Jeg har skrevet om Johanitterordenen på bloggen, og om at de som er med i denne (tidligere) korsfarerordenen, må være adelige.
Var musikklærer, (fra Svelvik Ungdomsskole), og kor-dirigent Blix, med i Johanitterordenen, kan man vel kanskje spørre seg.
(Altså i den svenske Johanitterordenen da vel isåfall, siden Johanitterordenen vel ikke fantes i Norge, på 80-tallet, såvidt jeg husker å ha lest i Aftenpostens tekstarkiv vel.
Og siden at Blix-navnet vel var fra Sverige, mener jeg at jeg leste på nettet, da jeg googlet navnet Blix, hvis jeg ikke tar helt feil).
Var det derfor Christell syntes at Blix var ‘gild’, (ihvertfall sånn som jeg husker det).
Er Humblen også en adelsfamilie, lurer jeg nå.
Var det derfor Christells halvbror, Bjørn Humblen, fra Vestland, var medlem av Johanitterordenen, i Norge, fram til ifjor vel?
Det lurer jeg litt på ihvertfall.
Jeg har prøvd å søke på ‘Humblen’ og ‘Adel’, på Google, men jeg har ikke klart å finne noen nettsteder, som Humblen listes opp, som en adelsfamilie.
Men det finnes jo adelsslekter kalt Bille osv.
Og Humblen betyr kanskje ‘humlen’, altså et insekt, på en gammeldags skrivemåte?
Så kanskje Humblen er en adelsslekt på samme måte som Bille, tenker jeg nå.
Og at min fars samboer Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen kanskje er som noen slags korsfarere eller indremisjons-‘aktivister’, for eksempel.
For jeg husker at Haldis gjorde husbesøk, på Berger og i Svelvik, hos folk som Tutta, som bodde ovenfor bedehuset på Berger, og hos en doktor-enkefrue i Svelvik, og hos Solveig aka. Teskjekjærringa, nederst på Bergeråsen/Sand.
Så kanskje dette var del av noe indremisjons-arbeid, (eller lignende)?
Haldis sang jo også i kor, noe som Indremisjonen vel også driver mye med.
Indremisjonen hadde vel over hundre kor vel, bare på Vestlandet, så vi jo på bloggen igår, i bloggposten hvor jeg skrev om at Høstland var en ‘indremisjon-familie’.
Så det jeg lurer på nå, er om også min fars samboer og stedatter, Haldis og Christell Humblen, er noen slags korsfarere?
Og at det ikke bare var Christells halvbror, Bjørn Humblen, som har hatt med Johanitterordenen å gjøre.
I PS-et ovenfor, så kan man se det, at Blix-slekten er fra Jemtland.
Jemtland ligger jo i Sverige nå.
Så derfor lurt jeg på om musikklærer Blix, fra Svelvik Ungdomsskole, eventuelt var i den svenske Johanitterordenen.
Av flere grunner:
– Blix er et adelig navn, og man må være adelig for å være i Johanitterordenen.
– Blix var dirigent for et kor, og kor har ofte noe med Indremisjonen å gjøre, og Indremisjonen har vel en god del felles med Johanitterordenen.
– Christell Humblen, som hadde en halvbror, som senere var med i den norske Johanitterordenen, syntes på 80-tallet, (sånn som jeg husker det), at Blix var ‘gild’.
Så derfor lurer jeg litt på om musikklærer Blix, fra Svelvik Ungdomsskole, var/er, med i den svenske Johanitterordenen.
Så det er nok de kristne/indremisjonen/Johanitterordenen, som har tulla med meg, hele livet, vil jeg tippe på.
(Av ukjent grunn for meg).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hun Jenny Humblen, fra skjermbildet ovenfor, hun er med der, (på Indremisjonens nettsider), som kontaktperson, for et kor, som heter ‘nytt lys’, mener jeg navnet var.
Og min fars nye samboer, på Bergeråsen, Haldis Humblen, hun sang også i kor forresten.
Musikklærer Blix, som vi hadde på Svelvik Ungdomsskole, han var dirigent i det koret, som Haldis sang i, hvis jeg husker riktig.
Jeg likte ikke Blix så bra, fra ungdomsskolen, husker jeg.
Og det nevnte jeg vel i bilen en gang, mens faren min kjørte Haldis, til noe kor-oppvisning, like sør for Holmestrand, eller noe.
Og da ble Haldis sin datter, Christell Humblen, aggressiv, husker jeg, og sa noe lignende som at Blix var gild, eller noe sånn, (hvis jeg husker riktig).
(Selv om hun nok ikke brukte så ‘norske’ ord som ‘gild’.
Men nok heller et mer moderne ord med den samme meningen da).
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan vi se det, at hun Jenny Humblen, hun driver også med en sånn bibelgruppe.
Så det er nok en ‘indremisjons-familie’, som det er snakk om her, vil jeg nok si, når det gjelder Humblen-familien.
Arne Thomassen, døde jo for noen dager siden, ifølge min far, Arne Mogan Olsen, som sendte e-post.
Arne Thomassen, var min stefar, i Larvik, fra jeg var tre år vel, til jeg var ni år vel.
Men jeg hadde jo en far, på Bergeråsen, som vi kalte for ‘Pappa-Arne’, i Larvik.
Så det var Arne Thormod og Pappa Arne da.
Og jeg syntes jo at det var mye gjevere, med vår egentlige far, Arne Mogan Olsen aka. Pappa Arne.
Men men.
Så jeg kom vel aldri så innpå Arne Thomassen.
Med unntak at han ga meg juling på blanke messingen en gang, som mora mi sa at jeg hadde vært slem, etter en handletur, med mora mi, til Larvik, hvor jeg hadde vært litt hyperaktiv, i butikken Thorfinns, på grunn av de artige elektriske dørene, og spilleautomatene der.
Så da vanka det juling på blanke messingen gitt, dagen etter, var det kanskje.
(Den eneste gangen jeg har fått juling, i hele mitt liv.
Men men).
Jeg var vel fortsatt fire år, tror jeg, og dette var da vi bodde på ei hytte, i Brunlanes, så det var derfor jeg syntes det var så morsomt, i Larvik, for det var et øde sted å bo, uten butikker, eller lignende, hvor jeg kunne kjøpe karameller osv., til ti øre, (som jeg var vant til fra Østre Halsen), ute i Brunlanes.
Men men.
Arne Thomassen kjente Ulf Thoresen, den kjente travkusken, og kalte han litt nedlatende vel, for ‘Ulfen, ja’, husker jeg fra 80-tallet, da jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik.
Så Arne Thomassen, var en tøff kar, som gikk mye på travbanen.
Han gikk i tweed-dress vel, husker jeg, på travbanen, på 70-tallet.
Han hadde ikke alltid bil, og ville noen ganger ta Travbussen, selv om det ikke var ofte, til Klosterskogen, osv.
Arne Thomassen var fra Nord-Norge, og hvordan han havna i Larvik, (hvor han møtte mora mi), det veit jeg ikke.
Arne Thomassen var litt ordknapp da, og valgte omtrent alltid sine ord med omhu, vil jeg si.
Så man måtte være våken, hvis man var i nærheten av han, vil jeg si.
Men men.
Vi pleide å dra på høstferie og vinterferie, på landet, da jeg bodde hos mora mi, på 70-tallet.
Det var vel til Telemark vi dro, mener jeg å huske, oftest.
Og en gang, så var vi på ei hytte, husker jeg, ved en lakseelv, eller ihvertfall en elv.
Og da var søstera mi og jeg og mora vår, på ei hytte, ved et jorde, hvor det var kukaker, husker jeg.
Så det her var skikkelig på landet.
Så kom ikke Arne Thomassen hjem.
Før seint på kvelden.
Så hadde han falt i elva.
En elv som var stri og, det så vi seinere, for vi var med å fiske der, et par dager seinere vel.
Og Arne Thomassen kunne ikke svømme.
Likevel hadde det gått bra.
Selv om han var helt gjennomvåt da, i alle klærna, etter å falt i elva, når han fikk fisk.
Så det var nesten som et mirakel at han hadde klart å overleve det fallet i den ganske så strie elva, vil jeg si, enda han ikke hadde lært å svømme.
Men men.
Arne Thomassen var også flink til å lage mat husker jeg, og til å kle seg, var han vel også flink.
Han hadde en gulltann husker jeg, men jeg spurte aldri hvordan han fikk den.
Han røyka mye rullings, og hadde noe sykdom, de siste årene, grunnet røyking osv., så han satt vel noen år i rullestol vel, de siste årene i Oslo.
Men men.
Men min halvbror Axel, pleide visst å ta han med, på julehandel, på Stovner Senter osv., var det vel, mener jeg å huske, rundt år 2000 vel, at Axel sa.
Axel er jo Arne Thomassen sin sønn.
Og da jeg flytta fra mora mi, så var jeg jo bare ni år, så jeg rakk ikke å bli så bra kjent med Arne Thomassen.
Men farfaren min, Øivind Olsen, han sa at folk som gikk mye på travbanen, ikke var så bra folk, (som han kunne gå god for da).
Så Arne Thomassen var vel kanskje ikke det største forbildet mitt, når jeg vokste opp, sånn sett.
Selv om han nok har lært meg å bli ganske tøff, for det var nesten litt som en krig, i huset, med både mora mi, Karen Ribsskog, og Arne Thomassen, som barn.
Det var litt som en terrorbalanse, eller hva man skal si, for Pia og jeg kunne jo også sladre til faren vår og dem, hvis noe var galt, hos mora vår.
Men men.
Men Arne Thomassen kunne også le og komme med en hyggelig kommentar hvis det var noe morsomt eller spesielt som hadde skjedd, eller ble sagt da.
Så sånn var det.
Så det er vel vanskelig å gi noe bestemt bilde av Arne Thomassen.
Han var vel ikke mors beste barn kanskje.
Eller kanskje han var det, for han kjørte opp til Nord-Norge, et år husker jeg, for å besøke mora si vel.
Da jeg leide et rom av han, og hans samboer Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da kjørte han og Mette og Axel opp til Nord-Norge, i juleferien, mener jeg det var, for å besøke Axel sin farmor der opp, var det vel.
Så sånn var det.
Men Arne Thomassen hadde vel både sine gode og dårlige sider kanskje.
Men han var tøff, hvis han møtte problemer, vil jeg si, og ga seg vel ikke lett vel.
Han kunne se tøft på en, noen ganger, og da gjaldt det nok å være tøff tilbake, hvis ikke så kunne man kanskje bli tulla med, det er mulig.
Ihvertfall så gjaldt det vel å holde maska og oppføre seg ordentlig, når Arne Thomassen var i nærheten, for han var ganske myndig da.
Og av den gamle skolen, vil jeg si.
Han var ikke som onkel Martin, for eksempel, som er moderne og er på tonen med ungdommen vel.
Arne Thomassen var mer gammeldags, vil jeg si, og myndig og bestemt og behersket, vil jeg vel nesten si.
Men Arne Thomassen, kjente vel mange kriminelle og sånn, så om han ikke var i noe kriminelt nettverk, så var han nok ihvertfall i et travbane-nettverk, som også omfattet mange, mer eller mindre, kriminelle da, vil jeg vel tippe på.
Så hvor jeg egentlig hadde Arne Thomassen, det skal jeg vel ikke si helt sikkert.
Men jeg tenkte at jeg måtte nesten skrive noen ord da, siden jeg har en blogg, med mange tusen bloggposter, og siden min far, Arne Mogan Olsen, fortalte, i en kort e-post, for noen få dager siden, at Arne Thomassen hadde dødd, eller gått bort, da.
Det jeg lurte litt på nå, når jeg gikk til Tesco Supershop, i Liverpool, for å gjøre julehandelen.
Det var om hu oldemora mi, (mora til farmora mi), Birgit Mogan, fra Rollag.
Hu ble det sagt om, (i bygdebok for Rollag, som Rollag bibliotek sendte meg), at vokste opp, hos fosterforeldre, i Amerika.
Men, dette ble det aldri nevnt noe om, i ‘Ågot-huset’, at hu mora til Ågot, hadde vært i Amerika.
(Ikke mens jeg var der, ihvertfall, og jeg prata ganske mye med Ågot og faren min og dem der).
Men hu prata jo nesten Toten-dialekt, og sa ting som ‘je vet itte je’, (hu mora til Ågot, ifølge det Ågot sa til meg, under oppveksten, selv om Ågot noen ganger babla litt og snakka kanskje litt utenom sammenhengen, som om det hu sa var puslespill-biter nesten. Noe hu forresten var ganske fæl til å drive med selv, altså å pusle puslespill).
Og faren min, han nevnte en gang, et av de første årene, etter at jeg flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger og begynte å spise middag hver dag, hos farmora mi, Ågot, på Sand.
Der jobba faren min da, på snekkerverkstedet til farfaren min, Øivind.
Som var like ved siden av huset til Ågot og Øivind da.
Så faren min, han var stadig oppe i huset til Ågot, sammen med onkel Håkon og farfaren min Øivind, for å ta pauser.
Og i en av disse pausene, (eller om det var etter at han var ferdig med å jobbe en dag), så nevnte han såvidt det, (og gjorde seg litt morsk i målet vel), at noen i slekta til Ågot, vel hadde vært fra Finnskogen.
(Han spurte Ågot et kort spørsmål om det her da, (utenom sammenhengen vel), og hun svarte bekreftende på det, husker jeg, at de og de, i slekta hennes da, hadde vært fra Finnskogen).
Og en gang, som faren min dro med meg, til Karlstad, i Sverige, på helgetur, på begynnelsen av 80-tallet, så stoppa han lenge, på parkeringsplassen, utafor jernbanestasjonen, i Grue Finnskog, av en eller annen grunn.
Så det er et eller annet med slekta til faren min, og Finnskogen, det skjønner jeg.
Kan det være det, at hu oldemora mi, Birgit Mogan, egentlig ikke vokste opp i USA, men egentlig vokste opp i Finnskogen da?
Og at de lurte Rollag-bygda, og sa at hu Birgit hadde vært i Amerika, (hos fosterforeldre), men egentlig, så hadde hu bare vært i Finnskogen?
Kan det ha vært noe sånt som har skjedd, lurte jeg på nå, når jeg gikk til butikken, i stad.
Men men, det er mulig jeg tar feil og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Faren min babla også noe om at Klara-elven rente fra Norge og inn i Sverige, når vi kjørte til Karlstad den gangen, husker jeg.
Men men.
Det sam(m)e gjorde faren min, da vi kjørte til Vestlandet, da jeg var tre år vel.
Faren min stoppa, også tok han med meg og Pia ut av bilen, også forklarte han at elva rant på den og den måten da.
Og det samme en gang i Larvik og, på 70-tallet, da fikk han meg og Pia til å vasse i Lågen, tror jeg det kan ha vært, den elva som renner ved det veikrysset, etter Verningen, hvis man kjører E18 mot Larvik, og tar av til høyre, like før den trafikkmaskinen/veikrysset, hvor avkjøringa til Kvelde/Lågendalen/Kongsberg er.
Så det var nok Lågen, (altså Numedalslågen), vi vassa i da, jeg og Pia og faren min vel, på 70-tallet, siden den elva var like ved avkjøringa til Lågendalen, kom jeg på nå.
(Selv om den elva vel er breiere ved Halsen tror jeg, like før den renner ut i Larvikfjorden der, hvis jeg husker det riktig.
Men det er kanskje bare hukommelsen min som spiller meg et puss.
Hvem vet).
Så det er nok noe med faren min og elver, tror jeg.
Selv om faren min nok er litt sånn hemmelighetsfull av og til og.
Legg merke til navnet Gullaug (Golla) Kvaløsæter f. Olsdatter, som har denne navndelen ‘Gull’, som nok er alkymistisk/’djeveldyrkers’/illuministisk, (vil jeg nok tippe på).
Dette med navn som begynner på ‘Gull’, det finner vi også i min farmor, bestemor Ågot, sin familie.
Jeg skal se om jeg klarer å finne noe mer om dette nå.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så da var det nok kanskje sant det, som onkel Martin sa, i 2005, at bestefar Johannes, var en ‘djevel’, eller hva han sa.
Men onkel Martin, han brukte jo meg som en slave.
Så jeg tror at onkel Martin nok også er ganske ‘djeveldyrkers’/illuministisk.
Så sånn er nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer fra slekta til bestemor Ågot, (som jeg nevnte i det første PS-et):
PS 4.
Og min stesøster Christell, hun ble jo kalt for ‘Lille Gullet’, av hennes mor, (min fars samboer), Haldis Humblen.
Så kanskje Christell også er ‘djeveldyrkers’/alkymistisk/illuministisk.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Den nye slektsforskinga, som jeg la til nå, om Ribsskog-familien, på MyHeritage, den er altså fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning, som jeg har skrevet om på bloggen, en god del ganger, tidligere.
Her er en link til den slektsforskningen til Bjørn Ribsskog igjen:
Og min farmor Ågot Mogan Olsen, hun hadde jo en bror, som het Gullik, mener jeg å huske.
Hvor vi altså også har denne navnedelen ‘Gull’.
PS 7.
Og bestemor Ingeborg, hun pleide jo å skrive teksten bak på bildene sine, opp-ned.
På de fotografiene, som hun sendte til meg, etter at jeg flyktet til England, i 2005.
‘Djeveldyrkers?’.
PS 8.
Og det samme med min tremenning, (som bor i Drammen), som jeg bare har pratet med på Facebook, Stine Mogan Olsen, hun sendte meg et bilde, som var scannet opp-ned.
‘Djeveldyrkers?’.
PS 9.
Og bestemor Ingeborg, hun sa at jeg krabbet opp-ned, som barn, før jeg lærte å gå!
Så det er kanskje noe djeveldyrker-kode, tenker jeg, at hu sa det.
For det er vel kanskje ikke så sannsynlig, at jeg faktisk gjorde det.
Selv om bestemor Ingeborg, ganske ofte nevnte, at onkel Martin lærte meg å gå, ved å binde et skjerf rundt meg, som barn.
Og det er vel kanskje ikke så human, å binde skjerf rundt barn på den måten osv.
Hvis jeg skulle gjette kanskje.
Men men.
PS 10.
Og hun Marianne Høksås, på Arvato, hun var også djeveldyrker/illuminist, mistenker jeg.
Ihvertfall så pratet hun om, på Arvato, (etter at hun ble sjef der vel), at den suverent beste boka, til Paulo Coelho, (som også har skrevet boka ‘Alkymisten’, passende nok), var ‘Djevelen og frøken Prym’.
‘Djeveldyrkers’?
PS 11.
En annen ting, det er at han bussjåføren, i Ribsskog-slekta, Kjell-Arild Ribsskog, som fikk familiegården brent ned for seg, i Flatanger.
Og siden hadde et uhell med det nye huset, sånn at det falt, (eller nesten falt), i elva, oppe i Nord-Trøndelag der, (i 2005 eller 2006, var det vel).
Han hadde klokka på feil arm, kunne man se på NRK Hedmark Oppland sine nettsider, igår eller forgårs, var det vel.
Dette her er hun Kari-Anne Ribsskog, (datteren til han bussjåføren, i PS-et ovenfor), som var på johncons-blogg ifjor.
Her forteller hun litt om da familiegården, til Ribsskog-familien, (som de bodde på, i Flatanger, for noen år tilbake da), ble ødelagt i en brann, osv.
Her er mer om dette:
PS 14.
Her er mer om det huset, til han bussjåføren, Kjell-Arild Ribsskog, i Flatanger, i 2007.
(Som flytta ned til Hamar-området året etter, eller noe da).
Huset falt nesten i elva, under en flom, hvor det var problem med damvokterne, osv.
Her kan man se det, at huset dems nesten falt i elva.
Noe som var presentert med et stort bilde, øverst, på ganske mye forsida, til VG Nett, (mener jeg det var), en dag jeg jobba på Arvato, i 2006.
Og da, så husker jeg det, at hu Margrethe Augestad, (fra Drammen, hvor f.eks. min far, Arne Mogan Olsen bor), fulgte med på PC-en min, og gjorde et poeng av det, og sa ‘å, se der da’, eller noe, om det huset til noen som het Ribsskog, som nesten falt i elva.
Så kanskje dette var noe ‘mafia’-tull, med elva der oppe, og at Margrethe Augestad og min far, Arne Mogan Olsen, er i noe ‘mafian’, som tulla med dammen og lagde flom, i samarbeid med den delen av Ribsskog-slekta som bor i Brummundal, (som jeg mener var et stedsnavn, som også ble nevnt i min farmor, Ågot Mogan Olsen, sitt hus, uten at jeg husker sammenhengen. Dessuten så så vel en i militæret, på Terningmoen, som het Prestsveen vel, (og som var BC-sjåfør), rart på meg, mener jeg. Og han var fra Brummundal.
Og en annen fra Brummundal der, på lag 3, som var NN-mester i karate, eller noe, fikk meg med på å gi lagfører Bricen, (broren til den vel mer kjente Sylvany Bricen), fra Oslo, ‘vannseng’, (det vil si at man heiv en bøtte med vann, over senga hans, mens han sov, for Bricen skulle jobbdimme, så da var det en slags tradisjon, i militæret, dette med ‘vannseng’ da).
Så dette kan kanskje ha vært noe med noe ‘mafian’, som faren min er i, siden han hadde vannsengbutikk og produserte vannsenger(?).
Jeg sendte en MyHeritage-melding, til han bussjåføren, i Ribsskog-slekta, Kjell-Arild Ribsskog, om slektsforskning og ‘mafian’, osv:
PS 18.
Her kan man se det, at Gullik, det er broren til farmora mi Ågot.
(Som jo også har den navnedelen ‘Gull‘, som i Gullaug (Golla) Kvaløsæter f. Olsdatter, i min mors familie, i PS 1.
Og som Gulleksdatter Gulleksrud, i PS 3.
Og som Christell, (‘Lille Gullet’), min fars stedatter, i PS4).
Disse bildene, med bilder av Ågot og Gullik osv., de er forresten, fra noen bilder, som min tremenning, fra Sand/Drammen, Stine Mogan Olsen, har sendt meg.
På bildet ovenfor, så kan man vel også se det, at i Mogan-familien, så kledde dem seg nesten amerikansk vel, kan man vel nesten si.
Mora i den familien, (Birgit Mogan), hadde visst vokst opp delvis i Amerika, hos fosterforeldre, eller noe sånt.
Så så var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 20.
Man vet litt, om hvordan hu oldemora mi, Birgit (Bergit) Mogan, fra Rollag, prata.
For et par ganger, under oppveksten min, på 80-tallet, så fortalte farmora mi Ågot meg, (kanskje litt tatt ut av sammenhengen), etter skolen, når jeg var hos henne, i ‘Ågot-huset’, for å spise middag, om hvordan oldemora mi, Birgit Mogan, oppe i Rollag, prata.
Som jeg også har hatt med om, i julekalenderen, på johncons-blogg, i år.
Så jeg kan ta med om det litt her og, som en slags bonus, på årets julekalender, siden det er julaften osv., mens jeg er i farta og har holdt på å skrive om alt det rare, som farmora mi Ågot sa, som jeg husker fra oppveksten min, og seinere, på 70 og 80 og 90-tallet.
Her er mer om dette:
PS 21.
Jeg vet ikke hvor vanlig det var, på bondegårdene, å rope, eller lokke, på kyra.
Men, dem var kanskje litt ‘show off’ da, hu Birgit Mogan og dem.
Siden hu hadde vokst opp delvis i Amerika osv.
Så dem skulle kanskje skryte litt for bygda da, om at dem ikke bare hadde ei ku, (som Per Spellmann), men hadde mange kyr.
Kanskje dem var litt amerikanske av seg, på den måten.
At de var Rollags svar på dagens gangstere, som cruiser rundt i BMW-er og AUDI-er, osv?
Er det sånn dette hang sammen?
Hvem vet.
Men det er nok mulig.
For det er vel ikke typisk norsk, å skryte sånn, av velstanden/kyra sine?
(Kanskje med unntak av Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen osv., i de seinere år da).
Så Mogan-familien, de var kanskje Rollags svar på Røkke og Gjeldsten, kan man vel kanskje tippe på?
Hm.
Det ville jeg vel kanskje gjette på at de kanskje var.
Uten at jeg skal si det helt sikkert men.
Men det er kanskje noen bønder som veit det, et eller annet sted.
Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?
(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).
Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.
(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.
Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.
Og da lurte farmora mi og faren min fælt.
Og jeg kikka også.
Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.
For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.
Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.
Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.
Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).
Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.
(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.
Hvem vet).
Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).
Gmail – Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Dec 21, 2010 at 10:08 AM
To:
"dag@prosess-styring.no" <dag@prosess-styring.no>
Cc:
dnf@dnf.no
Bcc:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,
du er visst min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin tremenning.
Jeg er barnebarn av Johannes Ribsskog, fra Romerike, sønn av Johan Ribsskog, fra Flatanger.
Din datter, Jenny Ribsskog, kontaktet meg på Facebook, for hun hadde vel lest om slektsforskning osv., som jeg har drevet med der.
Jeg er russ fra Drammen faktisk, Gjerdes VGS., og jobbet også på CC Storkjøp, det året jeg var russ, i 1988/89.
Min far, Arne Mogan Olsen, er fra Svelvik.
Og jeg har sett på Google Maps, at Jensen Møbler har bygget på et jorde, som jeg anser som mitt, (Jordet til Lersbryggen, kalte farmora mi, Ågot Mogan Olsen det).
For mora mi sendte meg til faren min, i 1979, uten å sende med meg noe arv, og da ble farmora mi Ågot, nesten som ei mor for meg, og jeg disponerte noen skuffer, i reolen, i det huset til henne og min farfar, så jeg mener jeg har hevd/bruksrett, på det huset.
Jensen Møbler, har bygget hvor det ikke er industriområde, på et jorde, som jeg leika på som barn.
Og det er også alt for fortetting, vil jeg si, etter å vært på Oslo Høyre-møte, på 90-tallet, om byplanlegging.
Jeg har også meldt meg ut av NITO, (siden jeg ser du er ingeniør), siden de bare tuller med meg, etter at jeg er flyktning, i England, siden 2005, og NITO er usolidariske, og støtter meg ikke, når jeg vil ha NITO-kortet f.eks., så jeg får ikke mine ting, som viktige papirer osv., og treskjæring etter min morfar Johannes Ribsskog, sendt hit til England, men dette ligger hos City Self-Storage, i Oslo.
Viktige papirer etter meg, ligger også på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer Grete Ingebrigtsen, sin gård i Kvelde.
Min tante Ellen og onkel Martin vil ikke sende meg tingene mine, og jeg får ikke arv etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var adelig/kongelig, og etter Løvenbalk, Fog, Heegaard, Nyholm, baron Adeler, osv., i Danmark, før hun giftet seg med din far, Asbjørn Ribsskog, sin fetter, (min morfar), Johannes Ribsskog, etter krigen.
Jeg vet ikke om du har hatt noe med Johannes og Ingeborg, og min avdøde mor, Karen Ribsskog, å gjøre?
Jeg sender nå dette som en oppdatering.
Du er i Drammens Næringslivs Organisasjon, sammen med Jensen Møbler, blant annet, derfor skrev jeg om det.
Din datter var oppført som 'mor', i slektsforskinga til Bjørn Ribsskog.
Nå sier din datter på Facebook, at hun ikke er mor.
Det virket litt rart, syntes jeg.
Her har kanskje noen rota?
Jeg traff din svigerinne, Siri Ribsskog, en gang jeg var på Kredittkassen Helsfyr, da jeg studerte på NHI, i skoleåret 1990/91.
En som satt i kassa der, presenterte meg for henne.
Jeg gikk på NHI, som var en privat høgskole, og hadde derfor dårlig råd, og leide senere av Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Og der fikk jeg en gang en julekort, som var til din bror, Ståle Ribsskog, som kanskje da hadde bodd sammen med sin kone Siri, i den samme blokka som jeg bodde i, i Skansen Terrasse 23, noen år før jeg bodde der?
(Jeg bodde der fra 1991 til 1996 vel).
Beklager at jeg tar opp mange ting, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian også', i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.
Og politiet vil ikke etterforske mordforsøk, eller fortelle meg hvem denne 'mafian' er.
Min far, Arne Mogan Olsen, bor også i Drammen.
Og han skriver noen ganger korte e-poster.
Jeg har en omsorgssvikt-sak, mot han, for han lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Og hvis jeg svarer på e-postene hans, så sier han at jeg må på sinnsykehus, som min mor Karen var på, på 70 og 80-tallet vel.
Så faren min har jeg ikke så god kontakt med, ei heller mine søsken Pia Ribsskog og Axel Thomassen.
Pia er ikke til å stole på, mener jeg, og heller ikke Axel, synes jeg.
De er litt sleipe osv., på den moderne måten kanskje.
Hvem vet.
Men men.
Bare i tilfelle du hadde mulighet til å svare på noe av dette.
takk for tidligere svar om slektsforskning, og veldig bra slektsforsknings-arbeid, som du kunne sende, ifjor.
Jeg har nå blitt kontaktet av Jenny Ribsskog, (datter av Dag Ribsskog og en svensk dame), siden jeg har skrevet om slektsforskning og annet, på en blogg jeg har, www.johncons-mirror.blogspot.com.
Det står i slektsforskinga di, at hu er 'mor'.
Og på Facebook, så er det også bilde av en katt hun har, uten pels, som har på seg barneklær.
Hva har skjedd her?
Jeg lurer på om hun har solgt ungen til noen djeveldyrkere?
Nå nekter hun på at hun er 'mamma', så jeg lurer på om noe kriminelt har foregått, hvem skrev til deg, at hun var 'mor'?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Faren hennes Dag har visst flytta til Drammen nå, og hu visste ikke hva han jobba med nå, så han har kanskje ikke oversikten lengre, i tilfelle det var han som sendte det, hvor det stod hun var 'mor'.
