Stikkord: 90-tallet

Min Bok 2 – Kapittel 63: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

Det var ikke bare Blenda, Hanne-Panne, Skurt og Benk-ern, som fikk klengenavn, av Glenn og Øystein.

Neida, jeg selv ble etterhvert kalt for ‘Riple’, av de her gutta.

Dette klengenavnet, det fikk jeg slengt i trynet, en gang, når jeg var på besøk hos Øystein, (husker jeg).

Og Glenn Hesler også var der.

Omtrent på samme måte som måte, som jeg fikk slengt det i trynet, at dem skulle starte opp automatfirma, uten at jeg fikk være med, men bare eventuelt fikk lov til å ‘kjøpe aksjer’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var vanskelig for meg, å hevde meg noe særlig, ovenfor Glenn og Øystein.

Når jeg bare for det meste jobba på OBS.

Og ikke hadde hverken lappen eller bil da.

Så jeg var nok den av oss tre, som ble mest tulla med.

Altså at jeg fikk flest meldinger da.

Men jeg ga liksom aldri opp da.

Etterhvert så prøvde jeg å si sånn.

At, det og det, (som jeg ikke husker hva var nå), det ville jeg ikke gå med på, for jeg var jo ‘en fri mann, i et fritt land’.

Jeg måtte gå så langt, som å si noe jeg hadde hørt Stutum, (eller hvem det var), si på radio da.

I mitt forsøk på å få fred da, fra liksom ‘hersjingen’, til Glenn og kanskje spesielt Øystein da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet forresten ikke hvorfor Glenn og Øystein begynte å kalle meg for Riple.

Det virka som for meg, at dette var noe de hadde diskutert om, mens de hadde jobba, i automatfirmaet, eller noe.

Og det var kanskje et ordspill på Ribsskog da.

Men Riple, liksom.

Jeg må innrømme at jeg seinere har lurt på.

Om ‘Rip’, liksom var for ‘R.I.P.’, (altså Rest in Peace), som sikkert stod på et av Iron Maiden-platecoverne, som Øystein omtrent ‘tapetserte’ rommet sitt med.

Også ‘le’ betydde at de skulle le, hvis jeg døde, eller noe da.

Men dette tørr jeg ikke å si sikkert.

For meg, så var det bare sånn, at plutselig, etter den og den datoen, (i 1991 en gang kanskje), så begynte Glenn og Øystein, å kalle meg for Riple da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når jeg sa det, til Glenn og Øystein, at jeg ‘var en fri mann, i et fritt land’.

Så begynte Øystein å tulle enda mer med meg da.

Og da så herma han liksom etter meg, og liksom rettet på meg da, også sa han at, ‘jeg er jo en ‘piip’, i et ‘piip».

Så det Øystein mente.

Det skjønte jeg vel etterhvert.

Det var nok at jeg ikke var en ‘fri mann’, og at Norge vel da heller ikke var ‘et fritt land’.

Noe sånt.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hjemme hos Arne og Mette, så fikk etterhvert Mette Holter nok av meg, (av en eller annen grunn), må man nok si.

Holter sa at det bare var meninga, at jeg skulle bo der, i seks måneder, (eller noe).

(Enda det vel var vikariatet mitt hos OBS Triaden som var på seks måneder.

Jeg hadde jo ikke noe kontrakt, hos Arne og Mette.

Men jeg må vel ha nevnt, at det var snakk om at jeg trengte et sted å bo, mens jeg hadde et friår, fra NHI).

Mette Holter sa at jeg måtte ha rommet til Axel.

Også skulle Axel få rommet mitt, (som var større da).

Etter noen uker masing, fra Mette Holter, så ga jeg opp.

Jeg var jo så og si aldri inne på rommet mitt, likevel.

Så om jeg sov på et lite eller stort soverom, det var ikke så nøye for meg, for å si det sånn.

Axel trengte visst et stort rom, på grunn av ditt eller datt da.

Ifølge Mette Holter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som skjedde så, det var at Vicky/Victoria, fra USA/Trondheim, kom på besøk igjen.

Og måtte jeg sove på sofaen, i stua.

Bestemte Mette Holter da.

(Jeg prøvde først å nekte, men det nytta ikke).

For da hadde allerede hu Mette Holter lovt bort mitt rom, (Axel sitt gamle rom), til hu Vicky da.

Og jeg husker at Vicky hadde med en CD, (var det vel), som jeg også syntes at en sang på, var fin, (forresten).

Og det var Twin Peaks CD-en, husker jeg.

Og den sangen det var ‘Falling’, vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hu svære Vicky, på 150-200 kilo, hu sov altså i min seng da, (Axel sin gamle seng), i en eller to netter.

Mens jeg bodde på Furuset der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg satt på en sang, på stereoanlegget, til Mette Holter og dem, en gang.

(Et stereoanlegg som var gjemt litt bort, i spisestuedelen av stua dems der).

Noen måneder før det her vel.

Og det var Ultravox, med sangen ‘Vienna’.

En sang som Øystein hadde anbefalt for meg vel.

Og da sa Mette Holter, at det var bra/fin/ordentlig musikk, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Grunnen til at Øystein lot meg låne en plate/maxi, av Ultravox, uten at jeg hadde bedt om å få låne den, (høsten 1990 vel).

Det var vel fordi at Øystein og jeg, vi hadde sitti, og spilt et musikk-spørre-spill, som Øystein hadde på Amiga vel, (eller noe), etter vår ferietur til Brighton, sommeren 1990 vel.

Og da fikk jeg riktig på spørsmålet om hvem som hadde sangen ‘Dancing with tears in my eyes’, (husker jeg).

(Nemlig Ultravox da.

Noe jeg huska fra å ha hørt mye på Oslo-nærradioene, da jeg bodde alene, på Bergeråsen, på 80-tallet, må det vel ha vært).

Så jeg tapte vel ihvertfall ikke denne musikkkunnskap-konkurransen, mot Øystein da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg fikk også blant annet låne skrekkfilmen ‘Society’, av Øystein, (på VHS), husker jeg, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

(På samme måte, nemlig liksom at Øystein bare ‘heiv’ den etter meg, da jeg var på besøk hos han, en gang).

Og da hadde jeg kanskje min videospiller stående i stua der da, (hos Arne og Mette).

Det er mulig.

Hvis det ikke var Arne og Mette sin videospiller da.

Hvem vet.

Hm.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

27. februar 2012
Om Geri har pult Turid Sand, det veit jeg ikke. Men lillebroren hans sa, på begynnelsen av 90-tallet, at Geri pulte ei ung, hot snelle, som bare faen

26. februar 2012
Jeg sendte en Facebook-melding til Orji, fra Høybråtenveien

PS.

Orji har visst forresten også studert, ved juridisk fakultet, ved UIO, (det visste jeg ikke):

http://www.facebook.com/profile.php?id=831920337

25. februar 2012
Her er mer om Orji, (sammen med sin storebror vel, Jide), fra siste kapittel, av Min Bok 2. (En av disse lo av meg da jeg gikk tur med Trixie, i 1991)

25. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 61: Mer som skjedde det andre året jeg bodde i Oslo

Som jeg har skrevet om tidligere, så prøvde jeg jo i begynnelsen, å takle min viltre/hyperaktive yngre halvbror Axel, (som var 11-12 år, da jeg flytta inn, og leide et rom, av Mette og Arne og dem, høsten 1990), ved å liksom prøve å være kul, (og kamerat liksom), da.

Jeg husker for eksempel at jeg hadde bestilt pizza en gang, den første tida, som jeg bodde der..

Og ei dame, (fra Pizzaexpressen, eller noe vel), ringte på døra.

Og at jeg da hadde på meg caps(!), (noe jeg aldri har hatt på meg hverken før eller siden vel), for å prøve å se kul ut da.

Mens Axel og jeg, kanskje leikeslåss, eller noe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje denne episoden, da jeg følte meg litt flau, fordi at hu pizzabud-dama, hadde sett meg med caps.

Som fikk meg til å tenke på det, at jeg kanskje taklet min yngre halvbror Axel, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), på en litt feil måte da.

For jeg hadde liksom alltid Axel nesten klengende på meg da.

Han hadde liksom ikke noe respekt for meg.

Alt var på hans premisser liksom.

Jeg skulle kjøpe og lage mat, for oss, men måtte samtidig være kul, og leike med han da, og ha på meg caps og sånn da.

Så etterhvert, så ble dette opplegget, nok litt for slitsomt for meg.

Axel kalte med ‘leieboer’, hele tida også.

(Ihvertfall seinere, mens jeg bodde der).

Og hadde liksom ikke noe respekt for meg da.

(Siden jeg var ny i Groruddalen, kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en gang, når jeg ikke ble kvitt Axel, som skulle leike og tulle med meg da.

Så tok jeg et slag, når vi leikeslåss, borte ved inngangsdøra, i gangen der.

Som gikk liksom langs kroppen min, og oppover da.

Ganske hardt da.

For jeg ville kanskje markere min grense da.

Og at jeg syntes at Axel gikk litt for nærme meg, eller ihverfall hadde for lite respekt for meg da.

Sånn at alt gikk på hans premisser.

Og jeg ble liksom som en klovn, som bare var der, for å gjøre Axel fornøyd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ble Axel liksom helt forferdet da, når jeg liksom slo et sånt slag, som gikk langs min kropp, og oppover da.

Som han bare kunne ha blitt truffet av, hvis han hadde gått helt inntil meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men dette var et slit for meg, å liksom ha Axel innpå meg hele tida da.

Så jeg måtte liksom finne på noe, for å prøve å få respekt da.

For å bo der, i et år, med Axel som ‘sjef’ liksom.

Det ville blitt for slitsomt, tror jeg.

For jeg merka det, at jeg ikke fikk ro liksom.

For Axel var så innpåsliten og hyperaktiv da.

Og jeg er vel sånn, at jeg trenger litt ro og litt tid for meg selv, for å slappe av.

Og det var vel ikke meninga at jeg skulle være ‘barnehageonkel’ for Axel på heltid heller.

Det var Pia som skulle være det, hvis hu fikk bo der gratis.

Men avtalen min, med Mette og Arne, den var jo at jeg skulle betale 1000 kroner i leie, i måneden, og så kanskje hjelpe til med å passe Axel litt, en gang i blant.

Men ikke fulltid, som det var snakk om at Pia skulle jobbe der, (med Axel da).

Jeg hadde jo tross alt også en jobb å passe.

Først på Hageselskapet og så på Matland/OBS Triaden.

Så å passe på en slitsom Axel, i tillegg til den å ha en jobb.

Det ble nok kanskje litt mye da.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Axel gikk jo på spesialskole, så han trengte kanskje egentlig noen som var spesialutdanna, til å passe på han da.

Så det var kanskje en dårlig ide, at jeg flytta inn, hos Mette og Arne og dem.

Men jeg visste ikke det, før jeg flytta inn der, at Axel kunne være så slitsom.

For han pleide vel ikke å være det, de gangene jeg besøkte dem, før jeg flytta inn der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel ikke sånn, at jeg bestilte så mye pizza, (såvidt jeg kan huske, ihvertfall), da jeg bodde på Abildsø.

(Og ihvertfall ikke da jeg bodde på Bergeråsen, for det var nok for langt unna Drammen osv., til at budene leverte der da).

Men de femten år gamle venninnene, som jeg kjente på Abilsø, nemlig Anne Lene og Lene, de babla en gang, (som jeg var nede og besøkte den Abildsø-gjengen der da, på den ‘fritidsklubben’, til hu Anne Lene og dem da), om at dem hadde fått Pizza Baronen, (var det vel), like ved Abildsø, (på Ryen, eller noe vel).

Og at det var billig å bestille pizza derfra da.

(Var det vel).

Og den gangen som Magne Winnem og jeg, var på fest hos hu Lill fra Svelvik, (som var lam i halve trynet), og typen hennes, (en kar fra Oslo vel), så hadde vi gått forbi Peppes Pizza, (mener jeg å huske), ved Hauketo togstasjon der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg mener at det var Pizza-Expressen, som jeg bestilte pizza av, da jeg bodde på Furuset.

(Selv om jeg ikke skal si det her helt sikkert da).

Vi hadde kanskje fått en reklame-lapp fra et pizzabud-firma, på døra eller i postkassa da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var nok antagelig det.

Etter at Axel fikk hundehvalpen Trixie.

Så var det ofte meg, som måtte gå tur, med den hunden.

Og vikariatet mitt, på OBS Triaden, det var jo ferdig, våren 1991.

Og etter at det skar seg litt, mellom Axel, (og Mette og Arne), og meg.

Så begynte jeg å henge mer og mer, sammen med min tremenning Øystein Andersen, og hans klassekamerat, (på Skedsmo Videregående vel, i Lillestrøm, mener jeg), Glenn Hesler, ute i Hanaborg, i Lørenskog da.

(En gåtur på cirka en halvtime kanskje, fra jobben min da).

Så en fridag, så husker jeg det, at jeg tok med Trixie, ned til Haugenstua togstasjon.

I bånd da.

For Trixie ble så veloppdragen, etter at jeg kasta den bikkja ut på terrassen den gangen, etter at han Orji fra Idol, (eller om det var broren hans), hadde ledd av meg den gangen da, siden jeg bikkja ikke hørte på meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Trixie var så veloppdragen, så den hunden, den bare lå eller stod på fanget mitt, (var det vel), på de tre-fire togstasjonene, (var det vel), fra Haugenstua og til Hanaborg da.

(En togtur jeg dro på, litt på impuls vel.

For jeg skulle vel bare ut og lufte bikkja egentlig, tror jeg)

Og konduktøren sa ikke noe da.

Og jeg slapp vel å kjøpe togbillett for Trixie også, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn og Øystein, de var nemlig så morsomme.

For de hadde nettopp begynt med spilleautomat-firma.

(Noe jeg ikke hadde råd til, å være med på.

Og jeg var heller ikke like interessert, i slåss-spill, som Street Fighter, osv. da).

Så jeg syntes kanskje at jeg måtte prøve å være litt morsom jeg og da.

Så det var kanskje derfor, at jeg tok med Trixie, på toget, for å vise fram den bikkja, til Øystein og Glenn da, en vår/sommerdag, i 1990 da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Trixie, det var en snill og veloppdragen hund, (må jeg si).

Så den hunden, den fikk faktisk lov til å bli med inn, på rommet til Øystein der, (hvor han blant annet hadde den prosjektoren, fra konkursboet, til det tidligere hotell og konferansesenteret, på Triaden-senteret da).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og jeg slapp vel å ta toget tilbake, til Haugenstua/Furuset, med Trixie.

For Trixie og jeg, vi fikk vel sitte på, med enten Glenn eller Øystein, (som begge hadde lappen og bil da, på den her tida), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg ikke husker helt feil.

Så mener jeg at hu Cathrine Løvdahl, (fra OBS Triaden), også muligens var på det samme toget, som jeg tok fra Haugenstua og til Hanaborg, med Trixie da.

Jeg mener ihverfall at jeg muligens så at hu gikk av toget på Lørenskog togstasjon, og vel prata med ei venninne, om Trixie og meg vel, (eller noe).

(Noe sånt).

Men det er mulig at jeg husker feil og.

Det var rimelig uvant for meg, å ha med en bikkje, på toget, for å si det sånn.

(Jeg var ikke sikker på om det var lov, engang).

Så jeg var kanskje litt nervøs da, på den her togturen.

Hva hvis Trixie hadde måttet gå på do, for eksempel?

Men Trixie syntes nok, at det var morsomt, å kjøre med tog, (tror jeg).

Det virka sånn på bikkja ihvertfall, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Den lå, sto eller satt helt rolig, under hele togturen, (som bare tok 5-10 minutter da, riktignok), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I begynnelsen av den tida, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset/Høybråten der da.

Så husker jeg at det var en dag, som jeg følte meg litt sånn uggen og utilpass da.

Og da spurte vel Arne og Mette meg, om hva som feilet meg da, eller noe.

Og vi fant ikke ut av, hva det kunne være, som var problemet, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men til slutt så spurte Mette meg, (husker jeg), om jeg hadde vært på do, den dagen da.

(Altså om jeg hadde bæsja da).

For Mette Holter forklarte meg det da, (mens Arne Thomassen også var i stua dems der vel), at det var viktig for kroppen da, å gå på do, minst en gang, hver dag.

Og dette hadde ikke jeg tenkt over før, (for å være ærlig).

Jeg hadde bare gått på do, når jeg absolutt måtte det, (husker jeg).

(Ihvertfall hvis det var for å bæsje da).

For jeg syntes at det var kjedelig å gå på do, og pleide vel kanskje å drøye det lengst mulig da, for å heller se på TV, eller noe sånt, (som jeg syntes at var mer morsomt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter at Mette Holter hadde fortalte meg om det her da.

At det var viktig, å gå på do, for å liksom ‘tømme tarmen’, ihvertfall en gang hver dag.

Så har jeg pleid å hatt det litt i bakhue da.

At dette er ganske viktig for kroppen da.

For at man ikke skal føle seg ‘uggen’ og sånn da.

Så dette her, det har jeg huska på, også i årene etter at jeg bodde hos Arne og Mette og dem da.

At jeg liksom burde gå på do, for å få ‘tømt tarmen’/bæsja, regelmessig, og ihvertfall en gang hver dag da.

(Hvis jeg skjønte hu Mette Holter riktig, ihvertfall).

Sånn at ‘systemet’ i kroppen liksom ikke stopper opp da.

(Noe sånt kanskje).

Det var ihvertfall noe sånt som stemora til Axel, nemlig Mette Holter, ‘babla’ om, det året, som jeg leide et rom av henne og Arne Thomassen da, fra høsten 1990.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

25. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 60: LO

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så var ikke alt bare fryd og gammen, på Matland/OBS Triaden.

Neida, disponenten til Forbrukersamviret Lørenskog, nemlig Skjalg Nakkim, måtte jo slutte, etter cirka et år, ved roret, etter at den forrige disponenten, (da det het Matland), nemlig Paulsen, hadde slutta, cirka et år tidligere, i forbindelse med at Forbrukersamvirket kjøpte opp Matland da.

Og Triaden-senteret var vel også nære konkurs på begynnelsen av 90-tallet.

Hotellet gikk ihvertfall konkurs, mener jeg å huske.

Siden min tremenning Øystein Andersen, kjøpte en kino-prosjektor, som han hadde på rommet sitt, som tenåring, for under 10.000 vel.

Øystein var vel kanskje en av de første, i Norge, som hadde prosjektor og lerret, på rommet sitt.

For sånne prosjektorer, (Øystein sin ble vel egentlig brukt, i konferansesalen, på hotellet, på Triaden), de kosta vel opp mot 100.000 kroner egentlig, på 80/90-tallet.

Men Øystein fikk kjøpt hotellet på Triaden sin da, (av konkursboet vel), for kanskje en tiendedel, av ny pris da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at Disponent Skjalg Nakkim fikk sparken, (må man vel si at han fikk).

Så slutta jo kassalederne også.

Nemlig Helene fra Finland og Carmen fra Vietnam, (eller hvilket land fra Østen hu kan ha vært fra igjen).

Og disse begynte å jobbe hos tidligere disponent Paulsen, på hans da relativt nystartede butikk, som var Rema Furuset Senter.

Så det var mye turbulens, på OBS Triaden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som Høyre-mann, så var det jo ikke naturlig for meg, (syntes jeg), å være med på LO-møter, osv.

(Syntes jeg ihvertfall på den her tiden, altså da jeg var i begynnelsen av 20-årene da).

Men Knut Hauge og Lene.

(De som hadde arrangert OBS Triaden sin slalomtur, til Norefjell, noen måneder før det her da).

De begynte plutselig å prate om at jeg måtte bli med på et møte, hos LO, i Oslo da.

Jeg var jo vant til å bli med Knut Hauge og Lene på slalomtur, og å sitte på hjem med de, etter jobb, osv.

Og disse to, de kunne også være ganske tøffe.

Knut Hauge hadde jo truet meg med, da han ringte og vekte meg, om morgenen, den dagen som slalomturen var, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.

Og både Knut Hauge og Lene, de var ganske smarte og sånn da.

Og de var jo også samboere, på Ammerud.

Og de liksom prøvde å innynde seg hos meg, (virka det som for meg), da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der.

Så de to var som noen slags ildsjeler da, (må man vel si), som var ekstra opptatt, av miljøet, på OBS Triaden da.

Så når de to ba deg om å bli med på LO-møte, så var det vanskelig, å si nei, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg husker det, at vi var en gjeng, på 10-20 medarbeidere, (alle i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), som ‘surra rundt’, i Storgata, i Oslo der, en vår, sommer eller høstdag, i 1991 da, (må det vel ha vært).

Mens vi leita etter den bygningen, hvor LO-møtet skulle være da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når man tenker på LO og Oslo.

Så tenker folk kanskje på Youngstorget.

Men det var til et LO-kontor, i Storgata, som vi skulle til.

(Av en eller annen grunn).

Men dette var et LO-bygg, som var rimelig anonymt, og som lå cirka ovenfor McDonalds der, i Storgata, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo bodd et år, i Oslo, på Abildsø.

(Som ligger ganske nærme Oslo Sentrum da).

Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde være litt kjent i Oslo da.

Så jeg prøvde liksom å finne ut hvor dette LO-bygget lå hen da.

Jeg prøvde å spørre meg fram og sånn da, (var det vel)

Siden Knut Hauge og Lene ikke visste helt hvor i Storgata, som dette LO-bygget lå hen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo vært mye på Radio 1 Club, som lå i nettopp Storgata.

Og også en del på el/data-butikken Spaceworld, som også lå i Storgata der da.

Og McDonalds var en av mine favoritt-burgerkjeder, (fra da jeg var på språkreise, til Brighton, osv., på 80-tallet).

Så jeg hadde vært en del på McDonalds i Storgata og.

(Det var jo for eksempel der, som Axel glemte igjen ranselen sin, den gangen som jeg tok han med dit, etter ‘masing’ fra hans ste-storesøster, Kirsten Ancona, et år eller to, før det her vel, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Samt på utestedet Cats, (som var et ’80-talls-diskotek’, må man vel si, som min klassekamerat, det siste året, på Gjerdes Videregående, nemlig Magne Winnem, var fan av da, hvis jeg husker det riktig), i Storgata, under russetida da.

Så jeg spurte vel noen om hvor Storgata nummer det og det, lå hen da.

(Etter at Knut Hauge sikkert hadde bedt meg om å se etter det og det bygningsnummeret, i Storgata der da.

Noe sånt).

Jeg spurte kanskje folka som jobba på Spaceworld, eller om det var noen andre folk, som vi møtte i Storgata der da.

Siden jeg vel var den, av oss, som liksom var fra Oslo da.

Siden mange de fleste av de andre folka, som jobba hos OBS Triaden, var fra Romerike da.

(Så vi var kanskje litt sånn ‘bønda i byen’ da.

Ikke langt ifra, ihvertfall.

Noe som kanskje gjorde meg litt flau da.

Men men).

Blant annet, så mener jeg å huske det, at hu Marit, som jobba i kassa, som ekstrahjelp, og som var fra et ganske lite sted, uti Romerike der, som heter Blystadlia, (eller noe lignende vel).

Hu sa det, i Storgata der, (husker jeg), til noen andre OBS Triaden-ekstrahjelp-damer da, at ‘vi følger etter Erik vi’.

Siden Knut Hauge og Lene var litt ‘lost’ da, (må man vel kanskje si).

Og ikke visste hvor det her LO-kontoret lå hen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fant ihvertfall riktig retning å gå, (mener jeg å huske ihvertfall), i Storgata der da.

For jeg begynte å gå i retning, av Stortorvet og Karl Johan der da, (liksom i motsatt retning, av Youngstorget), hvor de av oss som hadde bil, (og som var sjåfører da), vel hadde parkert, (hvis jeg husker det riktig).

Og det viste seg å være riktig vei da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var som en litt anspent ‘seanse’, (må man vel kanskje si), i Storgata der da.

Siden ingen av oss var helt sikre på hvor vi skulle gå hen, (husker jeg).

(Og vi var en svær ‘bøling’ da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det LO-kontoret, som vi skulle til, det fant vi til slutt ut, at lå cirka ovenfor McDonalds, i Storgata der da.

I en ganske moderne kontorbygning vel.

Og det var vel også sånn, at vi måtte enten ta heisen eller gå opp noen trapper, for å komme til riktig etasje, i det bygget vel.

Og det var ikke sånn, (som jeg kan huske, ihvertfall), at det stod noen stor LO-logo, på det her kontorbygget, (mener jeg).

Så sånn som jeg husker det, så ble jeg litt overraska, over at LO holdt til i et såpass anonymt bygg, i Storgata der, i Oslo Sentrum da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men selve LO-møtet, var ikke så stressende, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som selve den gåturen vår, gjennom Oslo Sentrum da.

Ei ikke så altfor høyrøstet LO-dame, (sånn som jeg husker det ihverfall), i 30-40-åra vel.

Hu hadde et slags informasjonsmøte, for oss vel.

Hvor hu vel også svarte på spørsmål.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For meg, så var jo bare det her, noe greier, som Knut Hauge og Lene, hadde ‘dratt meg med på’.

For meg, så var dette nesten som ‘slalomturen del 2’, liksom.

Så hva som var temaet, og som hu LO-dama-prata om.

Og hva som var grunnen, til at vi OBS-Triaden-folka, dro på det LO-møtet der.

Det husker jeg så godt som ingenting av, for å være ærlig.

(Det er ikke noe spesielt, som jeg klarer å komme på nå, ihvertfall.

Så jeg var nok kanskje litt sånn fjern/’døsig’, (hvis jeg husker det riktig), under det her møtet da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det her var ikke noe som engasjerte meg, så utrolig mye, på den her tida, (for å være ærlig).

Jeg skulle jo studere et år til, på NHI.

(Fra høsten 1991 til våren 1992).

Så om det var litt turbulens, på den ekstrajobben min, som butikkmedarbeider, på OBS Triaden.

Så var det ikke akkurat dette, som var det viktigste for meg, på den her tida.

For den OBS Triaden-jobben min, det var jo bare en jobb jeg hadde, for å tjene penger, for å finansiere studiene mine, siden jeg gikk på en privat høyskole da, (NHI), så selv om jeg tok maks studielån, så holdt ikke det like lenge, som hvis jeg for eksempel hadde studert ved UIO, siden det kostet nesten 40.000, i året, å studere heltid, på NHI, (på den her tida, ihvertfall), og man fikk vel bare cirka 15.000 mer, i ekstra studielån, av Lånekassa, hvis man studerte, ved NHI.

Så jeg hadde altså cirka 20-25.000 mindre å rutte med, i året, som NHI-student.

Enn hvis jeg hadde vært for eksempel UIO-student da.

(På begynnelsen av 90-tallet da).

Så derfor fikk jeg også økonomiske problemer, og måtte ta meg et friår, (fra studiene mine ved NHI), for å få meg en jobb, sånn at jeg fikk råd til å fullføre studiene mine da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For ved UIO, der ville jeg nemlig helst ikke studere data.

Siden min tremenning, Øystein Andersen, (han med kino-prosjektoren, på rommet sitt, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet), han var vel en av de i Norge, som fikk tak i videofilmer og spill tidligst.

(Gjennom sine mange bekjente da).

Så han gikk for å være veldig kul da.

Og han kjente visst mange av de folka, som studerte informatikk, ved UIO da.

Så hvis jeg hadde gått der, så hadde kanskje min tremenning, Øystein Andersen, liksom fått ‘kontroll’ over meg, gjennom et miljø/nettverk der, som han beskrev for meg, på slutten av 80-tallet, og som jeg husker at jeg syntes, at hørtes litt sånn ‘svett’, nerdete og sært ut da, (etter å ha hørt at Øystein Andersen prata om de her folka da, på et besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen, og jeg begynte å prate om at jeg kanskje skulle studere, på NHI, eller noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ved UIO, så var vel også studietiden tre år.

(Og ikke to år, som på NHI).

Før man fikk en litt rar grad vel.

Som da het ‘cand. mag’, kanskje, eller noe sånt vel.

(Som jeg ikke skjønte så mye av, hva betydde, for å være ærlig.

Og man hadde også dette litt sære forstudiet, ved UIO, nemlig forberedende da, som jeg egentlig ikke skjønte helt hva var heller.

Jeg hadde nemlig ikke noen eldre søsken eller søskenbarn, som kunne forklare for meg, om hva ‘UIO-ting’, som forberedende var da.

Og faren min, han gikk bare Folkeskolen, (altså det som heter ungdomsskolen, i våre dager vel).

Og mora mi, hu studerte vel heller ikke, men hu var vel heller au-pair, i England, osv.

Onkel Runar hadde gått på tannlegehøyskolen da.

Men han var litt sånn ‘uhøvla’ nærmest, (oppfattet jeg han som, ihvertfall), så han var jeg ikke akkurat, på så utrolig bølgelengde med.

(Det var vel mest enveiskommunikasjon vel, fra onkel Runar og til meg da.

På onkel Runar sin litt vel brautende måte da.

Må man vel kalle dette, hvis jeg skal være litt direkte).

Og dem behøvde vel heller ikke å ta forberedende, for å gå på Tannlegehøgskolen, akkurat.

Og mora mi, Karen Ribsskog, hu hadde jo fortalt meg det, på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

At onkel Runar (Mogan Olsen), egentlig ikke klarte å komme inn, på Tannlegehøyskolen.

Men at han fikk vite, via omveier, at rektoren der sin sønn, hadde hatt dårligere karakterer, enn han selv, og likevel fått studere der da.

Så Runar kom ikke inne på Tannlegehøgskolen, via det ordinære opptaket, (ifølge mora mi da, ihvertfall), men først etter å ha klaget da, visstnok.

(Hvis man kunne stole på det mora mi sa da).

Uansett, så kan jeg ikke si at hverken min mors eller fars slekt, var noen ‘akademiker-slekter’, akkurat.

Den eneste som hadde studert, på min mors side, det var vel bestefar Johannes, som var utdannet jurist.

Og onkel Martin ‘surra’ vel med noe greier på Landbrukshøyskolen, mener jeg å huske.

(Men det hadde jeg inntrykk av at var med jobb å gjøre, og ikke studier).

Og Martin, han hadde jeg jo dårlig kontakt med også, på den her tiden.

Og bestefar Johannes, han døde jo noen år før det her, (nemlig i 1984 eller 1985 vel).

Og onkel Runar, han hadde jeg jo problemer med å kommunisere med da, siden han er såpass røff/uhøvla da, (må man vel kalle det).

Så jeg måte nesten ta det litt på ‘feelingen’, når det gjaldt min utdannelse, etter ungdomsskolen da.

Jeg hadde ikke noen folk som jeg stolte på, og som jeg kunne spørre om råd fra da.

(Som storebrødre, eller lignende).

Så derfor ble kanskje studietiden min litt sånn ustrukturert/dårlig planlagt da.

Men han rådgiveren, (han ganske lave, med det mørke, krøllete håret), på Gjerdes Videregående, (fra da jeg gikk russeåret der), han var også helt udugelig, vil jeg si.

For jeg husker at jeg avtalte et rådgivningsmøte, med han, en gang.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men han var ordknapp og steil nesten, vil jeg si.

Så han hadde liksom noe imot meg, (syntes jeg at det virket som ihvertfall).

Så når det gjaldt utdannelsen min, så hadde jeg vel egentlig bare meg selv å stole på, (må jeg nok si, hvis jeg skal være ærlig).

Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd, med bare å ha klart å få meg en Høgskolekandidatgrad, i IT, tilslutt.

(Som jeg mottok i 2009, fra HiO IU da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, i tiden før jeg måtte i militæret, sommeren 1992.

Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

24. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 59: UIO

Siden jeg var litt flau, over å bare jobbe i butikk, dette friåret fra NHI.

Så bestemte jeg meg for det, at jeg også ville prøve meg på, å lese til forberedende, ved UIO.

Jeg var nemlig også litt nysgjerrig, på hva det her med forberedende, var for noe, egentlig.

Så jeg bestemte meg for det da, at jeg ville prøve å lese til forberedende, som privatist, ved UIO da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tre folk på NHI, som hadde gått på samme studietrinn, som meg, studieåret før.

(Det var han med det mørke håret, fra Nesodden, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2.

Og to andre ‘NHI-karer’, som pleide å henge sammen med han da).

De var nemlig innom på OBS Triaden, en gang, mens jeg hadde et friår da, fra NHI.

Også sa de til meg, (husker jeg), mens jeg satt i kassa der, på OBS Triaden, og dem gikk ut av butikken, (gjennom kassa ved siden av, var det vel), at ‘slår dette NHI da Erik?’.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg dro ned til Universitetet, i Karl Johan der, (hvor det mest går juss-studenter vel), og kikka litt, i en bokhandel der, like over nyttår, i 1991, (kan det vel ha vært).

Og jeg husker det, at jeg hadde en ganske stor ex-phil-bok, med en stiv, blå perm på vel, som jeg muligens kjøpte i den gamle universitetsbygningen der da.

Det er mulig.

(Noe sånt).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var antagelig det.

Men men.

Hu litt lubne Svelvik-dama, som jeg har skrevet om i Min Bok, at flørta meg meg, under Svelvik-dagene en gang, sommeren 1988, (eller noe sånt), da Espen Melheim og jeg, stod sammen, ikke langt fra Samfunnshuset i Svelvik, under Svelvikdagene, (eller om det var under 16. mai-festivitas), en gang, på slutten av 80-tallet vel.

(Hu som jeg lurer på om var kommunist.

Og som vel satt på den Laibach-sangen, (Across the Univerise), den gangen som min søsters venninne Heidi, fra Drammen, (som var i den Depeche/Lyche-gjengen), ble knulla hjemme hos hu nevnte, litt lubne Svelvik-dama da, som også var venninne, av søstera mi.

Hu litt lubne Svelvik-dama, hu møtte jeg noen ganger, (i Oslo), gjennom Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, som flytta inn til Oslo, omtrent på samme tida, som meg da.

Og hu litt lubne, hu ville faktisk låne meg en ex-phil-bok, husker jeg.

Så det er mulig at jeg hadde to ex-phil-bøker.

En, som jeg fikk låne, av hu litt lubne kommunist-dama, fra Svelvik da.

(Som vel antagelig tok ex-phil studieåret før det her da).

Og muligens en til, som jeg kjøpte selv, på den bokhandelen, ved juss-fakultetet der da, (heter det vel. Altså det fine, gamle universitetsbygningen, som liksom var den ‘originale’ universitetsbygningen i Oslo vel. Den som er bygget i gul-farget/malt sten vel, og som liksom er bygget i den samme arkitekturstilen, som Slottet, Stortinget og Nasjonalteateret da. Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall. Jeg som ikke er noen ekspert på arkitektur, akkurat men, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg dreiv og leste, til ex-phil, i leiligheten, til Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien der da.

Dette kan for eksempel ha vært, etter at det seks måneders vikariatet mitt gikk ut.

For da hadde jeg sikkert noen fridager, nå og da, som jeg kunne bruke til å lese på da.

Det mulig.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at det ex-phil gikk ut på.

Det var noe som het hypoteser.

Det var om logikk.

Og om filosofi da.

Jeg vet ikke hvor mye i detalj jeg skal gå om det her.

Men en hypotese, det er en teori da.

Som noen setter fram.

Og som ikke behøver å være riktig.

Men som man finner ut ting, som støtter eller motbeviser da.

Et eksempel på en hypotese, det kan være, at ‘alle kvinner er fra Venus’.

Også kan man finne noe, som støtter eller motsier dette da.

For eksempel, så kan man si det, at kvinner har små hjerner.

Så det er vanskelig å forestille seg det, at de ville klart noe sånt, som å dra med romskip, fra Venus, til Jorden da.

(For å fleipe litt da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt logikk, så var det mye fokus, i ex-phil, på om noe var logisk riktig da.

Og hvis det skulle være logisk riktig, så måtte det være riktig, i absolutt alle tilfeller.

Hvis noen sa, for eksempel, at ei dame, var så stygg, at hu aldri ville bli gift.

Så for at dette skulle være logisk riktig.

Så måtte man ha spurt, alle menn, på jorden, om de ville ha giftet seg med henne.

Og det er jo umulig å gjøre.

Så et sånt utsagn, det kan man ikke si, at er logisk da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt filosofi-pensumet, som var for ex-phil.

Så er det ikke noe av det, som har festet seg så mye, i hukommelsen min.

Men jeg leste jo også til ex-phil, da jeg var i infanteriet, under Førstegangstjenesten, på Terningmoen, i Elverum.

(Mest fordi jeg hata den ‘speider-aktige’ hverdagen som infanterist vel.

Men masse sersjanter og lagførere og troppsjefer osv., som kommanderer over en da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Terningmoen, når jeg leste ex-phil der, vår-semesteret 1993 vel.

Så husker jeg fra en forelesning der.

(Av ei foreleser-dame, som var i 50-60 åra vel).

At vi lærte om hulelignelsen, av Kant.

Men den var veldig tung, husker jeg.

Ihvertfall for meg, som var ganske pinglete, under Førstegangstjenesten.

Og som hadde hatt uflaks, og havna i den tøffeste våpengrenen, i Forsvaret, (ifølge Andre Willasen ihvertfall, husker jeg, fra russeklassen min, på Gjerde), nemlig i infanteriet.

Så jeg var vel ofte ganske sliten, under Førstegangstjenesten.

Og i infanteriet, så hadde dem også et slags ordtak, som ble sagt, husker jeg, av noen depot-ansvarlige, (var det vel), på Terningmoen, at ‘en infanterist, han hviler når han kan’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg meldte litt pass, på det ex-phil-kurset, i militæret, etterhvert, etter den hulelignelsen, til Platon da, (var det vel, og ikke Kant).

For jeg meldte meg på ex-phil, på Terningmoen, for å få litt avveksling, (noen timer nå og da, liksom), fra en kjedelig infanteri-tjeneste da, må jeg nok innrømme.

Og ikke fordi at jeg akkurat hadde noen planer om å studere videre på UIO, (eller noe).

Jeg hadde jo allerede studert to år, på NHI, da jeg avtjente Førstegangstjenesten min.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde lest, i noen dager ihvertfall, på ex-phil da.

(For min lillebror Axel, bodde jo i samme leilighet som meg.

Så det var kanskje litt begrenset, hvor mye jeg kunne lese og.

Siden Axel jo var hyperaktiv, (vil jeg si, ihvertfall), og også gikk på spesialskole da, og Mette Holter sa, (mens Arne Thomassen også var til stede, i stua deres, en gang), at Axel hadde MBD, (altså Minor Brain Damage), husker jeg).

Så dro jeg ned til blindern da, med T-banen sikkert, en dag, våren 1991 da.

For å ta eksamen, i Ex-phil da.

Og da, så havna jeg i et svært klasserom, (var det vel), sammen med kanskje 50 eller 100 andre ungdommer da, husker jeg.

Og jeg måtte jo nesten være litt ‘ovenpå’, siden jeg egentlig jobba på OBS Triaden, og ‘egentlig egentlig’ studerte på NHI da.

Så jeg var veldig ‘laid back’ da, husker jeg, under denne ex-phil-eksamen-‘seansen’ da.

For jeg skulle jo ikke studere noe videre på UIO, uansett.

Men jeg hadde jo bare vært litt nysgjerrig, på hva ex-phil var.

Og jeg var jo litt flau da, over at jeg bare jobba i butikk, og satt i kassa på OBS Triaden, (under det her friåret mitt da, fra NHI).

Og jeg ville vel også kanskje få bekreftet det, at jeg kunne studere ved Universitetet, selv om jeg hadde gått på økonomilinja, på Handel og Kontor da, (og vært blåruss), og ikke hadde vært rødruss, på Allmenn.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så når ei ung dame, som satt ved pulten ved siden av meg, i ex-phil-eksamen rommet der.

Når hu spurte meg om noe greier.

I forbindelse med noen ark, som vi fikk utdelt, eller noe da.

Så svarte jeg henne om det da, (og var litt gentleman kanskje), selv om det egentlig ikke var lov å prate, på det her tidspunktet, av eksamenen da.

Så jeg lurer på om grunnen til at jeg strøyk, på den her ex-phil-eksamen, var fordi at jeg prata med hu unge, (og pene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), ‘medstudenten’ min der da.

Jeg jobba jo tross alt, på OBS Triaden, som var kjent som en veldig bra butikk, som hadde god kundeservice, osv.

Så når ei fin dame, på ex-phil-eksamen, spurte meg om noe, (som var om noe administrativt, mener jeg å huske, og ihvertfall ikke noe om selve oppgaven da).

Så måtte jeg jo nesten svare, syntes jeg nok.

Selv om det egentlig hadde blitt sagt da, fra ei vakt-dame, (som kanskje egentlig var pensjonist), at det ikke var lov til å snakke sammen lenger, blant studentene, etter at oppgaven var delt ut da.

Så om dette var grunnen til at jeg strøyk, på ex-phil, fordi jeg svarte hu ex-phil-student-dama, om noe hu ikke fikk med seg da.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si.

Jeg har vel aldri fått noe dokumentasjon, om det her heller, tror jeg.

Selv om jeg nok må ha ringt UIO, eller dratt ned til Blindern igjen, for å sjekke resultatet mitt da, på den her eksamenen.

Det må jeg nok ha gjort, for jeg husker det, at jeg var litt skuffa over meg selv, siden jeg hadde klart å stryke da, på den ex-phil-eksamenen.

For jeg var jo vant til det, at jeg tok skolearbeidet lett, og at jeg ikke behøvde å anstrenge meg så mye, for å få bra karakterer, mens jeg gikk på ungdomsskolen og på Handel og Kontor og vel også på NHI da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var vel også den første som gikk, mener jeg.

På den ex-phil-eksamenen, som jeg var på, på Blindern da.

Og jeg mener å huske det, at hu ‘gamle ugla’ der da, (hu eksamensvakta altså), skreiv på noe greier, på besvarelsen min da.

Men det kan jo bare ha vært et klokkeslett, for alt hva jeg veit.

Men hvem vet, kanskje sensorene har dømt meg strengere, på den ex-phil-eksamenen, siden jeg da, (på samme måte som da jeg tok teori-eksamen, til førerkortet, fire-fem år seinere, i desember 1995 vel), var den første som gikk da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var muligens det.

Etter dette, så var jeg bare på UIO en gang, for å besøke min halvbror Axel, som utpå 90-tallet, fikk seg en praksisplass, (som del av et svennebrev som kokk, (eller om det heter kokkebrev), ved en kokkeskole, på Helsfyr, i Oslo, og som i forbindelse med det, var utplassert, som lærling, (heter det vel), i et eller to år da antagelig, ved studentkantina, Frederikke, (heter den vel), ved UIO, på Blindern da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

23. februar 2012
Her er noe musikk, fra et av de siste kapitlene, av Min Bok 2

22. februar 2012

Jeg sendte en ny e-post til Skjalg Nakkim

Gmail – Oppdatering/Fwd: Hallå Skjalg!

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: Hallå Skjalg!

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Feb 22, 2012 at 2:52 AM

To:

skjalg.nakkim@sunkost.no

Hei,

her er han som skulle ha lakris igjen forresten.

(Se vedlegg).

Kanskje du kan høre om han skal bestille helsekost-lakris av dere?

Hvordan hendte det at du ble sammen med hu Lene igjen forresten.

Jeg husker at hu og jeg hadde noen rolige og voksne samtaler, aleine, på spiserommet, før du ble sammen med henne.

Vi prata vel mer eller mindre om å gå på pizzarestaurant osv., den borte ved Maxi Skårer der, hvor jeg og tremenningen min Øystein Andersen hadde vært før, en eller to ganger vel.

Så jeg tenkte nesten på hu Lene som 'pizza-dama' mi, når du ble sammen med henne.

Hvordan skjedde dette.

Dere ble visst tatt på fersken, av ei fra ferskvaren, i het omfavnelse og med lystige ord, inne på spiserommet.

Så dette var jo nesten en skandale når du tok hu 20 år yngre deltid kassamedarbeider-dama fra meg, kan man vel nesten si.

Noen kommentar 🙂

(Jeg skjønner det hvis du ikke vil prate om det.

Jeg hadde jo ikke vært i militæret enda, og var kanskje fortsatt litt sjenert ovenfor så fine damer, som hu Lene, og jeg var jo fra Bergeråsen, så jeg var kanskje ikke så høy i hatten da, og hadde kanskje ikke så høy sigarføring).

Bra om du kan hjelpe han med helsekost-lakrisen, ihvertfall.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/2/21
Subject: Re: Hallå Skjalg!
To: Skjalg Nakkim <skjalg.nakkim@sunkost.no>

Hei Skjalg,

den er grei.

Jeg var jo den som fulge smile-kurset mest, og sa 'Velkommen igjen' lengst, tror jeg.

Jeg driver en nettbutikk, her i England nå, som jeg prøver å få til å gå rundt:

http://www.godtebutikken.net/

Noen ganger så spør folka om lakris uten sukker, er det vel.

Hvis noen fler kunder lurer på sånt, så sender jeg dem til dere, for dere har vel lakris uten tilsetningstoffer og sånn, vil jeg vel tippe på.

Husker du hu mora til hu kassaleder Helene fra Finland, som løfta sånn på skjørta på 30-årsdagen til Helene, på Grorud, forresten?

He-he.

Det var tider, det var jappetida fortsatt da.

Bra julebord og med gratis drinker og sigaretter mm.

Igjen takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2012/2/21 Skjalg Nakkim <skjalg.nakkim@sunkost.no>

Hei Erik

Helt riktig. Det stemmer. Begynner å bli

en stund siden.

Og den unge damen i kassa (Lene) bodde jeg

sammen med i 10 år. Vi har 2 barn sammen. Men slik det er for tiden, varer jo

ikke alle forhold evigJ

Jeg har jo ikke noe brevpapir med logo,

etc. Jeg tror det beste er om du henvender deg til Coop Øst og får en

bekreftelse på arbeidsforholdet der. Det var jo de som var eier av butikken. De

har sikkert arkivert personalia.

/Skjalg

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. februar 2012 09:38

Til: Skjalg Nakkim

Emne: Hallå Skjalg!

Hei,

var det ikke du som var disponent, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba

der, i 1990 og 1991?

Jeg har litt problem med å få attest, fra John Ellingsen, og jeg har

mista alle papirene mine, for jeg måtte flykte fra et mordforsøk, på en onkels

gård, i Kvelde, i 2005, og er nå i England, så prøver å få tak i attest.

Hvordan går det med hu unge pene lyshåra dama, som satt i kassa der på

OBS Triaden.

Er du sammen med henne enda?

(Hvis det er lov å spørre).

Mvh.

Erik Ribsskog

mer helsekost.JPG
108K

PS.

Her er vedlegget:

22. februar 2012

Min Bok 2 – Kapittel 58: E-post fra Skjalg Nakkim, tidligere disponent, på OBS Triaden

Erik Ribsskog
Hallå Skjalg!
Erik Ribsskog Tue, Feb 21, 2012 at 8:57 AM
To: Skjalg Nakkim
Hei Skjalg,

den er grei.

Jeg var jo den som fulge smile-kurset mest, og sa ‘Velkommen igjen’ lengst, tror jeg.

Jeg driver en nettbutikk, her i England nå, som jeg prøver å få til å gå rundt:

http://www.godtebutikken.net/

Noen ganger så spør folka om lakris uten sukker, er det vel.

Hvis noen fler kunder lurer på sånt, så sender jeg dem til dere, for dere har vel lakris uten tilsetningstoffer og sånn, vil jeg vel tippe på.

Husker du hu mora til hu kassaleder Helene fra Finland, som løfta sånn på skjørta på 30-årsdagen til Helene, på Grorud, forresten?

He-he.

Det var tider, det var jappetida fortsatt da.

Bra julebord og med gratis drinker og sigaretter mm.

Igjen takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2012/2/21 Skjalg Nakkim

Hei Erik

Helt riktig. Det stemmer. Begynner å bli en stund siden.

Og den unge damen i kassa (Lene) bodde jeg sammen med i 10 år. Vi har 2 barn sammen. Men slik det er for tiden, varer jo ikke alle forhold evigJ

Jeg har jo ikke noe brevpapir med logo, etc. Jeg tror det beste er om du henvender deg til Coop Øst og får en bekreftelse på arbeidsforholdet der. Det var jo de som var eier av butikken. De har sikkert arkivert personalia.

/Skjalg

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. februar 2012 09:38
Til: Skjalg Nakkim
Emne: Hallå Skjalg!

Hei,

var det ikke du som var disponent, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, i 1990 og 1991?

Jeg har litt problem med å få attest, fra John Ellingsen, og jeg har mista alle papirene mine, for jeg måtte flykte fra et mordforsøk, på en onkels gård, i Kvelde, i 2005, og er nå i England, så prøver å få tak i attest.

Hvordan går det med hu unge pene lyshåra dama, som satt i kassa der på OBS Triaden.

Er du sammen med henne enda?

(Hvis det er lov å spørre).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Etter at jeg sendte en Facebook-melding til Disponent Njål Stokkenes, her om dagen, (nå er det 22. februar 2012), så fikk jeg vite det, at han disponenten, som var disponent, på Matland/OBS Triaden, cirka det første året, da jeg jobba der, det var en kar ved navn Skjalg Nakkim.

Og da fant jeg ut, (ved å søke på Google), at han jobba på Sunkost, (heter det vel, som leder/direktør der da).

Og han kunne bekrefte det, (se ovenfor), at hu pene, lyshåra kassadama, som han ble sammen med, da han var disponent, på OBS Triaden, det var ei som het Lene.

Lene det var ei slank og pen dame, som var et år yngre enn meg kanskje.

Hu hadde langt lyst hår, og det eneste kanskje, som man kanskje kunne si at var litt negativt med henne, det var at hu kanskje var litt kjedelig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og Lene var også litt sånn ‘brilleslange’, så da så hu litt kjedelig ut kanskje, når hun gikk med de brillene sine.

Hvis hu hadde brukt linser, så hadde hu kanskje sett enda finere ut, det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg nevnte hu fine, lyshåra dama.

(Lene altså.

Som ikke var den samme Lene som Knut Hauge var sammen med.

Hu som Knut Hauge var sammen med, hu begynte seinere å jobbe i Se og Hør.

Og hu var lavere og hadde mørkere hår, mener jeg, enn hu ‘fine’ Lene da).

Det var at han disponent Skjalg Nakkim, han rappa mer eller mindre, hu Lene fra meg, mener nesten jeg.

For jeg husker det, at jeg prata med hu Lene, aleine, inne på spiserommet der, på OBS Triaden.

Og da prata vi bare sånn rolig og voksent da, (vil jeg si).

Jeg begynte etterhvert å prate om at jeg hadde lyst til å gå på den pizzarestauranten, (over veien for Maxi Skårer der), hvor jeg hadde vært en eller to ganger, sammen med min tremenning Øystein Andersen da.

Så jeg hinta litt, (for jeg tror ikke jeg spurte rett ut), om hu Lene ville være med på den pizzarestauranten da.

Men hu svarte vel ikke så klart.

Så jeg tror ikke at jeg hadde spurt så klart, muligens.

Og også på en varetelling der, på OBS Triaden.

Etter at hu Lene, (som jo var cirka 20 år yngre, enn han disponent Skjalg), hadde blitt sammen med han disponent Skjalg da.

Så ble hu Lene og jeg, plassert, til å telle sammen, på en varetelling da.

Og det ble nesten litt pinlig, mener jeg å huske.

For jeg hadde jo jobba der lengst av oss to da.

Uansett hva det kom av, så spratt ihvertfall plutselig hu Lene opp på topphylla.

Og da ble det litt pinlig, for hu hadde på seg en skikkelig stram bukse da, (mener jeg å huske).

Så det ble jo nesten som porno, å se opp på henne, når hu spurte meg om hvor mye varer det var i hylla, osv.

Mens hu krabba rundt, oppå topphylla der da, i en eller annen tørrvarehylle, inne på OBS Triaden der da.

Og akkurat mens hu var oppå der, så kom Disponent Skjalg Nakkim og Butikksjef John Ellingsen forbi, husker jeg.

Og da syntes jeg det, (husker jeg), at han disponent Skjalg, så litt sjalu/sur ut vel, på meg, siden jeg fikk se hu Lene, (som da var blitt dama hans vel), fra en så pikant vinkel da, (må man vel si), altså rett nedenfra da.

Og hu var også veldig langbeint og sexy da, (vil jeg si), hu Lene.

Så hu hadde kanskje drevet og trent noe langrenn eller friidrett kanskje, hvis jeg skulle gjette.

Men så godt kjente jeg hu Lene, at jeg kan si det, akkurat hvordan trening hu dreiv med.

Men hu var sånn skikkelig slank og ung og fast i fisken liksom.

(Og samtidig, så hadde hu vel også pupper).

Husker jeg.

(At hu så ut som, ihvertfall).

Så hun var den dama da, for å si det sånn.

Så jeg ble nesten litt sur, (må jeg innrømme), når han disponent Skjalg, liksom rappa hu Lene fra meg da.

(For sånn virka det nesten som, for meg ihvertfall, på den her tida, i 1991 da, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette forholdet, mellom disponent Skjalg og hu 20 år yngre kassadama Lene da.

(Som vel ikke jobba heltid engang, tror jeg).

Det ble jo nesten som en skandale.

For ei på ferskvaren, (var det vel), hu hadde visst ‘ferska’ de to, under en het omfavnelse, inne på spiserommet der da, på OBS Triaden.

Og da hadde de visst kyssa, (eller noe), og sagt noe sånt som at ‘jeg må ha deg’, (eller noe), til hverandre da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter den 30-årsdagen, til hu Kassaleder Helene, (fra Finland), i et forsamlingslokale, på et senter, ved Grorud T-banestasjon der vel.

(Like ved der min søster Pia og jeg, hadde sitti og venta på at Arne Thomassen skulle hente oss, den gangen, midt på 80-tallet, som vi hadde dratt til Grorud T-banestasjon, istedet for Grorud togstasjon, når vi skulle besøke Axel og dem da, som da bodde på Vestre Haugen.

Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Så ville Fanney og dem, (var det vel), og noen karer på gølvet vel.

At jeg skulle bli med dem på ut byen, på Valentinos eller Snorre-kompaniet vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da, så droppa jeg det, fordi at jeg hadde hatt problemer med at jeg hadde forsovet meg, noen ganger.

Så jeg tok bare en taxi, rett hjem, til Ellingsrudåsen, (hvor jeg vel bodde da).

Siden jeg skulle jobbe ganske tidlig, dagen etter da.

Og ved taxi-ene der, på Grorud da, så husker jeg det, at jeg chatta litt, med Disponent Skjalg og hu Lene da.

Og da sa han Disponent Skjalg at det var ‘bra’ av meg da, (eller noe), at jeg ikke dro på byen, for å drikke meg drita da.

Siden jeg skulle jobbe, dagen etter da.

Så jeg ble faktisk mer ansvarlig og pliktoppfyllende, (vil jeg si), iløpet av den tida, mens jeg jobba, på OBS Triaden der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten ikke bare Disponent Skjalg Nakkim, som rappa dama mi, mens jeg jobba, på OBS Triaden der.

Neida, Butikksjef John Ellingsen, han rappa også ei dame av meg, etter at Disponent Skjalg Nakkim hadde fått sparken, (ble det vel sagt ihvertfall), når Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok der, og Ellingsen ble den høyeste lederen, som holdt til fast, på OBS Triaden der da.

Dette var i november/desember, i 1991, mener jeg.

I forbindelse med julebordet.

Som da ble holdt i et forsamlingshus, på Rasta vel.

Og i en god del mer nøkterne former, enn da Nakkim var disponent der, og det var bartender osv., på julebordet da.

Ellingsen glemte forresten smør, (kom jeg på nå), på det julebordet, på Rasta der, i 1991.

For da tok dem bare med mat fra butikken, (og vi hadde koldtbord der da, (heter det vel), i det vel ikke så utrolig store forsamlingshuset, i/nedenfor Rasta der da. Et lokale som lå like ovenfor Hydro-Texaco-stasjonen, ved Triaden der, sett fra Triaden da).

Istedet for å la for eksempel en restaurant, eller et hotell, lage maten for oss da.

(For å spare penger da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, like før dette julebordet, i 1991.

Så husker jeg det, at hu Brit, (hu yngste, av de to mørkhårede søsterne, fra Trøndelag.

Som hadde jobba på samme skift som meg, da jeg jobba heltid der, i et halvtårs-vikariat der, fra høsten 1990).

Hu satt på en stol, i spiserommet der, husker jeg.

Og mens jeg og noen karer fra gølvet, stod i eller like utafor spiserommet.

Så smalt det fra hu Brit da, (som var et år eller to yngre enn meg vel), at ‘på julebordet, så skal Erik og meg, bare sitte i en krok, og kline’.

(Noe sånt).

Men da julebordet kom, så fant jeg ikke hu Brit noe sted der vel.

Så det ble ikke noe klining på meg, husker jeg.

Men etter julebordet, så hadde hu Brit plutselig blitt sammen med Butikksjef John Ellingsen, husker jeg, at Knut Hauge og Lene, (som seinere begynte å jobbe i Se og Hør), sa.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det igjen, så ble hu Brit ny kassaleder der, etter noen år eller måneder, ihvertfall.

(Men det var muligens etter at jeg slutta der, høsten 1992, mener jeg).

Og storesøstera til Brit.

Nemlig ei som het Elin, (og som også hadde mørkt hår, og som hadde samboer, mener jeg).

Hu forandra seg plutselig sånn, ovenfor meg, husker jeg.

Hu sa plutselig en dag til meg, i 1992 vel, (mens jeg jobba deltid der, samtidig mens at jeg studerte andre året, på NHI), at ‘jobber du her ennå?’, (eller om det var ‘har ikke du slutta her ennå?’).

Akkurat som at det var noe galt da.

Og noen måneder før det igjen, så hadde hu Elin liksom vært skikkelig ‘fan’ av meg da.

På en måte som gjorde meg flau, husker jeg.

For hu sa det, at hu skulle kalle sin da ennå ufødte, (eller om det var nyfødte), sønn, for ‘Erik’.

Altså, etter meg da.

Noe de andre jentene i kassa, kniste av, husker jeg, at jeg overhørte.

Så dette var jo skikkelig flaut da, sånn som de trønderdamene tulla der, husker jeg.

Men dem mente kanskje ikke noe vondt med det.

Etter at jeg hadde slutta, på OBS Triaden der.

Og etter at jeg hadde avtjent førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra sommeren 1992 til sommeren 1993.

(Og samtidig så hadde jeg begynt å jobbe deltid i Rimi, (en jobb som Magne Winnem skaffa meg, etter at han ble butikksjef på Rimi Munkelia, ved Lambertseter)).

Så var jeg en tur innom, på OBS Triaden, høsten 1993 en gang, (var det kanskje).

(Eller dette kan også ha vært i 1994, for eksempel.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Da var ihvertfall hu Brit kassaleder der, husker jeg.

Og jeg klagde kanskje litt til henne da, på at jeg ikke hadde fått en ordentlig attest derfra, (mener jeg å huske).

Og da svarte hu til meg, at ‘han John er på kontoret nå, hvis du vil ta’n’.

Men det her syntes jeg at ble litt rart da.

Det ble som at kona sendte meg på kontoret, for å kjefte på ektemannen hennes liksom.

For jeg regna med, (husker jeg), at disse to fortsatt var et par da.

(Som vel Knut Hauge og Lene som seinere begynte å jobbe i Se og Hør, hadde fortalt meg da, et par år, (eller noe), før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, i den tida, før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

22. februar 2012