
Stikkord: ‘Bokhylla’
-
Her har bestemor Ingeborg skrevet om da hu var i sin yngre bror Louis, (som tidligere var amtmann på Fyn, og hadde adresse Odense slott), sin 70 års-dag. (Fra Sandefjords Blad 8. juli 1989)
https://www.nb.no/items/999ae8c70eb0958a2cd8e1252d4bd373?page=9&searchText=ribsskog~1PS.
Mer om Louis, (som visst døde året etter):

https://www.myheritage.no/person-1000068_67419522_67419522/steffen-peter-louis-anker-heegaard
PS 2.
Bestemor Ingeborg skriver også, (i leserbrevet overfor).
At hu nøt ‘tea’, (britene kaller noen ganger middag for tea), hos sine slektninger ved Øresund.
Og Fyn ligger ikke ved Øresund.
Så bestemor Ingeborg må antagelig ha vært innom sin eldre bror Anker, og hans kone Unse, (på veien til Louis).
Disse bodde muligens på den tida, i Vedbæk Strandvej, (hvor jeg prøvde å finne de, da jeg flykta fra urettmessig tvangsinnleggelse, (i Norge), i 2015).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.Five o’clock tea, (som bestemor Ingeborg fikk av Unse), er visst mest kaker/brødmat, (kan det se ut som):
https://laboratorioespresso.it/en/five-oclock-tea-the-secrets-for-a-perfect-afternoon-tea/PS 4.
Unse og Anker er/var jo danske.
Men Anker og Ingeborg, (og vel også Unse), var etterkommere av Løvenbalk, (som var etterkommere av Plantagenet og Gange-Rolf).
Så det er mulig at de er/var litt engelske, på grunn av dette.
(Min mor var også glad i England.
Og jobba som au-pair der, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig at bestemor Ingeborg hadde spist på flyet.
(Eller på kro/restaurant i København).
Så hu orka kanskje ikke middag, når hu kom fram, til Unse og Anker.
Og så kjørte de muligens til Fyn, (bestemor Ingeborg satt kanskje på med sin nevø Steffen eller sin nevø Thomas), dagen etter.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan kanskje ha vært sånn, at bestemor Ingeborg og de, dro videre til Fyn, den samme dagen.
Og at det var derfor, at bestemor Ingeborg, kun fikk kaker.Og så spiste de kanskje, en sen middag, på hotellet, (i Troense), eller noe lignende.
(Eller på veien til Fyn).
Det ser ut som, på Google Maps, at det er cirka ti mil, fra København/Vædbek til Tåsinge.
Så det var vel bare et par timer med bil, (og knapt nok det).
(Hvis det var vei-forbindelse hele veien.
På den tida).Så de har kanskje sjekket inn på hotellet, før det ble natt.
Og så har de kanskje gått ut, for å spise, i Tåsinge, da.
(Eller om de spiste på hotellet.
Eller hos Louis.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Byen, (Troense), som hotellet til bestemor Ingeborg lå i, er kjent for en tragisk kjærlighetshistorie, mellom en finsk/norsk/dansk linedanserinne og en svensk adelsmann/offiser:
https://en.wikipedia.org/wiki/TroensePS 8.
Bestemor Ingeborg skriver også litt om jødene, (og deres situasjon i Norge og Danmark), i leserbrevet overfor.
Og sommeren 2004, så ble jeg invitert til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), via min lillesøster Pia, (som også var på besøk der, sammen med sin unge mulatt-sønn Daniel).
Og da fikk jeg et flott sølvølkrus, fra 1700-tallet, (som hadde stått på slottet Højris, og vært i mine forfedre i Gjedde-slekten sitt eie), i bursdaggave, (selv om det ikke var en rund bursdag), av en eller annen grunn.
(Et sølvølkrus som jeg nå ikke får tak i.
Etter å ha lagt det i min lagerbod, (som jeg nå blir nektet tilgang til), hos City Self-Storage, høsten 2004.
For å si det sånn).
Og da klagde min yngre søster Pia, på jødene, (av en eller annen grunn).
Og jeg har aldri kjent noen jøder.
Så jeg var litt overrasket over Pia sin klaging.
Og da kom det fra bestemor Ingeborg, på kjøkkenet, at jødene var fæle.
Og det var visst sånn, (fant jeg ut da jeg ringte bestemor Ingeborg fra England, noen år seinere).
At bestemor Ingeborg, hadde hatt noen venninner, som var jødiske, under sin ungdomstid, i København, i mellomkrigstiden.
Og disse var det visst helt forfærdelig, å besøke, (hvis jeg husker riktig, fra denne telefonsamtalen).
Men min yngre søster Pia har vel aldri kjent noen jøder.
Men hu bor/bodde sammen med en muslim, (Negib fra Etiopia).
Og de er vel kjent for å hate jøder.
Så Pia har muligens blitt muslim da, (hvis hu ikke har blitt nazi).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)
https://www.nb.no/items/453f4122cb4e110337c72376ac25db86?page=13&searchText=ribsskog~1PS.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.
(Noe de visst også trodde i Spania.
Kan man se i leserbrevet overfor).
Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.
(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.
Et år etter at jeg ble det.
Var det vel antagelig).
Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.
Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.
(Noe sånt).
Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.
Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.
Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.
Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).
(For å si det sånn).
Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.
Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.
Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.
(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).
Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.
Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.
Og jeg var vel ikke myndig enda.
Og jeg observerte bare denne samtalen.
Uten å si noe.
Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).
(For å si det sånn).
Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.
Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).
Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.
(For å si det sånn).
Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.
Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.
Det fikk jeg meg ikke til.
(Må jeg innrømme).
Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.
Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.
Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).
Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.
Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.
(Hu turte kanskje ikke si noe.
Hva vet jeg).
Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).
Det kan man kanskje lure på.
Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.
Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.
Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).
(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.
Da jeg leide film og moviebox.
Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
For å si det sånn).
Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.
(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.
Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.
For å si det sånn).
Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.
(Noe sånt).
Og vi orka kanskje ikke å si noe.
(For å si det sånn).
Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.
De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).
(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.
Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.
Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).
Noe sånt.
Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.
Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.
Det gikk vel mest i videofilmer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.
Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).
Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).
Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).
(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).
På midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.
At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.
(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.
Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).
At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.
Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.
(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.
Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.
Det veit jeg ikke.
Må jeg innrømme.
Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lurer på om dette er fra da Thomassen, (fra Min Bok 3/Terningmoen), ble slått ned. Hm

PS.
Etter dette, så ble de på lag 1 helt gærne.
Jeg husker, (fra våren/sommeren 1993).
At lagfører Qvigstad sa, at de pleide å fly rundt, i Oslo sentrum, i helgene, og slå ned folk.
(Jeg hørte at de på lag 1 prata om dette.
En gang jeg tok en røyk, på gangen, (på brakka).
Siden at det ikke var lov å røyke på lag 2 sitt rom, (på grunn av den humørsyke Skjellum).
Men det var lov å røyke ellers på brakka.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis jeg skulle tippe, hvem de tre som var med Thommasen, (på utestedet Alexis), var.
Så var det antagelig Qvigstad, Brisner og Bøe.
(Alle over gjennomsnitt høye.For å si det sånn).Haraldsen, (fra Bærum), var litt antisosial sånn sett, tror jeg.
(Han var visst sammen med ei fra lærerhøyskolen også.
Og de fleste syntes vel, at han var, en klyse.
Noe sånt).
Og Arvesen, (fra lag1), han var så lav.
Så ‘linselusa’, (som han ble kalt), Thomassen.
Han ville kanskje ikke ble sett sammen med Arvesen.
(For å si det sånn).
Og Pettersen fra Fredrikstad, han ble kalt Raymond, (en komiker-karakter fra Fredrikstad), av vår første tillitsmann Torp.
Så Haraldsen, Pettersen og Arvesen ble kanskje litt, som noen raringer, (sammenlignet med Qvigstad, Brisner, Thomassen og Bøe).
(For å si det sånn).
Og også den åttende soldaten på lag 1.
Nemlig Bekklund, (het han vel).(Bekklund er han ‘mygg-splætteren’, fra Min Bok 3).
Han var også litt som en raring, (må man vel si).
Han så litt ut som at han var resultat av langvarig innavl, (i et slags avsidesliggende dalstrøk), må man vel nesten si.
(Noe sånt).
Lag 1 hadde vel også en soldat, som het Grønning.
Og han var judo-ekspert, (husker jeg).
Jeg så at han lå seg oppå en lokal Elverum-kar, (som hadde stjålet jakka hans), utafor diskoteket Alexis, en gang.
(Soldatene pleide å gå ut på byen, på torsdagskveldene.
Og jeg var kanskje på Alexis, en eller to ganger i måneden, da.
Noe sånt).
Men det kan kanskje ha vært sånn, at Grønning, (som mente at man skulle ta tannpasta på kviser, for å ikke få arr), dimma.
Og at Pettersen, (må det vel ha vært), ble overført, fra reservelaget til lag 1.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
6-7 år etter dimme-dagen, (som var sommeren 1993).
Så var jeg og min yngre halvbror Axel, på utestedet Studenten, (som var Axel sitt favoritt-sted, må man vel si), en natt til søndag.
Og Axel og jeg pleide å kjøpe øl, annenhver gang.
(Det er mulig at dette var en vane, som Axel hadde lært, fra sine kokke-kolleger.
Noe sånt).
Og mens Axel var i baren, (for å kjøpe øl).
Så satt jeg og venta på ølen.
(Det var kanskje litt mindre folk der, enn vanlig.
Så jeg hadde sitteplass derSånn som jeg husker det).Og så så jeg pluteselig Qvigstad, Grønning og Thomassen, (var det vel), rundt Axel.
(I baren).
Og de prøvde å starte en slåsskamp, (mot Axel), kunne det virke som.
Men de turte ikke siden at jeg satt og fulgte med.
(Var det kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg tørr ikke å si sikkert om dette er Qvigstad, (Qvigstad var en kjempesvær kar fra hovedstaden vel):

-
Min farmors svigerinne Berit Mogan f. Berg, (som jobba for Jensen Møbler), var visst fra Rollag. (Fra Drammens Tidende 11. juni 1946)

https://www.nb.no/items/f4cfcf06bb64b0d62f4ee4e4b0ccd14c?page=1&searchText=»berit%20berg»~5
PS.
Disse ble visst forlovet under krigen, (fra Buskeruds Blad 4. september 1942):

https://www.nb.no/items/c59c76274dae3805a2cd2ffca2ab1b37?page=1&searchText=»berit%20o.%20berg»
PS 2.
Min farmor Ågot, sa jo en gang, at Ola, (som hu kalte sin bror), bodde på Sand, under krigen.
Men det er mulig, at det bare var, i et år eller to.
Og hvis Ola hadde ei forlovede, (Berit O. Berg), oppi Rollag.
Og Ågot rappa spriten til Jebsen, (noe jeg har blogget om tidligere).
Så kan man kanskje lure på, hva skjedde, under krigen, på Baskomti, (hvor Ola muligens bodde, han skreik ihvertfall til meg en gang, (på midten av 80-tallet, da han besøkte Ågot/Roksvold), at jeg skulle gå ned dit).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var også sånn, at det navnet Baskomti.
Det hadde jeg ikke hørt, før han Ola sa det.
Min far sa bare: ‘Ned til båten’, (eller: ‘Ned til stranda’), på 70-tallet.
(Og min farmor sa vel at det het Krok der.Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Baskomti var visst smuglernes sted:




