Stikkord: ‘Bokhylla’

  • Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=»micro%201000″

    PS.

    Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

    Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

    (Og ikke på singelen til min farmor.

    Som på bildet overfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

    Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

    Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

    (Kun såpekokinga til min far.

    Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

    I kjelleren der.

    På 70/80-tallet).

    Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

    Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.

    Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

    Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

    For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

    Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Ikke engang en liten småvareheis.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

    (Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

    Tenker jeg nå).

    Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

    Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

    (Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

    Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

    Helt til det kom ut såpe.

    (For å si det sånn).

    Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

    (For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

    Av en eller annen grunn.

    Og de byttes visst også ut, nå og da.

    For å si det sånn).

    Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

    Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

    At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.

    Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

    Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

    Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

    Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

    Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

    Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

    I gamle dager.

    (Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.

    Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

    PS 12.

    Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

    Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

    Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.

    (Noe sånt).

    Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

    På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

    (For å si det sånn).

    Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

    En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

    Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

    Så dette må ha vært etter høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

    (Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

    På den tida, som kiosken ble revet.

    Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

    Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Husker jeg.

    Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

    Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

    Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

    Noe sånt).

    Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

    Og så gikk det kanskje et år.

    Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

    Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

    Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

    (Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.

    Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

    Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

    Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

    PS 14.

    Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

    (For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

    For å si det sånn).

    Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

    Like ved der Berger Kafeen lå.

    (Samt Berger postkontor).

    Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

    Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

    Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

    Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

    Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

    Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er min fars såpekoke-geskjeft. (Fra Lofotposten 23. februar 1973)

    https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText=»charlotte%20cosmetic»

    PS.

    Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

    Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

    Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.

    (Disse klistremerkene var på ruller.

    Husker jeg).

    Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

    (Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

    Hm).

    Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

    Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Der hadde de ikke innredet noe særlig.

    Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

    (Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

    Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

    (For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

    Noe sånt).

    Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

    Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

    PS 5.

    Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

    (Mener jeg å huske).

    Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

    PS 7.

    Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

    (Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

    Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).

    Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

    Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

    Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

    Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.

    (For å si det sånn).

    Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

    (Noe sånt).

    Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.

    (Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

    Uten at jeg veit, om min far tulla).

    Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.

    (Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

    Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

    Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

    På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

    Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

    At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

    Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

    (Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

    Rundt 1980.

    Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

    For å si det sånn).

    Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

    Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

    Det kan muligens ha vært riktig.

    (For å si det sånn).

    Og det var grunnen til at min mor rømte.

    For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

    Så burde min mor skille seg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

    PS 10.

    Denne båten har jeg blogget om.

    Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

    Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

    Vi kjørte til Holmestrand.

    (Hvor det var båtfestival, vel.

    Eller om det kanskje var St. Hans.

    For det var veldig mange båter på fjorden.

    Husker jeg).

    Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

    Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

    Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.

    (Noe sånt).

    Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så dro min far på fylla.

    Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

    Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

    (Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).

    Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

    (Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

    Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.

    (Noe sånt).

    Så min far truet oss nesten, da.

    (Må man vel kanskje si).

    Og han skjerpa seg ikke.

    (For å si det sånn).

    Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

    (Istedet for å passe på Pia og meg).

    Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

    Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

    (Dette var muligens sommeren 1976.

    Siden at annonsen er fra høsten 1976.

    Noe sånt).

    Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

    Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

    Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

    (Vi gikk langs riksveien).

    Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

    Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

    Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).

    (Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

    For å si det sånn).

    Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

    Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

    (Viste det seg).

    Så jeg fikk litt sjokk.

    Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

    Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

    Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

    (Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

    Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

    Husker jeg).

    Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

    Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

    Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

    Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

    (Når hu returnerte, fra min far).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

    PS 12.

    Det kan jo også ha vært sånn.

    At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.

    Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Den cabin-cruiseren, til min far.

    Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Pia ble forresten kalt ‘Pipa’, (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).

    Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at ‘vi’, (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.

    (Noe sånt).

    Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.

    (Som i PS 2, i den forrige bloggposten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):

    https://www.nb.no/items/b4d747bfb037a066e775e7418f880a6b?page=11&searchText=»84%2038%2038″

    PS 16.

    Året etter, så er det også vin, som skal selges, (fra Tønsbergs Blad 20. mars 1973):

    https://www.nb.no/items/1e5a75a3b3146102c72ccf079dc33d95?page=0&searchText=»84%2038%2038″

    PS 17.

    Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):

    PS 18.

    Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):

    PS 19.

    Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:

    PS 20.

    Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin ‘hjemme-walkie talkie’, (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):

    PS 21.

    Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

    PS 22.

    Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

    Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

    (Noe som vel var høsten 1979.

    Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Noe sånt).

    Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

    (Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

    Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

    (Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

    Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

    (For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

    Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

    Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

    (Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

    For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

    For å si det sånn).

    Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).

    (Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk min far ut i bilen.

    Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

    (For det ville min far at jeg skulle gjøre.

    Virka det som).

    Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

    (Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

    Noe sånt.

    Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

    Sånn som jeg husker det).

    Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

    (På tilbakeveien).

    Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

    Det tålte min mor såvidt, vel.

    Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

    Men jeg var så bilsjuk.

    Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

    (Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

    Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

    For det var ikke do i hytta.

    Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

    Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

    Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

    (Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

    Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

    Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

    Noe sånt).

    At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

    Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

    (Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

    For å si det sånn).

    Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

    PS 25.

    Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

    Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

    Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

    Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.

    (Noe sånt).

    Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

    De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

    (For å si det sånn).

    Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

    Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

    (For å si det sånn).

    Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

    De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

    De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

    Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).

    (Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

    Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

    (Noe sånt).

    Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

    (Pia og jeg ble dratt med.

    Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

    Noe sånt).

    For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

    Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

    Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

    (For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

    Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):

    PS 27.

    Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

    De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

    De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).

    Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

    Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

    (Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

    Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

    (For å si det sånn).

    Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

    Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

    Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

    Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

    Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her står det om min farfars bedrift Strømm Trevareindustri. Det at fabrikken ble utvidet i 1978, kjenner jeg ikke igjen, (det var vel bare sånn, at de kjøpte en dyr høvel-maskin, fra Sverige, på den tida). De bygde det nokså stort og fremtidsrettet på 60-tallet, (og de hadde ikke noen seinere utvidelser), for å si det sånn

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=»micro%201000″

    PS.

    Det står at min farfar og de, fikk oppdrag fra Jensen & Co A/S, i 1978.

    Men det var snakk om en enerett, (til produksjon av trevare-elementer, for Jensen-madrasser osv.).

    Og den eneretten, fikk min farfar, flere år, før 1978, (må jeg si at jeg husker, og det er også sånn, at jeg har funnet ut om dette, på ‘Bokhylla’).

    Så man må vel si, at dette, (de to tingene som de sier, at skjedde, i 1978), er snakk om noe slags historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den nevnte høvel-maskinen, (fra Sverige), kosta vel bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger, på den tida.

    På slutten av 70-tallet).

    Og den høvel-maskinen, var det min far, som overtalte min farfar, til å kjøpe.

    (Sånn som jeg har forstått det, på pratinga dems, i årene etterpå.

    Jeg flytta jo til min far, fra min mor i Larvik, høsten 1979).

    Og den dyre høvel-maskinen, kjøpte de ikke, for å lage noe for Jensen.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men det var vel mer sånn, at de ville satse mer, på sine egne produkter/senger.

    Og derfor kjøpte de denne høvel-maskinen, (muligens fordi, at de da kunne lage dobbeltsenger/kanesenger, (og seinere vannsenger), osv.).

    (I tillegg til køyesengene.

    Som de begynte med, tidligere på 70-tallet).

    Min far blåste, (som de sier), av de såkalte ‘elementene til Jensen’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte vel ikke min farfar noe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Svelvik-boka nevner ikke, at vannsengene, ble til et lite industri-eventyr.

    Eller til et slags forretnings-imperium, for min far.

    Han fikk seg først en vannseng-butikk, i Hans Kiærs gate, i Drammen, (sammen med sin samboer Haldis Humblen, som hadde jobba i blant annet el-butikk og kles-butikk).

    (Rundt midten av 80-tallet).

    Og et par år seinere, så flytta denne butikken, til Tordenskioldsgate, (hvor min far og Haldis vel fortsatt bor). mer sentralt, på Strømsø.

    Og min far fikk seg også, (han tok vel over driften, etter at de først var fire kompanjonger), en vannsengbutikk, (Neptun Vannsenger), på Billingstadsletta, (på grensa mellom Asker og Bærum).

    Og dette var like ved Ikea Slependen.

    Og Ikea var veldig populære, på 70-tallet.

    Men på 80-tallet, så var alt fra 70-tallet, veldig ut, (min stesøster Christell lo for eksempel, av Stenberg-familien sine 70-talls gardiner, som hang igjen etter de, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, sånn som jeg husker det).

    Så Ikea gikk for å være, ganske traust, på 80-tallet.

    Mens vannsenger, var den nye vinen liksom, (som Ari Behn kanskje ville ha sagt det).

    Men vannsengene, (og de hadde vel også skinnsofaer), tok vel ikke av, så mye, (på Billingstadsletta).

    Men min far, (og ei butikkdame fra Drammen, med pasje-sveis), holdt det gående der, i noen år, (på 80-tallet), da.

    (Rett overfor lokalene til Asker og Bærums Budstikke.

    For å si det sånn).

    Og min far og Haldis sine vannsenger.

    De solgte vel en del, av Strømm Trevare sine vannsenger, (som onkel Håkon vel etterhvert ledet  produksjonen av).

    (Mens min far jobbet litt her og litt der.

    For å si det sånn.

    Han jobbet blant annet mye, med levering, av senger, (og salg/lagerarbeid, i vannsengbutikken, i Drammen), osv.

    Sånn som jeg husker det.

    Og min far hadde også, et nokså stort byggeprosjekt, (av bolighus), i Sandsveien.

    Noen steinkast unna trevarefabrikken.

    Pluss at han, (og onkel Håkon og deres arbeider Erik Thorhallsson), bygde et stort hus, for onkel Runar, i Isdamveien i Son.

    På første halvdel av 80-tallet.

    Så da skjedde det vel ikke så mye, på møbelverkstedet, i disse månedene/årene.

    For å si det sånn).

    Men det var også sånn, at min far og Haldis kjøpte/importerte, en del senger, (fra andre produsenter).

    (Når det gjaldt mer ‘utspjåkede’ vannseng-typer, (i skinn/skai og dyre/eksotiske trematerialer, (og det var vel muligens noen med innebygget stereoanlegg/radio og/eller lamper), osv.).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det virker kanskje rart, at min far og de, først kjøper en kjempedyr høvel-maskin, for å lage kanesenger.

    Og så istedet bygger hus, for min fars yngste bror Runar, i Son.

    Men det var sånn, at min farfar, fikk flere slag, på første halvdel av 80-tallet.

    Og at han ble mer og mer redusert, de siste årene, som han levde.

    Så stua til min farmor, var nesten som en sykestue, de siste årene, som min farfar levde.

    Og derfor ville kanskje min far og de, heller jobbe, et stykke unna.

    Siden at de ikke likte, å se sin far, i en sånn redusert tilstand, da.

    (For å si det sånn).

    Og min farfar døde forresten ikke, i 1985, (som det står i artikkelen øverst i bloggposten).

    Det var min morfar, som døde, i 1985.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min farfar døde vel året før.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det står også, i artikkelen overfor.

    At min farfar og de, produserte sofabenker.

    Men det kjenner jeg heller ikke igjen.

    De lagde køyesenger, kanesenger og vannsenger.

    (Og jeg monterte en del vannsenger, (og muligens også noen køyesenger/kanesenger), husker jeg, (i vannsengbutikken i Drammen og når jeg var med min far for å levere senger, til privat-personer, (og jeg monterte også en seng, på det største soverommet ‘mitt’, i Leirfaret, husker jeg, en seng som jeg seinere måtte lappe, når noen slektninger av min stemor, absolutt skulle ligger over hos meg, en helg, høsten 1988)).

    Men noen sofabenk har jeg aldri montert.

    Sånn som jeg husker det).

    Det kan være, at sofabenkene, var noe Jensen lagde.

    Og at min farfar lagde innmaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De Rust-folka, som jobba der, (på Roksvollshøgda), da jeg skulle besøke min farmor Ågot, (og liksom kjøre innom mitt ‘gromgutt-sted’), sommeren 1996, etter å ha vært på ferie, i Løkken, med min brukte Toyota HiAce, (som jeg brukte som campingbil, den sommeren).

    (Min farmor var ikke hjemme, (hu hadde flytta til sykehjemmet i Svelvik, fant jeg ut seinere).

    Så jeg gikk og så litt, nede på verkstedet.

    Selv om jeg ikke visste, hvem som holdt på der.

    Men jeg  forklarte, (jeg jobba da som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), at det var min farfar, som hadde bygget lokalet, (og bolighuset), osv.).

    Disse leide av min far og hans yngre bror Håkon, (sånn som jeg forstod det).

    Men de hadde visst nettopp solgt, (på 80-tallet), en kjempestor virksomhet, (med mange hundre ansatte), i Sigdal, til Norske Skog.

    Så hva de egentlig dreiv med, (når de liksom gikk og dassa, nede på min farfars møbelfabrikk).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.sigdal.com/inspirasjon/sigdals-verden/var-historie/

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 9.

    Den kjøkkenfabrikken, (Sigdal), holder visst til i Eggedal.

    Og det var jo der min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter, (som jobba som budeie på Røedgårdene i Filtvet, som tenåringsjente), var fra.

    Før hu ble smelt på tjukka, av min tipptippoldefar Sander Madsen, (som var enda yngre), og fødte min tippoldefar Ole Martin Sandersen, (som ble hjemmedøpt, av bonden/arbeidsgiveren Even Rød), utenfor ekteskap.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    I DT/BB i 1968, (og ikke 1978), så står det om, at min farfar, har enerett, på produksjonen, av trevare-elementer, for Jensen & Co:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 11.

    Som det også står, i artikkelen, i PS-et overfor.

    Så bygde de store lokaler, på 60-tallet.

    (Som var ferdige, i 1968).

    Så de trengte ikke å utvide, på 70-tallet.

    Ikke engang, for å få plass, til den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, fra Sverige, (som kosta en formue, på andre halvdel av 70-tallet).

    Den maskinen fikk fint plass, mellom de andre maskinene, inne på verkstedet, (husker jeg).

    (Jeg kunne kjøre rundt, på jekketralle der, (inne på verkstedet, som var bortimot 30 meter langt), når som helst, (og gjerne lage en slags bane, innimellom maskinene og pallene), husker jeg.

    Hvis jeg kjeda meg, om ettermiddagene/kveldene.

    Etter at min far og onkel, (og deres arbeidere), var ferdige med å jobbe.

    Eller på dagtid, hvis min far og onkel, dreiv og jobba, på huset til onkel Runar, (i Son), for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her står det, at min farfar, produserte halvfabrikata, for møbelindustrien, på midten av 60-tallet.

    Og det er nok noe med Jensen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så når det står, i ‘Svelvik-boka’, at det var noe, med 1978.

    (At min farfar fikk oppdrag fra Jensen).

    Så må jeg si, at det var snakk om, noe slags løgn/historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2018/06/da-min-far-var-cirka-20-ar-gammel-sa.html

    PS 14.

    Mer om den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, (som visst ble kjøpt, for å lette produksjonen av køyesenger):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/07/det-her-er-olav-tryggvasonsgate-50-i.html

  • Her kan man se bilen til min fars samboer Haldis, (som hu visst en gang, hadde kjørt ihjel noen med). Fra DT/BB 16. august 1985

    https://www.nb.no/items/3670f29c99286b89719add9fd7eb7a16?page=25&searchText=»77%2056%2072″

    PS.

    Nå skjønner jeg hvorfor Haldis sin sønn Jan Snoghøj og hans ‘forfatterinne-nabo’, gikk sammen, forbi grillfesten til onkel Håkon, mange ganger, (sånn at onkel Håkon begynte å skrike ‘kjærestepar’ etter dem), sommeren 1979, det var visst sånn, at Jan, hadde mista lommeboka si, (fra DT/BB 17. juli 1979):

    https://www.nb.no/items/903eb7cf47755d8aa99b903ccae82ac8?page=5&searchText=»77%2056%2072″

    PS 2.

    Det kan ha vært Haldis sin datter Christell, som rappa lommeboka til Jan, (tenker jeg).

    For jeg husker, at Christell et par år seinere, viste meg, at Jan, hadde bortimot hundre kondomer, i en skuff, under senga si.

    (For å si det sånn).

    Så Christell mente kanskje, at dette var noe slags styggdom.

    (Noe sånt).

    Og hu tok da kanskje lommebok til Jan.

    (Sommeren 1979).

    Siden at han på den tida, hadde kondomene sine, i lommeboka.

    Og Christell ville ikke, at Jan, skulle dyppe’n, (som de sier), hos hu ‘forfatter-dama’, (Anita Berglund).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jan, (som jeg ikke visste om, at hadde så små føtter), måtte selge slalomutstyret sitt, (kan det virke som), muligens fordi at han trengte penger, til lappen/bil, (fra DT/BB 29. mars 1980):

    https://www.nb.no/items/78b79515a9f3cac4ff6362e7f93a1029?page=7&searchText=»77%2056%2072″

    PS 4.

    Dette kan muligens være noe arvegods, som min mormor arvet, etter Adeler, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm som var gift med baron Holger Adeler), og som min far, har fått tak i, på en eller annen måte, (fra DT/BB 4. mars 1980):

    https://www.nb.no/items/16e2cf695cab5afe2d046f5522e73e0e?page=11&searchText=»77%2056%2072″

    PS 5.

    Dette kan muligens være min fars stesønner Jan og Viggo Snoghøj, like før Viggo flytta til Køge, (fra DT/BB 4. juni 1981):

    https://www.nb.no/items/2db96d022971c8c7651a4608347b8d44?page=33&searchText=»77%2056%2072″

    PS 6.

    Nå har jeg forresten søkt litt, på nettet, om Datsun-biler.

    Og ‘CC-bilen’ til Haldis, (som jeg pleide å sitte på med, til CC Drammen, på enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).

    Det var en Datsun Cherry, (og ikke en Datsun 180 B, som i annonsen øverst i bloggposten), vil jeg nesten si.

    (Etter å ha søkt litt på nettet nå).

    Og denne ‘CC-bilen’ til Haldis, (som muligens bare hadde to dører).

    (Og som var på størrelse med en Mini-Morris, kanskje.

    Eller en Folkevognboble).

    Den var mørkeblå, (på grensen til lilla).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg var mest nede hos Haldis og de, (hvor min far og etterhvert også min lillesøster bodde), på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg var daglig borte på Sand, (hvor min fars foreldre bodde, og vi hadde trevarefabrikk).

    Men nede hos Haldis var jeg tilslutt, bare en gang hvert skuddår, liksom.

    For min farmor Ågot og jeg, hata Haldis, siden at hu hadde stjålet/adoptert min far, da.

    (Ågot mente at min fars eks Margrete (Surlien?) ville vært en bedre kone/samboer/partner/livsledsagerske, for min far.

    Husker jeg at hu sa en gang.

    Og hu sa/klagde ofte: ‘Å hu Haldis’.

    Når jeg sturer over, (inne på kjøkkenet), at Haldis og de, hadde stjålet, min far.

    For å si det sånn).

    Så det kan godt være, at Haldis hadde en ny Datsun, (som hu kjøpte brukt), i 1985.

    (Jeg var på språkreise til Brighton, den sommeren.

    Og det var kanskje mer spennende enn Bergeråsen-ting.

    For å si det sånn).

    Jeg ser på det andre telefonnummeret, (81 09 55), at det er Haldis sin annonse.

    For det telefonnummeret er til vannsengbutikken i Drammen.

    (Den første, som lå litt etter Rundtom, hvis man kjører, fra Svelvik til Drammen sentrum/Bybrua).

    Og man kan se, at de stengte, klokka 17.

    For så å handle mat, og kjøre, til Bergeråsen.

    Hvor de igjen var klart til å svare telefonen, klokka 19.

    Min far var en gammel raggar, og har alltid hatt, diverse biler.

    Så det er mulig at det var min far, som skulle selge denne bilen.

    Som kanskje min fars stesønner Jan og/eller Viggo brukte, (for eksempel).

    Hm.

    Og slalom-utstyret, (fra PS 3), kan godt ha vært Viggo sitt forresten.

    (For drev også med alpint, (mener jeg å ha lest, på ‘Bokhylla’).

    Han drev med all mulig slags idrett.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Den Datsun-bilen, (fra annonsen øverst i bloggposten).

    Den kan forresten ha vært Jan sin eks Nina, (fra Åmot), sin bil.

    (Jeg lurer på om hu heter Nina Djærff f. Gundersen, (etter å ha sett på Jan sin Facebook-side, blant annet).

    Eventuelt Nina Mikkelsen, (som var mor til Jan sin datter Tiril).

    Hu Nina jeg tenker på, var ihvertfall fra Åmot, (og sammen med Jan), på første halvdel av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Hu kjørte en gang, (våren/sommeren 1983), Pia, Christell og meg, inn til Drammen, for å se filmen Tootsie, på Snorre Kino.

    (Noe jeg ikke var så klar for, (siden at å se en film om en transe, (sammen med tre jenter/damer), virka litt ‘ladet’, syntes jeg).

    Så jeg dro heller på ACB, (American Chicken and Burger), for å spille på spilleautomater, (‘video-games’).

    For å si det sånn).

    Og Nina sin bil, var vel en slags ‘halv-trang’, (og firkanta), japsebil, (av noe slag), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så det kan muligens ha vært den bilen, som det var snakk om, i annonsen øverst i bloggposten.

    Hm.

    Og at min far, (og/eller Haldis), hadde tatt på seg oppdraget, å selge denne bilen, for Nina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Haldis sin bil, (fra første halvdel av 80-tallet), ligna på denne, (vil jeg si), selv om Haldis sin bil, var i en slags mørkeblå, (og velholdt), farge:

    https://www.engine-specs.net/datsun/100a.html

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    http://100a.blogspot.com/2006/06/passed-yearly-apk-test.html

    PS 11.

    Det kan forresten muligens, ha vært Viggo, (eller Anita Berglund), som rappa lommeboka til Jan, (hvis ikke han mista den).

    (Selv om det blir spekulasjoner.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Moren til det kjente nettkrigeren Scott Johansen, (fra Bergeråsen), heter Mary, og er fra Malaysia. (Fra DT/BB 3. desember 1971)

    https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=0&searchText=»bergeråsen»

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=1&searchText=»bergeråsen»

    PS 2.

    Det var også sånn.

    (Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok, osv.).

    At mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.

    En gang, (rundt 1980), gjorde et poeng av, at Scott, (og dem), hadde vært, i Singapore.

    (Singapore er nevnt, i artikkelen overfor.

    Så det stemmer nok antagelig).

    Og der var det sånn, (fortalte Christian), at det ikke var lov til, å for eksempel, spytte ut tyggegummi-klyser, på fortauet.

    (Noe sånt).

    Da kunne man få bot.

    (Var det vel, at Christian sa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg har lest litt, på Wikipedia.

    Og Malaysia, (hvor moren til Scott og Paul er fra), har visst islam, som statsreligion.

    (Selv om de er sekulære).

    Og DT/BB gjør et poeng av, at skinkestek og surkål, spiser de ikke.

    Så det er mulig, at moren til Scott og Paul, er muslim.

    Hm.

    Og spesielt Paul, var litt rabiat, (må man vel si), på 80-tallet.

    En gang som jeg tilfeldigvis traff han, ved Ulviksletta.

    Så angrep han meg, og sa, at jeg hadde drevet og tent på, noe lyng/busker/skog osv., rundt der.

    (På en litt rabiat måte.

    Må man vel si).

    Og en annen gang.

    (Som jeg vel har blogget om tidligere).

    Så gikk jeg, bort til min farmor og farfar, (og mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), på Sand.

    (Noe jeg gjorde hver dag etter skolen.

    For jeg pleide å spise middag der, (og jobbe litt på min farfars fabrikk Strømm Trevare)).

    Og da gikk Paul og Arnfinn Wiker, (heter han vel), også bort til Sand.

    (Ungene på Bergeråsen, pleide vel for det meste, å bruke lommepengene sine, på Berger Kafe-en.

    Så disse pleide vel ikke å gå samme vei som meg, etter skolen.

    Vil jeg si).

    Disse skulle på Prima, (den butikken som tidligere het Oddmund Larsen, som jeg blant annet har blogget om, i en av de forrige bloggpostene).

    For de skulle søke jobb, muligens.

    Noe vel bare Arnfinn fikk.

    Han begynte ihvertfall å jobbe der etterhvert, (på Prima/Micro 1000).

    (Noe forresten onkel Håkon gjorde et poeng av.

    Husker jeg).

    Og Arnfinn ble visst seinere butikksjef på ICA Skøyen, (blant annet), i Oslo, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og da bøllet Paul med meg, (muligens på en slags rabiat/muslimsk/’pakkis-aktig’ måte), hele veien, fra Strømm Gamlehjem til butikken på Sand.

    Jeg, (som gikk litt raskere enn dem, antagelig fordi at jeg pleide å gå denne litt lange veien, (det var vel et par kilometer fra Berger skole til min farmors hus), hver dagen etter skolen), fikk ikke lov til å gå forbi dem, av Paul.

    Paul begynte da å hundse meg.

    Og sperret veien for meg.

    Og truet meg.

    Sånn at jeg måtte gå bak de.

    (Selv om jeg hadde mer tempo i kroppen, (enn Arnfinn, som kanskje var litt nervøs, før jobb-intervju))

    Og jeg hadde også mye å gjøre, (til vanlig), både på mitt gromguttsted Roksvollshøgda og i Leirfaret, (på Bergeråsen).

    Så jeg pleide å gå ganske raskt, (til og fra min farmor og de på Sand), på den tida, da.

    For å si det sånn.

    Selv om jeg pleide å gå hjem, (til Leirfaret), med ranselen.

    Og så chille en halvtime/time.

    Før jeg gikk bort til min farmor og de på Sand, (for å spise middag).

    Siden at jeg hadde en uvenn, som het Geir Arne Jørgensen.

    (Som jeg da unngikk).

    For han gikk i klassen min, og var med i ‘Sand-gjengen’, og skulle samme vei som meg, (bort til Sand), etter skolen.

    For å si det sånn).

    Nå var jo storebrødrene til Annika Horten, (på Toppen), også sånn, at de sperra veien for meg osv., (på første halvdel av 70-tallet).

    (Hvis ikke det var Knud Erik Clausen, (som jeg også så i Løkken, sommeren 1996, (og som noen ganger, besøkte meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde i Leirfaret, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989)).

    Tenker jeg nå.

    Hm).

    Før jeg begynte på barnehage, (noe jeg gikk på i Larvik, etter at min mor rømte dit, med min yngre søster Pia og meg), osv.

    Så det er mulig, at det bare var sånn, som Bergeråsen-gutter var.

    (Ulf Havmo mente at jeg måtte bølle, med de guttene som var yngre enn meg, (husker jeg).

    Dette gjaldt vel spesielt gutter fra Øvre, (sånn som jeg husker det).

    Ulf og jeg bodde på Nedre).

    Og min nå avdøde klassekamerat Carl Frederik Fallan advarte mot skumle gutter, (som Christer Sandum, Svein Erik Olsen og Carls storebror Ole Christian Fallan), på Paul sin alder, (det vil si et par år eldre, enn Carl og meg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.

    (De som måtte flytte til faren sin i Mexico, (da moren døde), og som seinere flytta til Spania).

    De besøkte Bergeråsen, sommeren 1982, (husker jeg).

    Og da bodde Christian, (som er et år yngre enn meg), hos meg, (i min fars leilighet), i Leirfaret 4B.

    Mens Petter, (som er et år eldre enn meg), bodde hos Paul, (som muligens var hans tidligere klassekamerat), og de, (husker jeg).

    Og da virka Petter noen ganger litt preget, (den sommerferien), mener jeg å huske.

    For Christian, (som var mer funksjonell enn Petter, må man vel kanskje si), dro meg noen ganger med opp, til Paul og de, (og videre opp til Per Furuheim og de), den sommeren.

    Og da satt bare Petter på gulvet, som en liten unge, (hjemme hos Scott og Paul og de), mener jeg litt vagt å huske.

    Det var ihvertfall noe i den duren.

    (For å si det sånn).

    Så man må kanskje si, at det var Christian, som liksom var storebroren, (og ikke Petter), den sommeren, (for å si det sånn).

    (Siden at det var Christian som dro, for å liksom passe på Petter.

    Og ikke omvendt).

    Selv om jeg må innrømme, at jeg kun fikk, et lite glimt, av tilværelsen til Petter, (mens han bodde, hos Paul og Scott og de, sommeren 1982).

    (Før Christian dro meg med videre opp, til Per Furuheim og de.

    Av en eller annen grunn.

    Men Petter ble ihvertfall ikke med Christian og meg, opp til Per Furuheim, (som vel var Petter sin tidligere klassekamerat), og de, (hvor det endte med, at Per og jeg hadde, en slags vannkrig, med hageslangen deres, osv.).

    (Jeg ble kanskje litt irritert over, at Christian dro meg med ‘overalt’.

    Og jeg ble kanskje litt såret, fordi at Christian liksom rømte, fra sin tilværelse, som gjest, hjemme hos meg.

    Selv om jeg muligens ikke hadde så mye mat der, osv.

    Og ned til Haldis, (hvor min far bodde), dro vi vel ikke.

    For Christian hata Haldis, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Haldis og dem, klarte å rote bort, to marsvin, (eller om det var hamstere), som de skulle passe på, for Petter og Christian og dem, (ved to forskjellige anledninger).

    Og de små ‘rottene’, het Whiskey og Vodka, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Og Petter var vel heller aldri nede, på besøk, hos Christian og meg, den sommeren.

    Selv om Christian og jeg, (og muligens Jørn Winters og de), hadde det kult, og spilte masse fotball, (i hagen min),  og hørte på LP-plater, (på min fars stereoanlegg), osv.

    (Og vi så vel også på fotball-VM, på TV.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om at VG kalte Scott en nettkriger, (for cirka fem år siden):

    https://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/?person=scott-johansen

    PS 6.

    Scott redda forresten livet mitt en gang, (må man vel si).

    (Noe jeg har blogga om tidligere).

    En gang, påsken eller pinsen 1983, (var det vel muligens).

    Så var jeg veldig anspent, fordi at jeg måtte, på ferie, (til Pers Hotell, på Gol), sammen  med blant annet min onde stemor Haldis.

    (Som jeg har blogget mye om.

    Hu stjal/adopterte min far.

    Må man vel si).

    Og derfor, så gikk jeg en tur, (noen timer før vi skulle kjøre opp til Gol, (i et av min fars amerikanske stasjonsvogn-‘flak’, som han pleide å kjøpe nye, på den tida)).

    Og da jeg kom opp, til ved der Per Furuheim og de bor.

    Så møtte jeg Stefan og Daniel Berger.

    Og siden at jeg var så anspent.

    Så begynte jeg, å slåss, mot de.

    I/ved snøen.

    (Vi hadde votter og luer og tjukke klær på oss.

    For å si det sånn).

    Og vi bakset så mye, i snøen.

    De var yngre enn meg, så selv om de var to mot en, (og muligens av samisk/Finnmark-slekt), så var det lenge, en jevn kamp.

    Men siden at jeg bare var en.

    Så tok etterhvert mine krefter slutt, (etter X antall minutter/kvarter).

    Og akkurat da, (når Stefan og Daniel fikk overtaket), så kom Scott gående forbi.

    (Dette var ved telefonkiosken, i Olleveien.

    For å si det sånn).

    Og Scott løsnet opp denne slåsskampen, (noe vi ikke klarte/ville selv, for ingen ville gi seg liksom).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne butikken var alltid ryddig og ordentlig, (selv om min far en gang klagde på kvaliteten på frukta, husker jeg)

    https://www.nb.no/items/cb821c57f9061cccc4cba5faa91ce9e4?page=9&searchText=»berger»

    PS.

    Det kan forresten ha vært på Prima, (eller Micro 1000), at min far klagde, på frukta.

    En som het Kaalen, tok over butikken, etter Oddmund Larsen, et stykke ut på 80-tallet.

    (Og omprofilerte/gjorde om, til diverse konsepter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog