Stikkord: 90-tallet

  • Enda mer fra Norge

    Etter å ha kommet hjem fra Kiwi Trosterud, (og Ikea Furuset osv.), på fredag 31. mai.

    (Noe jeg blogget om i den forrige bloggposten).

    Så gikk jeg, til Rema Signaturgården, (på Bekkestua).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Noen hadde visst brukt handlevognene som søppelkasse, (eventuelt glemt igjen glitteret sitt):

    PS 2.

    Denne Rema-butikken har visst blitt kåret til årets butikk, (eller noe i den duren), en rekke ganger, men å tømme søppelkassene sine, kunne de kanskje vært flinkere til:

    PS 3.

    Hjula på handlevogna mi, tålte visst ikke, å kjøre i rullatrappa, (opp igjen fra flaskeautomaten), så jeg måtte bytte handlevogn.

    Så dette må muligens ha vært noe slags sabotasje/gateteater.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken har også, en slags ‘genial’ kant, (foran inngangsdøra), som det ikke er så lett alltid, å rulle handlevogna over, (når man skal inn i butikken):

    PS 6.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så ble vi bedt om, å være flinke, til å ta opp druer osv., fra gulvet, (av hovedkontor-folka), for folk kunne skli på dem.

    Men dette har de visst ikke lært om, i Rema.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Dette var på en fredag kveld.

    Cirka en halvtime, før stengetid, (som er klokka 23).

    Og likevel, så var det sånn, at de fylte opp frukta kjempemye/kjempehøyt.

    Og hvor mye frukt selger de, den siste halvtimen, på en fredag, liksom.

    Nei, det er nok ikke så mye.

    Så å legge opp frukta så høyt.

    Om kvelden.

    Det blir litt rart/uøkonomisk, (må man vel si).

    For frukta på Rema, ligger ikke i kjøledisker.

    (Men frukteskene ligger nok på et kjølig fruktlager.

    Så frukta har nok best av, å heller ligge der, om natta.

    Selv om tomater, agurker og bananer, ikke tåler å ligge på kjølelager.

    Husker jeg fra da jeg jobba, som Rimi-leder.

    Men selv de frukt/grønt-slaga, tror jeg, at har best av, å ligge, i eskene sine, om natta.

    For de holder seg vel en del bedre der, (når de ikke ligger så nærme annen frukt osv.).

    Tørr jeg nesten å si.

    Selv om det kanskje er vanskelig å bevise dette.

    Hm).

    Så å legge opp frukta om kvelden.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    Vanligvis så tar de inn frukta, om kvelden, (og kjører en god del, (som moreller, jordbær, avocado, issalat og rapidsalat osv.), inn på melkekjøla, (eller et annet kjølerom)).

    Men denne Rema-butikken, vil visst, at frukta de selger, skal være mest mulig råtten.

    Og derfor så legger de opp frukta, på fredag kveld, (istedet for lørdag morgen), kan det virke som.

    Og da får kundene dårligere frukt.

    Og Rema får mer svinn, (på grunn av frukt som må kastes).

    (For å si det sånn).

    Så hvordan Rema tenker her.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Kanskje det er som i Michael Jackson sin musikkvideo ‘Thriller’.

    At likene våkner om natta.

    Og så går de og handler frukt på Rema.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    I alle butikk-kjedene som jeg har jobbet i, (CC Storkjøp i Drammen/Staff, Matland/OBS Triaden og Rimi).

    Så lærte vi, at vi skulle legge pappen, i handlevogner, når vi pappet/’shine’-et hyller/rydda hyller.

    Og sånn tror jeg cirka alle butikk-kjeder gjør det.

    (Unntatt Aldi, (eller om det var Lidl), som noen ganger bruker en slags tomeske, (på størrelse med en pall), til å ha papp i.

    Og i Rimi så ble det vel nevnt, (muligens av Hilde fra Rimi Hellerud), at man kunne bruke en container, (til å ha papp i), når man rydda hyller.

    Noe sånt).

    Men på Rema, så legger de visst bare pappen, på gulvet.

    Så hvordan denne butikken, har klart, å bli årets Rema-butikk osv., (som det pleide å stå om, på sida av rullatrappa).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Rema skryter av, i TV-reklamer og i kundeaviser, at de har billige flerpakninger med sandwich-is og båt-is osv., (fra Isbjørn-is), men Rema Signaturgården hadde bare kroneis med jordbær, (de var også utsolgt for krone is med sjokolade), av de slagene, som er på tilbud/aktivitet:

    PS 13.

    Etter at Kiwi slutta med Mr. Parker og Bic 5+1 barberhøvler/blader.

    (Etter at butikkene slutta med Gillette Senor Excel, som jeg brukte, i 20-25 år, fra begynnelsen av 90-tallet).

    Så har jeg gått over, til Gillette Fusion.

    (Jeg kjøpte en startpakke, på Rema Signaturgården, (var det vel), en del uker tidligere i mai).

    Og jeg skulle nå, ha nye barberblader.

    (For de holder, i kanskje en eller to uker, da.

    Det er en sånn blå stripe, på barberbladene, som etterhvert blir borte, blant annet).

    Og de var utsolgt, for det slaget jeg skulle ha.

    (La jeg etterhvert merke til).

    Men det var også sånn, at for Gillette Fusion.

    Så hadde de et slag, som det stod: ‘Power’ på.

    Og det må vel være, for elektriske barberhøvler, (tenkte jeg).

    Men før jeg rakk å se det, (at det stod ‘Power’ på barberblad-pakken, (som ellers også het Fusion, som de jeg nå bruker)).

    Så tok jeg litt, i barberblad-pakken.

    Og da begynte hylla, å pipe.

    Som om jeg hadde gjort noe kriminelt, (eller noe lignende).

    Så disse ‘pipe-hyllene’ er djevelens verk, (må man vel si).

    Her kriminaliserer man, de som barberer seg, (og som er ordentlige liksom), må man vel si.

    Og det peip ikke, da jeg kjøpte Fusion-startpakken der, noen uker tidligere.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så her har Reitan, (eller om man skal si Smiths Venner), vært og drevet, med noen ‘rompenisse-revestreker’, (kan det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Og hvorfor kaller Gillette både den elektriske høvelen/barberbladene og den konvensjonelle versjonen, for Fusion.

    Og kan disse, (både de barberbladene det står ‘Power’ på, og de vanlige), brukes om hverandre?

    For å lese på pakken, så må man jo ta den ut av hyllen.

    Og da går det en alarm.

    (Det første stedet jeg så disse ‘pipe-hyllene’.

    Det var på Kiwi Solli Plass.

    For noen år tilbake.

    Var det vel).

    Så det blir jo idiotisk, (må man vel si).

    Og at de ikke hadde fler av de vanlige ‘Fusion’-barberbladene, (i fire-pakninger).

    Det virker litt snodig, (må man vel si).

    Så det var muligens noe slags gateteater/plott.

    Og Bic 5+1, (som også er en type ‘hybrid-barberblader’), de kosta 60-70 kroner vel, på Kiwi, for en høvel og fire blader.

    Men Gillette sin løsning, koster cirka 125 kroner, for en høvel og to blader.

    Og fire barberblader koster 199 kroner.

    Så Gillette sin vare, er cirka tre ganger dyrere, enn den jeg pleide å kjøpe, (på Kiwi).

    Så man kan kanskje lure på, hvordan Gillette, kan ta så høye priser.

    Og likevel være markedsleder.

    Da kan man kanskje lure på, hva de driver med, for å få konkurrentene ut av butikkhyllene, osv.

    Hm.

    (Den første/andre uka, som jeg jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde, høsten 1998).

    Så var det også, en selger, fra Gillette, som kjefta på meg, fordi at jeg ikke hadde tatt inn så mye, av Gillette-varene, som var på kassa-aktivitet.

    Så de gikk rett i strupen på meg, selv om jeg var helt fersk som butikksjef.

    Og selv om kunden alltid har rett, (som de sier).

    Og jeg fikk også ‘razor burns’, av Gillette Mach 3, da den var ny, på midten/slutten av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Den åtte-pakningen, med Fusion, er jo billigere, per barberblad.

    Men jeg kikka litt, i den hylla, (på Rema Signaturgården), tidligere i mai, (var det vel).

    Og sånn som jeg husker det, så kosta da åtte-pakningen cirka 350 kroner.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Jeg fikk vel litt bakoversveis, da jeg så Fusion-prisene.

    For jeg var jo da vant med, å kjøpe Bic 5+1, (til cirka en tredel av prisen), på Kiwi.

    Men ellers så lønner det seg nok, å kjøpe åtte-pakninger.

    Så hvis jeg hadde vært millionær, så hadde jeg nok kjøpt en sånn.

    Men jeg hadde jo også vært på Ikea, (og kjøpt TV-bord).

    (Noe jeg hadde skrevet om, i en mail, til NRK, om at jeg skulle kjøpe.

    Så derfor var det vel, at jeg tenkte, at jeg fikk se å gjøre det.

    Noe sånt).

    Og derfor, så hadde jeg Fusion i fire-pakning, (og ikke Fusion i åtte-pakning), på handlelista mi.

    Og den er dyr nok, (199 kroner), i forhold til de barberbladene, som jeg var vant til å kjøpe.

    Og jeg skulle også ha mat osv., fram til den tjuende.

    Så jeg hadde nok ikke da råd, til å kjøpe den åtte-pakninger.

    (For jeg hadde også kjøpt internett/ringetid fra Telenor.

    Og jeg hadde også fylt opp reisekortet mitt, fra Ruter.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg skulle i kassa.

    (Det står klokkeslettet 22.47 på kvitteringa mi).

    Så stod det, en farga Rema-leder, (var det vel), rett opp og ned, midt i kassa-køen, (må jeg si).

    (Det er mulig at Rema-lederen stod sånn plassert.

    At det var cirka en meter, mellom han og kassa.

    Noe sånt).

    Så å gå gjennom kassa da, virka veldig lite fristende.

    (Dette var kanskje, en slags gimmick fra Rema, i forbindelse med Pride-høytiden.

    For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så siden at jeg ikke er så glad, i klamme/homsete episoder/settinger.

    Så kjørte jeg handlevogna mi, litt bort fra kassa.

    Mens jeg venta på, at han ‘bøgen’, (eller hva man skal kalle han), skulle flytte seg.

    (Jeg har aldri sett noe lignende, av ekkel/frekk/kvalm oppførsel, (av butikkansatte), i kassaområdet.

    Må jeg si).

    Og mens jeg stod og venta litt, (på at ‘bøgen’ skulle flytte seg).

    Så dukka det opp, enda en Rema-leder, (som var asiatisk/farget).

    Og han begynte, å snuse på meg, (vil jeg si).

    Han var liksom på meg.

    Det var som at han lurte på hvorfor jeg ikke gikk til kassa.

    Det var som at han visste, at jeg hadde gått gjennom alle varene, på handlelista mi.

    Så det er mulig, at de sitter på et bakrom, og studerer, på et video-overvåkningssystem, med bra oppløsning.

    (Dette hadde vi, på Rimi Nylænde.

    Rundt årtusenskiftet.

    Og teknologi-utviklingen, har nok ikke gått tilbake, siden den tid.

    For å si det sånn.

    Disse kameraene, (som for eksempel Rimi Nyænde og Rimi Langhus hadde, rundt årtusenskiftet).

    De var forresten kobla til, en sentral, (via ADSL/fiber/bredbånd, eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og jeg bare sa noe til meg selv: ‘Kanskje jeg skal ha sånn pistasj-is’.

    (Siden at jeg syntes, at det ble litt sånn beklemt der.

    Med han asiatiske Rema-lederen.

    Som liksom snuste på meg, da.

    For å si det sånn).

    Og han nærgående, asiatiske Rema-lederen.

    Han bare stod der, og snuste på meg, (må jeg si).

    (Han gikk liksom rundt/mot meg, som om jeg var et slags dyr, som han jakta på.

    Noe sånt).

    Og det endte med, at han ‘jakt-Rema-fyren’, gikk bort til han ‘bøg-Rema-fyren’.

    Og så spaserte disse etterhvert sammen, innover i butikken.

    (Dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Da jeg skulle pakke varene.

    Så ble det til, at jeg bare heiv varene, oppi handlevogna.

    For det kom en slags hær, av ‘kiosk-kunder’, bak meg i køen.

    Og så tok jeg med handlevogna ut av butikken.

    Og så pakka jeg heller der, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

  • Og enda mer fra Norge

    På fredag 31. mai, så dro jeg til Ikea, (på Furuset), for å kjøpe TV-bord, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ruter sin billettautomat, var full av billetter, (som tilhørte andre folk), da jeg skulle fylle på reisekortet, (heter det vel), med reisepenger.

    Ruter burde kanskje heller hatt, en annen patent.

    Sånn at billettene/kvitteringene stikker ut liksom, av maskinen.

    (For de billettene, kan være vanskelige å finne, i den trange luka, (som liksom er laget, for ‘dverge-hender’).

    Må man vel si).

    Og så burde de kanskje hatt, en liten søppelbøtte, på/ved maskinen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi Byporten.

    Så var det så mange folk inne i butikken, at man kan begynne å lure, (for å si det sånn).

    Jeg hadde tenkt å rekke Ikea-bussen.

    Men jeg gikk likevel forbi en Narvesen-kiosk, (med en ekkel/gammel pakkis i, og hvor de en gang på 90-tallet, ga meg alt for mange mynter tilbake).

    Og så tenkte jeg, at siden at jeg hadde jobba som Rimi-butikksjef, osv.

    Så blir kanskje butikkfolka sure, hvis jeg ikke handler i matbutikker.

    (Noe sånt).

    Men det var alt for mange kunder, på Kiwi Byporten, (vil jeg si).

    Og det stod også en slags kriminell, og hang, ved siden av inngangsporten, (i Byporten-senteret).

    Så Kiwi-folka markerte liksom ikke revir, i/ved butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Men det er kanskje for trangt til at de kan går rundt der.

    Og likevel så var det en kunde med handlevogn der, i den innerste midtgangen, (var det vel).

    Og det må vel ha vært noe tull, (for jeg lurer på om de kun har handlekurver egentlig, i denne trange butikken).

    Hm.

    Og det var også ei kunde-dame, som skulle akkurat samme vei som meg, som gikk foran meg.

    Hu skulle ikke ha noe frukt, eller noe, (som damer ellers liksom).

    Så det var muligens noe tull.

    Hm.

    Og jeg måtte nesten brøyte meg vei, for å komme fram, til Snickers-sjokoladen, (som jeg tenkte jeg skulle få i meg, før jeg dro til Ikea).

    Det stod noen kvinnfolk der, ved sjokoladen, (de stod i køen til selvbetjeningskassene).

    Men de kvinnfolka ville liksom ikke slippe meg fram, da.

    (For å si det sånn).

    Og der, (bak de nevnte kvinnfolka), så stod det en gubbe, og liksom venta på meg.

    For da jeg kom rundt hjørnet der, (og forbi de nevnte kvinnfolka), så tok han gubben på meg, før han gikk ut av butikken, (gjennom selvbetjeningskassene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda mer om dette:

    PS 7.

    Det skjedde også mange andre episoder, mens jeg stod i køen, til selvbetjeningskassene.

    Ei sigøyner-dame, stod og viste fram, en pakke kjøtt, til alle i køen.

    Og ei pakkis-dame, (som stod bak sigøyner-dama igjen), sa at jeg kunne bruke hennes selvbetjeningskasse, mens hu pakka.

    (Noe sånt).

    Men jeg venta heller, til at Kiwi-dama fortalte, hvor det ble ledig.

    Og det var også sånn, at en koreaner, (som minnet litt om min tremenning Øystein ‘adoptert’ Andersen), plasserte seg bak meg, (som om han skulle stjele lommeboka mi, eller noe lignende), mens jeg slo inn varene mine.

    Og han gikk også fram og tilbake der.

    (I trengselen).

    Så det var fullstendig kaos der,

    (For å si det sånn).

    Og en familie på tre, (var de vel), syntes visst, at det var artig, å stå som sild i tønne, i ‘selvbetjeningskasse-jungelen’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Kiwi sitt slagord er: ‘Kjapt, trygt og billig’.

    Men denne Kiwi-butikken, (på Byporten-senteret), er ikke kjapp.

    Og om den er trygg, (med sånne kriminelle, (må man vel kalle dem), overalt).

    Det kan man kanskje lure på.

    Billig, er det kanskje.

    Men 24.80 pluss pant, for en halvliter cola.

    Det er vel ikke akkurat billig.

    Så man må vel si, at Kiwi-kjeden, er en vits.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg kom ut av Kiwi-butikken.

    Så tenkte jeg, at jeg skulle gjøre et forsøk, på å rekke Ikea-bussen.

    (Selv om det hadde tatt lengre tid, enn jeg hadde regna med, å handle).

    Men hele passasjen, i Byporten-senteret, ble sperra, av noen negre, som gikk fem i bredden cirka, (og treiga seg), rett foran meg.

    Og da jeg tok opp mobilen, for å ta et bilde.

    Så svingte to av negerne, (to menn), inn i en butikk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

  • Og enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

    Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

    Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

    For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

    Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

    Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.


    (Noe sånt).

    Og jeg har jo sette henne naken.

    (Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

    Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

    (Som statue).

    Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

    Er det så farlig, liksom.

    Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

    Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

    (For å si det sånn).

    Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

    Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

    Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

    Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

    Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

    Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 13.

    Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).

    At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

    Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

    (På første nyttårsdag, i 1990).

    At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

    For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

    Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

    Så jeg hadde ikke noe privatliv.

    Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

    (Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

    Eller noe lignende).

    Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

    (For å si det sånn).

    Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

    Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

    (I tre-fire dager kanskje).

    Så både hu Laila Johansen og jeg.

    Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn.

    At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.

    Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

    (Et par uker etter nyttårsaften.

    Var det vel).

    Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

    (Av en eller annen grunn.

    De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

    For de var bare søtten år gamle.

    Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

    For å si det sånn.

    Ellers hadde jeg blitt sur.

    For jeg var liksom en slags jappe-type.

    Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

    For å si det sånn).

    Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

    Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

    Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

    (Noe sånt).

    Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).

    Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

    Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

    Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.

    Det veit jeg ikke.

    Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

    (Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

    For å si det sånn).

    Så det kan man kanskje lure på.

    Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

    At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

    (Da vi etterhvert kom inn der).

    Hm.

    Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

    (Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

    Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Mente hu.

    Noe sånt).

    Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

    Jeg satt meg på en nattbuss.

    Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

    Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

    Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

    (For man fikk sånne party-hatter osv.

    Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

    Noe sånt.

    Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

    For å si det sånn).

    Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

    At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

    (Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

    På et billig utested.

    Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

    Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

    For å si det sånn).

    Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

    Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

    Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

    (Noe sånt).

    Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

    Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

    Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

    Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

    (Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.

    For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

    For å si det sånn.

    Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

    Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

    Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

    (Det stemte.

    Sjekka jeg på nettet nå).

    Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

    Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.

    Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Og på Manhattan.

    Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

    Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

    (Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

    På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

    Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

    For å si det sånn).

    Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.

    Og de var muligens mer yppige, enn runde.

    Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

    Men bare en snau håndfull.

    Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).

    (Noe sånt).

    De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

    (Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

    Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

    (For å si det sånn).

    På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

    (Og muligens et par sokker.

    Noe sånt.

    Men ikke truse eller bh.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Og det må ha vært sånn.

    At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

    Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

    Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var forresten sånn.

    At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

    Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

    Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

    Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

    (På slutten av juleferien.

    Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

    Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

    For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

    Men det var faren min og de, som arrangerte det.

    Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

    For å si det sånn.

    Men det var litt hipp som happ, liksom.

    Noe sånt).

    Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

    For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

    Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

    For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

    Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

    (Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.

    For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

    Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

    For å si det sånn).

    Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

    Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

    Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

    For TV-en var litt eldre enn videoen.

    Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

    (Og videoen hadde også fjernkontroll.

    Noe TV-en ikke hadde).

    Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

    Og da jeg fikk tilbake videoen.

    (Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

    Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

    (Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

    For å si det sånn.

    For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

    (Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.

    På 80-tallet, på Bergeråsen).

    Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

    Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

    (Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.

    Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

    Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

    Noe sånt.

    Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

    For å si det sånn).

    Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

    Så gikk det begge veier.

    For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

    Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

    Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

    Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

    Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

    Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

    For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

    Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

    (For å si det sånn).

    Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

    (Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

    Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

    For å si det sånn).

    Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

    (Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

    Som jeg ikke fikk tilbake.

    Noe sånt.

    Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

    Noe sånt.

    Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):

    PS 24.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

    PS 25.

    Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

    PS 26.

    Da jeg lagde middag på Skøyen.

    (Jeg lagde kylling-salat.

    Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

    Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

    Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

    Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

    (Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

    Wienerpølser på første nyttårsdag.

    Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

    For kjæresten til mora, ville møte meg.

    Var det vel).

    Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

    Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

    Og venninna dukka opp.

    Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

    Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

    Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

    (For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

    Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

    Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

    Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

    (Noe vi seinere droppa).

    Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

    Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.

    (Eller om hu var lesbisk/bifil.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det var også sånn.

    At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

    Så nevnte hu Laila Johansen.

    At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

    For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.

    Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

    Eller om disse var lesber/bifile.

    Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.

    Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.

    (Uten at jeg skjønte noe.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

    (Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

    Noe hu ville snakke om).

    Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

    (Og muligens belte).

    Så det var ikke så lett, å komme til.

    Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Morgan Lunde var russ 94, (har jeg tidligere blogget om). Men han skriver at han ikke har fylt 30 år, i 2007. Hm

    https://www.facebook.com/groups/2400351872/

    PS.

    Jeg var Russ 89, og jeg fylte nitten år, i 1989.

    (Og jeg hadde ikke bytta linje, eller noe i den duren).

    Så da fylte vel Morgan nitten år, i 1994, (siden at han var Russ 94).

    (Da går jeg ut fra at han ikke ‘surra’, og bytta linje.

    For eksempel).

    Og da var han 29 år, i 2004.

    Så at han ikke har fylt 30, i 2007.

    Det er løgn.

    (Må man nok si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene_25.html

    PS 3.

    Hu Anette Nielsen.

    (Som er eksdama til Morgan Lunde.

    Virker det som.

    De har to sønner sammen, ettersom jeg har forstått det, (fra Facebook osv.).

    Noe sånt).

    Hu skriver også noe tull ovenfor.

    Nemlig om ‘grønnsei’.

    Det er vel ikke noe som heter grønnsei, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Henning Sanne jobba sammen med Morgan Lunde og meg, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet.

    Og Henning Sanne hadde ofte med seg, ei ung/sprek brunette, (som alltid holdt på å le seg ihjel, av en eller annen grunn), til Rimi Nylænde.

    Dette var vel da han handla der, på den tida, som jeg var butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Men Morgan Lunde hadde aldri med seg noen dame, til Rimi Nylænde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men hvor Morgan bodde, da han jobba på Rimi Nylænde, (og spilte håndball på Bækkelaget osv.).

    Det veit jeg ikke.

    Men han handla vel ikke, på Rimi Nylænde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så derfor tok han kanskje ikke med seg hu Anette, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om kona til Henning, (som kanskje var enda sprekere rundt årtusenskiftet):

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det jeg tenker nå.

    Det er angående den konserten til Morgan Lunde, (med bandet Svidd Grevling), på utestedet Blue Monk, i 2003.

    Da satt det, en rar ‘gubbe’, og liksom heia fælt, på Morgan.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

    Noe sånt).

    Og hvis Morgan er homo.

    Og hu Anette er lesbisk.

    Så kan kanskje han gubben, ha vært hu Anette, i drag, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis Morgan og Anette, er veldig tøysete.

    Så kan det kanskje ha vært Anette, i drag, som rana Morgan, på Rimi Nylænde, høsten 1994.

    (Et ran som jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Morgan Lunde ser jo like ung ut, som på 90-tallet, (må man vel si), så det er mulig at han liksom ‘spiller for det andre laget’, (som folk sier):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152566180746960&set=ecnf.614186959&type=3&theater

    PS 5.

    Morgan liker pikk, (eller hva man skal si):

    PS 6.

    Da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så lagde jeg en enkel Svidd Grevling-video:

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)

    PS.

    Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):

    PS 2.

    Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.

    (En sang Plumbo har covret).

    Den går jo sånn:

    ‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.

    Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).

    Men det er jeg som er fra Berger.

    Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):

    PS 5.

    Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):

    PS 6.

    Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):

    PS 7.

    Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):

    PS 8.

    Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):

    PS 9.

    Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.

    (https://johncons-blogg.a2hosted.com/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).

    Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.

    (Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).

    Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):

    PS 11.

    Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.

    (Husker jeg).

    Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.

    Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.

    (Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.

    Noe han skrålte/babla om.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Rimi sine ‘felles-julebord’.

    De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.

    Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).

    Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.

    Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.

    Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.

    Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at Rimi Skullerud var der.

    For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.

    Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).

    Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).

    Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.

    Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.

    Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.

    (Noe sånt).

    Men ‘felles-julebordet’, i 1998.

    Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).

    Så det var muligens for flere distrikt.

    (Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jula 1993.

    Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.

    (Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.

    Noe sånt).

    Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.

    Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.

    (Ikke langt fra Villa Dancing, vel.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.

    Så det var antagelig i 1993 det og.

    (Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.

    Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.

    Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.

    Eller om den hadde blitt for liten.

    Hm).

    Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.

    Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.

    (Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.

    For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).

    Den sommeren.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).

    Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).

    (Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).

    Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).

    Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):

    PS 16.

    Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.

    Hu sa, (i 1995 eller 1996).

    (Like før jeg slutta der.

    Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.

    Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.

    (For å være høflig.

    Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.

    For å si det sånn.

    Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.

    For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk en dag permisjon.

    Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.

    Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.

    Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).

    Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.

    (Hadde jeg nylig blitt informert om).

    Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.

    Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).

    (For å si det sånn).

    Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.

    Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.

    For det var første gang jeg skulle være på sykehus.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.

    Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.

    For å si det sånn).

    Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.

    For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.

    Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).

    (Mens jeg var sykmeldt).

    Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).

    Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.

    Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.

    Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).

    Og så som assistent i en stor butikk.

    Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.

    Noe sånt).

    Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).

    At hu hadde blitt fotomodell.

    Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).

    Så det kan vel ha vært sånn.

    Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.

    Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.

    Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.

    Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.

    (For å si det sånn):

    Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.

    Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.

    (Må jeg si).

    Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.

    At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:

    PS 19.

    Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):

    PS 20.

    En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:

    PS 21.

    Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).

    Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).

    Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).

    Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.

    Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.

    Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).

    Og et live-band spilte.

    Og en kar satt og digga skikkelig.

    (Like ved oss).

    Og han sa/ropte navnet Morgan.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.

    (Siden at jeg hadde vært sjefen hans).

    Og det var det.

    Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).

    Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.

    Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).

    Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.

    Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.

    Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.

    Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.

    Hm.

    For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).

    Men at han likte dama mi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):

    PS 23.

    Anette er visst dama, (og ikke søstera):

    PS 24.

    Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.

    Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).

    Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.

    (Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.

    For å si det sånn).

    Så jeg visste ikke mye om Morgan.

    Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no

    PS 26.

    Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):

    (Samme link som ovenfor).

  • Høyre sier at kommunene kan samarbeide om rådhus. Mener de da at de skal slåes sammen, eller mener de at to kommunestyrer kan dele det samme rådhuset? Dette blir tull, (må man vel si). En kommune trenger strengt tatt ikke rådhus, (Svelvik kommune fikk ikke rådhus før på 80-tallet). Og hvis de slår seg sammen med en større kommune, så forsvinner identiteten og lokaldemokratiet, (husker jeg fra da Strømm ble del av Svelvik, på 60-tallet). Og hvis en kommune først slår seg sammen, (med en større kommune), så er det vel ingen vei tilbake. Så dette blir som noe svada, fra Høyre, (må man vel si)

    https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690

    PS.

    Jeg var ikke født, på 60-tallet.

    (Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).

    Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.

    (Flere ganger).

    Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.

    For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).

    Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).

    (Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.

    Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.

    (Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.

    Sånn som jeg husker det).

    Høyre var mot sentralisering.

    De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).

    Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.

    For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.

    Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).

    (Hu som er kjent for å si.

    At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.

    Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).

    For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.

    Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.

    Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).

    For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.

    Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.

    Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).

    Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).

    Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).

    Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.

    Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.

    Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.

    (Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).

    Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.

    Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det jeg skriver i overskriften.

    Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.

    Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.

    Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.

    Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).

    Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.

    Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).

    Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.

    Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.

    Og vil ikke miste disse.

    Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.

    Så det er mulig at de finner ut av det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.

    At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.

    Og det er jo det motsatte, av sentralisering.

    Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).

    Det betyr, at de har snudd, i denne saken.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728

    PS 2.

    Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.

    (Sånn som jeg husker det.

    For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.

    Når jeg var op på #quiz-show, osv.

    (På fridager.

    Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).

    Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).

    Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).

    Noe sånt.

    Og Morgan var fra Telemark/Grenland.

    Noe jeg syntes at var litt morsomt.

    Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.

    Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).

    Og den første travbane-turen som jeg var med på.

    Den var til Klosterskogen travbane.

    I Telemark/Grenland.

    For å si det sånn).

    Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).

    Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).

    (Husker jeg).

    Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.

    (Noe sånt).

    Og han var jo fra Telemark/Grenland.

    (Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).

    Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.

    Noe sånt).

    Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).

    Hm.

    Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.

    Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).

    At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).

    (Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.

    Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).

    For å si det sånn).

    Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).

    At det var Morgan, som hadde blitt rana.

    (Av en med kniv, vel).

    Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).

    Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).

    (Noe sånt).

    Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).

    For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.

    Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.

    Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.

    Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.

    Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.

    Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.

    Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.

    Selv om det kanskje er litt overdrevet.

    For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.

    Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).

    Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).

    For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.

    Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.

    Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).

    Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.

    (For å si det sånn).

    Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.

    Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.

    (Noe sånt).

    For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.

    At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.

    (For å si det sånn).

    Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.

    Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.

    Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.

    Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.

    Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.

    (Noe sånt).

    Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.

    Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).

    Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.

    (Noe sånt).

    Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.

    Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om da Morgan ble ranet:

    PS 4.

    Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).

    Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.

    Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).

    Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).

    Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.

    (For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.

    Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.

    Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.

    Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.

    Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).

    Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.

    Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.

    (For jeg kom meg ikke til NHI.

    Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).

    Hu var hjemløs.

    Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).

    For å si det sånn.

    For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.

    Det er ikke så vanlig.

    Så dette var en skjør setting, da.

    Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.

    Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.

    Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.

    De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.

    Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).

    Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.

    For å si det sånn.

    Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).

    Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).

    For å si det sånn).

    Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.

    (Kan det vel ha vært).

    Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).

    (Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.

    Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.

    Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.

    Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).

    Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.

    Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).

    Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.

    For å få opp varene fortest mulig.

    Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.

    Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.

    Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.

    Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.

    Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).

    Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.

    Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).

    Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.

    Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).

    Men begge ville opp og fram.

    Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.

    Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.

    Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.

    Det fortalte Hilde meg.

    Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.

    Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).

    Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.

    Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.

    Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.

    Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).

    Men jeg sa ikke noe.

    For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).

    Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).

    Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).

    (Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.

    Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.

    (Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.

    Noe sånt).

    Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.

    (Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.

    Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.

    For å si det sånn).

    Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.

    Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.

    Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.

    (Og hu brukte briller).

    Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.

    Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.

    Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.

    Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.

    Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.

    Og jeg hadde vært russ, og student.

    Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.

    Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).

    Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.

    Når det gjaldt kvinnfolk.

    Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.

    Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).

    (Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.

    Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).

    For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.

    Noe sånt).

    Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).

    Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).

    Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.

    Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).

    Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.

    Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.

    Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.

    (Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.

    Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.

    For å gjøre en lang historie kort).

    Og jeg tente ikke på Solveig.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.

    Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.

    Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.

    For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.

    Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.

    Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.

    Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.

    (For å si det sånn).

    Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.

    (Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).

    Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.

    (Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.

    For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.

    Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.

    Så hu var kanskje litt fanget.

    Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.

    Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.

    (Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.

    Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.

    (Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.

    Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).

    Og det var som noe litt flaut.

    Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.

    Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).

    Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.

    Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.

    Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.

    Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.

    (Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.

    Noe sånt).

    Men det ble ikke holdt noen møter om dette.

    Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.

    (Det med de kommentarene).

    Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.

    Så bare ignorerte jeg det.

    Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.

    (Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.

    For å si det sånn).

    Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.

    (For å si det sånn).

    Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.

    (For å si det sånn).

    Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.

    (Må man vel si).

    Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.

    (Noe sånt).

    Og jeg liker best druer, da.

    (Hvis det er lov å si ).

    Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.

    For jeg satt min fremtid høyt.

    Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.

    Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.

    Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.

    (Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om det samme ranet i Aftenposten:

    PS 9.

    Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):

    http://johncons.angelfire.com/attester.html

    PS 10.

    Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):

    https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie

    PS 11.

    Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:

    https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754

    PS 12.

    Da jeg var på Øvelse Elg 94.

    Så var vi på to militærleire.

    Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.

    (Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.

    For å få utdelt utstyr, osv.

    Noe sånt).

    Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.

    Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.

    (Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg toget til Oslo.

    Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.

    For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.

    (For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.

    Da han hørte at vi kunne dra.

    Noe sånt).

    Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.

    Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):

    PS 15.

    Det er mulig, at han i amerikaneren.

    Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.

    Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.

    (For alt hva jeg vet).

    Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.

    Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).

    For jeg kjente ingen av de fra før.

    Og vi kom vel ikke så langt.

    (Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.

    Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.

    Men da må han vel ha spilt Heimevernet.

    For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.

    For å si det sånn).

    Og han på toget.

    Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).

    En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).

    (En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.

    Og jeg måtte hente den.

    Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).

    Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:

    PS 18.

    Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):