Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Min Bok – Kapittel 1: Toppen 4

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, (født Heegaard), har senere sagt til meg det, at jeg var sein til å lære meg å gå.

    Og jeg var også født to måneder for tidlig, (har jeg blitt fortalt ihvertfall), og lå de første ukene av livet mitt, i en kuvøse, på et sykehus, i Drammen.

    Så det kan være at de episodene jeg fortalte om, i forordet, kan ha vært fra sommeren 1972 og ikke fra sommeren 1971.

    Og at min søster Pia, kanskje lå og sov i senga si, eller noe, da disse nevnte episodene foregikk.

    Hvem vet.

    Jeg husker at en gang var det ei dame som var barnevakt for meg, da jeg var 1-2 år gammel, i Toppen 4.

    Dette var nok min farmor, bestemor Ågot, (Ågot Mogan Olsen (født Mogan)), og dette husker jeg ennå, at jeg syntes var det morsomte jeg noen gang hadde opplevd, (da). Mens tiden før, (og etter), husker jeg som mer anspent da. At min mor, Karen Ribsskog, ikke var så morsom som bestemor Ågot. Min mor husker jeg som mer slitsom å ha med å gjøre, enn for eksempel bestemor Ågot.

    Men men.

    Bestemor Ågot ville leke gjemsel. Og hun var artig, sånn som jeg husker det, og jeg husker at jeg gjemte meg i klesskapet, på rommet mitt vel, og frydet meg når bestemor Ågot fant meg da, og sa høyt ‘bø’ kanskje, på en morsom måte.

    Noe sånt.

    Jeg lurer på om den episoden kan ha foregått mens søstera mi Pia, ble født, sikkert i Drammen hun og, og at det var derfor at bestemor Ågot måtte være barnevakt for meg.

    Hvem vet.

    Noe annet jeg husker, fra denne tiden, var at min mor og far, gikk tur, bort forbi huset til Ågot og Øivind, på Sand, (kanskje 10 minutter å gå, fra Bergeråsen).

    De gikk videre ned mot Høyen, sånn at vi hadde gården til Gøril og de, (den gamle gården til Lersbryggen vel), på høyre side.

    Pia og jeg gikk ikke, vi lå i hver vår barnevogn, husker jeg.

    Det må vel ha vært sånn at Pia lå i sin barnevogn, og jeg satt i en sånn type barnevogn for litt større barn da antagelig.

    Jeg husker ihvertfall at jeg kunne se jordene nede på Høyen, (mener jeg), mens Olsen-familien var ute og gikk tur da.

    Det var kanskje moren min som kjørte min vogn og faren min som kjørte Pia sin vogn, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Men men.

    Jeg husker at jeg fikk en rød leketraktor, i plast, på denne tiden.

    Så var det våren 1973 kanskje, at min søster Pia, ble gammel nok til at hun hadde lært å gå, og så videre.

    Og da spurte mora vår meg, husker jeg, om Pia kunne få låne min traktor da, (som jeg hadde vokst fra, må man vel nesten si).

    Jeg sa ‘nei’ da, for jeg syntes at jeg fikk mye mindre oppmerksomhet, fra mora mi, etter at Pia ble født.

    Men mora mi ville ikke høre.

    Hu bare tok traktoren, og satt Pia oppå, og begynte å dytte Pia rundt på den da, i området rundt der faren min parkerte bilen da, på en slags asfaltert plass, som alle byggefelt/rekke-husene, på Toppen, delte.

    Jeg syntes det ble litt vel mye som sagt, og ville kanskje teste om moren min hørte på meg.

    Så jeg begynte å grine ganske høyt da, sånn at det ble som en scene, må man vel kanskje si.

    Men jeg husker det, at mora mi ikke brydde seg om at jeg grein, og at hu bare fortsatte å dytte Pia, som satt og lo eller smilte, (sånn som jeg husker det), oppå traktoren.

    Fra denne episoden kunne man kanskje se det, mener jeg, at både mora mi og søstera mi, kanskje kunne være litt kalde noen ganger.

    At ingen av de brydde seg om det at jeg stod ved inngangsdøra og gråt.

    Men men.

    De bare lekte og lo og hadde det artig, noen få meter bortenfor.

    Faren min tenkte vel et eller annet, (uten at jeg helt vet hva), og spurte om jeg ville bort til bestemor Ågot.

    Og jeg var bare glad for å komme vekk derfra, så det svarte jeg at jeg ville.

    Så kjørte faren min de par minuttene, bort til Sand, med meg, og bestemor Ågot spurte om hva som hadde skjedd da, siden jeg hadde grått.

    Og hun var vel rolig og ganske lett til sinns da, og nok en varmere type person, enn min mor og min søster, og hun trøstet meg kanskje litt da, eller snakket til meg på en hyggelig måte, ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så kom min fars yngre bror, Håkon Mogan Olsen, (som også bodde på Bergeråsen, i Hellinga vel, i den leiligheten på nedsida av bilveien der, som var lengst fra Gamlehjemmet, av de 3-4 leilighetene som lå på en rekke, vegg i vegg der), sammen med sin kone Tone, (født Løff), og deres datter Lene, som er døv, (og som jeg vel ikke kan huske fra denne tiden, men først fra noen år senere. Deres sønn Tommy, ble født i 1975, så han var altså ikke påtenkt enda, da vår Olsen-familie bodde i Toppen 4), også bort til Ågot og Øivind.

    Håkon hadde kanskje hørt noen rykter, på Bergeråsen, om at en gutt hadde grått, i området rundt Toppen 4.

    Hva vet jeg.

    Håkon begynte å erte meg litt, og spurte om noe sånt som at, ‘jasså, ville du ikke la søstera di låne traktoren din, du da’.

    Noe sånt.

    Jeg syntes ikke at onkel Håkon hadde noe særlig med det her å gjøre, så jeg holdt vel bare kjeft, og svarte ikke.

    Det var litt mer komplisert enn sånn som Håkon fremstilte det egentlig, syntes jeg.

    (Og jeg klarte vel ikke helt å forklare det).

    Det handla nok om at jeg syntes jeg fikk litt mindre oppmerksomhet da, fra for eksempel mora mi, etter at søstera mi Pia ble født.

    Men jeg beit det vanligvis i meg, men akkurat den gangen med traktoren, så ble det kanskje litt vel mye.

    Noe sånt.

    Men men.

    Dette var vel våren 1973, vil jeg tippe på, noen måneder før jeg fylte tre år.

    Noe sånt.

    Fra før Pia ble født, så husker jeg det, at mora mi pleide å si til meg, når hu bytta bleie på meg, var det kanskje, at jeg ikke fikk lov til å ta meg på tissen.

    Jeg husker at jeg satt i en badebalje, fra da jeg var litt mer enn et år kanskje, i stua, på Toppen 4, mener jeg det var.

    Jeg husker at skulle til å ta meg på tissen, for det var vel et følsomt område da.

    Noe sånt.

    Men så husker jeg det, at jeg ble oppmerksom på det, at faren min stod og observerte meg.

    Så da tok jeg meg ikke på tissen likevel.

    Siden min mor hadde sagt til meg det, at jeg ikke fikk lov til det.

    Så jeg gjorde liksom litt som Harald Eia, istedet, sånn som jeg husker det.

    For hånda var liksom på vei i retning av mine edlere deler, da jeg ble oppmerksom på det, at min far stod og så på meg.

    Så jeg tok meg på skrukken istedet, må jeg innrømme.

    Og da tror jeg at min far muligens ble litt skuffet.

    Hva vet jeg.

    Det er mulig at mine foreldre ikke var enige i det, om det lov å ta seg på tissen, eller ikke.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    (Bare noe jeg tenkte på, da jeg prøvde å skrive opp de episodene jeg klarer å huske, fra Olsen-familiens liv, i Toppen 4).

    Jeg husker en søndag morgen, kan det kanskje ha vært, da jeg gikk for å si hei til mora mi da, etter at jeg hadde våknet opp, og gått ut av rommet mitt.

    Som barn vel pleier å gjøre, når de er i tre-års alderen, om morgenen.

    Hva vet jeg.

    Jeg gikk inn på rommet til mamma og pappa.

    Og der lå mora mi i bare trusa tror jeg, på magen, med ansiktet begravet i en hodepute.

    Faren min satt på sin side av sengen, (også bare i underbuksa vel), med hodet i armene, (eller ihvertfall litt bøyd i ryggen vel).

    Noe sånt.

    Jeg sa til faren min at ‘mamma gråter’.

    Mora mi lå fortsatt i den samme stillingen, mens faren min svarte det, at ‘ja, mamma gråter’.

    Jeg skjønte det, at mora mi ikke kom til å svare meg, så jeg gikk inn på rommet mitt igjen.

    Pia kom inn på rommet mitt og begynte å si noe med ‘mamma’.

    Hun ville si hei til mamma hun og da.

    Jeg sa bare det at ‘mamma gråter’, og at hun ikke skulle gå inn til mamma.

    For Pia var så liten, så jeg tror hun ville fått sjokk muligens, om hun hadde sett det, at mora vår lå der, og grein i en pute, uten å reagere, hvis man snakket til henne.

    Hvem vet.

    Så Pia leika litt på gulvet på rommet mitt vel, (eller noe), en halvtime eller time til kanskje, før hun gikk inn til mora vår da.

    Og da hadde vel mora vår kommet seg litt.

    Ihvertfall sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare enda en av de episodene som jeg kom på nå, fra Toppen 4.

    Jeg bare nevner de episodene litt hulter til bulter, siden dette bare er bruddstykker, (må man vel kalle det), som jeg husker, fra den tiden, før mine foreldre ble separert.

    En annen ting jeg husker, fra tiden i Toppen 4, er at faren min lagde en rød tresofa til meg, på snekkerverkstedet til bestefar Øivind.

    Den sofaen var malt rød og det var et rom under der man satt, for å lagre leker og sånt da.

    Den var ikke så behagelig å sitte på, den sofaen, og jeg brukte den vel ikke så mye.

    Men den stod nå der på rommet mitt, husker jeg, og jeg hadde også en ganske lav seng der vel, (sånn som jeg husker det ihverfall), så det var ikke noe vanskelig for meg å komme ut av senga, om morgenen.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også det, fra like etter at søsteren min Pia ble født, at moren min ba meg om å hente en bleie til Pia, på badet.

    Og at jeg surra og gikk litt rundt der kanskje, men at jeg klarte det faktisk, (enda jeg bare var cirka et og et halvt år vel), å finne en bleie til Pia.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også det, fra begynnelsen av 80-tallet en gang, at faren min fortalte meg det, mens vi kjørte på Svelvikveien, fra Drammen, i retning Bergeråsen da, like etter Nesbygda vel, (i en av de mest svingete delene av Svelvikveien, som er rimelig svingete), at faren og mora mi og jeg, hadde bodd der ute på Nesbygda, like etter at jeg ble født, (altså før vi flyttet til Bergeråsen, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet, så da vi bodde i Toppen 4, så var det rekkehuset helt nytt), så bodde vi i en bolig, ovenfor en pub, ute i Nesbygda.

    Noe jeg var nesten helt sikker på, at nok var noe tull.

    For det var jo ikke noe pub, (og knapt nok noen hus), rundt der vi kjørte forbi, da faren min snakka om det her.

    Men på skjemaet fra Folkeregisteret, angående hvor jeg har bodd, opp gjennom årene, så står det riktignok det, at vi bodde i Nesbygda, i 1970 eller 1971, eller noe, har jeg sett nå, i 2008 eller 2009 kanskje, da jeg bodde i Liverpool.

    Selv om det var sånn, at ikke alle de adressene som stod på det skjemaet, var riktige.

    Det stod for eksempel feil adresse for da jeg bodde sammen med mora mi og stefaren min Arne Thormod Thomassen, og Pia da, i ei hytte, i Brunlanes, i 1974 og 1975 vel.

    Da stod det hos Folkeregisteret, av vi bodde i Kongegata, i Larvik, i et års tid.

    Men det var ikke sånn at vi egentlig bodde der.

    Arne Thomassen gjorde noe byggearbeid, i en bygård, i den delen av Larvik.

    Så han ‘klussa’ kanskje med adressen.

    (For at faren vår ikke skulle finne oss kanskje?).

    Det er mulig.

    Men uansett så sa ihvertfall faren min det, at vi tre, mora og faren min og meg, hadde bodd ute i Nesbygda et sted, over en pub, (hvor folk visstnok dansa og sånn, var det vel).

    Og det står også en adresse, ute i Nesbygda et sted, på mitt adresseskjema, fra Folkeregisteret.

    Så det stemmer nok at jeg også har bodd uti der, før vi flytta til Toppen 4, selv om jeg ikke kan huske noe fra den tiden, før vi bodde nettopp der, i Toppen 4.

    De første episodene jeg klarer å huske, er fra Toppen 4.

    Så sånn er det.

    Det siste jeg husker, fra Toppen 4, er det, at mora vår, dro meg og Pia, ut i en bil, tidlig på morgenen vel.

    Hu satt oss i baksete, og jeg skjønte at noe var galt.

    (Antagelig siden faren vår ikke var med).

    Så jeg sa det, fra baksete, før mora mi begynte å kjøre, at jeg ikke ville dra.

    Men mora mi sa ‘jo’, eller noe sånt, og begynte å kjøre til Svelvik da, (en kjøretur på cirka ti minutter, nordover langs Drammensfjorden).

    Og da var det visst sånn, har onkel Håkon fortalt meg seinere, at mora mi måtte ha hjelp fra en av ferjekarene, på den gamle Svelvikferja, (som gikk fra like nedenfor Svelvik kirke der), til å kjøre bilen inn på ferja.

    Så kjørte mora vår til foreldrene sine, Ingeborg og Johannes Ribsskog, som da vel bodde i Klokkarstua, (like ved kirka der tror jeg), for Johannes, (som var tidligere rådmann, i Hadsel kommune), jobba som kontorsjef, i Hurum kommune, hvor Klokkarstua vel var hovedbygda da.

    Noe sånt.

    Min far hadde kanskje 10-15 år senere, fått tak i et brev, som han viste meg, som min mor hadde fått av bestemor Ingeborg på den her tiden, like før mine foreldre ble separert.

    Bestemor Ingeborg hadde skrevet noe sånt, som at hvis det var riktig, som moren vår hadde skrevet/sagt, at faren vår hadde møtt/’vært bortpå’ andre damer, så burde hun flytte fra ‘den mann’.

    Noe sånt var det vel som stod i brevene fra bestemor Ingeborg, til mora vår, rundt 1973 kanskje da.

    Brev som min far viste meg, da jeg bodde alene i en leilighet, i Leirfaret 4B, også på Bergeråsen.

    Et sted jeg bodde fra 1981 til 1989, husker jeg, så dette var kanskje 1984 eller 1985 kanskje, hvis jeg skulle tippe, at min far viste meg dette brevet, fra bestemor Ingeborg.

    Uten at min far forklarte noe om hvordan han hadde fått tak i dette brevet, til sin ekskone, fra hennes mor.

    Faren min bare sa noe sånt som at ‘her kan du lese hva mormora di skrev til mora di’.

    Noe sånt.

    Før han dro ned til sin nye dame, (siden 1980), Haldis Humblen født Brekke, som også bodde på Bergeråsen, (i et hus et steinkast ovenfor de nederste husene i Havnehagen).

    Det var det jeg klarte å huske fra tiden som Olsen-familien var som en vanlige familie.

    (Eller, som en ‘kjernefamilie’, heter det vel).

    Hvordan det gikk med mora mi og søstera mi og meg, i tiden etter at foreldrene mine ble separert, det skal jeg skrive mer om i neste kapittel.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    En annen ting jeg kom på nå, fra tiden i Toppen 4.

    Det var en sommer eller vår eller høst da, for det var ikke noe snø, husker jeg.

    Det kan kanskje ha vært sommeren 1973, den sommeren jeg fylte tre år.

    Like før mine foreldre ble separert.

    Og da var det sånn, at jeg plutselig fikk lyst til å gå på en liten oppdagelsestur, ned i Olleveien.

    Jeg passet på å holde meg langt ut på siden av veien, for jeg hadde blitt advart mot biler tidligere vel.

    Også gikk jeg ned fra Toppen da, og ned Olleveien, et ganske langt stykke.

    Til jeg kunne se den røde telefonkiosken, ved krysset Olleveien/Havnehagen.

    Så snudde jeg en stund før jeg kom fram til telefonkiosken og gikk tilbake opp igjen til Toppen.

    Jeg sa ikke noe om denne oppdagelsesturen, til mine foreldre, men jeg husker at en av beboerne, (en kar i 30-40 årene vel), som bodde på den siden av Olleveien, som var nærmest det Øvre feltet på Bergeråsen, (Toppen lå på Nedre), observerte meg, mens han stod like utafor huset sitt vel.

    Så jeg tror ikke at noen av mine foreldre noen gang fikk vite dette, at jeg dreiv og spaserte for meg selv, langt nede i Olleveien.

    Men jeg kom faktisk tilbake igjen, dit jeg hadde gått fra, når jeg snudde og gikk tilbake, (fant jeg ut).

    Utrolig nok.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Problem da jeg flytta til faren min, som ni-åring

    Etter at mora mi flytta fra faren min, på Toppen 4, på Bergeråsen.

    Da jeg var tre år, i 1973 vel.

    Så flytta vel faren min, bort til foreldra sine, på Sand, og inn på et rom, som han hadde delt, under oppveksten, med onkel Håkon, tror jeg.

    (Det ytterste soverommet, i Ågot-huset, nærmest inngangen.

    Det var nesten ingenting på veggene, (sånn som jeg husker det), unntatt noe formel 1-klistremerker, eller noe.

    Men men).

    Så da jeg og Pia, besøkte faren vår, rundt 1974 kanskje.

    Så ble vi boende, hos Ågot og Øivind, (min fars foreldre), siden faren vår bodde der.

    På Sand da.

    Jeg husker spesielt påsken 1974, var det kanskje.

    Hvor vi fikk påskeegg, hvor selve lokket, til påskeegget, vel var laget av sjokolade.

    Pluss at det lå noe sjokolade inni egget og.

    Men men.

    Og Ågot og Øivind hadde kjøpt en miniatyr-kopi, av bilen fra Flåklypa, (som vi hadde sett på kino, med mora vår i Larvik, på Munken kino vel), Ill Tempo Gigante.

    (Av en eller annen grunn.

    Selv om de var i 50-åra da sikkert).

    Men men.

    Så kjøpte faren min en leilighet, i Hellinga 7B.

    Kanskje rundt 1975, eller 1976, eller noe.

    Hvem vet.

    Og det, var bare en ganske liten to-roms.

    Jeg fikk en bilbane, av faren min, rundt den her tida.

    Men den fikk jeg nesten aldri brukt.

    Det var faren min, og hans kamerat Atle, (fra Oslo), som brukte den.

    Atle fikk senere en caravan-shop, (heter det vel), ved Karihaugen, (mener jeg å huske, på midten av 80-tallet vel).

    Og før det, så solgte han køyesenger osv. vel, som faren min produserte.

    Faren min sa om Atle, (som hadde det første digitale armbåndsuret, som jeg har sett), at han en gang, rappa strøm, fra en bensinstasjon, til campingbilen sin, eller noe.

    Men men.

    Så den bilbanen, den fikk jeg ikke ta med, til Larvik, hvor jeg bodde.

    Men faren min og Atle, hadde bilbane-konkurranse da.

    Og jeg fikk vel prøvd den bilbanen et par ganger kanskje.

    (Men da var det noe feil med bilene, som var litt slitt.

    Og bilene føyk noen ganger ut av bilbanen, for farten kunne bli ganske rask på den.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På soverommet, i Hellinga 7B, så hadde faren min stående, en dobbeltseng, og en enkelt køyeseng.

    (Enda han lagde køyesenger, så hadde han ikke en køyeseng der).

    Faren min kræsja også i fjellet, på den her tida, med en Mercedes, og brukte piller, mot noe smerter, mener jeg.

    Som han vel ble avhengig av, mener jeg.

    Mer eller mindre, ihvertfall.

    (I årene før jeg flytta til Bergeråsen.

    I 1979, så flytta jeg dit).

    PS 2.

    I ferier, som jeg og søstera mi var på, på Bergeråsen.

    Så lå jeg alltid i enkeltsenga.

    Men søstera mi lå i dobbeltsenga, (som 4-5 år gammel jente kanskje), sammen med faren min.

    Men det hendte vel også, at Pia lå i senga sammen med mora mi og Arne Thormod Thomassen, (mener jeg å huske ihvertfall).

    Så det var ikke noe jeg reagerte på da.

    Men nå synes jeg det var litt rart, at det ikke stod en køyeseng der, men kun en enkeltseng.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg flytta dit, i 1979, så var jeg jo ni år gammel.

    Og meg og faren min, på samme rom.

    Det funka kanskje ikke så bra.

    Jeg visste jo ikke hva runke var engang, (det var vel ikke før jeg ble sånn 12 år, eller noe, at jeg fikk det til å funke, sånn at jeg fikk orgasme, osv.

    Men men).

    Men faren min visste nok hva runke var, i 1979.

    Han hadde kanskje 5-6 pornoblader, av typen Alle Menn, Aktuell Rapport, osv.

    Noe sånt.

    Og en gang, så husker jeg at det lå, et oppslått sånt blad, i en skuff, i Hellinga 7B.

    Og det var, (kom jeg på nå), før faren min skulle dusje.

    Så han runka nok i dusjen.

    (Etter å ha sett på bilde, av ei fin, naken dame, i et sånt pornoblad da).

    Også glemte han nok det pornobladet.

    Så det lå oppslått.

    Og da så jeg også en del, ganske tilfeldig da.

    (Det er jo ikke så lett å unngå å se på et bilde, av ei naken dame, en meter eller to, foran trynet ens, (der man sitter i sofaen, og ser på TV), kanskje).

    Så da ble jeg kanskje litt kåt da, av å se på hu nakne dama.

    (Det ble litt annerledes, når jeg bladde i de bladene selv, mener jeg å huske.

    Jeg kunne lese sex-historiene.

    (For faren min sa at jeg kunne/burde det, en gang jeg var på besøk der, fra mora mi i Larvik, som 7-8 åring vel, og nettopp hadde lært å lese, på skolen.

    Men men).

    Og ble vel kåt av det.

    Men bildene av nakne damer, de stakk liksom litt, i øya, (eller hvordan man skal forklare det).

    Så da bladde jeg fort videre, oftest, uten å klare å studere de bildene, for nøye da).

    Så skulle søstera mi komme på besøk da, fra Larvik.

    Og prøvde jeg å få med Petter og Christian Grønli, på at vi lagde noe sånn strippekonkurranse.

    Siden jeg ble litt sånn hekta på nakne damer/jenter da.

    (Og siden at jeg huska at jeg og søstera mi hadde nesten lekt doktor, når vi var små, og bodde i ei hytte, på Brunlanes, 4-5 år før det her, kanskje, hos mora vår, og Arne Thomassen da).

    Og jeg hadde ikke noen andre jenter å kle av.

    For Christell og Nina Monsen, de fikk jeg bare til å kysse der, en gang.

    Og etter det, så kom de vel ikke opp der igjen.

    Men men.

    PS 4.

    Så faren min, burde kanskje ha kjøpt en tre-roms, når jeg flytta til Bergeråsen, fra Larvik.

    For det ble nok problemer for privatlivet til faren min.

    Skjønner jeg nå.

    Men på den tida, så skjønte jeg ikke helt det her med runking, osv.

    Så det skjønte jeg ikke noe av da, for å være ærlig, hva faren min nok drev med i dusjen.

    Men jeg tror at faren min nok har blitt litt oppgitt.

    Over å ha meg boende i huset.

    På samme soverom som han.

    Og at han da fikk litt mangel på privatliv.

    Og ikke fikk runka i fred, osv., da.

    Men men.

    Så da han ble kjent med en ungdom, Jan Snoghøj, (gjennom sykkelklubben), som hadde ei mor, Haldis Humblen, som var singel.

    Så syntes nok faren min, at det var bedre, å være nede hos Haldis, og ha sex med henne.

    Enn å snike seg til en runk i dusjen, (mens jeg ikke skjønte hva som foregikk, og ikke var helt med da).

    Faren min burde nok ha hatt en større leilighet, på den tida, som jeg flytta til han, fra mora mi, tenker jeg nå.

    Og det burde vel kanskje mora mi i Larvik, også ha tenkt på vel.

    Men men.

    Kanskje faren min ikke hadde råd til en større leilighet akkurat da.

    Hva vet jeg.

    Etter at jeg hadde bodd, på Bergeråsen, i et og et halvt år.

    Så kjøpte faren min, en tre-roms leilighet, i Leirfaret 4B, (rundt 17. mai 1981).

    Men da bodde jo han nede hos Haldis.

    Så jeg hadde en tre-roms leilighet.

    For meg selv, (så godt som 100% av tida).

    Fra like før jeg fylte elleve år.

    Og til jeg ble 18 år, (da søstera mi, Pia, flytta opp dit, like før jula 1988 vel, da jeg var cirka 18 og et halvt år.

    Men men).

    Så jeg har ikke trivdes så bra alltid, inne i Oslo kanskje, på små studenthybler og Rimi-leiligheter da.

    (Selv om jeg også har syntes at det har vært bra å komme bort fra Berger.

    Pga. problemene med faren min og Haldis og dem.

    Og pga. mobbing fra Odd Einar Pettersen, (og en god del andre), i klassen, osv.

    Sånne ting).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så det, at jeg flytta fra mora mi, i Larvik, og tilbake, til Bergeråsen igjen, i 1979.

    Det ble ikke så vellykka.

    Og det var vel kanskje heller ikke så godt planlagt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at det fantes en storgård, som het Håøy, (eller Høyen), i Strømm, i gamle dager. Men hvor den lå, det veit jeg ikke

    håøy storgård

    http://books.google.com/books?id=Q93YAAAAMAAJ&q=%22str%C3%B8mm%22&dq=%22str%C3%B8mm%22&hl=no&ei=ROwkTp3OFpK18QP5kJybCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CEQQ6AEwBg

    PS.

    Jeg lurer på om ‘Ågot-huset’ egentlig er der Håøy-gården lå da.

    (Eller vel ihvertfall Øvre Høyen gård?).

    Noe sånt.

    Kanskje det er derfor at det er så mye styr med det Jordet til Lersbryggen, som Jensen Møbler har bygget på?

    Håøy, (eller Haaøen), var visst en storgård, i middelalderen.

    Og Haaøen, eller ‘den høye øyen’, det er nok Krok-fjellet da, som nå er landfast.

    Og der hvor jordene på Søndre Høyen er nå, der har nok da kanskje en arm av Drammensfjorden, gått forbi, på vestsiden av Krokfjellet da, antagelig.

    Noe sånt.

    Hvis ikke de mener at det var en halvøy da, Kroksåsen, det er vel også mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det da, at i gamle dager, så har antagelig Kroksåsen vært en øy da, (og der Pia og Christell plukka jordbær, på 80-tallet, (på gården til Anette Eknes og dem), det var nok da antagelig egentlig på havets bunn, (må man vel kanskje si). Men men):

    krok 1

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    krok 2

    PS 4.

    Det området her er også som en svær haug, (vil jeg si). Og dette området ligger også noen kilometer syd, for sandtaket, i Svelvik, så dette er land som ikke har vært skurt ned, av noen isbreer, under siste istid da, (vil jeg tippe på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    området er som en haug

    PS 6.

    Det er mulig at det kan ha vært en sånn ‘ekstra-isbre’, fra der Svelvik-strømmen går.

    Også har den stoppa, og lagd en ‘ekstra-morene’.

    Og oppå toppen av den morena, så ligger ‘Ågot-huset’.

    Noe sånt?

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    ekstra morene

  • Nå fant jeg den boka, som nevnte Maren Gjedde, på tysk. Hu hadde visst noe problemer med familien, osv.

    bok på tysk maren gjedde

    http://books.google.com/books?pg=PA45&dq=maren%20gjedde&ei=p_YhToX-O8qk8QOLkOCgAw&ct=result&id=XJIAAAAAcAAJ&hl=no&output=text

    PS.

    Jeg får ikke hun Maren Gjedde, i boken ovenfor, til å passe særlig bra, med min bestemor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde.

    Så kanskje det er to forskjellige Maren Gjedde, som det er snakk om her.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså for å være mer konkret.

    Maren Gjedde var jo hustruen til L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og de døde vel begge gamle, etter å ha fått 12-13 barn vel.

    (Blant annet min tippoldefar, Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og hans eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (jeg arvet fotografiene etter Anders Gjedde Nyholm og memoarene, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på slutten av 80-tallet, (jeg fikk de i myndighetsgave, eller noe sånt kanskje, de lå plutselig i huset til min andre bestemor, nemlig min farmor, bestemor Ågot.).

    Før min mormor plutselig ville ha dette tilbake, (ifølge min far), før jeg hadde engang hadde fått sett gjennom det ordentlig.

    For skriften til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var så sirlig, så jeg klarte ikke å lese den gammeldagse håndskriften, som også var på dansk.

    Og jeg hadde aldri roen der heller, jeg var i slutten av tenårene, og dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo, så jeg var ikke hos Ågot så mye, for søstera mi Pia, var ‘mannevond’ mot meg, vil jeg si, og Ågot tålte det dårlig, hvis jeg var på besøk, og ringte kontakttelefonen i Drammen, på lørdagskvelden, etter at hu hadde lagt seg, hvis jeg kjeda meg.

    Noe som var lett der, siden det ikke var noen utesteder, (unntatt Smia, men der var det bare gamlinger, sa onkel Håkon.

    Og det var vel bare en TV-kanal der.

    Hvis hu ikke fikk svensk TV etterhvert og, det er mulig.

    Så jeg var oftest inne i Oslo, i helgene, når jeg studerte.

    Jeg ville også klare meg selv, uten å behøve å dra ‘hjem’ til bestemor Ågot, hver helg.

    Så jeg dro kanskje på besøk til henne, (det ble nesten som mitt barndomshjem da), en helg annenhver måned, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da var det ofte andre ting man måtte gjøre, som å være sosial, osv.

    Så jeg kunne ikke sitte og studere de memoarene så nøye.

    Og jeg hadde aldri forestilt meg det, at noen noengang ville ta de fra meg, og at de ikke lå trygt der, hos bestemor Ågot.

    Så det var nesten som et sjokk for meg, når bestemor Ingeborg ville ha de tilbake.

    Noe min far fortalte meg.

    Og neste gang jeg var på besøk hos bestemor Ågot, så lå vel ikke de papirene og fotografiene der lengre.

    Så sånn var det).

    Så når det står det, at mannen døde et år etter ekteskapet, så er det jo bare tull.

    Og hun var heller ikke en fattig prestedatter.

    Maren Gjedde, var datter av Anders Christensen Gjedde, som hadde slottet/herregården Højriis, og også annen herregård, på Mors, som vel het Glostrup.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min far, Arne Mogan Olsen, sin morfar, ‘Nils i Dalen’, var visst en beryktet lommetyv, ifølge Henrik Wergeland. Hm

    nils i dalen beryktet lommetyv hm

    PS.

    Denne ‘Nils i Dalen’ ovenfor, det må visst forresten ha vært en annen ‘Nils i Dalen’, siden min fars morfar, ble født i 1885:

    nils dalen født 1885

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html

    PS 2.

    Mens Henrik Wergeland døde i 1845, (ifølge Wikipedia):

    henrik wergeland død

    http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

  • Dette fikk meg til å tenke, på en annen sak fra norsk politikk, fra rundt 1980

    farfar øivind olsen på 80-tallet

    http://www.dagbladet.no/2011/06/30/nyheter/ola_borten_moe/politikk/senterpartiet/innenriks/17133141/

    PS.

    Da mora mi, Karen Ribsskog, sendte meg til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som niåring, høsten 1979.

    Så gikk jeg bort til min farmor, Ågot Mogan Olsen, og farfar, Øivind Olsen, på Sand, hver dag etter skolen, (en ganske drøy gåtur, på et par kilometer vel), for å spise middag.

    Og da ville min farfar, Øivind Olsen, sitte i stua, og gjerne kommentere nyheter, fra TV og aviser.

    (Dette var når de hadde fri, eller pauser, fra arbeidet på snekkerverkstedet, Strømm Trevare(industri), hvor min farfar, og far, og også onkel Håkon, dreiv og produserte køyesenger, (og seinere vannsenger), og elementer til madrassene til Jensen Møbler, mm.

    Det var vel kanskje sånn det hadde vært i spiserommet, når farfaren min jobba som snekker, (han lagde noen stamper, som ble brukt i produksjonen), på en av tekstilfabrikkene til Jebsen, på Berger, (fra 1930-tallet vel og fram til 1960-tallet vel), før han begynte eget firma.

    Hva vet jeg).

    Blant annet var det en sak, i Aftenposten vel, fra rundt 1980 da, som jeg kom på nå.

    Min farfar, sa det, at han alltid hadde stemt Arbeiderpartiet.

    Men så var det en sak, hvor en statsråd, i enten Høyre eller Arbeiderpartiet vel, ville ha en statsekretær, fra Senterpartiet, eller noe, vel.

    Og det syntes min farfar var en god ide, husker jeg.

    Eller han syntes det var fornuftig, at folk også kunne se litt forbi partipolitikken.

    Og heller velge den personen som var best egnet for jobben, og kanskje heller tenke på hva som var best for landet da, (vil jeg vel tippe på at han mente).

    Så selv om min farfar, Øivind Olsen, alltid stemte Arbeiderpartiet.

    Så var han ikke helt ‘hjernevaska’, liksom.

    Han var nok nordmann først og så sosialdemokrat, vil jeg nok tippe på.

    Og det tror jeg det er mye av i Norge, at folk setter politisk farge så høyt, at det er viktigere enn at man er fra samme land osv., liksom.

    Sånn at politikken blir mer som en slags hemmelig krig, (eller hva man skal kalle det).

    Og det tror jeg kan være skadelig for landet, for da tenker man kanskje på sine egne interesser kanskje, (eller at man blindt følger meningene til partiledelsen), og blir kanskje seende på landsmenn, som har andre meninger, som sine fiender.

    Og det synes jeg skurrer litt, for å si det sånn.

    Det blir vel som noe usivilisert, synes jeg, hvis man ikke kan tåle det, at folk har andre meninger, og stemmer på andre politiske partier, enn seg selv.

    Det er vel min mening ihvertfall.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det her).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er det noen som har tatt noen bilder fra Berger, (eller egentlig Sand/Krok/Bergeråsen)

    PS.

    Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.

    Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):

    markert eiendom bergstø

    PS 2.

    Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.

    Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):

    sommerhuset til øa og dem

    PS 3.

    Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):

    sand

    PS 4.

    Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.

    (Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.

    Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).

    Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).

    Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).

    Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.

    Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).

    Og jeg fikk sett de ganske nøye og.

    For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).

    Men jeg gikk bort til Espen og dem.

    Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.

    Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.

    Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.

    Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.

    På slutten av windsurfinga.

    Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.

    Men Annika Horten sa at alt var i orden.

    Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.

    (Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).

    Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.

    Men men.

    Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.

    Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.

    Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.

    Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.

    Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.

    Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.

    Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.

    Men alle tre var veldig fine da.

    Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).

    Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.

    Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.

    Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.

    For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.

    Men men.

    (Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.

    Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.

    Men men).

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    cirka sånn her båt hadde haldis

    PS 7.

    Jeg lurer på om det her er Toppen 4.

    Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.

    Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    toppen 4

    PS 9.

    Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.

    Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.

    Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.

    Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).

    Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.

    Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.

    (Hva nå enn hu hadde med det.

    Christell kunne være slem nok selv hu.

    Det hendte hu klorte, osv.

    Men men).

    Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.

    Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.

    Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.

    Men men.

    Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.

    Uten at jeg klarer å helt beskrive det.

    Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.

    Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.

    Det ble vel kanskje heller verre.

    For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg klarer helt å forklare det.

    Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.

    Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.

    Det er mulig jeg roter og.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    ulvikstranda på bergeråsen

  • Jeg sendte til hu Ingeliv, som kjente farmora og grandonkelen min




    • Ingeliv Andreassen

      2. juni 2010

      Ingeliv Andreassen


      • HEI!

        Er du sønnen til Arne eller Håkon? Bodde i samme hus som dem til jeg var 5 år gammel og husker veldig godt din farmor og også din onkel Otto i Holmsbu som døde for ikke så lenge siden!
        Hilsen Ingeliv


    • Erik Ribsskog

      2. juni 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, stemmer det, jeg er sønn til Arne.

        Men jeg har ikke noe kontakt med familien lenger, for det har vært så mye tull og forviklinger.

        Boddy du sammen med dem på Berger da, for jeg visste ikke at de bodde på Holmsbu?

        De bodde jo på Berger siden Øivind og Ågot jobba for Jebsen, så de bodde like ved Eastwood-familien, tror jeg, like ved Fossekleiva vel, nedafor fabrikkene, på Berger, ikke langt fra gården til Jebsen vel.

        Broren til Otto, Idar, fortalte at farfaren min Øivind, jobba for noen som het Andreassen, tror jeg det var, 'i det store huset på løkka', på Berger.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei igjen Ingeliv,

        jeg driver å skriver en blogg, fra forskjellige ting, i livet mitt.

        Jeg arvet jo etter Otto, og husker han bare såvidt fra begravelsen til Gunnar, hvor han var utafor.

        Broren hans, Idar Sandersen, vil ikke sende kopi av slektsforskinga, (dem er visst etter Iver Huitfeldt og Gyldenløve da, sa faren min ihvertfall).

        Og de andre etter min farfar, har kutta meg ut, og jeg blir trua med utkastelse, i England, så jeg vil selge på Bergstø, (jeg eier opp mot 1/12 av eiendomen, som med ekstra atelier-hus vel, for Gunnar Bergstø var maler og kai/brygge, for det var et fiskersted, før det ble kunstnersted, eller om det er på naboeiendommen, ihvertfall er det strandlinje, og han kjente kristne maleren Henrik Sørensen har visst vært gjest der, sa Sandersen, på telefonen for et par år siden).

        Jeg ville hatt slektsforskinga, for jeg skriver om det som har skjedd i livet mitt, siden jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt, og ble forsøkt drept i Larvik, i 2005.

        Jeg leter også etter noe i Arbeiderbladet, (om hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993), det er derfor jeg skriver nå.

        Du fortalte at du jobba på biblioteket i Drammen nå.

        Har dere Arbeiderbladet på microfilm, eller noe, der, for Deichmanske biblotek i Oslo er treige med å svare, osv.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog