Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Onkel Runar er visst like motstander av røyking, som min far, (selv om begge drikker som bryggesjauere). Fra Akershus Amtstidende 8. april 1988
https://www.nb.no/items/8d82b5a8909f5dc1ee27f5269e0e4aa0?page=9&searchText=%22runar%20m.%20olsen%22
PS.
Det var forresten sånn, at min farfar Øivind røkte.
Og også onkel Håkon.
Så at min far og onkel Runar, er så motstandere, av røyking.
Det er kanskje litt rart.
(For å si det sånn).
Min mor røkte.
Og det gjør/gjorde også min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen.
Og også min søster røyker, samt Haldis sin datter Christell.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At min farfar og onkel Håkon.De slutta å røyke, i noen år, på midten av 70-tallet.
Men så hadde det kommet en mann på besøk, (borte på Sand/Roksvold), sa min farmor, på 80-tallet.
Og han hadde visst bydd på røyk.
(De satt visst i noen utemøbler, utafor huset, til Ågot og Øivind.
Hvis jeg har forstått det riktig).
Og så hadde både min farfar og onkel Håkon tenkt, at en røyk, var vel ikke så farlig.
Men etter det, så klarte de ikke å slutte igjen.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min fars samboer Haldis brukte forresten et kjempelangt sigarett-munnstykke, når hu røkte, (på 80-tallet), husker jeg.
Og jeg lurer på om hu en gang sa til meg, at et sånt sigarett-munnstykke, (som lå på stuebordet hennes), var ‘fake’/tull/’dummy’.
Og at det sigarett-munnstykket var laget sånn, at hu ikke fikk i seg røyken, når hu brukte det.
(Det var vel sånn, at sigarett-munnstykket, (som var hvitt, (muligens elfenben)), hadde en slags hemmelig kanal, som gjorde, at man kun fikk i seg luft, (ihverfall for det meste), når man brukte det.
Antagelig fordi at hu prøvde å slutte å røyke.
Noe sånt.
Dette var flere år før jeg begynte å røyke selv, (min lillesøster Pia fikk meg til å begynne å røyke litt, sommeren 1987, da vi besøkte min mors lillesøster Ellen, nede i Sveits, hvor hu hadde bodd, i mange år, etter å ha gifta seg med en sveits/italiener, (Reto Savoldelli), på begynnelsen av 70-tallet).
Så det var ikke sånn at jeg testa dette sigarett-munnstykket selv.
(Jeg likte egentlig ikke Haldis.
Og jeg skjønte at dette nok var noe for jålete kvinnfolk.
For å si det sånn).
Men det er mulig at Pia og/eller Christell gjorde det, (siden at de bodde i ‘Haldis-huset’, mens det kunne gå år mellom hver gang, som jeg selv var på besøk der).
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at selv om min mor, (som jeg bodde hos fra 1973 til 1979), hadde mange venninner, nede i Larvik.
Så hadde jeg aldri sett noen, som røkte, med et sånt sigarett-munnstykke før.
(Selv om det var sånn, på 70-tallet, at det var veldig vanlig, å røyke.
Sånn som jeg husker det).
Og heller ikke ettertid, så har jeg vel sett noen, som har brukt disse.
Sigarett-munnstykkene gikk visst egentlig av moten, på begynnelsen av 70-tallet, (ifølge Wikipedia).
(Noe sånt).Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men emn.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Cigarette_holderPS 5.
Det er forresten mulig, at Haldis, også brukte Winner Tip-maskin.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Hm.
Da min søster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), flytta opp til meg, (i Leirfaret), skoleåret 1988/89.
Så hadde Haldis, (og min far), en kartong med sigaretter, i barskapet, (husker jeg).
For Cecilie, Pia og meg, satt oppe halve natta, og chatta, om vår oppvekst osv.
(Pia fortalte at Cecilie sin mor hadde kjent min mor.
Noe sånt.
Og så skulle Pia og jeg først fortelle vår historie, da.
Før Cecilie skulle fortelle sin historie, den neste dagen.
Men når det ble hennes tur, så trakk hu seg, husker jeg).
Og så ble vi så røyk-sugne, på slutten av kvelden.
At jeg dristet meg til, å gå ned til Haldis og dem, (som aldri låste inngangsdøra, av en eller annen grunn), og hente en pakke sigaretter, (i barskapet), mens de i huset sov, (hvis ikke de var i vannsengbutikken i Drammen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min mor dreiv visst med forskjellige aktiviteter mens hu var på sinnsykehus. (Fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987)
https://www.nb.no/items/77f2652dff4447bbb55a6330ebf16adf?page=21&searchText=ribsskog~1PS.
Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.
Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.
Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.
Og ikke min mor.(Noe som vel ville vært mer naturlig).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:
(Samme link som overfor).PS 3.
Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.
Så stod de sinnsyke på rekke og rad.
Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).
(Sånn som jeg husker det).
Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).
(Han minna litt om Ambjørnsen.
Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.
For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):
(Samme link som overfor).
PS 5.
Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).
Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.
Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.
(På en måte).
Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.
(Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.
Og det var visst sånn, at min mor prøvde å gå, fra sin venninne i Svelvik, (hvor hu av eller annen grunn bodde, i noen måneder), og til meg, (i Leirfaret 4B, hvor jeg da hadde bodd aleine, i mange år).Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.
Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.
(Midt mellom Svelvik og Berger).
Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.
Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.
Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).
Må jeg si).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.
Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.
Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.
(Noe sånt).
Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:
(Samme link som overfor).
-
Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)
https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Det med Sandbu.
Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.
Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).
Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.
(Noe sånt).
Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.
(For å si det sånn).
Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).
I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.
Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.
Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).
Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.
Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.
(For å si det sånn).
Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.
(Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).
For å si det sånn).
Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).
Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.
Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.
Hm.
Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.
Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-iiPS 3.
I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:
https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=27&searchText=sandbuPS 4.
Nå er det forresten sånn.
At gårdsbygningene til gården Sand.De ligger litt ‘nedi lia’ der.
(Nesten nede ved fjorden).
De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.
Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).
Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.
(Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).
Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.
Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.
Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.
Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).
Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.
Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.
Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).
(Noe sånt).
Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.
Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).
Det er kanskje for mye forlangt.
(For å si det sånn).
Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.
Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.
(Siden et par år tilbake.
Blir det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):
-
Jeg er visst kjent i Tønsberg. (Fra Tønsbergs Blad 28. juli 1970)
https://www.nb.no/items/a898657823645d3dd6ead33863b7520f?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Jeg har tidligere sett, at mine foreldre, satt inn fødselsannonse om meg, i Drammens Tidende.
Men at de også gjorde det, i Tønsbergs Blad.
Det visste jeg ikke.
Jeg vet ikke om de da har ment, å liksom si fra, til min firemenning Kari Ribsskog Johansson f. Ribsskog og de, (i Melsomvik).
(Noen fjerne slektninger, som jeg ikke har møtt.
Og som min mor aldri nevnte.
For å si det sånn).
Hm.
For jeg tror ikke at det var noen, (isåfall veldig få), på Berger, (hvor min far og de bodde), som leste Tønsbergs Blad.
(For å si det sånn).
Min far og de, (på Sand/Berger), abonnerte på Aftenposten, Drammens Tidende og Svelvik Nytt, på 80-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo forresten sånn.
At onkel Martin, gikk på Vestfold Landbruksskole, (i Melsomvik), på begynnelsen av 70-tallet.Så det er mulig at det var for at han skulle få med seg dette.
Eller, onkel Martin er vel født våren 1955, (sånn som jeg husker det).
Så sommeren 1970, så var han bare femten år.
Så han bodde nok hjemme, hos sine foreldre, på Klokkarstua.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg flytta til min far og de, på Berger, høsten 1979.
Så stod det en halvfull boks, med jordbær-Nesquick, bakerst i det øverste kjøkkenskapet, hos min farmor.
(Noe sånt).
Og det mente Martin, (i 2005), at var noe min mor, hadde kjøpt, i England, til han.
Og min mor var au-pair i England, på slutten av 60-tallet.
Da Martin var i fjorten års-alderen.
Og det er egentlig ikke lov, å ansette så unge folk, lærte jeg som Rimi-butikksjef.
(Hvis de er under femten, så er det barnearbeid.
Så Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang.Noe sånt).Men Martin fulgte kanskje med på lasset liksom, da min far, ble sammen med min mor.
Og min mor var visst en del på Roksvold, (hvor min farmor Ågot regjerte, med husarbeid og matlaging, osv.).
Det var visst der, (hos Ågot, på den andre sida av fjorden, fra Klokkarstua), at min mor hadde blitt ‘kaffe-kjærring’.
(Fortalte hu meg en gang, på midten av 90-tallet.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se min bonusbror Jan ‘Danskepoteten’ Snoghøj, (som stjal min far i 1980). Fra Drammens Tidende 12. februar 2006
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
