Stikkord: Christell Humblen

  • Kai Runar Bergum skrev en ny kommentar på bloggen

    Kai Runar said…
    Hallo ja. Han kjørte ikke på veg hjem fra skolen. Han kjørte på veg hjem fra jobb. Kjørte ut i en sving. Det var rett etter en bru, hvor det var is, inn i en stolpe. La meg nå gjette: Mafian hadde vel satt den stolpen der. Nå må du seriøst slutte med dine konspirasjonsteorier. Du får da holde deg til hva som har skjedd med deg og ikke blande inn personlige ting som har skjedd med andre. Grunnen til at jeg ikke svarte på facebook, var at min svigermor døde av kreft samme dagen, så det passet jævlig dårlig å svare på det da. Greit det at du ikke kunne vite det. Men vis litt respekt for andre her i verden da man. Mangel på folkeskikk kaller vi det her på godt norsk. Så du får ha lykke til videre med dine antagelser. Tenk nøye over hva du skriver videre om denne «saken».

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/06/jeg-sendte-melding-til-han-kairo-eller.html

    Hei,

    det er ikke snakk om å ikke vise respekt da Kairo.

    Altså, det var jo veldig mange folk, som døde før tida, på Berger.

    Det var en som drukna, i 1979 vel.

    Det var sønn til Ruth Furuheim, som ble kvælt i snøhule, i hagen til Petter og Christian Grønli og de.

    Det var mora til Petter og Christian Grønli, som døde av hjerneslag, og Kripos måtte dukke opp der.

    Det var en som bodde helt nederst i Havnehagen, som falt ned fra et stup, under merkelige omstendigheter vel, og døde.

    Det var ei som ble drept i nabohuset til Frode Holm, etter at jeg flytta.

    Det var Nina Monsen som tok selvmord, enda jeg ikke kjente henne som en person som ville ta selvmord, hun hadde vel barn osv. å ta vare på.

    Kjenner du noe til det som skjedde da Nina Monsen døde, forresten.

    Jeg synes det var så mange som døde uti der.

    Det er jo et lite sted, Bergeråsen, med vel ca. 1000 innbyggere?

    Men men.

    Jeg trodde Ole-Tonny gikk på elektro, og kjørte hjem fra skolen, og at noen kunne ha kødda med bilen hans.

    Men men.

    Men det jeg ikke skjønner, det er at Christell gikk jo på skole i Holmestrand.

    Og hu dro til Drammen den dagen.

    Likevel satt hu på bussen til Berger, som er den omveien.

    Også var hu i Drammen, da jeg var ferdig på skolen, på Gjerde, hvor jeg gikk.

    Og i vannsengbutikken til faren min og Haldis, og fortalte meg at Ole Tonny var død.

    Jeg trodde at Christell hadde misforstått, og at han bare hadde kjørt av veien.

    Hvordan kunne hu se det fra bussen.

    Men da hadde noen andre på bussen sagt at han hadde dødd da.

    Og det var ikke så kult å høre det.

    For selv om jeg og Ole Tonny ikke var bestekamerater, så var vi ikke uvenner heller, sånn som jeg husker det.

    Så det var selvfølgelig døvt å høre, så da kondoloerer jeg for det, siden jeg ikke har sett deg etter det her, for over 20 år sida.

    Så beklager at det blir skriving om det her på bloggen!

    Hils alle kjente på Bergeråsen, hvis du gidder.

    Fetteren min Tommy, sa at det hadde blitt så ille tilstander på Bergeråsen nå, siden 90-tallet, med at Ola Uglum og noen andre hadde blitt så ille.

    Men men.

    Faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Jeg driver og prøver å få til en rettsak mot faren min, for omsorgsvikt.

    Du husker kanskje det, at faren min flytta fra meg, og ned til Haldis, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år?

    For da kanskje du kan fortelle det til Lensmannen i Svelvik, for han vil ikke etterforske dette, han mener det er for lenge sida.

    Men jeg dro jo til Oslo, uten annet enn studielån, og faren min solgte hjemmet mitt på Bergeråsen.

    Så jeg har brukt litt tid på å få ordentlig kontroll, og tid til å ta opp sånt her.

    For jeg måtte jo se fremover, da jeg flytta til Oslo, for jeg måtte jo ha penger til mat og sånn, jeg har aldri hatt noe særlig formue, eller noe.

    Så jeg har tatt en og en måned av gangen, og har liksom sett fremover, og jeg kutta ut faren min, i 1989, for Pia og Christell sa at han hadde misbrukt Pia, som lita jente, da vi var i bryllup i Kristiansand.

    Jan var også der, (Snoghøj), og vi fire stesøsknene satt og spiste middag på en restaurant i Kristiansand, kvelden før Hillsborogh-tragedien.

    Og jeg begynte å foreslå hvordan vi skulle takle dette.

    Så sa jeg det, at jeg ville kutte ut faren min, annet enn på det økonomiske.

    For det her kom helt bardus på meg, så jeg visste ikke noe om det her på forhånd.

    Og jeg var jo ganske borskjemt på Bergeråsen, for jeg fikk mye penger av faren min.

    Mens i Larvik, der jeg bodde før, så fikk jeg nesten aldri penger, av mora mi.

    Så overgangen ble litt brå, til Berger.

    Men men.

    Så siden det her kom bardus på meg, så ville jeg ikke bryte all kontakt med faren min, med en gang.

    Men gradvis da.

    Noe jeg også gjorde.

    Men søstra mi og Jan og Christell, de sa ingenting.

    Men jeg syntes jeg måtte si noe, for å forklare at jeg ikke støttet sånn seksuelle overgrep på barn, som faren min hadde gjort på søstra mi, som Christell sa.

    Men Christell og Pia og Jan, de sa ikke noe.

    Og de har hatt vanlig forbindelse til faren min, også etter dette.

    Så de bryr seg ikke om at faren min har misbrukt søstra mi seksuelt da, sånn som Pia og Christell sa.

    Så min familie er bare helt idiotisk.

    Og de har også holdt skjult for meg, at jeg er i slekt med Holger baron Adeler.

    De har holdt skjuldt, at mora til Ågot, (farmora mi på Sand, som var nesten som mora mi, siden jeg bodde hos faren min).

    Mora til Ågot var vokst opp i USA.

    Det har ikke familien min fortalt meg, enda faren min dro til USA, hele tida, og kjørte amerikaner, og det hang et amerikansk flagg på rommet til faren min, som han aldri brukte, så jeg brukte det.

    Der hvor jeg hadde videofilma mine, som du sikkert husker.

    Uten at jeg veit hva som skjedde.

    Men Store-Oddis fortalte meg det, at du og broren din hadde vært inne hos meg.

    Så så jeg at det så tynt ut i videohylla.

    Så trodde jeg at dere kanskje hadde lånt noen filmer.

    Men jeg lånte jo bort så mye filmer, så jeg kunne ikke si det sikkert egentlig.

    Men jeg visste jo at dere hadde vært inne hos meg, for jeg tror ikke at Store-Oddis jugde om sånt.

    Så jeg gikk opp til dere.

    Men jeg ga meg vel på det, at dere hadde lånt filmer.

    Hva skjedde forresten den gangen Ole Tonny og Geir Arne rappe en sunseeker, og dro til Sverige, er det lov å spørre om det?

    Det hadde vært kult hvis noen husker det, at jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Og kan sende meg en e-post om det, på eribsskog@gmail.com.

    For da kan jeg sende det til Lennsmannen i Svelvik, for jeg prøver å få han til å ta imot en anmeldelse på faren min, for omsorgssvikt.

    Eller sender det til lennsmannen i Svelvik, eller politiet i Drammen, sjæl.

    For jeg har kontaktet politiet i Drammen, om det her, men de sendte det til lennsmannen i Svelvik, som ikke gjør noe med det her.

    Så sånn er det.

    Familien min har også holdt hemmelig, at folk i slekta til Haldis, er i Johnanitterordenen.

    Noe som jeg ikke helt skjønner hva er, men likevel.

    Men det er derfor jeg lurer på om det kan være noe spesielt med Christell da, at hu kan få folk kværka osv., eventuelt gjennom noe sånt nettverk som Johanitterordenen da, ved å fikse på bilene til folk, f.eks.

    Farmora mi Ågot advarte meg mot det, å få bil, da jeg var snørris, husker jeg.

    Hvem vet.

    Onkelen min Martin var forresten han som, på slutten av 70-tallet, kjørte ut på motorsykkel, og havna ned i kafe-dammen, og han som satt bakpå døde.

    Enda onkelen min bodde jo på Hurumlandet.

    Men hvem vet hva som skjedde.

    Men han onkelen min er nesten som en sånn 1% kar, hvis du skjønner hva jeg mener.

    Så jeg har mye rare og merkelige folk i slekta da.

    Så jeg prøver å finne ut hva som foregår.

    Men det er ikke meninga å rippe opp i gamle ting, det er bare at jeg prøver å finne ut hva som skjer i våre dager.

    Og da må jeg kanskje finne ut hva som har skjedd i gamle dager.

    For Christell vil ikke prate om gamle dager.

    Og søstra mi har jeg måttet kutt ut, for hu har kommet med ‘tante-trusler’ mot meg osv., etter at jeg sparka en ball i veggen, en gang, der vi bodde i Oslo, når hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og søstra mi hadde ikke sagt fra om det her, så det var også dårlig luft der da, og jeg hadde nettopp våkna, så jeg sparka ballen i veggen, da jeg så at noen hadde rappa juice, for jeg og halv-broren min og en kamerat, vi skulle ut og spille fotball da.

    Så søstra mi tror jeg er i noe sånn ‘mob’ eller noe og.

    Selv om det er en annen historie.

    Men men.

    Så dette her er ikke ment for å såre, eller noe, altstå, det her er om familien min, først og fremst, som jeg prøver å finne ut av, om driver og tuller med meg enda.

    Jeg trodde jeg kunne flytte vekk til Oslo, og se framover, og glemme oppveksten, og sette en strek.

    Men jeg vet ikke om familien min har tenkt på samme måten.

    Det virker nesten ikke sånn.

    Så nå går jeg lenger tilbake igjen, til tida jeg bodde på Bergeråsen, og prøver å rydde opp i det som foregikk der.

    Så beklager jeg om det går inn på ting som er kjipt for andre osv.

    Da er ikke det meninga, men jeg må liksom prøve å ordne opp i mitt forhold til min familie, synes jeg.

    Og da må jeg nesten få lov til å ta opp alt som har foregått og, synes jeg.

    Så da håper jeg at det er i orden, og beklager hvis det sårer osv.!

    Men det er ihvertfall ikke for morro skyld eller for å være jævlig, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En som sier han er Kai Runar Bergum, (aka. Kairo), skrev en kommentar på bloggen

    Kai Runar said…
    Jeg begynner å bli drit lei av dette. Hvis du snart ikke slutter med beskyldningene dine så kommer jeg til å anmelde deg for å komme med slike beskyldninger og anklager. Du må forstå at jeg ikke kan la dette pågå. Sjekk fakta. Du sendte meg også en melding på facebook ang. saken. Har du ikke noe annet å prate om så hold deg unna. LA SAKEN LIGGE. Ikke spesielt vennlig hilsen fra Kai Runar L. Bergum. Bror til Ole-Tonny.

    19 January 2010 22:27

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/01/jeg-sendte-en-anmeldelse-av-christell.html

    PS.

    Her er mitt svar på dette:

    Altså Kairo,

    du kan ikke komme nå flere uker seinere, og si ditt og datt.

    Nå har jeg anmeldt det, og da må jeg nesten gå videre.

    Du skulle ha svart på Facebook-meldingen da, som du ikke gjorde.

    Og dessuten, Ole Tonny gikk i klassen min, så det er ikke sånn at jeg kjente Ole Tonny gjennom deg.

    Han var en vanlig kar i klassen min, sånn som jeg så det.

    Så tidligere klassekamerater må få lov å bry seg, synes jeg.

    Og det som jeg egentlig driver med, det er å prøve å finne ut av familien min.

    Dvs. Christell og faren min osv., hva de holder på med.

    Og da skriver jeg noe som er som en selvbiografi, på blogg.

    Siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, hva nå det er.

    Så dette er også del av mitt liv og andre som har bodd på Bergeråsen.

    Så nå jeg tar opp alt som har skjedd i mitt liv, så må jeg få lov å få ta opp det jeg har hørt andre snakke om til meg.

    Selv om det er en i klassen min som døde.

    Mora mi døde for tidlig, og mora til Petter og Christian Grønli døde for tidlig, og Nina Monsen døde for tidlig, osv.

    Det er jo ikke noe for å være jævlig mot deg eller familien din det her.

    Det her er om mitt liv, så da må jeg få lov å ta opp det som en del av mitt liv, mener jeg.

    Dette her var jo for 20 år sida, så det er ikke sånn, at dette var noe som nettopp skjedde osv., lenger.

    Det var en trafikkulykke, da Ole Tonny nettopp hadde fått lappen.

    Og jeg lurer på om Christell har vært involvert i dette, som noe ‘mob’ eller ‘mafian’, e.l.

    Så sånn er det.

    Og jeg kan godt prate om andre ting fra Berger jeg, det er bare at du ikke svarer på Facebook-meldingen min så.

    Men vi var aldri så kamerater vi, og heller ikke Ole Tonny kanskje, dere var som to vanlige folk som bodde på Bergeråsen, for meg.

    Så vi var ikke skikkelig kamerater og vi var ikke uvenner heller, mener jeg.

    Du og broren din var liksom bare to vanlige karer på Bergeråsen, for meg.

    Så da håper jeg det er greit, at jeg forteller videre det jeg har hørt.

    For det mener jeg at man har rett til, å fortelle om det som har skjedd en.

    Jeg mener at selv om du var broren til Ole Tonny, så kan ikke du bestemme over klassekameratene til Ole-Tonny f.eks.

    Det synes jeg er litt drøyt.

    Dette er 20 år siden nå, så dette burde dere ha lært å leve med nå, synes jeg, for å være litt streng.

    Så sånn er nok det.

    Men jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er verdens artigste tema, det forstår jeg godt.

    Men nå har jeg overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Oslo, i 2003 og 2004, så da vil jeg gjerne å prøve å finne ut hva som foregår da.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • 21 til 22 grader, er visst den vanligste temperaturen, å ha i stua. Så da ligger jeg et par grader under det, for jeg har vanligvis ca. 20 grader her

    stuetemperatur

    PS.

    Fem personer, pleier å ha det varmere, enn 30 grader.

    Det tror jeg må være Haldis, og faren min og Christell og Jan og Viggo.

    For da jeg en sjelden gang, besøkte dem, nede i Havnehagen, så hadde de alltid badstu-temperatur, vil jeg si, i stua si.

    For Haldis likte å ha det sånn.

    Hu var også veldig glad i å ligge i sola, om sommeren.

    Og lå da gjerne oppå noen ruller med utrulla aluminiumsfolie, i bikinitrusa, på verandaen dems, eller hennes da, for det var vel hu som eide huset.

    Så sånn var det.

    Så det er tydelig at det nok kanskje er noen folk fra ‘Haldis-familien’, som har vært ute og stemt litt antagelig, på avstemninga på bloggen.

    Så sånn er muligens det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånn, nå fikk jeg fylt ut alle boksene i det slektstreet. Og det i løpet av en dag. Ikke dårlig!

    familie tre

    PS.

    Jeg visste fra før, at jeg er 1/4 dansk.

    Men nå fant jeg ut, at jeg også er 1/16 svensk, ser det ut til.

    Men jeg får si jeg er norsk da.

    For jeg er jo da 3/4 – 1/16 norsk.

    Dvs. 12/16 – 1/16 norsk.

    Dvs. at jeg er 11/16 norsk.

    Og det er ganske mye.

    Så da får jeg vel bare si at jeg er norsk.

    Om man er 1/16 svensk, så er det vel ingen som bryr seg om det, i Norge?

    Så da kan jeg vel bare si det, at jeg er norsk og kvart dansk.

    Og at en tippoldefar er svensk, hvis jeg har lyst til å forklare veldig mye.

    Pluss at faren min babla noe om, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, om noe slekt fra Finnskogen.

    Men det vet jeg ikke helt nøyaktig hvordan var.

    Men det skulle ikke forrundre meg, om det var noe med hu Bergit Tovsdotter Mogan, mora til farmora mi Ågot, eventuelt.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg får ta for meg morfaren min sin familie da, Johannes Ribsskog.

    Jeg må si det da, at Ribsskog-familien, som jeg er i, etter faren til Johannes.

    De er vel noen slags flyktninger, vil jeg nesten si, fra Trøndelag.

    Som først flytta til Romerike, og så til Vestfold.

    Så min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog.

    De bor nå i Larvik.

    Men de har ingen tilknytning til Larvik.

    Annet enn at meg og søstra mi bodde i Larvik, med mora vår.

    Fra 1973.

    Så flytta bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, til Larviksdistriktet, (Nevlunghavn), rundt 1975 vel.

    Så flytta onkel Martin til Larvik, rundt år 2000 vel.

    Så flytta tante Ellen til Larvik, eller Stavern, rundt år 2006 vel.

    Men i 1972, så hadde det aldri bodd noen Ribsskog-folk i Larvik, vil jeg si.

    Så jeg og søstra mi, og mora vår, som er død.

    Vi er de første Ribsskog-folka, som bodde i Larvik.

    Så hva onkelen min og tanta mi gjør i Larvik nå, det skjønner ikke jeg så bra, egentlig.

    Men det skjønner dem kanskje selv.

    Det er mulig.

    Og min mormor, hun var vel kanskje som en slags flyktning, fra Danmark.

    Hun flytta ihvertfall ikke tilbake igjen til Danmark, da morfaren min døde.

    Nei, da bodde hun heller i mange år, i ca. 25 år vel, alene i Norge, i Larviksdistriktet da.

    Så sånn var det.

    Og familien til farmora mi Ågot, de må vel best beskrives som noen gærne døler?

    Fra Numedal, som for i skytteltrafikk, fram og tilbake, til og fra USA, og lot døtrene sine bli fosterbarn osv.

    Men jeg har jo selv sett, hvordan denne USA-tendensen har hengt igjen, hos min far, Arne Mogan Olsen, som har vært lidenskapelig USA-patriot, omtrent hele livet, vil jeg si.

    Så den delen av familien, de var nok minst like mye amerikanske, som norske, vil jeg si.

    Hvis man så på huset til farmora mi og farfaren min, på Sand, så var det som å være i en amerikansk 50-talls film noen ganger.

    Alt var perfekt rydda og det var alltid helt reint osv.

    Og dem hadde mange biler og sånn, faren min og onklene mine, og dreiv alltid med masse artige ting da, og drakk cola og hørte på Elvis osv.

    Så sånn var det.

    Så de var nok som amerikanere, vil jeg si.

    Det er mulig at han Tov Toeiet, ble registrert som amerikansk statsborger.

    (For han hadde visst en farm i USA, i en del år.

    Kanskje det var derfor han ble kalt Toeiet, siden han eide i to land?

    Hvem vet.

    Kanskje noe sånt).

    Og det er mulig at hu Bergit Tovsdatter Mogan, ble født i USA, eller ble registrert som amerikansk statsborger.

    Så det er mulig at vår familie har lov å bo i USA kanskje, pga. dette(?)

    Det må jeg eventuelt sjekke opp nøyere.

    Det regelverket har jeg ihvertfall ikke i hue.

    Og jeg aner ikke om disse ble registrert som amerikanske statsborgere, eller ikke.

    Så sånn var det.

    Men den siste slekta, til farfaren min, Øivind Olsen, den ser vel ut til å være den mest normale, vil jeg si.

    Dem var vel for det meste fra Holmsbu og Hurum da.

    Og ihvertfall en bror av farfaren min, bor der enda, på Bergstø, som er like ovenfor Arnestø, som lå nede ved fjorden da, like ved det fjellet, som Bergstø ligger på da.

    Så sånn var det.

    Men det er jo ens farfars linje, som er ens hovedlinjen liksom, vil jeg si.

    Så da er den viktigst, vil jeg si.

    Så det er bra at dem kanskje virker mest normale da.

    Med untak av faren min og onklene mine.

    Dem ble vel kanskje mer påvirka av slekta til farmora mi.

    De ‘gærne’ USA-dølene, fra Rollag i Numedal.

    Hvem vet.

    Det kan man lure på ihvertfall, mener jeg.

    Men jeg vil ikke ha stolt på dem.

    Dem prater alltid så høyt, sa kusina mi Susanne en gang, da vi var på Bergstø i Holmsbu, rundt år 2001 vel, i en begravelse for en grandonkel av meg der da, en av brødrene til Øivind, farfaren min.

    Så hvis dem alltid prater høyt, hva kan det komme av da.

    Det veit jeg ikke.

    Hun prata nok litt kryptisk da, hu Susanne.

    Det vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Men en liten ‘advarings’ mot faren min, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni år), og brødrene hans, Runar og Håkon.

    Dem er nok litt som noen gærne cowboyer osv., vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Og onkel Martin, han er som en slavedriver, det lærte jeg i 2005.

    Onkel Martin har jeg ikke hatt så mye med å gjøre, i livet mitt, for han har for det meste bodd i f.eks. Ås, som er et stykke unna Vestfold.

    Og han var en attpåklatt, så han var en ungdom, da jeg og søstra mi vokste opp, så han hadde ikke egne unger da, så det var ikke sånn at mora mi og onkel Martin, var på like fot, og vi ble kjent med han sånn.

    Nei, Martin var nesten som sønnen til mora vår.

    Han fikk sjokolademelk osv., husker jeg, i 1973, på Østre Halsen, av mora vår.

    For da var vel Martin vel bare i midten eller begynnelsen av tenårene vel.

    Så sånn var det.

    Og tante Ellen, hun har bodd i Sveits, helt fram til 2006, så hun kjenner jeg heller ikke så godt.

    Men jeg vil også advare mot de, men de kjenner jeg ikke så godt, egentlig.

    Men de virker kanskje litt skumle, når man tenker nærmere etter.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Christell (Humblen), har forresten også noe sånn USA-slekt.

    Jeg mener jeg leste på nettet, at hu hadde slektninger som var med Titanic, men som ikke døde.

    Så kanskje ‘Haldis-huset’ i Havnehagen, var et USA-hus?

    Også bodde jeg i Norge-huset, i Leirfaret?

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    PS 4.

    Nei, han reiste visst på 3. klasse, og døde han Humblen, som reiste med Titanic:

    http://www.titanic-titanic.com/adolf_mathias_nicolai_olsen_humblen.shtml

    PS 5.

    Men her er det ihvertfall noen Humblen-folk, som er fans av USA:

    http://humblen.net/

  • Tre brødre Ribsskog

    Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.

    Men, nei.

    Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.

    Og her er mer om disse syv sønnene:

    A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997

    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning

    Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.

    For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.

    Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.

    Som kanskje lå i Elverum, da som nå.

    Hvem vet.

    Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.

    Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.

    Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.

    Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.

    Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.

    Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.

    Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Disse maktpersonene.

    Var de litt som Jehovas Vitner?

    At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?

    Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.

    Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.

    Og faren min flytta meg på 15. mai.

    En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.

    Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.

    Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.

    Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.

    Bernhof, Ole Konrad og Adolf.

    Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.

    Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.

    Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.

    Jeg regner med at det var han, ihvertfall.

    Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?

    Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?

    At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.

    Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.

    Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?

    Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.

    Vi får se.

    Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.

    For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.

    Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.

    Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.

    Så sånn er det.

    Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    491

    PS 2.

    Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?

  • Nå skulle jeg skrive kommentar om Røkke, men så klikka Dagbladets kommentarsystem

    dagbladet klikka paint

    http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/rokke/innenriks/9884289/#comments

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg mener å huske at Glenn Hesler en gang nynna på den sangen, i PS-et ovenfor, (da vi bodde på Ungbo).

    (Og det ligna ikke han i det hele tatt, for han hørte ellers bare på utenlandsk heavy, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og en annen gang, så sa Glenn Hesler ‘capiche’, på en megetsigende måte.

    Kan det være noe Røkke/Vestlands-mafian.

    Med Røkke og Gjeldsten og Glenn Hesler og stesøstra mi Christell Humblen og broren min Axel Thomassen osv.

    Kan det være noe sånt som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Monica Nebell, fra Svelvik, og Gjerdes VGS., i Drammen, som jeg også kjenner gjennom søstrene mine, tror jeg

    monica nebel

    PS.

    Ole Skistad, i klassen i Drammen, han pleide å være litt sånn ‘mobbete’, ovenfor meg.

    Men han var så imponert over det, at jeg kjente hu her.

    Vi pleide noen ganger å røyke sammen, i friminuttene, i Drammen.

    Og hu pleide å klage på engelsklærerinna, ei gammel kone, i 60-åra vel, som pleide å gå med gjennomsiktig bluse.

    Hu Monica Nebell var ganske sprek og pen, så hu var ganske lett å si seg enig med, når hu klagde på engelsklærerinna.

    Hu her var sammen med Eirik Thorhaldsson, som jobba for faren min, og blant annet var med å bygde huset til onkel Runar i Son.

    Hu var også en gang i Sandvika, (en strand på Berger), da jeg og søstra mi og fetteren min Ove og kusina vår Heidi var der.

    (Og Ove fikk meg med å dukke, (dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo).

    Og da fikk jeg noe slim i trynet, fra dykkinga, eller hoppinga, tenker jeg vi sier, for jeg er noe flink til å dukke, akkurat, (fra å ha fått saltvann inn i nesa, eller noe).

    Og Ove var veldig grei, og venta til etter at Monica Nebell, hadde kommet bort til oss, for å si hei, og gått tilbake igjen, for å sole seg med venninnene sine, før han sa fra at jeg hadde noe slim i trynet.

    Veldig grei fetter.

    Hu her fikk også underlivsbetennelse, muligens fra å være sammen med Eirik Thorhaldsson, og måtte sitte på en pute, på Cafe Risto, i Drammen.

    For jeg og Fred Bing, vi pleide å gå å kjøpe noe mat og sånn, i storefri i Drammen, på de kafeteriaene, i gågata i Drammen, siden det ikke var kantine på skolen vår, for den lå midt i sentrum.

    Og Eirik Thorhaldsson, fra Berger, han måtte også gå til legen, i Drammen, husker jeg, fra da jeg satt på med faren min en gang, for han hadde fått noe vridning i pungen, eller noe, visstnok.

    Så her må det nok ha skjedd et eller annet, mellom Monica Nebell og Eirik Thorhaldsson, vil jeg si, for de var sammen på den her tida da, ettersom jeg skjønte.

    Så her var det nok noe greier som foregikk.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart, det er helt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, like etter at søstra mi hadde flytta inn til meg, i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Så var hu her med søstra mi på besøk hos meg, etter skolen en dag, av en eller annen grunn.

    Og hu sa at jeg hadde samme stereoanlegg som dem.

    (Et jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, eller året før vel).

    Men at dem hadde radioen underst og ikke øverst, eller noe sånt.

    Så gikk hu og søstra mi ned for å besøke Christell vel.

    Så hva hu gjorde hos meg, det veit jeg ikke.

    Men det veit kanskje hu eller søstra mi.

    Det er mulig.

    Så sånn er vel det.

    Hu skal visst også ha hatt noe skjønnhetskonkurranse, eller noe slags konkurranse, ihvertfall, (som en eller annen jente sa var ‘sinnsykt’ mener jeg å huske), med stesøstra mi Christell, det her skoleåret, 1989/90, mener jeg at jeg hørte at noen sa.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det var egentlig sånn, at jeg kjente så mange pene jenter, gjennom søstra mi og stesøstra mi osv.

    Så da jeg flytta til Oslo, i 1989, så var det litt sånn, at jeg lurte på hvor alle de pene og hyggelige jentene hadde blitt av.

    Det er synd å si det.

    Men hvis jeg skal være helt ærlig, så må jeg vel si, at det var vel nesten litt sånn.

    Så sånn var vel det.

    Men men.

  • En gang var jeg nesten som en Tønsberg-kar

    tønsberg

    PS.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.

    (En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).

    Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.

    Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.

    For jeg lurte på hvordan folk det her var.

    (Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).

    En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.

    Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.

    (Og søstra mi var også der).

    Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.

    (Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).

    Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.

    Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.

    Men men.

    Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.

    Noe sånt.

    Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.

    Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.

    (Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.

    Og søstra mi hadde vel invitert meg.

    Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.

    Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.

    Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.

    Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.

    Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.

    Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.

    Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.

    Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.

    Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.

    Det må ha vært bare for å tulle med meg.

    Så sånn var nok det).

    Noe sånt.

    Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Mora mi bodde jo på Nøtterøy.

    Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.

    Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.

    Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.

    Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.

    Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.

    Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.

    Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.

    Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.

    Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.

    Og som lurte på hvor NHI lå.

    Og hvor Kjelsås var osv.

    Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.

    Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.

    Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.

    Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.

    Så sånn var det.

    Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.

    Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.

    (Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.

    Jeg husker ikke helt).

    Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.

    Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.

    For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.

    Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.

    Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.

    Så sånn var det.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.

    Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.

    (Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).

    Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.

    For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.

    Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.

    Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.

    Noe sånt.

    Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.

    (Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).

    Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.

    Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.

    Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.

    Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.

    Sånne sossete merkeklær da.

    Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.

    Og var på søstra mi sin alder da.

    Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.

    Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.

    (Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).

    Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.

    Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.

    Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.

    Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.

    Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?

    Det er mulig.

    At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?

    Det er mulig.

    Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.

    Hvem vet.

    Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.

    Så det kan man lure på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Christell hadde dobbeltmoral, vil jeg si

    Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.

    Det var visst ikke bra å like sånn musikk.

    Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.

    Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.

    Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.

    Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.

    Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.

    Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.

    Neida, house-musikk var også fint.

    Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.

    Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.

    Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.

    Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.

    Og også Beach Boys.

    Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.

    Og da LP-plater mest.

    Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).

    Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.

    Så sånn var det.

    Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.

    For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.

    Og Christell og dem hadde ikke video.

    Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.

    I 1983 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.

    Skal jeg se om jeg finner den:

    Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.

    Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.

    For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.

    Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.

    Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.

    (Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.

    En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).

    Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.

    Så jeg måtte ligge ved siden av han.

    (Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).

    Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).

    (Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.

    Men mora mi var som ‘Quisling’.

    Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.

    Fy faen for en mor).

    Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).

    (Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).

    (Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.

    Og mora mi hadde jo svikta oss.

    Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.

    Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.

    Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.

    Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.

    Lavere og litt tynnere og spedere vel.

    Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.

    Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.

    Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.

    Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.

    Så sånn var det).

    Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.

    Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.

    Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.

    Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.

    Så skulle vi absolutt til Lekeland.

    Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.

    Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.

    Så det var jo helt idiotisk.

    Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.

    Neida.

    Jeg ville se på datamaskinene, alene.

    Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.

    Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.

    Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.

    Så det her var helt merkelig.

    Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)

    Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.

    (Vi hata han italieneren).

    Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.

    Vi bare spilte kronespillet vel.

    Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.

    Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.

    Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.

    Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.

    Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.

    Vi bare dreit i han, må man vel si.

    Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.

    Det er mulig.

    Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.

    Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.

    Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.

    Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.

    Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.

    Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.

    Vi så han bare to ganger.

    Ihvertfall så jeg han bare to ganger.

    Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.

    Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.

    Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    PS 2.

    ‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):

    DSC_0011-red (1)

    PS 3.

    Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.

    Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.

    Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.

    Og søstra mi virka enig.

    Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.

    Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.

    Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.

    Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:

  • Her kan man se det, at ste-barna til faren min, de er skogfinske

    Det kan man se på hva de kaller barna sine.

    Christell har jo en datter som heter Ronja, og Jan (Snoghøj) har jo en datter som heter Tiril.

    Og det er skog-finske navn, vil jeg si.

    Her kan vi se at navnet Ronja har samisk/Astrid Lindgren/røver-bakgrunn:

    Invented by Astrid Lindgren for the heroine of the children’s book Ronja rövardotter (1981) by taking the middle letters of Juronjaure, the Sami name of a lake in north Sweden, said to mean «lake by a hill».

    http://en.wiktionary.org/wiki/Ronja

    Og samer, de ble jo kalt finner, i Norge, i gamle dager, (se for eksmpel i Finnmark).

    Så Ronja det er skog-finsk, vil jeg si.

    Så her kan vi se at min fars stebarn, faktisk er mer hans barn, enn hans ekte barn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog