Stikkord: Ågot Mogan Olsen

Da jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Roksvold, rundt midten av 70-tallet, så var det to handelssteder, på Sand, og det var butikken til Oddmund Larsen og kiosken til a Liv. Men et par år etter, at jeg flytta tilbake til Svelvik, (i 1979), så ble kiosken til a Liv bytta ut, med denne murkollossen

PS.

De første årene, så var Sandbu Tepper, bare i underkant av, halve størrelsen, av det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor.

Men Sandbu Tepper bygde ut, rundt midten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

Og rundt midten av 80-tallet, så dukket også Jensen Møbler opp, på Sand.

Og de bygget en stor murkolloss, i området bak Sandbu Tepper.

(Hvor min farfar, Øivind Olsen, tidligere hadde hatt en sag, og noen tre-bygg, i forbindelse med denne saga.

Et området som min farmor kalte: ‘Saga’).

Og etterhvert, (på 90-tallet vel), så takket Sandbu Tepper for seg, og Jensen Møbler utvidet, flere ganger, vel.

Blant annet, så kjøpte Jensen Møbler opp Sandbu Tepper, og bygde disse to murkollossene sammen.

Så det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor, er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har blitt utvidet, mange ganger).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og det var også sånn, at det Sandbu Tepper-bygget, på tegningen ovenfor.

Det lå cirka midt i mellom, huset til farmora mi, og systua til Margit og Anne.

Og den systua, var liksom også vår, (vil jeg si).

For på den tida, (nemlig i 1979), som jeg flytta tilbake igjen, til Svelvik.

Så var det ikke noen, som bodde eller arbeidet, mellom Roksvold og Snippen-veien.

Så alt fra og med Roksvold til Snippen-veien, var vårt, må jeg si.

For kiosken til a Liv, den var gått konkurs, (eller noe i den duren), så den bare stod der tom, i flere år, (må jeg si).

Så det var bare Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’ der, på siste halvdel, av 70-tallet.

Og det var i et område som gikk, fra og med Roksvold til Snippen-veien.

Og i bak-kant, så var dette området, til og med Saga/Kjelleråsveien.

(Så det inkluderte også Jordet til Lersbryggen.

Og en skog som lå mellom Saga og Snippen-veien, (for i den skogen, så pleide jeg å jage/skremme Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, (hvis jeg så han, når jeg var, på helge/ferie-besøk, i Svelvik, på midten/slutten av 70-tallet), må jeg nesten si.)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Det skraverte røde området, det er jordet, til Gøril, (fra CC Storkjøp), og dem.

Her oppmuntret bestemor Ågot meg, til å stå på ski, vinteren 1979/80, (var det vel), husker jeg.

Det skraverte blå området, er skogen bak verkstedet.

Her pleide min far å gå gjennom, når han dro med søstera mi Pia og meg, ned til båten/stranda, (rundt midten av 70-tallet).

Og noen, (muligens Erik Thorhaldsson, min fars arbeider), bygget en slags hytte, (uten tak vel), her, (med madrass i), rundt midten av 80-tallet.

En hytte, som Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, mobba meg for, å ha bygget, (på Svelvik ungdomsskole, hvor vi gikk, i samme klasse, fra høsten 1983 til våren 1986), mener jeg å huske.

Den gule skraverte området, er veien opp til Birkebeinerhytta.

Faren min fikk min søster Pia og meg, til å leke her, en gang, rundt midten av 70-tallet, da vi var på helge/ferie-besøk, i Svelvik, (den dagen, som vil skulle tibake igjen, til vår mor, i Larvik, vel).

Og faren min prøvde også, å kjøre opp den veien, med sin yngre bror Runar sin Mercedes Geländewagen, vinteren 1979/80, (må det vel ha vært).

Det skraverte svarte området, var der, hvor min far klatret opp på loftet, (han hadde muligens med seg, en stige), og fant noen gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), som hans yngre bror Håkon delte, mellom hans datter Lene og meg.

Det var vel høsten 1979, at min far gjorde det, (hvis jeg husker riktig).

(Noe sånt).

Og det oransje krysset, er cirka der, hvor Margit og Anne, (min farmors søstre, (fra Rollag)), hadde/har hytte.

Det skraverte hvite området, er det Sandbu Tepper-bygget, som man kan se, på tegningen øverst, i denne bloggposten, (man kan se at det har blitt bygget, i to etapper, som forklart, i det første PS-et).

Det lilla krysset, var cirka der, som jeg fant, en lilla/fiolett damesykkel, rundt midten av 80-tallet, (etter at bestemor Ågot, hadde oppmuntret meg, til å gå bort, til ved Saga/Jensen, mener jeg å huske).

Grønt kryss: Cirka her fant faren min, Pia og jeg, markjordbær, en gang, rundt midten av 70-tallet, (når vi skulle, til båten/stranda, for faren min pleide å gå den ‘vanlige’ veien ned dit, og gjennom skogen, på tilbakeveien, mener jeg å huske).

Brunt kryss: Her fant bestemor Ågot, Pia og jeg, en marihøne, rundt midten av 70-tallet, (en gang, som Pia og jeg, var på helge/ferie-besøk, i Svelvik).

Bestemor Ågot, tok også med Pia og meg, for å hilse på kuene, på den andre siden, av riksveien.

Og faren vår, oppmuntret vel Pia og meg, til å leke i ‘Geri-skogen’, mener jeg å huske.

Og vi ble også oppmuntret, (av onkel Håkon og bestemor Ågot vel), til å fange humler, (med mere), på Jordet til Lersbryggen, (rundt midten av 70-tallet).

Så hele dette området, (hvor Jensen Møbler nå opptar det meste av plassen), var liksom lekeplassen min, på 70/80-tallet, da.

(For å si det sånn).

Og jeg skøyt også med luftpistol/luftgevær, på dette området, (og i hyttefeltene og skogene rundt).

Og faren min, smelte av et slags snuble-bluss, (som han hadde, fra førstegangstjenesten eller en rep-øvelse vel), på Jordet til Lersbryggen, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Sånn så dette området ut, (når det gjelder utbygginger osv.), da jeg flyttet tilbake til Svelvik, i 1979:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/mer-fra-facebook_8010.html

PS 6.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

PS 7.

Enda mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/na-kom-jeg-over-et-gammelt-bilde-fra.html

PS 8.

Her har jeg tatt med om, omtrent hvor faren min hadde båt, (cyan kryss), på 70-tallet, (de rosa kryssene, er cirka hvor det var sandflyndrer, noe min lillesøster Pia ikke likte, for vi måtte vasse ut, til båten, og da svømte sandflyndrene, inn under føttene våre, (mens vi vassa), noe som kilte rimelig mye da, for å si det sånn):

17. januar 2016
Hit var det, at bestemor Ågot, dro meg med, en gang, på midten/slutten av 70-tallet, (mens jeg egentlig bodde, hos min mor, i Larvik, men var på helge/ferie-besøk, i Svelvik). Dette var en gang, som bestemor Ågot, dro meg med bussen, (eller ‘rutebilen’, som bestemor Ågot sa), til Drammen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)

PS.

Det var også sånn, at min mor, (Karen Ribsskog), en gang, på midten av 80-tallet, flytta til et eller annet sted, i Sande.

Et sted jeg aldri dro til.

(For jeg syntes det, at min mor, flytta litt vel nærme, ‘oss’ i Svelvik.

For hun hadde jo flyttet, til Larvik, på begynnelsen/midten av 70-tallet.

Da hun skilte seg, fra min far.

Så det virka rart, for meg, at hun plutselig skulle flytte, til nabokommunen, (til Svelvik), da.

Og mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så kontaktet jeg LABO, (et boligbyggerlag, som min mor var medeier i, i Larvik, på første halvdel, av 80-tallet).

Og LABO skrev til meg, at min mor flyttet, til _Holmestrand_.

(Noe sånt).

Men det var _Sande_, som ble sagt, (av min far vel), på Roksvold, (hvor min farmor Ågot bodde), at min mor, hadde flyttet til).

Men selv om jeg aldri dro, og besøkte min mor, i Sande/Holmestrand.

Så gikk jeg med på, å møte henne, på Kafe Globus, (hvor bestemor Ågot hadde dratt meg med, på 70-tallet), i Drammen, en gang, på den samme tida.

Og da, så var min mor, i lag, med en pakistaner, (i 30/40-årene vel), inne på et røykerom, (eller noe i den duren), på Kafe Globus, (viste det seg).

Og i det samme rommet, så var det også, mange andre pakistanere.

(Dette kan kanskje ha vært taxi-sjåfører, eller noe sånt).

Så jeg fikk litt sjokk da, (må jeg si).

For jeg visste vel ikke det, at min mor, hadde fått seg, en pakistansk venn.

(Og det var heller ikke bare en venn, men et helt cricket-lag, liksom.

For å si det sånn).

Så jeg forsvant rimelig raskt ut, av den kafeen da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

17. januar 2016
På slutten av 80-tallet, så var det ikke så utrolig bra tilbud, når det gjaldt høyere utdanning, i Drammen. Så det var egentlig aldri aktuelt for meg, å bli boende, hos bestemor Ågot, og studere, i Drammen. Dette snakket vi ‘datavirus(s)-folka’ om, i friminuttene osv., på Gjerde. Og det var ingen, som syntes, at jeg var dum, siden at jeg ville studere, på NHI, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)

17. januar 2016
Mer fra Norge

I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle.

Jeg rakk akkurat ikke Oslo-bussen.

Så jeg tok Rykkinn-bussen, (som går tre minutter seinere), til Sandvika.

Og så tok jeg toget, til Nasjonalteateret stasjon.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg stod så og venta, (i Sandvika), i cirka ti minutter, på Lillestrøm-toget.

Og jeg gikk, mot den nærmeste ‘Ubetjent’-vogna, (siden at jeg har reisekort, som det heter).

Og jeg holdt på å kræsje, med ei ganske svært tog-dame, (i 50-åra vel), med grått hår.

Hu gikk ut av ‘Ubetjent’-vogna, når jeg gikk på.

Hu sa: ‘Hei’, (må det vel ha vært), til meg, mens jeg hørte, på walkman.

Så jeg svarte ikke noe, må jeg innrømme.

Men jeg stusset over, at hu dama, kom ut, av en ubetjent-vogn, da.

Hvordan var dette, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

(For jeg pleide jo noen ganger, å besøke, min fars kusine Reidun sin adoptivsønn Øystein Andersen, i Lørenskog, på 80/90-tallet.

Så jeg er litt vant med, å ta lokaltog, da.

(Må man vel si).

Og også, når jeg besøkte bestemor Ågot, (på Sand), de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

Så hendte det, at jeg tok et lokaltog, mellom Oslo og Drammen).

Var det tog-ansatte, på ubetjent-vognene, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

(For disse vognene, fantes på den tida og, mener jeg å huske).

Og den tida, så var det vel bare, NSB-ansatte, i de vognene, hvis det var kontroll.

Hm.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Da toget kom fram til Oslo.

Så gikk jeg, til Coop Extra Pilestredet Park.

For en trang inngangsdør, tenkte jeg, om den elektriske inngansdøra der, (da jeg gikk inn, i butikken), husker jeg.

(For Coop Extra, skal liksom være så bra, da.

Sånn som jeg har skjønt det, fra reklamene deres, osv.).

Og jeg skulle pante noen tomflasker, som jeg hadde med meg, i en bag.

Og det fløy ei Coop-blondinne rundt der, og vaska, (eller noe sånt).

Og brukte kundene sin vask, (som stod ved flaskeautomaten), mens jeg stod, og panta flasker.

Så da ville det blitt litt rart, å bruke den vasken, (etter å ha panta flasker), må man vel si.

Hvis den vasken, er til kundene.

Så blir det vel litt rart, hvis de butikkansatte også bruker den, (må man vel si).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg gikk inn i butikken, for å se, om de hadde noen bra tilbud, på brus, (eller noe i den duren).

Og en ung mann og ei blondinne, dukka opp der.

Og jeg lurte på, om de liksom, var noe gate-teater, eller noe.

For det ble litt klamt liksom, (borti brusen der).

Manglende intimgrenser, mistenkte jeg, at de hadde.

For han unge mannen, gikk litt for nærme, der jeg stod, (i brus-avdelinga), synes jeg.

Før jeg flytta, til England, i 2004.

Så pleide jeg å handle, på Rimi St. Hanshaugen Senter, (hvor det nå er Rema Ila).

(Etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002).

Og da, så pleide ikke folk, å gå så nærme meg, i butikken, (sånn som jeg husker det).

Så jeg reagerte litt, på dette unge paret, må jeg si.

Og da de gikk ut, av kassa, så snakka de, med ei blond kassadame, (muligens hu som brukte ‘pante-vasken’, og at hu liksom var ‘overalt’ der).

Og han unge mannen snakket på engelsk.

Og sa det, at de hadde vært på ferie, i tre år, vel.

(Til hu kassadama).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg trengte nytt sim-kort, (til mobilen), ettersom at noen har tulla, og portert mitt forrige mobil-nummer, til Chili.

Jeg så i hylla.

Netcom sim-kort hadde de.

Men de koster 200 kroner, i måneden, (å bruke).

Og det er kanskje greit, for skravle-sjuke.

Men for meg, så blir det uøkonomisk, mistenker jeg.

Litt dumt, å betale 200 kroner, i måneden, hvis man bare ringer, et par samtaler, (i måneden), liksom.

Så jeg droppa Netcom, (må jeg innrømme).

De hadde også noe som het Talkmore.

Men de har ikke jeg hørt så mye om før, (må jeg innrømme).

Hvem eier dette firmaet, liksom.

Nei, jeg mistenkte, at dette kunne være, et litt kjedelig/useriøst firma.

Så jeg valgte igjen Telenor da, (må jeg innrømme).

(For Telenor har liksom ‘vanlige’ kontantkort.

Så man mister ikke saldoen, på slutten av måneden, (som med Netcom), da.

Selv om man riktignok mister saldoen, hvis noen ‘kødde-porterer’ mobilnumeret ens, til for eksempel Chili).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg brukte så selvbetjenings-kassene.

Og scannet pantelappen og sim-kortet.

Men på Føtex i Danmark, så har de en sprekk, som pantelappene, skal puttes i.

Men så ikke på Coop Extra.

Jeg spurte kassadama.

Og hu kunne ta pantelappen, sa hu.

Neste gang, så var det bare å kaste pantelappen, (etter å ha skannet den), sa hu.

(Noe sånt).

Og det syntes jeg, at var rart.

For da jeg jobba, i Rimi.

(Noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004).

Så skulle kassamedarbeiderne, telle pantelappene, hver dag, (sånn som jeg husker det).

(Og sånn var det vel muligens, på OBS Triaden og CC Storkjøp og).

Så at man bare skal kaste pantelappene.

Det hørtes rart ut, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og da jeg skulle gå ut, av butikken.

Så stod det en ung mann, og gjorde noe med høretelefoner til walkman vel.

Rett på innsiden, av den trange elektriske døra.

Det ble som noe gate-teater, syntes jeg.

Så jeg venta, til han liksom, var ferdig, med å ‘kveme’ da.

(Må jeg innrømme).

Før jeg gikk ut, av butikken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Og når jeg drar, med Stena Line.

Så hender det, at jeg har lyst til, å liksom kjøle ned hjernen, med en kald halvliter øl.

Men han Memhet, som jobber, på ferja.

Han har nå to ganger, solgt meg lunka øl.

(En gang, i C View, for en eller to måneder siden.

Og i helga, i Riva bar, på Stena Saga).

Så det lurer jeg på, om er bevisst kødding, fra noen svensker, (siden at Stena Line, er et svensk firma).

Det var også sånn, at de hadde tilbud, på øl og lakris-shot, i C View, ifjor en gang, vel.

Men da visste bartenderen meg, at de lagde lakris shot-en selv der.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og den shot-en, smakte det ikke så mye av, (sånn som jeg husker jeg).

Så det var litt amatør-messig, (eller noe tull), må man vel si.

(Bare noe jeg tenkte på nå).

Og Stena Line svarer ikke, på klagene mine, (sånn som jeg husker det), så det er vel ikke noe vits i, å sende fler e-poster til de, tenker jeg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

6. januar 2016
Min Bok 8 – Kapittel 46: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).

(Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.

For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.

Noe sånt).

Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.

(Noe sånt).

Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.

(Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.

Noe sånt).

Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).

(Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.

(Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.

Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.

(Mer eller mindre automatisk, vel).

Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).

Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn.

At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.

(Eller om det var snakk om sykepenger.

Noe sånt).

Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.

En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.

(Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.

Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.

Noe sånt).

Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).

(Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).

Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.

Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.

Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.

(Noe sånt).

Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.

(Noe sånt).

Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.

For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).

Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.

For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.

(Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.

For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).

Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.

Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.

Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.

(Noe sånt).

Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.

Og jeg var vant til, å delegere.

Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.

For å si det sånn).

Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.

For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som skjedde var.

At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.

(Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).

Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.

(Noe sånt).

Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.

(Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).

Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.

Men jeg skulle ikke begynne å ta de.

(Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).

Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.

At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.

Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.

Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.

Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.

(Noe sånt).

Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

26. desember 2015
I dette radio-programmet, så sies det, at den eldste Jebsen, (på Berger), hadde kone, fra Yorkshire, (og at de åt christmas-pudding, på julaften, i Jebsen-slekten). Det visste jeg ikke

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE01025215/21-12-2015#t=1h30m18s

PS.

Bestemor Ågot, hu jobba jo, som tjenestepike, for Jebsen, (blant annet under krigen, var det vel).

Og hu, lagde aldri christmas-pudding, (til jul), sånn som jeg husker det.

Bestemor Ågot, lagde sju slag, (eller ihvertfall noen slag norske julekaker vel), kransekake og noen slags stive lefser, (med smør og sukker på), som de pleide å lage, oppi Numedal, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Christmas-pudding, blir vel julekake, (på norsk), forresten.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Selv om de vel pleier, å ha noe slags alkohol osv., i de dyreste christmas-pudding-ene, i England.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og de har også mye mer fyll, i julekakene, (og mindre mel).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jebsen-slekten, er fortsatt aktive, i norsk næringsliv:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Larlingen-som-ble-industriherre-2287660.html

PS 4.

Det er også en i Jebsen-slekten, (som har jobbet, for George Soros), som har begått selvmord:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/04/en-i-jebsen-slekten-har-visst-tatt.html

PS 5.

Her er mer om hun fra Yorkshire:

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037335036233

PS 6.

Enda mer om dette:

http://www.geni.com/people/Eliza-Jebsen/6000000026905823731

22. desember 2015
Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

Og Pia var 2-3 år gammel, da).

Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

(Noe sånt).

Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

Og det visste ikke jeg, fra før.

Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

(Noe sånt).

Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

Og det var det, sa onkel Martin.

Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

(Noe sånt).

Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

(Skulle man vel tro).

Men det ble jeg ikke.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

(Noe sånt).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

22. desember 2015
Her bodde ‘jentene på gården’, (som bestemor Ågot kalte dem). Det vil si Gøril fra CC Storkjøp og lillesøstera, vel

PS.

Her bor det visst, en Christian Bøhmer, i ‘våre dager’:

PS 2.

Denne eiendommen, har jeg også, litt hevd på.

For jeg fikk lov, til å gå på ski, på jordene, til denne gården.

Av bestemor Ågot.

(Det var bestemor Ågot sin ide faktisk, at jeg skulle gå, på ski, der.

Av en eller annen grunn).

På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Og da var det ingen, som sa til meg det, at jeg ikke kunne gå på ski der, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

19. desember 2015
Mer fra Norge

I kveld, så hadde jeg lyst på pizza.

Så jeg gikk til bussholdeplassen.

Jeg rakk ikke ‘halv ti-bussen’ til Oslo.

Men jeg rakk ‘halv ti-bussen’ til Sandvika.

Og da jeg skulle gå på bussen.

Så gikk to kjempesvære negre, av bussen, _foran_.

Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).

Makan!

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg gikk så til Rema Sandvika.

(Etter at bussen kom fram, til Sandvika).

Men der dreiv de å vaska.

(Mer enn en time, før stengetid).

Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).

Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.

Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.

(Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.

Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.

Hva vet jeg).

Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).

Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.

Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

(En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.

Noe sånt).

Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.

Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.

Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).

(Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.

Men jeg måtte flytte meg.

For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).

Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.

Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.

Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).

Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.

For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).

Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).

Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.

Jeg ble frika ut, av han i rullestol.

Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.

Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.

Men døra var stengt, virka det som.

Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.

Da hadde han fulgt etter meg.

Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.

(Ellers ble det klamt, syntes jeg).

Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.

(Selv om bussen rygga ganske sakte.

Så jeg så faren liksom, da).

Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.

Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.

Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).

Her er det bare dritt, virker det som.

Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.

Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.

Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.

Dette er ikke en nasjon.

Dette er ikke land.

Dette er ikke et folk.

Dette er ikke et samfunn.

Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).

At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).

Om det kan ha vært, min søster Pia.

For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).

Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).

(Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).

For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.

Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.

For alt hva jeg vet).

Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).

For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

(For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.

Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).

Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.

(For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).

Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.

Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.

Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.

Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.

Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.

(For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).

Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.

Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.

For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).

Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).

For bestemor Ågot, sa en gang til meg.

(Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).

(Noe sånt).

Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.

Og før det, så bodde hu, hos min mor.

Og Øivind var jo død, da.

Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.

Det ga ikke noe mening, for meg.

Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.

Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).

Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.

Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).

(Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).

Og det gjorde jeg også.

Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.

For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.

Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).

Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.

(Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).

Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.

Og den gjengen likte ikke jeg.

Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.

Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.

Men da var det så mye nytt.

(For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.

Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.

Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).

Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.

Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.

(Noe sånt).

Og kanskje litt lysere hår og.

Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.

Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.

Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.

Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).

Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.

Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.

(For alt hva jeg vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

10. november 2015
Mer fra Facebook
- Samtale startet 20. mars
- 20.03.2015 11:43
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  er du den Mona Hansen, som min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell og jeg, besøkte, i en drabantby, i København, sommeren 1980?
  (Vi var på vei, til sydenferie, i Jugoslavia.
  Min fars yngre brødre Runar og Håkon hadde kjørt ned før oss, med sine familier, og likeså Roger Stenberg og dem, (som var familie-venner, må man vel si).
  Bare lurte på om det var riktig Mona Hansen.
  Du hadde visst klatra opp i et tre en gang, og sitti der hele natta, siden at du var så forelska, i onkel Haakon.
  Mvh.
  Erik Ribsskog
- søndag
- sø.Mona Hansen Heimdal har godtatt forespørselen din.
- 08.11.2015 18:19
  
  Mona Hansen Heimdal
  
  Nei dessverre er jeg nok feil Mona
- I dag
- 09:58
  
  Erik Ribsskog
  
  Ok,
  den historia var så morsom, husker jeg, (på 70-tallet).
  (Bestemor Ågot forlalte at det var ei, som var så forelska, i onkel Håkon, at hu klatra opp i et tre, og satt der hele natta.
  Så den historia glemmer jeg nok aldri, vil jeg tippe på).
  Men takk for svar ihvertfall, da veit jeg, at det av ei annen Mona Hansen.
  (Som skulle være det riktige navnet, ifølge faren min.
  Og vi var også på besøk, hos hu ‘klatre-dama’, i Danmark, husker jeg, sommeren 1980, på vei til Jugoslavia).
  Igjen takk for svar!
  Mvh.
  Erik Ribsskog
10. november 2015