
PS.
Her er mer om dette:


PS.
Som jeg blogget om her om dagen.
Så jobba Hanna også en del på Rimi Ryen.
Fortalte hu meg, like før jeg slutta som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Høsten 1998).
Og på Rimi Ryen hadde det vært så skøy å jobbe, sa Hanna.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
For der bare tulla de.
(Var det vel).
Så det var kanskje ikke så rart, hvis hu som var butikksjef der (Kristen Sørhagen) ble mer eller mindre skrullete.
(For å si det sånn).
For når hu gikk hjem, om ettermiddagen.
Så ble det visst ikke gjort så mye der, resten av dagen.
(Sånn som jeg forstod det).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Tore er muligens Tore Westrum:

PS 2.
Det ble mye rødt i Rimi-uniformen etterhvert.
Da jeg ble forfremmet til Rimi-butikksjef i 1998, så hadde vi blå bukse, lyseblå skjorte og et blått Rimi-slips (med trykk).
(Sånn som jeg husker det).
Det var det samme på OBS Triaden og.
Da Matland bytta navn til OBS Triaden, høsten 1990.
Så fikk vi blå bukse, hvit skjorte (med blå Obs-logo), blå blazer (som jeg ikke brukte så ofte, for da kunne det bli litt varmt til tider) og rødt slips (var det vel muligens).
Men da jeg slutta der i 1992, så gikk alle rundt i røde kjeledresser.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nils Petter jobber visst fortsatt i dagligvarebransjen:


PS.
Brighton er blant annet kjent fra filmen Quadrophenia:


PS.
Her er mer om dette (fra Min Bok 2):

PS 2.
Fotoapparat på soverommet er kanskje litt drøyt/perverst (hm):

PS 3.
Mer om dette huset:

PS 4.
Mer om moren til Eva Olsen (fra Drammens Tidende 18. januar 2000):


PS.
Simon jobber visst i politivesenet:

PS 2.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 4 (som kommer i DOC/PDF-versjon seinere i år).
Så har jeg bare møtt Simon en gang.
(Noe sånt).
Og det var julaften 1994 (eller noe i den duren).
(I leiligheten over vannsengbutikken til min onde stemor Haldis og min far, i Drammen).
Og da slo plutselig Simon til meg i trynet (like etter at jeg hadde satt meg ned i sofaen, etter at jeg dukka opp der fra Oslo).
Men Simon var vel da bare 7-8 år gammel.
(Noe sånt).
Og han er jo dansk.
Så det var jo vanskelig å forstå noe av dette.
(For Simon sa ikke et ord.
Sånn som jeg husker det.
Han bare slo til meg, da.
For å si det sånn).
Men Simon sin far Viggo, sa seinere den samme dagen/kvelden, at Simon ofte trodde at folk på TV, var hans onkel Jan.
Så det er mulig at Simon trodde at jeg var Viggo sin yngre bror Jan Snoghøj (som er cirka åtte år eldre enn meg).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Dette blogget jeg om i 2013:

PS 4.
Problemet med å forstå dansk har jo vært tatt opp av Harald Eia & Co., så når Simon slo til meg, så spurte jeg ikke om hvorfor han gjorde det, for jeg hadde vel da bare fått noen rare lyder som svar (og kanskje ikke det engang) og han slo ikke så hardt (siden at han var en liten guttunge) så det var mest pinlig egentlig:
PS 5.
Simon har visst blitt utsatt for sykkeltyveri:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Irene er både daglig leder og styreleder (selv om hu er del av en kjede, så hu får muligens litt hjelp av de, hvis det er noe hu ikke finner ut av):

PS 3.
Da vi jobba sammen i Rimi, så var Irene alltid blakk (på slutten av måneden).
(Sånn som jeg husker det).
Hu visste på minuttet når lønninga kom inn på kontoen.
(For å si det sånn).
Og hu fikk meg til å mate kattene sine (mens hu var på ferie) sommeren 2002.
(Rett etter at jeg hadde slutta som Rimi Langhus-butikksjef.
Siden at jeg skulle begynte å studere heltid igjen, på HiO IU).
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg husker at jeg tenkte, at Irene brukte alle pengene sine, på bud-pizza.
(For å si det sånn).
Men i Nord-Norge så har dem kanskje ikke Peppes.
Så hu har tydeligvis klart å spare seg opp litt penger der (som hu har brukt på å starte dyrebutikk).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Irene er muligens Peppes Sortland sin beste kunde (hvis de leverer i Stokmarknes):

PS 5.
Det var forresten sånn.
At da Irene kom hjem fra ferien sin, sommeren 2002.
Så dukka hu opp, på Rimi Bjørndal, i lag med min tidligere Rimi butikksjef-kollega Arne Risvåg.
Og de handla sammen.
Så de var tydeligvis et slags par, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at de pleide å spise Peppes-mat, når de hadde en ‘romlemantisk’ kveld sammen (foran TV-en) hjemme hos Irene.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn..
At Irene bare spiste bud-pizza, på søndager.
(Når Rimi Bjørndal var stengt).
Og så var hu litt treig, med å hive eskene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.