Stikkord: Ågot Mogan Olsen

Enkelte ting fikk jeg jo aldri med meg, inn til Oslo.

Sånn som den tinnsoldaten jeg en gang fikk i bursdaggave av bestefar Johannes, mens jeg bodde, hos mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), på 70-tallet.

Og sånn som den teddybjørnen, (som mora mi kalte ‘Bamse Brakar’), som jeg fikk i dåpsgave, av min mormors tante Meme, (også kjent som Magna Adeler f. Nyholm), var det vel.

Dette var ting som ble borte for meg, mens min far, (Arne Mogan Olsen), solgte leiligheten jeg bodde i, (fra 1981 til 1989), i russetida mi, (våren 1989).

Og da forsvant også noen norsk-stiler som jeg var litt stolt av, fra ungdomsskolen, (husker jeg).

Og mange andre leker, som hadde ligget, i en stor trekasse med hjul på, under senga mi, på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

(Et soverom som søstera mi Pia bodde på, de siste månedene, før faren min solgte den leiligheten).

Disse tingene aner jeg ikke hvor ble av.

Når jeg klagde til min far på at det var ting, fra Leirfaret 4B, som jeg ikke fant.

(Men som liksom hadde sentimental verdi for meg, da).

Så ba faren min meg om å lete etter de tingene, i et gammelt hus han hadde kjøpt, (for å rive det, og bygge nye hus der), i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

Men der fant jeg ikke denne kassen med leker og de stilene osv., da.

Så jeg lurer på om faren la dette på et lager han hadde, et eller annet sted, i Drammen, (eller noe sånt).

(Eller om han kastet det).

For faren min spurte meg om jeg skulle ha med de lekene inn til Oslo, (i studenthybelen min der), husker jeg.

Og da svarte jeg ‘nei’, (husker jeg).

(For  hvem vil vel ha masse leker liggende og flyte, i studentleiligheten sin).

Men jeg trodde da at disse tingene ville bli lagt et sted, hvor de kunne bli gjenfunnet senere.

På samme måte som for eksempel min fars Hardy-bøker, som jeg fant igjen, som barn, i huset til farmora mi, da.

(Og som vel farmora mi hadde hatt litt kontrollen på).

Men så ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde også noen ting liggende, hos farmora mi, på Sand.

Som jeg aldri fikk med meg, inn til Oslo.

Det var en safe, (som jeg hadde fått av faren min en gang, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel).

Og den safen, den var sånn, at den hadde to lokk, liksom.

Det øverste lokket, det hadde en fjær.

Sånn at safen var ‘umulig’ å få ut, av en skuff.

For da hang det øverste ‘lokket’ seg fast, i en list, øverst i skuffen, da.

(Noe sånt).

Hvis man ikke kunne koden da, (som jeg stilte til å være ‘257’, (mener jeg å huske), som jo er min fødselsdag).

(Altså 25. juli eller 25/7, da).

Oppi denne safen, så hadde jeg lagt kvitteringa, for den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg kjøpte, (for et stipend, fra Lånekassa), på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

En TV som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene, av jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste.

For det var den første ‘ordentlige’ tingen, som jeg kjøpte, for mine egne penger liksom, da.

(Noe sånt).

Og farmora mi, hu flytta jo, til Svelvik sykehjem, på midten av 90-tallet, (husker jeg).

Men hvor det ble av den safen, som jeg hadde, i en skuff, i stua hennes.

Det veit jeg ikke.

Og det er også mulig at jeg hadde andre ting der.

Jeg mener at søstera mi Pia en gang, (på begynnelsen av 90-tallet vel), bladde i karakterboka mi, fra Svelvik ungdomsskole, der.

(Men hvor hu hadde funnet den karakterboka, det veit jeg ikke).

Og det er også en mulighet for at fotoalbumet mitt, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), lå i huset til bestemor Ågot.

(Og at jeg aldri fikk det med meg, inn til Oslo).

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Det er vel mulig at det fotoalbumet lå i en del år, (etter at faren min solgte leiligheten på Bergeråsen), i huset til farmora mi, da.

Og at jeg etterhvert klarte å få tatt det med meg, inn til Oslo, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også fått en Rimi-slipsnål, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, da jeg jobba som hennes assistent, på Rimi Lambertseter, fra 1994 til 1996, (husker jeg).

Og det var ikke vanlig, at Rimi-folk, brukte en sånn slipsnål.

Så jeg brukte ikke den så ofte, da.

Og hvor Elisabeth Falkenberg hadde fått den slipsnålen fra.

Det veit jeg ikke.

(Men hu hadde vel enda en sånn slipsnål og, til seg selv, vel.

Selv om hu ikke pleide å bruke Rimi-slips, (til Rimi-uniformen), vel.

Av en eller annen grunn).

Men den Rimi-slipsnålen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den nevnte boden, hos City Self-Storage, da.

Og jeg hadde jo også fått en Rimi-penn, (i metall), av Rimi-Hagen, da jeg vant den Rimi Gullårer-konkurransen, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001.

Og den pennen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den boden, hos City Self-Storage da, (mener jeg å huske).

Selv om jeg tok med meg gratulasjonsbrevet, (fra Rimi-Hagen), til England, (husker jeg).

For jeg hadde en perm, med masse plastlommer i.

Og i den permen, så hadde jeg dokumenter som karakterutskrifter, vitnemål, attester og diplomer fra militæret, (fra når jeg klarte skiskytter-merket osv.), da.

Så jeg syntes at det ‘skryte-brevet’, fra Rimi-Hagen, passa å ha, i den nevnte permen, da.

Hvor jeg blant annet også hadde et annet skryte-brev, (må man vel kalle det), fra redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, (hvor jeg jo hadde jobbet, som praktikant, (utplassert fra arbeidsformidlingen), i et par måneder, (før jeg fikk meg fast jobb, på Matland/OBS Triaden), høsten 1990).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt PC-en min.

Så ville jeg ikke ta med en svær og klumpete monitor, til England.

(For den ville tatt for mye av plassen, i koffertene mine).

Men jeg søkte etter PC-butikker, i Sunderland, (på Google).

Og så skrev jeg opp adressen, til en butikk, (like ved Stadium of Light), som solgte PC-deler, da.

Og jeg tok heller ikke med kabinettet, til PC-en min, til England.

Men jeg tok med hovedkortet og prosessoren og et TV-kort osv., vel.

Og harddisken min, den turte jeg ikke å ta med, til England, (husker jeg).

For jeg hadde vel hatt en Windows-versjon, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på den PC-en, tror jeg.

(Og det var vel snakk om en ulovlig kopi, tror jeg).

Og jeg hadde også lasta ned mye filmer, musikk og porno osv. også, vel.

Så jeg tenkte det var best å kjøpe en ny harddisk, i England, da.

I tilfelle noen tollere, (eller noe), ville snuse, på den harddisken, hvis jeg hadde den, i en av koffertene mine, (under flyreisen), da.

Så den harddisken, den kasta jeg, i en søppelkasse, på utsida av Gardermoen flyplass, (mener jeg å huske).

Etter at jeg gikk ut, av en taxi, som jeg hadde tatt dit, da.

For etter at jeg hadde flytta alle tinga mine, til den nevnte lagerboden, hos City Self-Storage.

Så vasket jeg Rimi-leiligheten min, hele natta, da.

Og morgenen etter, så dro jeg, til Sunderland, da.

Og da hadde jeg glemt, å legge en pakke, (som alle HV-folk har), med 200 AG3-skudd, i lagerboden, da.

Så jeg måtte be drosjesjåføren, om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.

Før drosjen kjørte meg videre, til Gardermoen, da.

Sånn at jeg fikk lagt fra meg den nevnte esken, med AG3-skudd, i den lagerboden, (sammen med de andre HV-tingene mine osv.), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lot gardinene henge igjen etter meg, i Rimi-leiligheten min, (husker jeg).

Og det var fordi, at de gardinene, de var spesialtilpasset, til vinduene, i den leiligheten, da.

Så jeg tenkte at jeg fikk jo ikke bruk for de gardinene seinere, antagelig.

Så jeg tenkte at de gardinene, de kunne jeg jo like gjerne, la bli hengende der, da.

I tilfelle den nesten leieboeren, (som skulle bo i den leiligheten), ikke hadde gardiner selv, da.

Og det samme med parabolantennen min.

Den hang på veggen, i enden av terrassen, (utafor leiligheten min).

Den lot jeg også henge igjen, da.

I tilfelle den neste leieboeren, kunne bruke den, da.

For parabolantenner, det er sånn man får gratis, (innbilte jeg meg ihvertfall), når begynte å abonnere, på Canal Plus osv., da.

Så jeg tenkte nesten på den parabolantennen, som noe skrot, da.

Men den parabolantennen, den var ferdig stilt inn osv., så jeg lot den henge der, da.

(Og dekoderen, til den parabolantennen.

Den hadde Magne Winnem enten fått eller kjøpt av meg.

Et par år, før jeg flytta, til England, vel.

For Magne Winnem, han visste hva han skulle skrive, til Canal Plus, (eller hvem det var igjen), sånn at  han kunne overta min gamle dekoder, (ganske billig), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg lot også en gulvlampe, stå igjen etter meg, i den leiligheten, (husker jeg).

(Bare for å være grei egentlig, må jeg vel si.

For vasken på badet, hadde det blitt et lite hull i, da en after-shave-flaske, som jeg fikk i julegave en gang, fra Pia sin samboer Negib, falt ned, fra en lampe, og ned i vasken, da.

Så det hullet, i den vasken, (på badet).

Det hadde jeg bare limt, med superlim, (må jeg innrømme).

Så jeg lot det stå igjen noen ting, i leiligheten, etter at jeg flytta ut derfra, da.

I tillegg til de to stue-reolene, (i lakkert gran eller furu, var det vel antagelig), som stod der, da jeg flytta inn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg var nok litt trøtt, da jeg gikk inn i terminalbygget, på Gardermoen der, da.

(Siden jeg hadde flytta, rydda og vaska.

Kvelden og natta før.

Og ikke fått meg noe søvn, liksom).

For å ta et fly, til London, da.

Men jeg kom meg greit med det flyet, da.

(Selv om jeg ikke husker så mye, av den flyturen nå, må jeg innrømme).

Og når jeg kom til Heathrow, så måtte jeg bytte, til en annet fly, som gikk til Newcastle, da.

(Husker jeg).

Men det som skjedde, etter at jeg flytta, fra Norge.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og disse tingene, de har jeg skrevet opp, som stikkord, på noen ark, som jeg har liggende, her i leiligheten min, (i Walton), da.

Så det blir en del ekstra-kapitler, for denne boken, (Min Bok 5), også.

(Som det jo også har blitt, for de foregående bøkene, i Min Bok-serien).

Men dette er ihvertfall det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 5, da.

Så nå er det bare cirka 20 ekstra-kapitler, (eller noe sånt), igjen.

(Noe sånt).

Så jeg regner med å bli ferdig, med Min Bok 5, iløpet av høsten, (2013), da.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.