
https://www.nb.no/items/7c6ad5538daff579573fc782ce6d9dc8?page=13&searchText=»mork»

https://tv.nrk.no/serie/langs-riksvei-8/1968/FOLA13002768/avspiller
PS.
Her er mer om dette:

https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500367-info
PS 2.
Enda mer om dette:

https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=453&searchText=
PS 3.
Og enda mer om dette:

https://www.nb.no/items/16cf624be606a532f721212fc07ef9f3?page=127&searchText=»gullek%20tråen»

PS.
Det var nemlig ei i klassen min, fra Sande, (Kristin Sola), som ga meg søknadsskjemaet.
(Dette var mens jeg gikk det andre året, (økonomi-linje-året), på handel og kontor.
På Sande videregående).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ikke skulle søke selv, (siden at hu hadde henta det skjemaet, på et eller annet kontor, på Sande videregående, noen uker/måneder tidligere).
Så svarte hu, at det var fordi, at hu ikke hadde, gode nok karakterer, til å få seg, en skoleplass, i Drammen.
(Noe sånt).
Hu sa ikke, at grunnen var, at denne avtalen ikke gjaldt for Sande-folk.
(For å si det sånn).
Og min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, (som jeg kjøpte noen brukte skolebøker av, borte på CC Brakerøya, (i Drammen), en av de første skoledagene).
Han bodde visst i Sande.
(Ifølge mine klassekamerater på Svelvik ungdomsskole.
For Arnt sin lillebror Ronald gikk i samme klasse som meg, på ungdomsskolen.
Så at Lund-familien flytta, (fordi at faren dems gikk konkurs), det var noen ganger tema, i friminuttene, (et av årene på Svelvik ungdomsskole).
Husker jeg).
Så jeg trodde at denne avtalen var, mellom Nordre Vestfold og Drammen/Buskerud.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at jeg også søkte, på skoleplass, i Drammen.
Det var fordi at Sande videregående, (som lå nærmest Berger).
Der hadde de ikke datalinje.
Og et år til, med markedsføring, (med han lærer ‘Case’), det ville muligens blitt litt for mye av det gode, (tenkte jeg).
(Blant annet etter en episode, hvor ‘Case’ ville prate med meg, utafor klasserommet.
Fordi at han mente at jeg mobba han, var det vel.
Noe sånt.
Og ‘Case’ tagg om at jeg måtte slutte å komme med morsomme kommentarer i timen, var det vel.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo hatt data/programmering, som hobby, under oppveksten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her forklares det på en annen måte:

https://johncons-blogg.a2hosted.com/2020/01/na-har-jeg-funnet-ut-mer-om-den.html
PS 4.
Kristin Sola heter nå Kristin Sola Steen, (fra Drammens Tidende 29. juni 2005):

https://www.nb.no/items/0510fb912be67aaecf3f61b1997f61a0?page=5&searchText=»kristin%20sola»&subSite=

PS.
Men de solgte økonomi-pakninger, da.
(For å si det sånn).
Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.
Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).
(Og folk fikk også større frysere hjemme.
Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.
For å si det sånn).
Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).
(Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.
Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.
For å si det sånn).
Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.
(Noe sånt).
Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.
(Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.
(Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.
For å si det sånn).
Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.
(Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.
Noe sånt).
Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.
(Hvis ikke det var på Rimi.
Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.
Hm).
Og ti kilos-pakninger med sukker.
(Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og store plater med Freia sjokolade.
(Blant annet).
(Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.
Og som jeg har blogga om tidligere.
Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.
For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.
(De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.
Var det vel).
Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).
For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.
(For å si det sånn).
Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).
Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.
Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).
Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.
Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.
Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.
(For å kanskje overdrive litt.
Men likevel).
Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.
Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).
Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.
(Vil jeg si).
Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.
Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.
Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.
Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).
Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).
(Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.
Noe sånt).
Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).
Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).
Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.
Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.
(Var det vel).
Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://www.nb.no/items/00ea71b9ac656dda3b85ae30013f84a9?page=11&searchText=snoghøj~1&subSite=
PS.
Man kan også legge merke til, at DT/BB, har to skrivefeil, i navnet til Viggo.
De skriver fornavnet med ‘W’.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis man ser på bergerhistorie.no.
Så kan man se, at de der kaller nabojenta til Viggo og dem, for Line Brekke.
Men Brekke var pikenavnet til Viggo sin mor Haldis.
Så Berger-ekspertene tror tydeligvis, at hu Line Gjelseth, var dattera, til nabo-kona Haldis Humblen f. Brekke.
(Noe sånt).
Så Berger-ekspertene, er visst ikke så gode, på den delen av Berger, (Nedre på Bergeråsen), hvor Viggo og dem bodde, (kan det virke som).
Siden at de til stadighet bommer, med navna, på folka som vokste opp der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://www.nb.no/items/740cbf1348da66ccafd0847e4856ad35?page=0&searchText=dørumsgaard~1&subSite=
PS.
Hvis det var hungersnød i Østerrike.
Så kan det kanskje ha vært lite mat i Norge og, (på den tida).
Så de måtte kanskje gjøre det, på en lur måte.
Og østerrikerne ble kanskje glade for, at de fikk noen erter, til en forandring, fra det fiskemelet, som vel nordmenn er mest kjent for å sende, til land hvor det er hungersnød.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, et ertene, var halvråtne, da.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog