Stikkord: Christell Humblen

Det jeg har tenkt litt nå.

Er at det kanskje er kusina mi Lene, som er døv, som har fortsatt med Olsenbanden.

Døve har jo teksttelefon osv.

Og de kan lese på leppene, og lese folks ansiktsutrykk.

Og søstera mi Pia og hennes stesøster Christell, de var noen ‘djevler’ til å lære seg døvespråk.

Mens dette gikk mest i glemmeboka, for meg.

Da vi var på et sånt kurs, hos onkelen vår, Håkon.

Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, tror jeg.

Men jeg lærte ihvertfall døvealfabetet.

Jeg bodde jo alene, i Leirfaret 4B.

Mens Pia og Christell bodde i Havnehagen.

Og jeg ville kanskje ikke tenke så mye på det døvekurset, for da tenkte jeg nok på ‘Håkon’-huset.

(Der Lene og Tommy og deres foreldre Håkon og Tone bodde).

For sist jeg var der, før døvekurset.

Kanskje det siste året på barneskolen, eller noe.

Så hadde fetteren min Tommy, (som er fem år yngre enn meg), sittet oppå kusina mi Lene, (som er døv, og et halvt år yngre enn meg vel), og dratt av henne plagg etter plagg.

Sånn at hu til slutt lå der, splitter naken, som 11-12 åring kanskje.

Så da ble jeg litt paff.

For jeg syntes det så ut som, at de hadde gjort det her, mange ganger før.

Og Lene smilte, sånn som jeg husker det, mens Tommy holdt på.

Og Lene var jo fire-fem år eldre enn Tommy, så at hu skulle være svakere enn han, det var ikke noe jeg hadde gjetta på, hvis jeg skulle ha gjetta, ihvertfall.

Så jeg bare gikk hjem.

Foreldrene satt i stua, men de sa jeg ikke noe til.

Det ble for flaut liksom.

Faren til Lene og Tommy, Håkon, han var ganske sånn sexfiksert, og skulle være morsom, og en gang dem tok med meg på stranda, nedafor teskjekjærringa, så fikk Håkon ei som var 11-12 år, til å ta av seg bikinioverdelen, mens kona hans Tone også lå der.

Det var ei med rødt hår, som bodde nederst i Havnehagen, datter av Rolf Stenberg, tror jeg.

Ei som storebroren til døde, da han ble jaget utfor et stup, eller noe sånt, noen år seinere på 80-tallet.

Noe sånt.

Så jeg ville ikke prate om sånt med Håkon og Tone.

Jeg bare syntes dette var veldig spesielt, og gikk hjem.

Så sånn var det.

Vi var også på besøk, på døveskolen i Holmestrand, i forbindelse med dette kurset.

Og da skjønte jeg det, at døve, de kan være ganske lunefulle.

Selv om en gutt der var døv, så var han populær, og også tøff.

Sånn som jeg husker det.

Jeg havna nesten i stry, fordi jeg begynte nesten å erte eller mobbe de døve litt der, i starten av besøket, med en gang vi kom ut av bilen, (sånn som unger eller ungdom kanskje ofte gjør), kanskje for å hevde meg, eller imponere Christell, dattera til Haldis, eller noe.

(Bare for å markere at jeg ikke var døv liksom.

Kanskje noe sånt).

Som jo ikke var søstera mi, eller i blodsbånd da, hun var bare dattera til min fars samboer Haldis liksom, for meg.

Så hun kunne man tulle litt med noen ganger, tenkte jeg.

Men men.

Men da gikk jeg nesten i en felle.

For døve var visst veldig tøffe, og hadde full kontroll.

Så man burde ikke tulle med døve, er mitt råd.

En ferie, da Lenes foreldre, var i Rhodos, og farmora og farfaren min også var i Rhodos.

På begynnelsen av 80-tallet.

Mens jeg fortsatt bodde i Hellinga 7B.

(Der bodde jeg fra oktober 1979, da jeg flytta fra mora mi i Larvik.

Like etter at jeg hadde fylt 9 år.

Til mai 1981, før jeg fylte 11 år).

Faren min flytta ned til Haldis, våren 1980.

Før jeg var 10 år.

Så dette var da jeg var 9-10 år.

Mens jeg var 9-10 år, og bodde alene i Hellinga 7B, så hadde jeg kusina mi Lene, som var døv, på besøk der, i en drøy uke, tror jeg.

Mens vi bodde der alene da.

Og mens jeg prøvde å være veldig snill, og ikke tok henne på fitta, eller noe, sånn som jeg en gang gjorde med Christell og Gry Stenberg.

Så det gikk vel stort sett greit, vil jeg si, at hu Lene bodde hos meg da, i en uke, mens jeg bare var 9-10 år.

Så jeg var kanskje nesten som faren hennes da.

Noe sånt.

Selv om jeg savna farmora mi Ågot, og tulla litt, da de kom hjem fra Rhodos, og trodde at Lenes foreldre også var hos Ågot.

Men de var jo da selvfølgelig i ‘Håkon’-huset.

Så vi gikk en bomtur bort til ‘Ågot’-huset, fra Hellinga 7B, på slutten av den her ferieuka da, (som nok var i sommerferien 1980 kanskje, eller om det var i høstferien 1980. Eller i påskeferien 1981. Noe sånt).

For dette taoisme-greine, som jeg lurer på om står bak kristendommen og djeveldyrkingen.

Dette med svart og hvitt osv.

Det minner kanskje litt om hvordan døve ser verden, mener jeg.

De har vel ikke et så nyansert språk vel.

Som vi ikke-døve.

Så de ser kanskje verden mye i svart og hvitt?

Jeg mener også at søsterene mine, Pia og Christell, nesten prater ‘døvt’ noen ganger.

Pia spurte meg en gang, ‘du er vel snill mot jentene?’.

Det er et veldig sånt nedlatende, og veldig vagt spørsmål, vil jeg si.

Det er vel lov å tulle litt og, for å motvirke kjedsomhet.

Og det spørsmålet er vel som en fornærmelse.

Snakket Pia ‘døvt’ da, på oppdrag fra en døve-mafia, som styrer verden?

Hm.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog