet av en råner-gjeng) og meg).
Så jeg visste ikke hvor lista lå liksom, på julebord.
Jeg fikk tre drikkebonger, (husker jeg).
Og da måtte jeg spørre en av sjefene våre, på CC Storekjøp, (Tove), om hvordan drink jeg skulle bestille, (husker jeg).
(Hu anbefalte meg å bestille: ‘Snowball’.
Var det vel).
Og det var en kollega av meg, fra CC Storkjøp.
(Dette var en kar fra Sande.
Og jeg var på fest hos han en gang, (mens jeg jobba på CC Storkjøp).
Dratt med av Arnt eller Eirik Lund, vel.
Og han Sande-karen bydde da på hjemmebrent.
Som han forklarte at han lagde sjøl.
Noe sånt).
Og han Sande-karen, (som muligens het Terje), råflørta med ei fra CC Matsenter, på bussen, (til Tjøme).
(Husker jeg).
Han spurte vel nesten rett ut om de skulle pule på hotellet.
(Noe sånt).
Og disse pulte, inne på mitt hotell-rom, (eller om det var et tvilling-rom).
(Jeg mener fortsatt, at jeg husker pule-lydene dems, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så lista lå ikke så høyt, på dette julebordet, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten, en spesiell episode, før jeg gikk på bussen til Rica Tjøme.
Det var noen karer, (fra CC Matsenter vel), som henvendte seg til meg.
For de hadde funnet passet mitt, (på den mørke parkeringsplassen).
Jeg tok vel med pass, for å ha legitimasjon, på julebordet.
(Siden at vi skulle få drikkebonger, osv.
For å si det sånn).
Men hvordan jeg klarte å miste passet.
Det veit jeg ikke.
Jeg hadde bare dressjakke, (og ikke dressbukse).
(Så dette var nok før juleballet til Gjerde.
For jeg kjøpte dressbukse, (eller en finbukse som matchet en tweed-dressjakke som jeg ’tilfeldigvis’ hadde i et klesskap, (muligens arvet etter Thor Furuheim som døde ung, (jeg var rimelig slank))), før juleballet.
Husker jeg).
Så det ble til, at jeg brukte CC Storkjøp sin svarte arbeidsbukse, som dressbukse.
Men jeg prøvde vel, å finne dressbukse, (på H&M), i spisepausen.
Men jeg rakk vel ikke å finne ut av det.
(Jeg var nok ikke så flink i klesbutikker.
Og det var mange kunder på CC Drammen, (eller CC Brakerøya som det het på den tida), på lørdager).
Så jeg var kanskje litt stressa, da.
(Og jeg var vel også sulten og røyksugen.
For å si det sånn).
Og Arnt Lund, (eller hvem det var), klenga vel nesten på meg, på vei til den nevnte bussen, (eller om det var to busser), sånn som jeg husker det.
Men man kan kanskje forestille seg, at CC Storkjøp/Staff-gruppen gikk gjennom garderobeskapene våre, før julebord-bussturen.
Og så har de, (noen innen ledelse/styre/sikkerhet), kanskje rappa passet mitt, (og så angret seg), da.
(Noe sånt).
Selv om det vel høres litt rart ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om bank
På 70/80-tallet så hadde vel ikke banken mobilnummeret til folk.
(På den tida hadde nesten ingen mobiltelefon.
Men hvis jeg skulle tippe, så hadde ikke banken da fast-telefonnumrene til folk, (i et register)).
Og da har vi muligens mista noe, siden 70/80-tallet.
Nemlig at banken nå kan sende oss tekstmeldinger osv., på fritida.
Sånn at vi ikke får koblet av ordentlig, i helgene osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
