![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problem med svenske personnummer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 27, 2010 at 11:21 AM | |
|
To: askim.strand@liseberg.se | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problem med svenske personnummer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 27, 2010 at 11:21 AM | |
|
To: askim.strand@liseberg.se | ||
| ||
PS.
Jeg vil også gjerne minne om, at jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt.
Men de er veldig opptatt av bloggen min, og jeg har prøvd å forsvare meg mot løgner som de har kommet med om meg.
Jeg har aldri vært noe spillegal person.
Jeg solgte min Commodore 128, i 1987, var det vel.
Og har etter det nesten ikke spilt dataspill, eller andre spill, (med veldig få unntak).
For jeg har hatt nok med jobb osv., og har ikke hatt tid og overskudd til å spille, og jeg synes ikke å spille dataspill er så artig egentlig.
Jeg lever i den virkelige verden, for å si det sånn.
Så hvis noen prøver å stemple meg som en spillegal person eller spillenerd, så juger de.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Er det søstra mi, som juger, siden jeg spilte SimCity, et par dager, sommeren 1993?
Men det var et engangstilfelle.
Som varte bare noen få dager, i sommerferien.
Etter det har jeg ikke spilt.
Jeg synes det lukter ‘fisleri’ fra søstra mi her, Pia Charlotte Ribsskog, og noe nettverk(?)
Hva med Christian Grønli fra Bergeråsen, Oslo og Spania.
Han skulle ha meg til å spille et kjedelig fotballspill engang, som vi chattet på MSN, eller noe.
Og han skulle også ha meg til å ta bilder av Munchmuseet, på Tøyen.
Det lukter Munch-ranet og fusk fra politiet her, må jeg si.
At de kriminelle og politiet har en avtale, om at jeg skal bli tullet med resten av livet?
Hvor er min rettssikkerhet?
Hva slags land er dette?
Sovjetstat er en ‘underdrivelse’.
Jævla fascister og det som værre er.
Jeg minner om at en kar i USA har fortalt meg, på nettet, at man har en moralsk rett til å drepe alle som tuller med ens rettigheter.
Så her får Norge skjerpe seg, og slutte å leke Sovjet.
Jævla møkkaland og møkkafolk!
Vi lever ikke i middelalderen nå.
Slutt med den jævla tortureringa deres!
PS 3.
Og hvis dette er Christian Grønli sitt verk.
Så skal jeg fortelle dere, når han flytta fra Bergeråsen.
Mora til Christian og Petter Grønli, døde i februar 1981:
Da var jeg 10 år, Christian var 9-10 år, og broren hans Petter, var 11-12 år.
Så Christian har ikke kjent meg, etter at jeg var 10 år.
Og da var jeg også ikke helt på topp, for faren min tulla med meg, og lot meg bo alene.
Og mora mi var hysterisk og omtrent sinnsyk vel.
Så Christian Grønli var en som kjente meg, da jeg var ti år.
Og som jeg har møtt kanskje to ganger seinere.
Jeg innrømmer at jeg fikk et TV-spill av faren min, da jeg var 9-10 år.
Men det var i 1980, altså for 30 år siden.
Jeg kjente Petter og Christian Grønli, for 30 år siden.
Men da mora deres, Tove Grønli, døde, så dro de til Mexico, for faren deres bodde der, Carl-Otto Grønli, het vel han.
Her er det nok noe som foregår rundt.
En gutt som het Furuheim, til etternavn, fra Bergeråsen, døde i hagen til Petter og Christian Grønli, i en snøhule.
(Mens de visstnok var inne og spiste middag).
Og jeg husker at de også prøvde å få meg inn i en snøhule, en gang, som vi leika, hos farmora mi på Sand.
Og to-tre år etter at han gutten døde i den snøhula, så døde også mora deres, inne i huset, som den hagen hørte til, hvor han gutten døde.
Så sånn er det.
Og jeg kjente ikke Petter og Christian, før jeg flytta til Bergeråsen, men jeg ble kjent med dem, siden faren min kjente mora deres.
Så jeg kjente de bare i et drøyt år.
Så hvis de har fått med politiet, på å tulle med meg, pga. noe som skjedde det året jeg kjente de, da jeg var ti år.
Så er dette noe sinnsyke greier som hører hjemme i et middelalderland.
Norge burde bare ta harakiri, hvis de har gjort noe sånt, mener jeg.
Fy faen.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 20, 2010 at 9:30 PM | |
|
To: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no> | ||
| ||
PS.
Jeg og søstra mi, vi bodde jo hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70-tallet.
Og da var det sånn, at faren vår, Arne Mogan Olsen, han kjørte noen ganger ned til Larvik, for å hente oss, i ferier osv.
For at vi skulle være på Berger, hvor han var fra.
Og da hendte det, husker jeg, at han fortalte Molbo-vitser, i bilen.
Men, han visste jo at mora vår var halvt dansk, (og Molboland ligger jo i Danmark, fortalte faren vår. Jeg hadde ikke hørt om Molboland før han begynte å fortelle Molbo-vitser i bilen).
Så faren min var kanskje litt slem, tenker jeg nå.
Han kalte oss vel egentlig for Molboer, gjorde han ikke det da?
Så han gir inntrykk av å være en veldig jovial personlighetstype.
Men han er egentlig ganske slem, vil jeg si, han faren min.
Han er nok som en Dr. Jekyl og Mr. Hyde-type, vil jeg si.
For han har også truet meg og søstra mi og stesøstra mi i fylla, en julaften vi var tenåringer, om at han visste ting om alle oss.
Så faren vår har muligens angrepet oss barna hans, (og stedatteren Christell da).
Ihvertfall hvis han fulgte opp den trusselen, som han ga oss i fylla, en julaften, i huset til Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen, i 1987, var det kanskje.
Christell og Pia ble litt som skremte høns ihvertfall, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.
Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.
Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.
Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.
Noe sånt, var kanskje grunnen).
Så jeg vokste opp hos faren min.
Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.
For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.
Og hu døde i 1999.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.
Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.
(Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).
Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).
Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.
Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.
Hu var liksom ovenpå og tøysete da.
Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.
Så hu var veldig tøysete noen ganger.
Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.
For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.
Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.
Alltid et eller annet tull.
Hu oppførte seg aldri normalt da.
Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.
Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.
Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.
Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.
For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS.
Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.
Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.
Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.
Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).
Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.
(For hun ville visst bort fra Kristiansand da).
Noe sånt.
Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.
For å se på Rosenborg i Champions League.
Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.
Så lagde han maten.
Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.
Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.
Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.
Mer da.
Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).
Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.
Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).
Han var skikkelig harry og rølpete.
Likevel hadde han alltid dame.
(Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at ‘jeg går og tar en dusj og legger meg jeg’, eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Men men, det fantes vel en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren ‘Pruppen’, og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.
Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.
(Som det står om i avstemninga).
Hvis ikke det var i USA det og.
Hvem vet.
Men men.
Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).
Noe sånt.
Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.
Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.
(Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).
Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.
(Han var ihvertfall med i mesterskapet).
Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.
Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.
Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.
Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.
Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.
For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.
En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.
Det takka jeg nei takk til.
Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.
Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.
Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt ‘Pruppen’ tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.
Men den prompen var en ‘smyger’, så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).
Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.
Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.
Hvem vet.
Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.
Hvem vet.
Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om Viggo Snowhill, eller Snoghøj, på bloggen.
Men nå har jeg jo skrevet en del om Berger, i det siste.
Og jeg flytta jo til Bergeråsen, i 1979, fra mora mi i Larvik.
Og min far ble sammen med Haldis Humblen, i 1980, og flytta ned til henne, i Havnehagen.
Så jeg var mye alene under oppveksten.
Og jeg ble litt mobba av Haldis sine to sønner.
Viggo Snoghøj/Snowhill, bodybuilderen, som var kanskje 10 år eldre enn meg.
Og Jan Snoghøj, naturmedisineren, som var kanskje 7-8 år eldre enn meg.
Jeg var jo en tynn gutt fra Larvik, og disse var veltrente klyser, vil vel kanskje noen ha kalt dem.
Men men.
Men Viggo flytta til Danmark, rundt 1981 eller 82 kanskje.
Så det var bare et par år, som jeg bodde på Bergeråsen, mens han bodde der.
Men han var ganske støtt tilbake på Bergeråsen.
Men jeg så jo ikke han så ofte, siden jeg bodde i Leirfaret, og ‘Haldis-familien’, bodde i Havnehagen.
Men en gang, så satt jeg på med Jan og Viggo, hjem fra Drammen, til Bergeråsen, var det vel.
Og da fortalte Viggo om sex-livet sitt, til Jan, mens jeg satt i baksetet, eller noe da.
Og jeg var kanskje 15-16 år da.
Noe sånt.
Så hørte jeg at Viggo sa at sex-livet med Grethe, (den danske flyvertinnen han bodde sammen med i Køge, i Danmark), var helt annerledes, enn hvordan sex-livet hans hadde vært på Bergeråsen.
På Bergeråsen, så hadde det visst vært sånn, at han bare sa ‘sug!’, til jentene, sa han til Jan, overhørte jeg, og så måtte de suge da.
Men sånn var det visst ikke med Grethe da.
Så jeg lurer på om Viggo kanskje var litt ufin mot jentene på Bergeråsen, da han bodde der?
Det tenkte jeg såvidt på nå.
Hvem vet.
Men Jan var nok også litt av en rundbrenner, for han hadde så mange kondomer under senga, på gutterommet sitt, da han var sånn 16-17 år, som Christell viste meg, da hu var sånn 8-9 år.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så disse tre barna til Haldis, de er alle ganske sånne morsomme typer, vil jeg si, som man kanskje kunne ha lagd tegneserie, eller noe, om.
De tror jeg kanskje hadde passa litt til det, muligens.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den første jula, som faren min var sammen med Haldis.
(Det må vel ha vært jula 1980).
Så kjøpte jeg en Shakin’ Stevens-plate, til Jan, i platebutikken, i 2. etasje, på CC, i Drammen.
(For Haldis jobba i butikken ved siden av, dvs. el-butikken, og jeg var med faren min dit da).
Fordi jeg syntes at Jan og Shakin’ Stevens, de var litt av den samme, kule typen da.
De var begge liksom litt som Casanova, da.
Litt som Elvis.
Siden Jan hadde så masse damer og kondomer under senga.
Og han Shakin’ Stevens hadde så masse kvinnelige fans da.
Så jeg syntes det passa.
Men det ble kanskje litt dumt?
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
Du viste meg skillpadden din en gang.
Eller deres, var den vel.
Du skrev kjærestebrev til kameraten min Christan Grønli, som bodde hos meg, når han var på ferie i Norge, (under fotball VM 82 eller fotball EM 84, noe sånt).
(Han bodde egentlig i Spania).
Du flyttet til Sande, og du sa hei en gang, det året jeg gikk på skole i Drammen, da jeg møtte deg på butikkmagasinet Lyche, (du gikk sammen med en venninne).
Jeg visste ikke at du drev med musikk, det var kjempebra, jeg skal se om jeg finner noe av musikken din på YouTube.
Mvh.
Naboen, (Erik Ribsskog)
Og nå glemte jeg å ta med en ting, på den avstemninga.
Men jeg gidder ikke å lage ny avstemning, av den grunnen.
Jeg bare skriver det her.
Og det var, at en gang, da Christell var sånn 13-14 år kanskje.
Så dukka hu og søstra mi opp i Leirfaret, hos meg, og ringte til kontakttelefonen, (mens hu lå i vannsenga som egentlig var faren min sin, men som jeg mer eller mindre regna som min), og prata sex-prat, med tilfeldige mannfolk der da.
Og de fikk meg også til å lese høyt for dem, fra en pornoroman, som faren min hadde i bokhylla.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til biskop Laila Riksaasen Dahl. Bekymringsmelding Berg kirke i Nevlunghavn
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Mar 20, 2010 at 5:14 PM | |
|
To: tunsberg.bdr@kirken.no | ||
| ||
PS.
Faren min er også sånn at han får tak i ting som faller av lastebiler.
En gang på 80-tallet, da jeg bodde i Leirfaret, så fikk han tak i en eske med 20-30 par vinterhansker, som han sa jeg skulle dele ut til kamerater osv., som han sa hadde falt av en lastebil da, på Svelvikveien vel.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog