https://www.nb.no/items/e672cef43d02ecc49eba1b79d504cd86?page=3&searchText=%22isbre%20mint%22
PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: ‘Bokhylla’
-
Jeg lurer på om dette (politidama Gudny Åman) er søstera til Charlotte Åman (som jeg lærte opp som Rimi-kassamedarbeider, og som noen år seinere ble min butikksjef-kollega)
https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322
PS.
Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.
At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.
(Noe sånt).
Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.
Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.
(Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).
Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.
At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdf
PS 3.
Det var forresten sånn.
At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.
Og en gang i 1995.
(Må det vel ha vært).
Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.
(Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.
Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).
Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.
Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.
Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.
Noe sånt.
Og det var det samme, sommeren 1994.
Da ble jeg tredje-leder.
For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.
Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.
For å si det sånn).
Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.
Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.
(Vil jeg si).
Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).
Og hu var så godt som flat-brysta.
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.
For å si det sånn).
Og ikke nok med det.
Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).
Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).
(Noe sånt).
Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.
Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).
Og da var det sånn.
At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).
Hu snuste liksom inn snørra si.
Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).
Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.
Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.
Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.
Og på toppen av dette.
Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.
(Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).
Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.For å si det sånn).
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.
Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.
Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).
Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.
(Noe sånt).
Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.
(Eller noe i den duren).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Det var forresten sånn.
At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.
Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).
Og da dro vi på Valentinos.
(Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).
Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).
For å si det sånn).
Og da var Marianne Hansen der (blant annet).
(Husker jeg).
Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.
Og Pia ble sur.
(Sånn som jeg husker det).
Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.
For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.
Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.
Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.
Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.
(For å si det sånn).Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.
Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).
Og Marianne spurte Axel, om noe.
Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).
Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).
(For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.
Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):
PS 6.
Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.
Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.
Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):
https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/
PS 8.
Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):
PS 9.
Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.(På 90-tallet).
Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.
Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.
Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.
Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):
https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182
PS 11.
Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):
PS 12.
Det er kanskje ikke utenkelig.
At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).
For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer om min morfar Johannes Ribsskog sin eldste bror Øivin. (Fra boken ‘Politiprofiler: Politifolk og andre som er på vei inn i glemmeboken – Bind 1’ av Jørn-Kr. Jørgensen)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Jeg har skrevet om (i Min Bok og på blogg) at jeg bodde (hos min mor og stefar) i Mellomhagen 15B (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978. Men ti år etter at vi flytta derfra, så skjedde det visst en tragedie (vegg i vegg) i Mellomhagen 15A. (Fra Dagbladet 11. januar 1988)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Han Kjell Larsen, som hjalp til.
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2017/03/min-tidligere-stefar-arne-thormod/
PS 8.
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2017/03/faren-til-de-tre-naboguttene-pal-andre/
PS 9.
Det her var da kjøkkenvinduet vårt (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
https://www.nb.no/items/b31dad3ec7b17a28ad11d413fd8992cf?page=1&searchText=brann
PS 10.
Det kjøkkenet har jeg en del minner fra.
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
https://www.nb.no/items/f7b4ec9e03fbe722ca785e131cf36143?page=3&searchText=%22marianne%20gordon%22
-
Like som to dråper vann
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1
PS 3.
Det neste jeg husker av Ann.
(Etter den drage-flyinga på Hvittensand.
Rundt 1977).
Det var på første halvdel av 80-tallet.
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
PS 6.
Det var sånn.At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):
PS 9.
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.
Og en gang i 82/83.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/
PS 13.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
-
Jeg lurer på om dette er min lillesøster Pia sin venninne Siv (som var med å besøke meg, i Sunderland, studieåret 2004/05)
PS.
I såfall, så er Siv fra Sætre/Grytnes/Grytnes ungdomsskole.
(Siden at hu gikk på Grytnes ungdomsskole.
For å si det sånn).
Hvor min mors foreldre bodde, på første halvdel av 70-tallet.
(Før de flytta til Nevlunghavn, i 1975).
Og Siv var visst oransje-russ, i 1989.
(Kan man se på skjermbildet overfor).
Og det var tre år etter meg.
Så da jeg var på Grytesfeltet (i et par-tre ferier) rundt 1974.
Så var Siv bare cirka et år gammel.
Så jeg tror ikke at hu husker Pia (som da var 2-3 år gammel) og meg, fra våre Sætre-besøk (med min mor og stefar Arne Thomassen) på første halvdel av 70-tallet.
Men jeg husker at onkel Martin sa, i 2005 (da vi begge bodde på gården Løvås (som da var eiet av Grethe Ingebrigtsen) i Kvelde).
At min morfar Johannes (Martin sin far) hadde sagt til Martin (på begynnelsen av 70-tallet) at hvis han fikk noen ungjenter (i Sætre) på tjukka, så ville han skyte seg.
(For min morfar Johannes (og min mormor Ingeborg) hadde så mye problemer, med Martins storesøster Ellen (min mors lillesøster) som hele tida forsvant, da hu gikk på forsøksgym i Oslo).
Noe sånt).
Og hvis man skal tolke fra hårfargen.
Så kan Siv være datteren til Martin (som han fikk med ei lokal Sætre-jente i 1973).
(Noe sånt).
Og så har ikke Martin turt å si fra, til sine foreldre.
For da ville visst faren (min morfar Johannes) skyte seg.
(Av en eller annen grunn).
Men dette blir jo bare en gjetning.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS 2.
Hvis denne teorien er riktig (at Siv er datteren til Martin) så er dette skrevet av Martin sin eks (til Martin sitt barnebarn Dennis, som er Siv sin sønn, med en asiater, som jeg ikke veit navnet på):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4616950655050079&set=pb.100002055712135.-2207520000&type=3
PS 3.
Her kan man se at onkel Martin (som her kan sees sammen med sin datter Liv Kristin og min mormor Ingeborg) nok må sies, å ligne litt, på Siv (som er atten år eldre, enn Liv Kristin, som er født i 1991):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343173063&set=pb.1059338080.-2207520000&type=3
PS 4.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har blogget om tidligere).
At Siv var i min mors 50 års-dag (i Drøbak).(Sommeren 1998).
Det var bare min lillesøster Pia, hennes sønn Daniel, Siv, Dennis, meg og ei hurpe, som var der.Og jeg lurte litt på hvorfor Siv (og Dennis) var der.
(Siv lagde ballade (som danskene sier).
Og mente at vi andre erta Dennis (som da bare var cirka tre år gammel) for å være kalvbeint (eller noe lignende).
Før hu stakk av fra bursdagen (med Dennis).
For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok lurt på hvem hu hurpa (som var på min mors alder) var.
(For å si det sånn).
Det kan kanskje ha vært mora til Lasse og Kim Thorsen (fra Grøttinglia, i Tjølling).
(Kona til Oddvar
Nemlig Ingrid f. Granaas, fra Asker).
Hm.
Eller om det kan ha vært husvertinnen (i Holterveien, i Drøbak).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
En annen grunn, til å holde Siv hemmelig.
(Hvis det var sånn, at Siv var dattera til Martin).
Det kan ha vært, at tante Ellen, liksom var besatt av, å bruke den og den, som Joakims medisin.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Joakim var tante Ellen sin sønn, som var et år eldre enn meg.
Men Joakim var svært tilbakestående/hjerneskadet.
Så Ellen prøvde å bruke meg, som en slags forsøkskanin, sånn at Joakim skulle bli normal.
Ellen dro med min mor, meg og Joakim, på dette.
(Dette var i Klokkarstua.
Muligens før min mors foreldre flytta, til Sætre.
Noe sånt).
Og da mener jeg, at det var sånn, at min mor hørtes skeptisk ut, til Ellens prosjekt.
Så derfor lystret jeg ikke Ellen.
Ellen ville at jeg skulle ri på en gyngehest.
(Var det vel).
Og så skulle Joakim liksom herme etter meg, da.
Og det var sånn, at jeg da ikke gjorde noen ting.
For sånn som jeg husker det, så mente min mor, at dette eksperimentet (til tante Ellen) var litt rart/merkelig, da.
(For å si det sånn).
Og Ellen fikk seinere en datter (Rahel).
Og det var visst fordi at Ellen liksom skulle bruke Rahel, som Joakims medisin.
(I et lignende prosjekt, da.
For å si det sånn).
Så hvis Ellen hadde visst, at Martin hadde en datter (ved navn Siv).
Så kan jeg forestille meg, at Ellen ville ha brukt Siv, som forsøkskanin, for å få Joakim normal, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn (husker jeg fra rundt 1980) at min farfar Øivind mente, at det var uetisk, å få en unge (Rahel) for å liksom bruke som medisin, for en hjerneskadet/tilbakestående unge (nemlig Joakim).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia pleide å si, at Siv var fra Røyken.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at Pia løy.
Hm.
For Sivs mor, er visst fra Sætre.
(Ifølge skjermbildet i PS 2).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Siv er visst litt sjenert, når det gjelder å opplyse om, hvem den mystiske asiater-faren til Dennis er (fra DT/BB 29. august 1995):
PS 8.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det forresten sånn.
At Siv en gang sa.
(Dette var vel da Pia, Siv og Monica Lyngstad bodde sammen, i et bofellesskap, i Christies gate (i Oslo).
Noe de gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Var det vel).
Siv sa at faren hennes var oppfinner.
(Noe sånt).
Og det stemmer vel ikke med Martin.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at den teorien (at Siv er datteren til Martin) er feil.
Hm.
Eller om Siv har en stefar, som er oppfinner.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det var jo forresten sånn, at Martin ble gift med Sætre-dama Ann Kjerulf Hansen, i 1980.(Min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke Martin og Ann (i Sætre) en helg på første halvdel av 80-tallet.
Husker jeg).Og Ann sin yngre søster Eva, ble visst konfirmert, i 1974.
Så hvis Martin fikk hu på tjukka, et par år tidligere (Siv er vel antagelig født i 1973, siden at hu var oransje-russ i 1989).
Så må vel det muligens kalles en skandale.
(Martin er født (9. april) i 1955.
Så han fylte søtten år, i 1972.
For å si det sånn).Eva heter visst Eva _Merethe_ (eller _Merete_).
Og Siv heter visst Siv _Merethe_.
Så det er kanskje en ledetråd.
Ann (som seinere har vært gift med en sør-afrikaner).
Hu bor visst nå i lag, med Eva og hennes ektemann Svein Olsen, i Falkeveien 3, på Sætre.
(Ifølge 1881.no).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
PS 10.
Det er vel forresten sånn.
At hvis Siv hadde vært datteren til Eva.
Så hadde hu vel fått navnet Siv Kjerulf Hansen.(For det er egentlig bindestrek, mellom Kjerulf og Hansen.
Faren til Ann og Eva het Einar Kjerulf Hansen (han var motstandsmann, fotballspiller, Høyre-lokalpolitiker og funksjonær/kasserer ved Engene Dynamittfabrikk (som forresten ble grunnlagt av Alfred Nobel)).
Og mora het Svea Haglund (og var fra Stockholm).
Noe sånt).
Det er jo sånn.
At Hansen er et av Norges vanligste etternavn.
(Hvis ikke det aller vanligste).
Så det er mange andre Hansen-folk, i Sætre.
Så det er ikke så lett å finne ut av det.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer om min bonusbror Jan Snoghøj sin tidligere forretningspartner/samboer Kerry. (Fra Norsk Lysningsblad 13. januar 1986)
PS.
Problemet var vel, at Kerry var død.
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik RibsskogPS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
https://ancestors.familysearch.org/en/KW61-RGB/kerry-dean-winsor-1962-1986
PS 3.
Kerry hadde visst mentale problemer, og endte opp med å ta selvmord (ifølge søstrene):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10224390042438581&set=pb.1231113785.-2207520000..&type=3
PS 4.
Her kan man se at Kerry bodde hos Jan/Haldis, i Ila-komplekset/’Ulvetrappene’ (fra Norsk Lysningsblad 9. mai 1985):
PS 5.
Navnet på firmaet (Snakehill Trading).
Det er forresten, at de har oversatt Jan (som er født i 1962, som Kerry) sitt danske etternavn (Snoghøj) til engelsk.
Og så ble det (Snakehill) navnet på firmaet, da.
(For å si det sånn).
Dette mener jeg å huske, at Jan og de forklarte om, på 80-tallet.
For disse fikk min far, til å kjøpe en del propolis og bipollen, da.
Og disse pillene (eller ihvertfall noen av de) lå oppe hos meg (i Leirfaret, på Bergeråsen).
(For å si det sånn).
Så disse pillene gomla jeg på, nå og da.(Når jeg huska det).
Men jeg spiste de vel ikke regelmessig.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var vel på denne måten, at de (Jan og Kerry) solgte disse vitaminene/pillene.
De prakka de liksom, på venner/bekjente, da.
(Hvis jeg ikke tar mye feil).
Så hvis alle (på Bergeråsen osv.) hadde gomla mer, av disse vitaminene/pillene.
Og så hadde kanskje ikke Kerry blitt så blakk, at han tok selvmord.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 7.
Jeg har ikke sett de bøkene (‘Min Bok-bøkene’) med sidetall for.
(Man kan se de, på ‘Bokhylla’ (hos Nasjonalbiblioteket).
Hvis man søker om en sånn ‘forsker-lisens’ (som varer i en del timer).
For å si det sånn).
For de ble sendt direkte fra Amazon/CreateSpace til kundene.
Jeg visste ikke at det ble sånn, at sidetallene på den ene sida, ble for langt ned.
Jeg brukte en slags mal, som jeg fant, på CreateSpace sine nettsider.
(Var det vel).
Så hvis jeg skal gi ut de bøkene på nytt, etterhvert.
Så skal jeg ‘lage’ de, på en ny måte (med ordentlige sidetall) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
