Stikkord: ‘Bokhylla’

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=»strømm%20trevareindustri»~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=»strømm%20trevareindustri»~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=»strømm%20trevare»~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=»strømm%20trevareindustri»~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=»jensen%20møbler»

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min yngre fetter Ove som fotballspiller. (Fra Vestby Avis 19. september 1985)

    ove fotball

    https://www.nb.no/items/015b434741cd6e4824aced960da307e4?page=5&searchText=»ove%20olsen»~1

    PS.

    Ove og jeg var nesten som brødre, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    (Ove sin mor Inger er i Jehovas Vitner.

    Og muligens derfor, så ble jeg litt som en storebror, (eller far), for mine yngre søskenbarn.

    Må man vel si).

    Jeg var borte hos min farmor Ågot, (og farfar Øivind), hver dag etter skolen, for å spise middag, (og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og i helger og ferier så pleide Ove også å være der.

    (Samt hans yngre søsken Heidi, Susanne og Øistein.

    Pluss hans foreldre Inger og Runar).

    Og vi pleide å spille mye fotball, i hagen til Ågot.

    Og en gang så dro jeg med Ove, på fotball-trening, med Berger IL.

    Det var vel den siste treninga, før sommerferien.

    (Muligens sommeren 1985.

    Noe sånt).

    Og Ove, Thomas Jebsen og jeg, spilte på samme lag, på den treninga, (husker jeg).

    Men man kunne merke at Ove var noen år yngre.

    For laget vårt, (på den treninga), gjorde det ikke så bra.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var bare fire folk på treninga, (i tillegg til Ove og meg).

    Så det var greit å ha med en fra Son/Follo.

    (Må man vel si).

    Og Ove har også drevet med mye annen organisert idrett.

    Han har NM-titler i både amerikansk fotball og aerobic.

    Og han har også drevet med friidrett/løping.

    Pluss at vi spilte mye badminton, en sommer, i hagen til Ågot.

    (Dette var muligens sommeren 1990.

    Noe sånt).

    Og Ove, (og Heidi), er også habile langrenns-løpere.

    (Sånn som jeg husker det, fra første halvdel av 80-tallet.

    De dro meg en gang med på skitur, til Blindvann, (på Berger).

    Men jeg hadde noen veldig tråe glassfiber-ski, (som jeg hadde fått i gave fra min tidligere stefar Arne Thomassen, rett etter at jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979), som var smørefrie, og med ‘klumper’/mønster under skia, for å liksom erstatte klister.

    (Noe sånt).

    Så jeg sleit litt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her har Ove løpt 60 meter, men han drev også, og trente en del langdistanse-løping, på en bane, som lå, like ved huset deres, (i Isdamveien, i Son), på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg, (fra Moss Avis 16. mars 1988):

    ove 60 meter

    https://www.nb.no/items/b0de941c3da9fb1a7f9232a0503b723d?page=13&searchText=»ove%20olsen»~1

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var disse skiene jeg hadde, (på 80-tallet):

    disse skiene hm

  • Mer om Triaden-senteret. (Fra Dagens Næringsliv 1. juni 1989)

    IMG_20211124_110656

    PS.

    Enda mer om dette:

    IMG_20211124_110717

    PS 2.

    Og enda mer om dette:

    IMG_20211124_110726

    PS 3.

    Og enda enda mer om dette:

    IMG_20211124_110734

    PS 4.

    Og enda enda enda mer om dette:

    IMG_20211124_110801

    PS 5.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    IMG_20211124_110557

  • Mer fra irc

    bokhylla

    PS.

    Når det gjelder det med avisene.

    Så var det sånn, forrige gang som Arbeiderpartiet hadde makten i landet.

    At de bestemte at de skulle lage noe de kalte: ‘Bokhylla’.

    Og der skulle de laste opp alle norske bøker.

    (Noe sånt).

    Og så har de også begynt å gjøre det samme, med avisene.

    Og dette er på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, (det blir også kalt: ‘Nettbiblioteket’).

    Jeg har drevet med slektsforskning i mange år, og derfor lært dette nettstedet å kjenne.

    Jeg lærte å drive med forskning/research, da jeg studerte ved University of Sunderland, (studieåret 2004/05).

    I Norge lærte vi ikke noe om forskning, (på NHI og HiO IU).

    Så dette er ikke så fokusert på alltid, i Norge.

    (Har jeg inntrykk av).

    Og man kan også finne mye via Google, (og i nettavisene og deres avis-arkiver, (de har gjerne et søk for nettavis-sider, og så et søk/arkiv #2 for digitaliserte papir-aviser)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:
    nettbiblioteket

  • Jeg kjenner ikke igjen min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg på det bildet her. Han hadde et mye mer ‘Tande-P-aktig’ utseende, (sånn som jeg husker det). Fra Østlandets Blad 23. september 1998

    hm

    https://www.nb.no/items/ceb1d4a758a9c519052984a64ca079a5?page=57&searchText=»arne%20risvåg»~1

    PS.

    Gratulasjonen overfor, er jo fra høsten 1998.

    Og det var den høsten jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde).

    (Dette var muligens i oktober 1998.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, (som jeg har blogget om tidligere), at jeg ‘måtte’ være med, på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, den første eller andre uka, som jeg jobba som butikksjef.

    (Selv om jeg da ennå ikke var helt varm i trøya, som butikksjef.

    For å si det sånn.

    Så det ble mye nytt på en gang, da.

    Må jeg si).

    Og da introduserte min butikksjef-kollega Irene Ottesen meg, for Arne Risvåg.

    (Av en eller annen grunn).

    Arne Risvåg holdt med Liverpool, og jeg holdt med Everton.

    Og Everton hadde vunnet den siste bortekampen mot Liverpool, (var det vel).

    Så jeg hadde noe jeg kunne nevne da, (overfor denne ukjente personen, (det var vel muligens sånn at Irene fortalte meg, at Arne Risvåg også var interessert i engelsk fotball)).

    Og jeg slutta jo å jobbe som butikksjef, sommeren 2002.

    For jeg skulle begynne å studere heltid igjen, (på ingeniørhøyskolen/HiO IU).

    (For jeg har en arbeidssak mot Rimi/Ica.

    For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at jeg skulle jobbe som leder/låseansvarlig, ved siden av studiene.

    (For å beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen.

    Som bare kosta cirka 4.000 i måneden, å leie, var det vel.

    Noe som var billigere enn markedsleie, (og jeg slapp å flytte/bo i bofelleskap), for å si det sånn).

    Og det ble til at jeg jobba som den eneste heltids-lederen, (siden at en leder-kollega ble sykmeldt), på Rimi Bjørndal, i X antall uker, sommeren 2002.

    (Noen uker etter at jeg hadde slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

    For å si det sånn).

    Og da, (etter at jeg hadde jobba doble leder-vakter, (i denne veldig travle Rimi-butikken), i 3-4 uker).

    Så dukka butikksjef Irene Ottesen opp på Rimi Bjørndal, (hu var da ferdig med sin ferie, (jeg hadde mata kattene hennes osv., mens hu var borte)), i lag med nettopp Arne Risvåg.

    Så det er mulig at Irene Ottesen er den nevnte ‘Sussebassen’, da.

    (For å si det sånn).

    Men det bildet av Arne Risvåg, (fra gratulasjons-annonsen), må vel ha vært en del år gammelt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.
    Her er mer om dette:

    tande p

    PS 3.

    Dette er visst et nyere bilde av Arne Risvåg:

    arne risvåg

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=459535570724938&set=gm.323288954416111

    PS 4.

    Nå har jeg avtjent min førstegangstjeneste i infanteriet.

    Og der lærte vi mye om kamuflasje, osv.

    Og den hjelm-kamuflasjen til Arne Risvåg, tror jeg må være den dårligste, som jeg noen gang har sett.

    Den funker muligens bare i Sahara, (eller på Mars), for å si det sånn.

    (Og han har også glemt å bruke kamo-stift, (Forsvaret hadde sin egen, (som vi fikk gratis), men man kunne også kjøpe en mindre ‘kvise-skapende’ en, fra Top Secret, fortalte noen av mine Terningmoen-medsoldater meg)).

    Så dette er muligens noe tull, fra Arne Risvåg.

    (Noe sånt).

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.

    Så var det sånn en gang, rundt årtusenskiftet, at Arne Risvåg, (som jeg hun kjente fra butikksjef-møter/kurs/fester/seminarer), ville at jeg skulle dra hjem til han, på Kolbotn, og hjelpe han med noe data/internett-greier.

    Og jeg prøvde å hjelpe han, så godt jeg kunne.

    (Uten at jeg husker nøyaktig hva dette var om nå.

    For å si det sånn).

    Og Arne Risvåg hadde en veldig traust/kjedelig leilighet, (sånn som jeg husker det), på Kolbotn.

    Det var ingen effekter på veggene, (eller i reolene), som kunne minne om, at Risvåg er veldig begeistret, for paint-ball og David Bowie.

    (Noe man kan se på Facebook, at han visst er).
     
    Men ikke alt var A4 ved Arne Risvåg, (på den tida).

    (Selv om han hadde en kjedelig/traust leilighet).

    Coca-Cola dreiv og smørte Rimi sine butikksjefer, (må man vel si), med gratis fotball-EM-billetter, (til EURO 2000, i Belgia og Nederland), våren/sommeren 2000.

    Og da mente Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF, at jeg burde tigge Coca-Cola om noen billetter, til fotball-EM.

    Men jeg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde), hadde aldri vært på en fotball-landskamp før.

    (Jeg hadde kun sett norske serie/cup-kamper, (på steder som Larvik, Berger, Drammen, Bærum og Oslo).

    For å si det sånn.

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik på 70-tallet.

    Og hos min far på Berger, (sør for Drammen), på 80-tallet.

    Og jeg var tippeansvarlig, (på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde), og da fikk jeg tippekomisjonær-kort, så det hendte at jeg så noen av VIF sine kamper, på Bislett, (da de hadde Drillo som trener osv.), på 90/00-tallet.

    Og en gang som jeg var med min far og leverte køyesenger/vannsenger i Oslo-området, på 80-tallet, så var det sånn, at jeg gikk litt nedi lia der, (under en levering i Bærum), og så litt på en dame-fotball-kamp, husker jeg.

    Uten at jeg husker hvor i Bærum, som dette var.

    Mens min far dreiv med noe greier, i forbindelse med en vare-levering).

    Min klassekamerat Geir Arne Jørgensen, (eller om det var en annen klassekamerat), spurte en gang om jeg ville være med han, faren og noen andre klassekamerater, til Ullevål, for å se en fotball-landskamp.

    Men min har hadde sagt at Jørgensen-folka ikke var en fin familie, (og Geir Arne og jeg hadde derfor vært uvenner i mange år), så det var ikke aktuelt.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg beit tenna sammen, en gang som Berger IL, dro på fotball-tur til Gøteborg.

    Og Tom Ivar Myrberg og jeg måtte sitte på med Geir Arne og faren, (helt til Sverige).

    (Var det vel).

    Og jeg hadde vel planer for ferien, (jeg lurer på om det var bryllupet til min bonusbror Jan Snoghøj i Hallingdal, og å dra med David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), og de, til Arvikafestivalen).

    Så dette forslaget fra PØF, (om at jeg skulle kjøre til Nederland/Belgia, etter å ha tigget Coca-Cola om fotball-billetter), var ikke aktuelt.

    (Og det var også veldig kort ‘varsel’, fra PØF.

    Og hvorfor skulle distriktsjefen styre mine ferier.

    De ville jeg har kontroll på selv.

    Og dette med smøring, ble det vel ellers sagt om, (fra Rimi sitt hovedkontor), at vi skulle holde oss unna.

    Det ville muligens blitt vanskelig for meg, å si nei til Coca-Cola, hvis de ønsket å sette en halvpall, (med en av sine varer), her og der, i etterkant av denne billett-utdelingen.

    Og jeg ønsket å ha kontroll på butikken, (sånn at det ikke ble kaos der).

    For å si det sånn.

    Og hvis jeg var underminert overfor Coca-Cola så kunne det endt med, at jeg ville mistet kontrollen, på leverandørene, sånn at resultatet ville blitt kaos, (mer eller mindre), i den ganske trange/lille butikken.

    Så å motta noe smøring, (og risikere noe som kunne utarte til at det ble kaos i butikken).

    Det var det siste jeg ønsket, for å si det sånn.

    Og det var også sånn at jeg og mine to yngre søsken Pia og Axel hadde fått drøye 100.000 hver, etter vår mor, som døde året før.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde råd til å dra på ferie.

    Men av flere grunner så dro skulle jeg ikke på en lang sydentur, (jeg fikk så mye rynker, (kråketær under øynene), sommeren 1998, da jeg var i Ayia Napa, (som 27/28-åring), så jeg chilla litt, når det gjaldt sydenturer, til jeg fikk kontroll på utseendet igjen, må jeg si).

    Og det var også for få ansatte, noen ganger, i sommerferiene, så det hendte at jeg måtte jobbe noen vakter selv, midt i ferien.

    På grunn av at de andre lederne var uerfarne, og denne butikken var det umulig, å bare være en ansatt i, (vil jeg si).

    Det måtte være minst to på jobb.

    For det skjedde mye, (rundt vareleveringer og flaskebordet osv.), nede i kjelleren.

    Så en person måtte nesten sitte i kassa.

    Mens en annen person tok seg av vare-leveringer osv., da.

    For å si det sånn).

    Men på det neste Storefjell-butikksjef-seminaret, (var det vel), høsten 2000.

    Så spurte jeg Arne Risvåg, (som var butikksjef på Rimi Karlsrud, og derfor hadde samme distriktsjef), om han hadde hørt, om dette smøre-forsøket.

    Og da sa Risvåg at han og noen kamerater/kolleger, hadde latt seg smøre av Coca-Cola.

    Men på grensen til Belgia/Nederland, så hadde de blitt stoppet, av politiet.

    Og politiet hadde ment at disse var fotball-hooligans, (de hadde hatt noe verktøy liggende bak i bilen, for å bytte dekk med, eller hva det kan ha vært).

    Og politiet hadde visst blitt så forskrekka, av disse dekk-bytte-verktøyene, (eller hva det var), at Arne Risvåg og kameratene, ikke slapp inn i Belgia/Nederland, men måtte kjøre tilbake til Norge, uten å ha fått sett, et minutt, med EM-fotball.

    Så dette var noe merkelige greier, fra PØF/Rimi og Coca-Cola, (vil jeg si).

    Mantraet var ellers, (i Rimi), at vi ikke skulle la oss smøre.

    Men her var det smøring over en lav sko, (og det var godkjent av Rimi sitt hovedkontor osv.), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder paint-ball, (eller airsoft, som det visst heter nå).

    Så har jeg blogget om flere ganger.

    At min tidligere kamerat Glenn Hesler, ville ha meg med på paint-ball, rett etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, (sommeren 1993).

    Og jeg var et helt år i infanteriet.

    Og vi var en stående Nato-styrke, som øvde mye med Miles, (et amerikansk laser-krigs-simulerings-system, som man monterte på uniform og våpen), osv.

    (Vi i IR 5 var stasjonert på Terningmoen, sammen med ski og vinterskolen for infanteriet, (het de vel), som var Nato sine ‘vinter-krig-eksperter’.

    Og vi var noen ganger ‘prøve-kaniner’ for amerikanske stridsdommere/offiserer, osv.

    Så vi dreiv nok mer med Miles osv., enn andre styker, i Norge.

    For å si det sånn).

    Så jeg syntes, at å drive med paint-ball, hørtes barnslig/kjedelig ut.

    Samtidig var det nedgangstider, og jeg hadde bare en deltidsjobb i Rimi, (jeg fikk bare rundt 5.000 i dimmepenger, når jeg var ferdig med militæret).

    Og fra infanteriet, så skjønte jeg, hvor mye penger, som det koster, hvis man skal ha fullt militær-utstyr, osv.

    (Man må vel ha feltstøvler, uniformsjakke, uniforms-bukse, felt-skjorte, belte, vann-flaske, våpen, magasiner, magasintasker, kuler, stridssekk, kamo-stift, feltlue, hjelm, varmt undertøy.

    Osv., osv.).

    Glenn Hesler hadde noen år før fått masse penger, fra et forsikrings-selskap, i erstatning, etter en moped-ulykke, på 80-tallet.

    Og på grunn av denne ulykken, så var han også fritatt fra militæret.

    Så han ble som en liten sutre-unge, (må man vel si), når jeg ikke hadde lyst til å streve/stresse, med dette paint-ball-greiene, (som blir som noe ‘jente-greier’, for infanterister, må man vel si).

    I Forsvaret så var det også befal overalt, som passet på, at sikkerhets-regler, (og lignende), ble fulgt.

    Men sammen med masse raringer, fra Romerike.

    Så ville nok noen ha blitt skadet.

    Var det derfor de ville ha meg med, i skauen, for å drive med paint-ball.

    Var det derfor Glenn Hesler ble så sur.

    Fordi at de da ikke fikk til å skade meg?

    Det kunne nesten virke som at Romerike-folka, (jeg var selv fra Berger/Strømm/Larvik), hadde planlagt noe sånt.

    Hvorfor skulle Glenn Hesler ellers være så opptatt av, at jeg skulle bli med.

    Når de var en hel gjeng, fra før.

    (Og det ble istedet til at Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, med den samme gjengen.

    Og da var det hele tida masse rare hull i banen, (når jeg skulle ta frispark osv.).

    Så jeg ble ofte skada, når jeg spilte fotball med disse, (men aldri når jeg spilte 50-100 kamper for Berger IL, cirka ti år tidligere, for å si det sånn).

    For å si det sånn).

    Og det er vel bare mislykka folk, (og tenåringer), som synes at paint-ball er morsomt.

    (For å sette det litt på spissen).

    De som har som vært infanterister/fotsoldater, har vel fått nok av øvelser/trenings-økter, (og denslags), fra før.

    (Og synes at dette med paintball virker gørr kjedelig og dyrt.

    Må man vel si).

    Mens de som Forsvaret ikke ville ha, kanskje er gærne etter å drive med sånne krigs-leker osv., da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.
    At mens Glenn Hesler prata om paint-ball.

    (Og jeg forklarte, at det hørtes dyrt/kjedelig ut).

    Så var vel min lillesøster Pia, (som fyller 50 om noen uker), i samme rom.

    (På Ungbo, i Skansen Terrasse).

    Og hva hu, (som vår fetter Ove en gang kalte en hønsehjerne), tenkte om dette.

    Det kan man jo lure på.

    Når Glenn Hesler, (som er gutt/mann), ikke skjønte dette med infanteriet kontra paint-ball.

    Da kan man lure på, hva min lillesøster Pia tenke, (som i mange år var adoptert, (av vår fars kone/samboer #4 Haldis), og som da vokste opp med to eldre stebrødre, (Jan og Viggo Snoghøj), som vel var fritatt fra militæret, siden at de var halvt danske, (og onkel Håkon slapp visst også militæret, siden at han savnet bestemor Ågot sin mat)).

    Hva som da foregikk inni huet hennes, (kvinnfolk har visst mindre hjerner, enn menn).

    Det kan man kanskje lure på.

    For hu er ikke så utadvent.

    Hu er mer tilkneppet, (som det vel heter), inadvent og ‘fantejente-aktig’.
    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Ragnhild fra Stovner har vært på forsiden av en avis, på grunn av noe tull, (må man vel si). Fra Samhold-Velgeren 24. april 1989

    tull og tøys

    https://www.nb.no/items/27b889f66c37e17770fb29bc6af67800?page=0&searchText=»ragnhild%20von%20harling»

    PS.

    Ragnhild gikk også et år på high school i USA, (fra Totens Blad 4. juni 1988):

    high school

    https://www.nb.no/items/b18068312839d31ac1a5dcebd34c82d5?page=5&searchText=»ragnhild%20von%20harling»

    PS 2.

    Ragnhild fra Stovner var visst en MC-rype som ung tenåringsjente, (fra Norsk Barneblad 12/1984):

    mc rype råne berte

    https://www.nb.no/items/67d61b9d73e8273c4e998ed4aa3fde5b?page=0&searchText=»ragnhild%20von%20harling»

    PS 3.

    Det var sånn, at jeg var litt flau over, å vise meg, sammen med Ragnhild fra Stovner, (som jeg møtte på Radio 1 Club), husker jeg.

    (Jeg tror muligens at hu hadde vokst en del, (i bredden).

    Etter at bildet øverst i bloggposten ble tatt.

    Noe sånt).

    Det er mulig at hu vokste en del, fra det året hu gikk på high school i Amerika, og fram til at jeg møtte henne, (drøye to år seinere).

    Og jeg var veldig tynn.

    (Jeg veide vel kanskje 60 kilo, (og var 1.85 høy), på den tida.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at Ragnhild gikk i en fin kåpe, (og solide vinterstøvler), osv.

    Den gangen vi skulle møte mine kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, (på Burger King nederst i Karl Johan), på nyåret i 1991, (kan det vel kanskje ha vært).

    (Dette var noe Ragnhild ønsket, (å møte mine kamerater).

    Av en eller annen grunn).

    Og etter å ha møtte Magne og Andre.

    Så møtte vi tilfeldigvis min Abildsø-bekjente, (jeg fikk ikke lov å røyke på hybelen min der, så jeg ble kjent med alle ungdommene, som pleide å henge utafor Abildsø-kiosken), Kjetil Reinli.

    Og Kjetil Reinli ropte nesten, (han var muligens hatsk), om at han hadde blitt blitzer, osv.

    Men han kan kanskje ha trodd, at hu Ragnhild, var mora mi.

    Siden at hu så så voksen ut, (og kledde seg så voksent), da.

    Og siden at jeg nok var en del tynnere, enn henne, (på den tida).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Før hu ble tenårings-MC-rype, så drev Ragnhild fra Stovner blant annet med turn, (fra Norsk Barneblad 10/1983):

    turn før mc rype

    https://www.nb.no/items/25dd6a82ae23085519336f2151d28ee0?page=0&searchText=»ragnhild%20von%20harling»

    PS 5.

    Når jeg søker på nettet nå.

    Så ser det ut som, at både Østre og Vestre Toten har bokmål, som målform.

    Men det kan kanskje ha vært annerledes på 80-tallet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    både østre og vestre

    Nynorsk har visst ikke tradisjonelt stått så høyt i kurs på Toten, så det er mulig at Ragnhild og de er innflyttere, (fra Totens Blad 17. juli 1965):

    toten hm nynorsk

    https://www.nb.no/items/afd8a4af0111322156d094c421c9cd79?page=1&searchText=målform

    PS 8.

    Her kan man se Ragnhild og foreldrene, etter en grunnstøting, (fra Totens Blad 18. mai 1972):

    ragnhild og foreldrene

    https://www.nb.no/items/489a55b0980b754785acb011740f9dab?page=3&searchText=harling

    PS 9.

    Mer om foreldrene, (fra Aftenposten 1. august 1969):

    foreldrene 3

    PS 10.

    Da fant jeg morfaren til Ragnhild, som hu sa at hu flytta inn hos, (etter russetida), før han så døde, (fra Oslo Adressebok 1986/87):

    morfar ragnhild

    https://www.nb.no/items/b998f9b1228cb1cf118c5ca3ef30c786?page=557&searchText=tante%20ulrikkes%20vei

    PS 11.

    Da Ragnhild og jeg dreiv og stod i halve natta, var jo et drøyt døgn før Matland ble til OBS Triaden, (noe som var mandag 19. november), og morfaren døde visst bare noen uker før, (fra Laagendalsposten 8. oktober 1990):

    samme måned hm

    https://www.nb.no/items/3ba6b2ae51a80cad71fb4763739162b5?page=3&searchText=»oskar%20tonby»~1

    PS 12.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at han Christian, (Ragnhild sin bror eller fetter), var en av de Toten-morgenfuglene, (som jeg blogget om, her om dagen).

    Som plutselig dukka opp, på døra til Ragnhild, noen timer før jeg skulle på OBS Triaden-lanserings-møte på Olavsgaard Hotel.

    (Noe sånt).

    Dette var kanskje noen søskenbarn, (eller noe lignende), som skulle ha slags en minnestund, for morfaren.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Broren Christian var visst bare tretten år i 1990, så da var det nok mest sannsynlig noen venner av Ragnhild, (muligens fra godtemplar-miljøet, siden at de var så kvikke, på søndagsmorningen), som dukka opp på døra hennes:

    christian 77

    https://www.nb.no/items/20a27b4b22f3fa9e79a51c86582c763b?page=435&searchText=»oskar%20tonby»~1

    PS 14.

    Morfaren, (Oskar Tonby), var visst både hjemmefrontsmann og politikonstabel, (fra DT/BB 19. september 1992):

    mer om heimefront

    https://www.nb.no/items/a7c112251ca673f2a56c1c23e094b2fc?page=17&searchText=»oskar%20tonby»

    PS 15.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. mai 1985):

    politi også

    https://www.nb.no/items/2e46d8360661e59aea75d182f25f8cd0?page=31&searchText=»oskar%20tonby»

    PS 16.

    Det er mulig at Ragnhild fra Stovner ble litt deppa, av det greiene her, og derfor la på seg litt, (fra Aftenposten 20. juni 1990):

    deppa hm

    PS 17.

    Det var muligens mer jeg som var tynn, (på den tida), enn det var Ragnhild som var brei, og jeg var kanskje litt kresen, når det gjaldt damer, siden at det var så mange pene jenter, på Bergeråsen, hvor jeg vokste opp, (fra Hadeland 4. juli 1990):

    jeg som var tynn

    https://www.nb.no/items/a520992788f4af5609f75bd082af2e72?page=1&searchText=»ragnhild%20von%20harling»~1

    PS 18.

    Det kan jo ha vært sånn, at Ragnhild la på seg litt.

    Etter at morfaren døde, (noen måneder etter at bildene overfor ble tatt).

    For jeg husker at min tidligere klassekamerat Andre Willassen, begynte å klage på, at hu Ragnhild ikke var noe fin.

    Da Ragnhild og jeg møtte Andre Willassen og Magne Winnem, (mine tidligere klassekamerater fra Drammen), på Burger King, (nederst i Karl Johan).

    Men det var kanskje bare, at Ragnhild var litt bleik, siden at dette var om vinteren.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette må vel være tippoldemoren, (eller noe sånt), til Ragnhild fra Stovner. Så hu er visst etter tysk adel. (Fra Vestlandske Tidende 14. juni 1930)

    muligens oldemor

    https://www.nb.no/items/76c1128a13cc8489bd18fc0b169d68fa?page=1&searchText=»ragnhild%20von%20harling»

    PS.

    Det står at Ragnhild fra Stovner sin tippoldefar, (må det vel antagelig ha vært), Otto von Harling, var i jødemisjonen.

    Og det, (jødemisjonen), kan jeg huske å ha hørt om før.

    Men det må vel ha vært noe lignende, av samemisjonen eller negermisjonen.

    Nemlig at de kristne prøvde å kristne jødene.

    (Noe sånt).

    At de prøvde å få jødene, til å tro på Jesus, (i tillegg til Gud, som de vel trodde på fra før).

    (Noe sånt).

    Men en sånn jødemisjon, har kanskje hatt trange kår, etter krigen.

    (Etter Hitler sin jøde-utryddelse, osv.

    For å si det sånn).

    Da, (etter krigen), så fikk kanskje jødene, en sterkere stilling.

    (Etter dannelsen av staten Israel, osv.

    For å si det sånn).

    Og all snakk om jødemisjon, har kanskje blitt tabu.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min kollega Lars Erik Koritov fra Matland/OBS Triaden. (Fra Romerikes Blad 26. juli 2001)

    dumese systemene noen gang

    https://www.nb.no/items/4218fdd832cc9847104c101d0dc0916f?page=15&searchText=»obs%20triaden»~1

    PS.

    Koritov selv tok kaka, når det gjaldt dumme systemer.

    (Må man vel si).

    Da jeg jobba der, (på Matland/OBS Triaden), fra 1990 til 1992.

    Så var Koritov sjef for spesialvare-avdelingen.

    (En avdeling som var ny, i forbindelse med at Matland ble omprofilert til OBS Triaden.

    Høsten 1990.

    Var det vel).

    Og varene derfra, skulle ikke scannes.

    De skulle bare slåes inn manuelt, (i kassa).

    Men kassamedarbeiderne måtte også taste inn varegruppe-nummer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og pris-lappene, (som var av noe slags kartong), var bare festa, med en knappenål, (eller noe lignende).

    (Ihvertfall på tekstil-varene, osv.

    For å si det sånn).

    Og kundene bytta pris-lapper, som gale.

    (Må jeg si).

    Og det kunne vi i kassa ofte avsløre, ved å slå inn varegruppe-nummeret.

    For da ville det ofte stå feil varegruppe-nummer, hvis kunden hadde tulla, med pris-lappene.

    Og da måtte man rope, på Lars Erik Koritov, (eller hans underordnede, som var ei som min lillesøster Pia og jeg møtte på et utested i Karl Johan, noen dager etter at jeg dimma, (sommeren 19939, og hu hilste, og sa at hu skulle forlove seg, dette var ei med mørkt hår, som en gang kalte meg høy og kjekk, når jeg gikk inn i spesialvare-avdelingen, husker jeg).

    Men det var stort sett bare jeg som ropte på Koritov, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg lurte litt på, om han ble forbanna, siden at jeg ropte på han hele tida, (i forbindelse med tull med pris-merkingen), husker jeg.

    Så det hadde kanskje vært bedre, å satset på EAN-koden, (som for de andre varene i butikken).

    (Må man vel muligens si).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Et annet dumt/rart system, som Koritov fant på.

    Det var da OBS Triaden skulle ha sommer-butikk, (i et adskilt lokale, inne på Triaden-senteret).

    (Våren 1992.

    Må det vel ha vært).

    Da spurte Koritov hu nye kassalederen, (ei blondine fra OBS Lillestrøm), om han kunne få låne meg, (som da satt i kassa).

    For han ville bruke meg som rådgiver, for kassa-funksjonen, i sommer-butikken, (som solgte sommerdekk og formstøpte terrasse/hage-møbler i hvit hardplast).

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om disponenten, (Johnny Gangsø), fra OBS Lillestrøm, (som OBS Triaden liksom ble del av), også var der

    (Det var ihvertfall en eller annen ‘Forbrukersamvirke-pamp’ der.

    For å si det sånn).

    Og jeg var jo ikke vant til å bli hørt noe særlig på, i Forbrukersamvirket, (som nå kaller seg Coop).

    Så jeg sa vel mest det disse lederne/pampene ville høre.

    (For å si det sånn).

    Jeg forklarte at kassa burde være skrudd/boltet fast, (som drop-safen), i tilfelle det ble ran.

    (Noe jeg vel hadde snakka med min kollega Knut Hauge om.

    Året før.

    Eller noe lignende).

    Og da mente plutselig Koritov, at for å være helt sikker.

    (Han ville ikke ha mye penger i drop-safen der.

    Eller om det var sånn at han ikke ville ha drop-safe der i det hele tatt.

    Noe sånt).

    Så skulle han da gå inn, på OBS Triaden, X antall ganger, per dag.

    Og så slå inn pengene, fra sommer-butikken, i en random kasse, i sjølve hypermarkedet, (etter å ha stilt seg i kø, som om han var en vanlig kunde der).

    Og da skjønte nok ikke de andre kundene så mye.

    Og dette ‘surret’ til Koritov, (når han instruerte kassamedarbeiderne om hvordan de skulle slå inn omsetningen fra sommer-butikken), kunne jo ikke de andre kundene vite, hvor lang tid ville ta.

    (Som kundene da måtte vente.

    Uten å skjønne noe særlig, av hva som foregikk.

    For å si det sånn).

    Så dette systemet til Koritov, tok virkelig kaka.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne varen, (blant annet), solgte vel OBS Triaden fra den nevnte sommer-butikken, (fra Romerikes Blad 4. mai 1992):

    sommer butikk

    https://www.nb.no/items/60a0423e70f3866f684288f70913daa0?page=0&searchText=»obs!%20triaden»~9

    PS 4.

    Jeg jobba åpningsvakta, i den sommer-butikken, (våren 1992), til OBS Triaden.

    Men jeg hadde ikke fått noe særlig opplæring, om varene.

    Så jeg bare holdt meg i nærheten av kassa-apparatet, (ved inngangen).

    (Husker jeg).

    Og så lot jeg kundene få lov til å gå rundt og kikke på varene selv, (i fred og ro).

    (For å si det sånn).

    Og det solgte likevel greit med varer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om kassa-apparatet var ukjent for meg, (det var av en slags gammeldags type).

    Og mange av sedlene havnet bak seddel-skuffen, (og det ble diff selv etter at jeg fant de igjen, for de hadde slått inn masse test-salg, på det samme Z-nummeret, noe ei kontordame fortalte meg seinere).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder artikkelen øverst i bloggposten.

    Så mener jeg å huske.

    At Matland/OBS Triaden hadde en PC, (eller to), på et av kontorene.

    Og der pleide butikksjef John Ellingsen og dagligvaresjef Claus Kvasnes og sitte, og punche inn priser, i ‘hytt og pine’, (sånn som jeg husker det, fra 1990-1992).

    Men det er mulig at de fikk et ‘dummere’ butikkdata-system i 1993, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg var en av de 85 som fikk bli, da OBS Triaden fikk nye eiere, (fra Romerikes Blad 21. januar 1992):

    85 får bli

    Jeg har tidligere blogga om.

    At jeg jobba i OBS Triaden sin ferskvare-avdeling, (på lørdager), fra høsten 1991 til sommeren 1992.

    (Mens jeg gikk det siste året på NHI).

    Men når jeg ser artikkelen overfor.

    Så lurer jeg på om det kan ha vært sånn, at det var fra januar/februar 1992 til sommeren 1992.

    Så det var muligens bare snakk om et halvt år, (og ikke et helt år), som jeg jobba i ferskvare-avdelingen, (istedet for i kassa-avdelingen), på lørdager.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn, en gang, som jeg kom på jobb, (på nyåret i 1992).

    At OBS Triaden var stengt.

    Et gitter var nede.

    Og jeg stod utafor gitteret, og lurte på hva som foregikk.

    (Det er mulig at det hang en plakat der.

    Hvor det stod noen få setninger, om nye eiere, osv.

    Noe sånt).

    Og til slutt så gikk dagligvaresjef Claus Kvasnes bort til der jeg stod, (på den andre sida av gitteret).

    Og så sa han at jeg kunne dukke opp, på jobben, dagen etter, (eller noe), og snakke med butikksjef John Ellingsen.

    Og så ville jeg nok få ny deltids-kontrakt, (mente Claus).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har lurt på hvorfor Elin (Gagnås) og Carmen slutta.

    Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at de ikke fikk ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere.

    Hm.

    Det tok forresten ikke lang tid, før de begynte å ansette folk på nytt igjen der.

    (Jeg husker ei ung/nett brunette.

    Som begynte som kassamedarbeider der.

    Like etter at de andre fikk sparken, vel.

    Noe sånt).

    Det var mye gjennomtrekk, på OBS Triaden.

    Så de kunne kanskje ha ordna det problemet, (med for mange ansatte), ved å bare unngå å ansette nye, når noen slutta.

    (For eksempel).

    Eller at de kunne, (som Rimi gjorde i forbindelse med at Rimi Klemetsrud ble bygget om/revet og omdøpt til Rimi Mortensrud).

    At de flytta de som da mista jobben, til andre butikker, (i samme kjede/gruppering).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.