Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Wikipedia og Bjørn Fosse (les: Smiths Venner) har visst en svarteliste, hvor de ramser opp blogger osv., som de forbyr, av meningspoliti-messige grunner

    https://steigan.no/2015/11/steigan-no-er-mannen-bak-sensuren-avslort/

    PS.

    Når det gjelder Smiths Venner, så husker jeg forresten en historie om dem, fra første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og julaften 1979 (må det vel ha vært) så var jeg, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.

    Og der var også min far og hans yngste bror Runar (med familie).

    Husker jeg.

    Og Runar og min far, begynte å ‘bable’, om video-spillere.

    (Som Runar vel hadde lest om (eller noe lignende).

    Og video-spiller visste jeg godt hva var.

    For jeg hadde gått et par måneder, på Torstrand skole (i Larvik) på begynnelsen av dette skoleåret.

    Og da hadde vi ei ny lærerinne/klasseforstander (sånn som jeg husker det).

    Og hu (som var litt streng/morsk mot meg, mener jeg forresten å huske) hu tok noen ganger med klassen, til et rom, hvor vi fikk se på undervisnings-TV-programmer, på video.

    (For å si det sånn).

    Så da Runar (og min far) nevnte video.

    Så var jeg helt med.

    (Husker jeg).

    Og jeg husker at jeg spurte min far, om vi kunne få det.

    (Siden at det var rimelig kult (på den tida) da.

    For å si det sånn).

    Og det endte med, at min far kjøpte en Akai/VHS-videospiller (i Drammen vel) for cirka 9.000 (eller hva det var igjen).

    (Noe som var mye penger på den tida.

    Det tilsvarer kanskje noe sånt som 40.000 i våre dagers penger.

    Noe sånt).

    Så jeg/vi var muligens de første, på Bergeråsen (og muligens i hele Svelvik kommune, som det het da) som hadde video.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men det som skjedde våren etter.

    Det var at min far, ble med i en lokal sykkelklubb.

    Og der ble han kjent med en seksten-åring, ved navn Jan Snoghøj.

    Og Jan Snoghøj hadde en far som bodde i Danmark.

    Men mora (Haldis Humblen) bodde bare et steinkast unna meg/oss.

    Og hu/de stjal min far (som slutta å komme hjem om kveldene).

    Og jeg fikk etterhvert en ny leilighet (av min farfars firma) som lå litt nærmere der Haldis (og dem) bodde.

    Og dette var våren 1981 (husker jeg).

    Og videospilleren fulgte med, på flyttelasset.

    (Det var så kort vei å flytte, at mange av tingene bar vi bare, fra Hellinga til Leirfaret (på Bergeråsen).

    Sånn som jeg husker det).

    Og rundt 1981/1982.

    Så var det fortsatt sånn, at mange ikke hadde videospillere.

    Så han Jan (som hadde vært med på å stjele min far).

    Han pleide å dra med sin yngre halvsøster Christell (blant annet) opp til meg (i Leirfaret).

    Hver gang de hadde fått tak i en ny film.

    (Som de enten lånte eller leide.

    Må det vel ha vært).

    Og det var sånn, at Jan var spesielt glad i skrekkfilmer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kom ‘rekende’ med filmer som Haisommer, osv.

    (Husker jeg).

    Og en gang, så hadde han med en skrekkfilm, som handlet om Smiths Venner.

    (Eller en lignende sekt).

    Og Jan forklarte (på sitt ‘lespe-aktige’ norsk) til Christell og meg, at Smiths Venner, det var noen slags hjernevaskede gærninger, som holdt til litt lenger sør i Vestfold.

    (Og disse var nesten som noen slags roboter (eller zombier) eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke engang hørt om Smiths Venner, på den tida.

    (Husker jeg).

    Selv om jeg seinere fant ut.

    (Da min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Sophie kontaktet meg på Facebook, på 00/10-tallet).

    At jeg hadde slekt, i Melomsvik.

    (Som vel er det stedet, hvor Smiths Venner holder til.

    På sin ‘base’ Brunstad/Oslofjord Covention Center.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    P3.

    Her kan man se at Bjarne Fosse har gått Birkebeinerrennet, for DKM/Den Kristelige Menighet/Smiths Venner (fra Tønsbergs Blad 17. mars 2008):

    https://www.nb.no/items/a031b2478e243e796c5b313437b14d47?page=19&searchText=%22bjarne%20fosse%22

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/DKM

    PS 5.

    Jan hadde mange ulykkelige forelskelser som tenåring, og ønsket å se på skrekkfilmer, for å glemme de slemme fruentimmerne (fra Fremtiden 14. mars 1998):

    https://www.nb.no/items/a08a284185cab9cc5fc2e64a2f330aa9?page=31&searchText=snogh%C3%B8j

  • OneCall har noen gratis sim-kort, som er greie å bruke, for å kjøpe billige abonnement (for nye kunder) fra Amedia. Men nå nekter visst OneCall å sende meg fler sim-kort

    PS.

    Det med Amedia, er en lang historie.

    Det var jo sånn, at under pandemien, så skrøyt de av, at nå var alle avisene deres gratis å lese.

    Og når det gjelder Aftenposten, så kan man bestille nytt velkomsttilbud (til en krone) hver måned.

    Men Amedia har blitt skikkelig nazier, når det gjelder dette.

    De har visst en database, hvor de vet hva folk har kjøpt, av abonnement, i år og dag.

    (Noe sånt).

    Så det nytter ikke å bruke et gammelt telefonnummer, på nytt.

    (Og OneCall har også begynt, å slette de gamle sim-kortene.

    Når jeg har hatt de i X antall måneder.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg må si, at det var Amedia som begynte dette.

    For Svelviksposten skrøyt av, at det var halv pris, på abonnement.

    (For noen år tilbake).

    Og så fakturerte de meg to ganger.

    (Sånn at det likevel ble full pris).

    Og uansett hvor mange ganger jeg klagde, så nekta de å sende tilbake, det de hadde trukket for mye, fra kontoen min.

    Og jeg har gått på økonomilinja, på handel og kontor.

    (Blant annet).

    Så jeg har lært om kjøpsloven, i det lange og det breie.

    Og dette fra Amedia strider mot kjøpsloven.

    Og jeg lurer også på, om det strider mot Datatilsynet sine regler, når de oppbevarer kjøps-informasjon, om kunder, i flere år (kan det virke som) etter at abonnementet er avsluttet.

    (For å si det sånn).

    Og det at en vare (som sim-kortene til OneCall) er gratis.

    Det høres kanskje fint ut.

    Men de begynner å tulle etterhvert.

    (Kan det virke som).

    Hvis man ikke bruker mobil-abonnementet sånn og sånn.

    (For å si det sånn).

    Så det hadde kanskje vært bedre, hvis OneCall tok en femtilapp (eller en hundrelapp) for denne varen (sånn som Telenor gjør, når det gjelder deres kontantkort, som også har litt ringetid, inkludert i prisen).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn, at da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så var det sånn, at jeg kontaktet min far (siden at politiet ikke ville etterforske noen trusler og mordforsøk mot meg).

    Og før min far så begynte å trakassere meg, med bølle-ringing, osv.

    (Noe jeg til slutt måtte anmelde).

    Så manet han meg til, å lese mye, i lokal-avisene, fra Drammensregionen.

    Så det er egentlig min fars ting, at jeg skal lese så mye i de.

    Dette var egentlig ikke noe jeg pleide å gjøre, de årene jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Det var bare hvis jeg besøkte min farmor Ågot (på Sand, ved Svelvik) eller min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Lørenskog) at jeg pleide å lese Svelvik-avisa (de årene jeg bodde i Oslo).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forreste sånn, at i romjula (var det vel) så prøvde jeg å kjøpe et e-sim-kort (som også var gratis) fra OneCall.

    (For Amedia hadde da (helt uten videre) kanselert et jule-tilbud-abonnement (til en krone) som jeg kjøpte, cirka en uke før.

    Noe sånt).

    Og det e-sim-kortet funka ikke, på min mobil (Sony Xperia).

    Og den mobilen har jeg kjøpt (på avbetaling) fra nettopp OneCall sin nettbutikk.

    (For å si det sånn).

    Og han som er direktør for OneCall.

    (En ved navn Pål Rune Kaalen).

    Han er forresten sønn av, han som eide/drev nærbutikken (Prima/Micro 1000) som min farmor Ågot pleide å handle i (på Sand) på 80-tallet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så da blir det litt rart, å ha med OneCall å gjøre.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg har til og med kontaktet konsernsjefen i Amedia om dette (uten å få svar):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2023/05/19/mer-fra-facebook_19-5/

    PS 5.

    Mer om Pål Rune Kaalen:

    https://e24.no/teknologi/i/nAgLpm/telia-tar-nye-grep-fjerner-get-navnet-etter-14-aar

  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:



    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Min tidligere ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (fra Svelvik ungdomsskole) så tidligere (på 80-tallet) ut som Tom Selleck og Burt Reynolds. (Fra Svelviksposten 11. august 2022)



    PS.

    Jeg huska ikke at Aakvåg hadde gulltann:



    PS 2.

    Jeg lurer på om det var sånn (på 80-tallet) at min farmor Ågot, noen ganger nevnte hu Rigmor Kjos.

    Kjos-folka bodde på en gård (muligens Lersbryggen sin gamle gård) rett nedi lia, for Roksvold (hvor min farmors hus og farfars møbelfabrikk lå).

    Og jeg lurer på om hu Rigmor, er mora til Gøril, som jeg jobba sammen med, på CC Storkjøp (sommeren 1989).

    (Det var sånn (våren 1989) at CC Storkjøp sin nest-sjef Nils-Egil.

    Han forespurte meg, om hvordan hu Gøril (som hadde sendt søknad i posten, til X antall Drammens-butikker) var.

    For det var kjent (i Strømm) at jeg hadde odelen/hjemmelen/’gromgutt-statusen’ på Roksvold.

    Som lå like ved der Gøril og de bodde.

    For å si det sånn.

    Selv om min ‘onkel-snik’ (som jeg har begynt å kalle han) Runar.

    Nå (dette var på andre halvdel av 90-tallet) har solgt Roksvold ut av slekta.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan kanskje lure på, om Aakvåg (som egentlig er fra Oslo) har vært i slåsskamp, på sine yngre dager.

    (Siden at han har en gull-fortann.

    For å si det sånn).

    Eller kanskje Aakvåg har vært i en bilulykke, og fått slått ut en tann.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her kan man se, at jeg er i slekt med hu Rigmor (som jeg mener å huske, at hadde en sønn, som liksom kledde seg ut som ei jente):



  • Jeg oppdaterte på LinkedIn angående at jeg har jobbet som pengeinnkrever, for min farfars firma Strømm Trevare



  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om de tullingene som rappa jordet mitt på Sand (og som også jagde min farmor og lillesøster fra Sand, ved å ha en alarm, som ulte hver natt)



    PS.

    Da jeg jobba for Norsk Hagetidend (i Oslo) høsten 1990, så ble jeg litt frika ut, da de ansatte der, plutselig begynte å bable om Jensen Møbler (som var naboer med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) og som også var en tidligere forretningsforbindelse av min farfar, som en tid hadde eneretten til å produsere trevare-elementer/halvfabrikata for Jensen sine varer):



  • Her kan man se at min fars yngre bror Håkon er data-interessert



    PS.

    Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).

    (Tenker jeg nå).

    For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.

    Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.

    (At jeg liksom er grommere, da.

    For å si det sånn).

    For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.

    Det var visst sånn (ifølge Ågot).

    At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).

    Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).

    (Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).

    Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):




  • Min yngre halvbror Axel sin svenske eks (som kontaktet meg på Facebook i 2009) er visst død. Hm



    PS.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/04/noe-har-tydeligvis-vanskelig-for-det-in.html

    PS 4.

    Når det gjelder Axel sin diagnose.

    Så var det sånn, våren 1990.

    At Axel sin stemor Mette Holter, fortalte meg, at min lillesøster Pia hadde brutt en avtale, med Mette Holter (og Axel sin far Arne Thomassen).

    Pia skulle leie Mette sin datter Kirsten sitt gamle rom (i Høybråtenveien på Furuset) for tusen kroner i måneden.

    Og så skulle Pia samtidig passe litt på Axel (som er en attpåklatt, som er født sju år etter Pia og åtte år etter meg).

    Og da lurte Mette Holter på, om jeg kunne flytte inn der (høsten 1990) siden at Pia hadde bestemt seg for, å heller bo litt lenger, hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik).

    Og jeg hadde da (studieåret 1990/91) planlagt å ta et friår, for å spare opp penger, før det andre året på NHI (som ikke var full-finansiert av Lånekassa).

    (Og jeg pleide uansett å stikke innom Axel og de (på Furuset) cirka en gang i måneden.

    Siden at jeg bodde i Oslo (på Abildsø) og kunne reise til Furuset (Høybråtenveien) på det samme månedskortet/halvårskortet, som jeg brukte, når jeg skulle til NHI (på Frysja).

    Selv om det ikke var sånn i årene før (da jeg bodde på Berger) at jeg pleide å se min yngre halvbror Axel, så ofte.

    Unntatt i en periode rundt 1984/1985, da Pia, Axel og jeg, pleide å besøke min mor Karen, på Tagtvedt, i en del helger/ferier.

    For å si det sånn).

    Så dette tilbudet (fra Mette Holter) slo jeg til på.

    For det var ikke så lett (selv på den tida) å finne steder å bo, med så lav husleie.

    (Jeg fikk vel ikke snakka noe med Pia om dette.

    Hu var som regel ute og fløy, når jeg besøkte min farmor Ågot, på Sand.

    Og da Pia flytta inn til Oslo, et år seinere (sommeren/høsten 1991) så gikk jeg det siste året på NHI (og jeg jobba også på det travle hypermarkedet OBS Triaden)).

    Men jeg husker, fra da jeg passa på Axel (det året jeg leide av Mette Holter) at jeg tenkte, at Axel er hyperaktiv.

    (Jeg har mange yngre søskenbarn.

    Men ingen var så ville/gale som Axel.

    Vil jeg si.

    Det røyk en sofa der, og glasset i en billed-ramme knuste (for Axel kasta appelsiner til meg, men nekta å ta de imot, når jeg kasta de tilbake).

    Og det var vel sånn, at Metter Holter sa (mens jeg bodde i Høybråtenveien) at Axel hadde MBD.

    Men da nekta Axel sin far Arne Thomassen på dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så akkurat hva som feilte Axel, det kan man kanskje lure på.

    Men fakta er ihvertfall at han gikk 8-10 år, på Bogstadveien Spesialskole (på Majorstua) på 80/90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Og ingen røyk uten ild.

    (Som de sier).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg har flere ganger prøvd å finne ut hva som feiler Axel:



    PS 6.

    Dette dødsfallet var visst en ulykke (sa Axel i 2017, da han absolutt ville møte meg, for å vise meg hva mitt arvegods var, etter min danskfødte mormor (som døde ti år etter min mor) før han så fikk et slags anfall (på slutten av kvelden) og nektet meg å ta med noe av dette arvegodset):



    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2017/07/na-har-jeg-vrt-pa-byen-med-min-halvbror_20.html

    PS 7.

    Hu svenska var visst også venninne med min yngre søster Pia: