
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her kan man se Gry sin lillesøster (min far og lillesøster bodde jo hos min onde stemor Haldis Humblen (et steinkast unna) på 80-tallet, og hver gang jeg skulle besøke min far (og lillesøster) så måtte jeg gå forbi Johansen sitt hus, som lå i krysset Kollen/Hellinga/Havnehagen, og Gry og lillesøsteren (og Sissel/Vigdis Tysnes) pleide noen ganger å hoppe stikk osv., akkurat der jeg måtte gå forbi, men de pleide aldri å si et ord, når jeg gikk forbi dem, sånn som jeg husker det):

PS 2.
Hu Kollerun (Gry Johansen sin mor) var en gang på besøk, nede hos min onde stemor Haldis.
(Husker jeg).
Og det var fordi at Haldis sin datter Christell, skulle arve Gry Johansen (som var et år eldre) sine gamle klær.
Siv var jo fem år yngre enn Gry.
Så hu kunne kanskje ha arvet Gry sine klær etterhvert.
(Skulle man vel tro).
Men likevel så fikk Christell disse klærne.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
At da min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.
(Som også bodde langs den veien som gikk mellom mitt hus og Haldis sitt hus).
Da han flytta til Drammen, i 1983 deromkring.
Så anbefalte han meg, å bli kamerat med hans nabo Kjetil Holshagen.
Og jeg hilste da på Kjetil, kanskje et halvt år seinere.
(For det var ikke sånn, at jeg syntes at det var så gjevt, å ha en kamerat, som var et år yngre.
For å si det sånn).
Og Kjetil Holshagen (som var fra Drammen) han hadde, en liten armbrøst.
(Som han muligens hadde fått, av sin storebror Bjørn Arild.
Som var en del år eldre enn meg).
Og så var det sånn.
At jeg en gang maste meg til, å få teste, Kjetil Holshagen sin armbrøst.
Og da gikk jeg ned mot Ulviksletta.
Og jeg skøyt vel etter noen fugler, eller noe, litt overfor Ulvikstien.
(Noe sånt).
Og plutselig så så jeg, en kar, med en liten puddel (eller noe) som kom ‘pesende’ mot meg, oppover gjennom skogen, som lå overfor Ulvikstien (i en bratt bakke).
Og da løp jeg vekk fra han.
(Oppover den skogkledde skråningen).
Og holdt meg i skjul, noen minutter (bak et tre).
(På toppen av bakken/skråningen.
For å si det sånn).
Mens jeg så på at han gubben, gikk videre ned mot Ulvika (med hunden) mens han speidet oppover mot der jeg gjemte meg, da.
Og så (etter at han gubben hadde forsvunnet) så gikk jeg tilbake til Kjetil Holshagen med armbrøsten.
Og han mente (eller om det var hans kamerat som var på besøk, muligens ‘Lille-Oddis’ eller Ulf Havmo).
At det måtte ha vært Johansen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er Siv som ‘fjortiss’ (fra DT/BB 1. februar 1990):

PS 5.
Her kan man se Siv i sjette klasse:

PS 6.
Dette må vel være den samme Siv (fra DT/BB 2. februar 1996):

PS 7.
Kolbrunsdottir skulle det visst være:

PS 8.
Foreldrene møttes visst i Nord-Norge (fra Nordlandsposten 1. april 1959):


PS.
Min mor rømte fra min far i 1973, og så dro hu min lillesøster Pia og meg ned til Vestmarka utafor Larvik, og så begynte hu å gå ut på byen i helgene (hu var i midten av 20-åra) og sånn traff hu Arne Thomassen:

PS 2.
Jeg sjekka på MyHeritage nå.
Og Arne Thomassen var født i 1936.
Og min mor var født i 1948.
Så Arne Thomassen var tolv år eldre, da.
(For å si det sånn).
Men min mors venninne (muligens moren til Thor Herman Christensen) sa da, at Arne Thomassen var i sine beste år.
(For 40-åra var mannens beste år, mente hu visst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu som sa at Arne Thomassen var i sin beste alder (når han var i 40-åra).
Det kan også ha vært mora til Aleksander.
(Eller Aleksander Filibombombom som min kamerat Frode Kølner vel kalte han.
Noe sånt).
Eller om det kan ha vært mora til Cathrine Gran.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min yngre halvbror Axel Thomassen.
Han sa forresten i 2017.
(Antagelig på nattklubben der, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Men min mor pleide også å gå ut en del på Hansemann.
Blant annet så var det sånn den helgen (i 1980) som Petter og Christian Grønli (fra Berger) var med for å besøke mora mi (og de) i Larvik.
At min mor sendte oss opp til utestedet Hansemann, for å hente veska hennes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:

PS 6.
Det var forresten ikke sånn, at min far kjørte til Larvik, da Petter og Christian var med.
For jeg husker nå, at vi tulla, med noen engangs-glass, som stod, ved en vann-karaffel, som alle togvogner på Vestfoldbanen hadde, på 70-tallet.
(Og jeg kjøpte også en slags ‘microbølgeovn-pirog’ (som var nytt på den tida) på bensinstasjonen ved siden av Vinmonopolet i Nansetgata, husker jeg.
For jeg gikk innom der, etter at vi gikk av toget.
Av en eller annen grunn.
Jeg skulle muligens vise Petter og Christian den brus-automaten, som Jarle Kristiansen mente at det var mulig å fiske brus-flasker ut fra.
Men det var også en gang, at Petter og Christian satt på, med min far (og meg) til Larvik.
(Husker jeg).
For vi så noen pønkere, utafor lekebutikken ved Larvik Torg.
(Som Christian vel kommenterte om.
Sånn som jeg husker det).
Det kan ha vært sånn, at vi bare skulle hente min lillesøster Pia (den gangen som vi så pønkerne).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min foreldre møttes ikke på Grand.
De møttes i Holmsbu, på midten av 60-tallet (snaue ti år tidligere).
(Må det vel ha vært).
Min far (Arne Mogan Olsen) bygde sine egne fritidsbåter, på/ved min farfars snekkerverksted.
Og så var han over i Holmsbu (en reise på et par kilometer, med båt).
Og så satt han kanskje og tok en halvliter, på et av serveringsstedene der (Privaten eller Badet, eller hva de nå heter).
(Eller om han besøkte sine onkler som bodde like ved (i/ved kunstnerkolonien) i Støa.
Hvor hans far Øivind var fra.
For å si det sånn).
Og så møtte han min mor Karen.
Min mor var eldste datter av Hurum sin kontorsjef Johannes Ribsskog.
De hadde nettopp flytta ned fra Hadsel/Vesterålen (hvor min morfar var rådmann).
Og de første månedene/årene etter dette, så bodde de i Holmsbu.
Og mine foreldre traff antagelig hverandre, nede i Holmsbu havn.
Min mor og de hadde utsikt ned til fjorden (har jeg funnet ut ved å drive slektsforskning).
Så de kan kanskje ha sett hverandre, på lang avstand (når min far kom kjørende med båten).
(Hva vet jeg).
Og min mor var også au-pair i England, på andre halvdel av 60-tallet.
Det er mulig at min far (og hans yngre bror Håkon) besøkte min mor der.
For Håkon hadde visst vært i bilulykke i England (han hadde tråkka på gassen istedet for bremsen).
Men den ferie-turen kan også ha vært seinere.
Hm.
Og så fant min mor ut (etter at min lillesøster Pia og jeg var født) at min far hadde andre kvinner (muligens Margrete Surlien, søster av tidligere minister Rakel Surlien) i Oslo.
Og så rådet min mormor Ingeborg (som var danskfødt) min mor, til å skille seg.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min morfar hadde visst klagd på sin tjeneste-bolig i Holmsbu.
(I et lukket kommunestyre-møte).
Det var noe farlig, ved å bo der.
Kan det ha vært, at min morfar mente, at folk spionerte på ungene hans (min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin) når de stod på terrassen/balkongen.
Og så begynte de å henge utafor der de bodde.
Men dette må ihvertfall sies å være et mysterium.
Siden at det ikke kommer fram hva som var farlig/skummelt ved det å bo i den aktuelle boligen i Holmsbu.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra DT/BB 13. august 1965):

PS 10.
Det med ‘Villa Einbo’ kan ha vært at det var dårlig lys der:

PS 11.
Da min morfar og de bodde på Klokkarstua (i funksjonærboligen som er nevnt i PS 9).
Så ble min mor nesten en Svelvik-jente.
(Må man vel si).
De hadde Svelvik-telefonnummer.
(Og min mor visste meg (og Pia og Arne Thomassen) en av de mest populære badeplassene (Skjæra) i Svelvik.
Rundt 1980.
Da min mor og Arne Thomassen kjørte meg hjem (til Berger) etter et feriebesøk hos dem.
Da de bodde på Stenseth Terrasse (i Krostadelva).
Hvor de bodde fra 1979 til 1980.
Var det vel).
Og de bodde kun et par kilometer unna Svelvik-ferja, som er landets korteste ferje-tur.
Og så ble min mor venninne med Cecilie Hyde sin mor.
Og disse dro vel over til England sammen, for å jobbe som au-pair.
(Noe sånt).
Og mora til Cecilie Hyde fikk vel en datter der (nemlig Cecilie) da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 26. mai 1965):

PS 13.
Enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 13. august 1965):

PS 14.
Og enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 22. april 1966):

PS 15.
Mer om artikkelen overfor:

PS 16.
Enda mer om artikkelen overfor:

Min morfar og de, bodde visst i Holmsbu, i fjorten måneder (ifølge artikkelen overfor) fram til desember 1965.
Så de flytta inn der høsten 1964.
(Noe sånt).
Og min mor var født i 1948.
Så hu var seksten år, på den tida.
Og hennes yngre søster Ellen feira 50 års-dag, i 2001 (sånn som jeg husker det).
Så hu var tre år yngre.
Så hu var cirka tretten år, på den tida.
Mens den yngste av de, nemlig Martin.
Han feira 50 års-dag, i 2005.
(Husker jeg).
Så han var 9-10 år gammel, da de bodde Holmsbu.
Så min mor og hennes yngre søsken vokste opp i Stokmarknes, Holmsbu og Klokkarstua, da.
(Noe sånt).
Og Martin er den eneste som lever av de nå.
(Min mor døde i 1999.
Og Ellen døde for et par år siden (var det vel).
Noe sånt).
Og det var forresten sånn, at min mor og Ellen.
De bodde noen år i Nittedal (før min morfar ble rådmann i Hadsel).
Så min mor og Ellen vokste også opp litt i Nittedal (hvor min morfar var kontorsjef).
Mens Martin vel ble født i Stokmarknes (noen måneder etter at de flytta opp dit).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Martin har også vokst opp i Sætre, forresten.
For min morfar fikk seg etterhvert sitt eget hus der, på begynnelsen av 70-tallet.
Og der hadde Martin (som er yngstemann) sitt eget rom (husker jeg).
For jeg fikk låne dette rommet, en gang, i 1974 eller 1975 (må det vel ha vært) som min mor og Arne Thomassen dro med Pia og meg, til Sætre.
En helg (var det vel).
Og da fant jeg et kronestykke og en femti-øring, under senga til Martin (jeg bodde på rommet til Martin, siden at han var på skogbruksskole-internat eller noe).
Og da spurte jeg min danskfødte mormor, om jeg kunne få de myntene (som jeg fant under senga) husker jeg.
Men da vi skulle kjøre tilbake igjen til Vestmarka (eller om det var det neste stedet vi bodde, huset i Storgata på Østre Halsen).
Så fikk min mor Arne Thomassen til å stoppe, i kiosken (like ved Grytenesfeltet, hvor min morfar hadde hus).
Og da var det to ungjenter, bak disken.
Og de spurte ikke meg, om hva jeg skulle ha.
Og dette var tydeligvis en populær kiosk.
For jeg ble stående der, i kanskje et kvarter, mens Sætre-væring etter Sætre-væring sneik forbi meg i køen.
Så min mor måtte etterhvert gå inn i kiosken, og kjefte på tenåring-jentene.
Og jeg var muligens ikke det samme mennesket, da jeg satt meg inn i bilen igjen.
Som jeg var da jeg gikk inn i kiosken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er vedlegget:


PS.
Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:

PS 2.
Jeg kjenner heller ingen Sveinung Tengelsen.
(Det høres jo ut som et tullenavn.
Må man vel si).
Og som jeg har blogget om tidligere, så er visst forresten Laila Nikolaisen en tremenning av min yngre halvbror Axel Thomassen (på hans farsside).
Så det er mulig at det er han som tuller.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det med Olsen-navnet har jeg vel forresten skrevet om i Min Bok.
Det var min farfar Øivind Olsen som ville at jeg skulle hete Olsen.
(Dette var tema, på et slags slektsråd, på Roksvold/Sand, høsten 1979.
Husker jeg).
Men min far fulgte ikke opp dette ‘slektsråd-vedtaket’ med Folkeregisteret (kan det virke som).
Så hos Folkeregisteret så fortsatte jeg å hete Ribsskog til etternavn.
(Jeg het Erik Olsen hos Folkeregisteret, fra 1970 til cirka 1976.
Men da ville min mor at jeg skulle hete Ribsskog (etter at hu hadde fått formalisert skilsmissen fra min far)).
Men jeg forklarte til mine forskjellige klasseforstandere (i mange år) at etternavnet mitt egentlig var Olsen.
(Jeg visste jo ikke hva min far hadde sagt til Folkeregisteret (i etterkant av det nevnte slektsrådet).
Men jeg gikk ut fra (i mange år) at min far hadde ryddet opp i dette.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette med etternavnet har jeg ihvertfall skrevet om på bloggen tidligere (i 2019):

PS 5.
Jeg har også blogget om dette i 2009:

Det var vel på grunn av, at jeg syntes litt synd på min lillesøster Pia.
Siden at hu ble værende igjen i Larvik, hos vår strenge/gammeldagse mor Karen.
For å si det sånn).
Og derfor hadde jeg lovet Pia, at jeg skulle sende henne en liten tyggis-pakke (av merket Dandy) i posten, hver dag.
(Min mor, Pia og jeg gikk en tur i Larvik (muligens opp til Byskogen).
Den siste dagen min der.
Var det vel).
Men min farmor ville ikke hjelpe meg med dette (hu gikk inn i stua, og satt seg ned der, uten å si noe).
(Jeg prøvde å finne konvolutter og frimerker.
Og jeg visste at det pleide å ligge noen gamle kort osv., i en skuff, på kjøkkenet.
Og da fant min farmor et kort i den skuffen, som jeg skulle skrive invitasjon til Geir Arne Jørgensen på, mente hu.
For han var den eneste jeg kjente på Sand (på den tida som jeg bodde i Larvik).
Så to unger i Nerdrum-slekten (Per-Arne og Liss-Heidi) kom i bursdagen min i stedet.
Sammen med deres bestemor Signora, eller noe).
Så derfor ble jeg kanskje litt mulefunken, da.
For det hadde vel allerede gått noen dager (for det var mye nytt, på Sand/Berger, så å huske dette med tyggis-pakkene, var ikke så lett).
Så da lurte jeg vel på, hva jeg skulle si til Pia, neste gang jeg møtte henne.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om det med Geir Arne Jørgensen (fra Min Bok):


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Det er mulig, at det var et eller annet galt, med/rundt min morfar, siden at han syntes at mørketida var så tøff, å komme gjennom.
(Min mor og mormor nevnte noe lignende.
Noen år etter at Johannes døde.
For min morfar var jo rådmann (en toppjobb).
Men likevel var han visst ikke fornøyd (og ble deprimert/sykmeldt, på grunn av mørketida).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg må ha trodd at min far skøya, da han sa (i 1989) at min morfar var sinnsyk.
(I tillegg til min mor.
Som det var mer kjent, at var sinnsyk.
For å si det sånn).
For jeg førte visst ikke opp, det med min morfar, på Forsvaret sitt skjema.
(Jeg var egentlig ikke fra Drammen.
Jeg bodde i min fars Strømm Trevare-jobbleilighet, på Bergeråsen.
Men min far ble ‘stjålet’ av Haldis Humblen i 1980.
Og han endra sin adresse, til Haldis sin vannseng-butikk (i Drammen) i 1988.
Og da trodde visst Folkeregisteret, at jeg fulgte med på lasset.
For å si det sånn.
Og derfor (var det vel) måtte jeg på sesjon i Drammen.
Og der var jeg ikke _så_ kjent.
Så jeg fikk min far til å kjøre meg dit.
Og så fylte jeg ut sesjons-skjemaet, i bilen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 3.
Her er mer om dette:
Det med Ivan på ‘Terian’/Kafeterian.
(I Svelvik).
Det var forresten midt under den kalde krigen.
Og folk levde i frykt for vår mektige nabo Sovjetunionen og atomkrig.
Så omtrent det siste folk ville, på den tida, var å møte en som het Ivan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Ivan hadde forresten et klart (og nesten vilt) blikk.
Og han oppførte seg muligens som en ungdom.
(Selv om vi begge vel var i 9-10 års-alderen.
Men Ivan oppførte seg ikke _så_ voksent, heller.
(Sånn som jeg husker det).
Det var vel ikke sånn at Ivan satt seg ned ved bordet, sammen med min far, hans kamerat og meg.
Det er mulig at han skulle sette seg ned ved et bord, lenger inn i kafeteriaen.
(Eller at han svirra litt rundt der.
Hm)..
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ivan bodde forresten i Svelvik sentrum (i gåavstand fra ‘Terian’).
(Sånn som jeg forstod det).
Så det er mulig at Ivan var innom Terian, hver dag/kveld.
(For alt hva jeg vet).
Mens min far og jeg bodde på Bergeråsen, 6-7 kilometer sør for Svelvik.
Så Ivan var nok mer varm i trøya der (på Terian) enn meg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var jo sånn, at jeg i mange år (fra 1973 til 1979) hadde bodd hos min mor i Larvik.
Og ikke vært så mye i Svelvik.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om Ivan (som visst er et år yngre enn meg):

PS 8.
Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok.
(Før han traff Haldis Humblen, våren 1980.
Etter det så gikk mest i butikk-øl, vel.
Noe sånt).
Kafeterian i Svelvik var nesten som en kro/pub.
(Må man vel si).
Og mye av omsetning var nok øl.
(Hvis jeg skulle tippe).
Selv om de også hadde en hotell/motell-del der.
Sånn at de også tjente litt penger, på å leie ut hotell/motell-rom (i en ganske moderne bygning (til å være på 70/80-tallet) må man vel si).
På den tida (rundt 1979/1980) så var det høyere promille-grense.
Sånn at man kunne ta en seg en halvliter og likevel kjøre bil.
(For å si det sånn).
Og jeg pleide å være med min far, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
Og når min far da kjørte innom Kafeteriaen (i Svelvik) på veien hjem.
Så måtte jeg nesten være med, da.
(For å si det sånn).
Og selv om jeg var mer glad i se på TV hjemme (og spise godteri/snacks).
Enn å henge sammen med masse halvfulle folk (som var en generasjon eldre enn meg) på Kafeteriaen.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
