Stikkord: Data

  • Jeg sendte en e-post til Myntro

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Klage/Fwd: Sv.: Re: Sv.: Re: Klage/Fwd: #a#3802287#
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 15. oktober 2026 kl. 22:31
    Til: Myntro team1@myntro.no
    Kopi: moa.tyborn@myntro.com, info@myntro.com, info@myntro.no, kundeservice@avarda.no, lie@elden.no, kundesenter@conecto.no, linus.singelman@myntro.com, klagomal@myntro.com, post@forbrukereuropa.no, heha@boozt.com, sga@boozt.com, askr@boozt.com, info@boozt.com, post@ldo.no, press@britanniahotels.com, enquiries@arvatoconnect.co.uk, enquiries@cdrl.org.uk, enquiries@retailadr.org.uk, contact@fairworkagency.gov.uk, events@acas.org.uk, monica.rolfsen@ntnu.no, bo@forbrukertilsynet.no, ir@avarda.com, lars.westby@vita.no, newsdesk@independent.co.uk, post@hk.no, postmottak@dfd.dep.no, report@phishing.gov.uk, postmottak@sivilombudet.no, post@unio.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, post@rettferdnorge.no, samediggi@samediggi.no, amnestyis@amnesty.orgombudet.xn--no-02t, a7561090cd6b5be6.invalid@internationalized.invalid, 72a74a378bf7ffd2.invalid@internationalized.invalid, 9a3ab83acb077aeb.invalid@internationalized.invalid, 7acf51ca3a8b7e8f.invalid@internationalized.invalid, f815fcf627dead73.invalid@internationalized.invalid, 2336cfa0f453904e.invalid@internationalized.invalid, 9e3098b15cd84bb4.invalid@internationalized.invalid, 7ddd70fe0d380c3c.invalid@internationalized.invalid, d3e324fe67b54283.invalid@internationalized.invalid, 3f1f51024b7b3c77.invalid@internationalized.invalid, contactus@amnesty.org, 6e334169b1a8ec70.invalid@internationalized.invalid, arn@arn.se, konsumentverket@konsumentverket.se, post@morrowbank.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, Postmottak postmottak@forbrukertilsynet.no, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, Post post@forbrukerradet.no, Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, 200018144 epost@nito.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, HRW UK hrwuk@hrw.org, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post post@finkn.no, Booztpay customerservice_no@boozt.com, post post@finanstilsynet.no, Finansinspektionen finansinspektionen@fi.se, Laurèna Eid laurena.eid@fi.se, Kundeservice kundeservice@bladcentralen.no, Vita Kundeservice kundeservice@vita.no, Post Diskrimineringsnemnda post@diskrimineringsnemnda.no, info.no@jensen-beds.com, info@hildinganders.com, Linn Hogner Jahr lhj@forbrukereuropa.no
    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 1. oktober.

    (Se vedlegg).

    Jeg synes ikke at det hører noe sted hjemme, at man skal bli overkjørt på denne måten.

    Jeg har foreslått at det aktuelle beløpet (gjeld for Boozt-klær) på rundt 10.000, skal trekkes fra, en erstatning, for seksuell trakassering.

    Etter at Boozt sendte meg, en vareprøve, på en DAME-parfyme, tidligere i år.

    Og det er etter, at Boozt også ville ha det til (under pandemien) at jeg hadde prøvd å bestille dame-undertøy (og dame-vesker) fra dem.

    Dette har dere hos Myntro ignorert.

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har tidligere funnet ut, at Boozt har (eller har hatt) sin kundeservice, i Malmø.

    Og da jeg jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign, i 2005 og 2006.

    Så var det sånn (i 2006) at en ire, som hadde bodd i Sverige, ved navn Michael O’Shaugnessy, prata om Malmø (eller om det var Helsingborg) i det kontor-landskapet, som kampanjen (som det ble kalt) holdt til i, i the Cunard Buidling.

    Og han O’Shaughnessy sa noe lignende av, at det hadde blitt så mange utlendinger (innvandrere) i Malmø nå.

    (Han sa det ikke til meg.

    Men det var i et kontor-landskap.

    Så jeg kunne ikke unngå å høre hva som ble sagt).

    Så da må man lure litt, når noe sånt skjer.

    (At man får dame-produkter i ‘gave’).

    Da er det nok noen uønskede effekter av masseinnvandringen, som vi ser.

    Og som blir dysset ned (når jeg ikke får noe gjennomslag, for min erstatnings-sak).

    Det er også sånn, at min farfar Øivind Olsen.

    Han bodde i Holmsbu (i den grenda (Støa) som hadde blitt mer eller mindre overtatt, av en kunstner-koloni).

    Og så brant barndomshjemmet ned, og min farfar måtte flytte til en tante (Ragnhild Olsdatter) på Berger.

    Og så fikk min farfar etterhvert jobb for Jebsen (en som ble kalt ‘Bergers far’).

    Og så slutta min farfar å jobbe for Jebsen (og min farmor slutta å jobbe for Jebsen).

    For min farfar starta Strømm Trevareindustri (på Sand, noen steinkast unna Berger).

    Og så var det sånn (har jeg lest i noen avis-arkiv) at min farfar da hadde en enerett, på å produsere ‘innmaten’ (elementene) for Jensen-madrassene.

    (De som seinere har blitt så kjente.

    At de har blitt solgt på Harrods (en butikk som vår Berger skole-klasseforstander Allum nevnte, for der kunne man kjøpe alt fra en knappenål til en elefant, var det vel) i London).

    Og så er det sånn, at enten Jebsen eller Jensen (på 70/80-tallet) fikk min far, til å bli alkoholiker og pille-misbruker.

    Min far var raggar fra før.

    Så dette ikke merkes så mye på min far.

    (Som våren 1980, ble stjålet av Humblen/Snoghøj-familien, som bodde et steinkast unna min fars Strømm Trevare-bolig, på Bergeråsen.

    Og disse stjal også seinere min lillesøster Pia (som da ble mannevond, må man vel si)).

    Og Jensen Møbler ble etterhvert kjøpt opp, av det svenske firmaet Hilding Anders, fra (hold dere fast) MALMØ.

    Så da lurer jeg litt, på hvorfor det kommer tull i posten, fra Malmø, til meg.

    Er det en sammenheng her (lurer jeg).

    Hilding Anders prøver å lure seg unna, å betale meg erstatning.

    For den eneretten (på å produsere innmaten til Jensen-madrasser).

    Den har min far skuslet bort (må man vel si) på 70/80-tallet.

    Så jeg har et erstatningskrav mot Hilding Anders (for jeg eldste sønn/avkom av min far, som også er eldste sønn/avkom, av sin far Øivind Olsen).

    Siden at det her har skjedd noe muffens.

    Hvor kan denne eneretten ha blitt av, lurer jeg.

    Dette er nok på min bekostning (må jeg si).

    Og her kan Hilding Anders-folk ha prata med Boozt-folk, i en lunsj-pause (for eksempel) i Malmø.

    Og så har de lovet goder, til Boozt-folka, hvis de tuller med meg.

    (Noe sånt).

    Så dette må jeg klage på.

    Her er det noen ugler i mosen (vil jeg si).

    Skjerpings!

    Jensen Møbler flytta (på første halvdel av 80-tallet) til Sand (bare noen få meter unna Strømm Trevare, etter at tidligere Svelvik kommune, gjorde om noen tomter, til industri-området).

    Og de har seinere bygget på en tomt (‘Jordet til Lersbryggen’) som min farmor sa om (på 70/80-tallet) at var min/vår.

    Jeg (og min lillesøster Pia) ble gitt ordre om (fra min farmor og min fars yngre bror Håkon) om å fange humler, på Jordet til Lersbryggen (på midten av 70-tallet) husker jeg.

    Og humlene stakk ikke (så de skjønte nok, at de var mine/våre, må man vel nesten si).

    Og Jensen Møbler hadde (på begynnelsen av 90-tallet) en alarm, som starta hver dag.

    Og de hadde også plassert en gammel dame-sykkel utafor fabrikken sin (i kjedelig grå stein) som de lurte meg til å bruke (etter at noen hadde stjålet, en Apache-sykkel, som jeg fikk av min morfar i 1978, da jeg fortsatt bodde hos min mor i Larvik).

    (Og min far nekta meg ny sykkel.

    Av en eller annen grunn.

    Han ville at jeg skulle fikse giret, på hans Peugeot race-sykkel.

    Som han hadde brukt, da han var med i Strømm sykkelklubb (våren 1980) da han ble kjent med Jan Snoghøj (som dro han med ned, til sin mor Haldis, som hadde sterke piller, siden at hennes eks-mann Oddbjørn, hadde mer eller mindre revet av henne armen, på midten av 70-tallet).

    Men å fikse giret på den sykkelen, var noe som Reodor Felgen kanskje hadde klart.

    Men jeg hadde data og fotball som hobby, og hadde aldri drevet med sykler.

    Det ble som gresk for meg.

    Så det var helt klart noe/noen som fikk min far, til å bli urimelig (må man vel si) på 70/80-tallet.

    Så dette må jeg klage på).

    Så DAME-sykkel og DAME-parfyme.

    (Og DAME-truser og DAME-vesker).

    Det blir litt mye tull (synes jeg).

    Dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: man. 7. sep. 2026 kl. 13:28
    Subject: Re: Sv.: Re: Sv.: Re: Klage/Fwd: #a#3802287#
    To: Myntro team1@myntro.no
    Cc: moa.tyborn@myntro.com, info@myntro.com, info@myntro.no, kundeservice@avarda.no, lie@elden.no, kundesenter@conecto.no, linus.singelman@myntro.com, klagomal@myntro.com, post@forbrukereuropa.no, heha@boozt.com, sga@boozt.com, askr@boozt.com, info@boozt.com, post@ldo.no, press@britanniahotels.com, enquiries@arvatoconnect.co.uk, enquiries@cdrl.org.uk, enquiries@retailadr.org.uk, contact@fairworkagency.gov.uk, events@acas.org.uk, monica.rolfsen@ntnu.no, bo@forbrukertilsynet.no, ir@avarda.com, lars.westby@vita.no, newsdesk@independent.co.uk, post@hk.no, postmottak@dfd.dep.no, report@phishing.gov.uk, postmottak@sivilombudet.no, post@unio.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, post@rettferdnorge.no, samediggi@samediggi.no, <amnestyis@amnesty.orgombudet.no”>, <“report@phishing.gov.uk”>, <“post@unio.no”>, <“post@hk.no”>, <“postmottak@dfd.dep.no”>, <“mail@retshjaelpen.dk”>, <“h.bleken@haavind.no”>, <“goa@gjeld.org”>, <“post@rettferdnorge.no”>, <“newsdesk@independent.co.uk”>, <“contactus@amnesty.org”>, contactus@amnesty.org, <“samediggi@samediggi.no”>, arn@arn.se, konsumentverket@konsumentverket.se, post@morrowbank.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, Postmottak postmottak@forbrukertilsynet.no, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, Post post@forbrukerradet.no, Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, 200018144 epost@nito.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, HRW UK hrwuk@hrw.org, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post post@finkn.no, Booztpay customerservice_no@boozt.com, post post@finanstilsynet.no, Finansinspektionen finansinspektionen@fi.se, Laurèna Eid laurena.eid@fi.se, Kundeservice kundeservice@bladcentralen.no, Vita Kundeservice kundeservice@vita.no, Post Diskrimineringsnemnda post@diskrimineringsnemnda.no

    Hei,

    jeg er ikke enig i at man ikke kan gjøre det sånn som jeg ønsker.

    Jeg har foreslått å trekke fra erstatningen (på seksuell trakassering fra Boozt) på gjelden, før jeg betaler et øre mer, for denne ‘dritten’ (b-varene).

    Dere sier at jeg har klaget for seint.

    Men det var DERE (som representerer Boozt) som spurte om jeg var fornøyd.

    Da forlenges klage-fristen, mener jeg.

    (Jeg har hatt retts-lære, på øknomi-linja, på handel og kontor (på andre halvdel av 80-tallet) blant annet.

    Så dette lurer jeg litt på.

    For å si det sånn).

    Så her må dere skjerpe dere.

    Jeg har også bedt om å få svar fra deres daglige leder (administrerende direktør) Håkon Thinggaard.

    Også får jeg istedet svar fra en vanlig ansatt.

    (En ‘primadonna’ som folk sier).

    Dette må jeg klage på.

    Dette blir som oppvigleri, at dere nekter å sende dette opp til daglige leder.

    Dette er bare at dere kaster bort min tid, på en slags ufornuftig måte.

    (Må man vel si).

    Dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har forresten drevet nett-butikk selv (Posegodt.net (kjent som Godtebutikken.net, fra TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012).

    Dette var fra 2010 til 2014 (mens jeg bodde i England).

    Og jeg fikk aldri en eneste vare i retur.

    (Selv om jeg sendte kanskje 200 pakker, til Norge (og USA)).

    Så det er ikke SÅ vanlig at folk sender varer i retur til nett-butikker.

    Hvis Boozt ikke hadde hatt sånn ‘Ramalmø-kundeservice’ så hadde jeg kanskje klagd mer.

    (Disse (på Boozt sin kundeservice) frika meg ut, når de ikke ville oppgi min kredittgrense, osv.

    Må jeg si).

    Men noen av klærna kunne brukes.

    Men disse varene (til Boozt) må være snakk om b-varer/feil-varer og rest-lagre.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så litt rart at disse varene selges til full pris.

    Dette må jeg klage på.

    Vennligst send dette til daglig leder nå.

    Skjerpings!

    man. 7. sep. 2026 kl. 12:42 skrev Myntro team1@myntro.no:
    Okei takk for info, så om jeg har forstått deg riktig her så erkjenner du å ha kjøpt disse produktene.

    Men at der har oppstått feil og mangler på noen av varene. Du har ikke reklamert på varene, men lagt dem i boden.

    Du hevder å ha ett erstatningskrav mot Boozt som du mener skal trekkes i fra gjelden din i denne saken.

    Til informasjon må ditt erstatningskrav og denne saken behandles separat.

    Ut i fra hva vi kan se så har du ikke reklamert på noen varer innen fristen.

    1. Angrerett og gratis retur
      11.1 Etter angrerettloven, har du rett til å trekke deg fra avtalen i løpet av 14 dager fra dagen du eller en person på vegne av deg, mottok produktet du kjøpte på Nettsiden.

    11.2 I tillegg til dette, gir vi deg ytterligere 16 dager (totalt 30 dager) med gratis retur. Vi tilbyr imidlertid ikke gratis retur for varer som ikke er fullstendig ubrukt, noe du kan lese mer om nedenfor.

    11.3 Når du utøver din angrerett på 14 dager, har du rett til å åpne pakningen og undersøke produktet i den grad det er nødvendig for å vurdere dens karakter, kvalitet og funksjon. I slike tilfeller har du rett til full refusjon hvis du informerer oss innen 14 dager fra dagen du mottok produktet. Hvis du håndterer produktet I større grad enn nødvendig for å fastslå dens karakter, kvalitet og funksjon, har vi rett til å trekke fra en sum fra refusjonen. Les mer om hva det betyr nedenfor i punkt 11.10.

    11.4 Hvis du bruker angreretten din med hensyn til alle produkter som er inkludert i bestillingen (en full retur), vil vi refundere alle betalinger mottatt fra deg, inkludert leveringskostnader, med følgende begrensning: vi refunderer kun kostnadene for standard leveringskostnader og ikke tilleggskostnader som for eksempel hjemlevering. Våre standard leveringsalternativer er de billigste alternativene som er tilgjengelige ved utsjekking. Vær oppmerksom på at hvis du har betalt med Booztpay-delbetalingskonto og det er et beløp som skal betales også etter full retur (som f.eks. tilleggskostnaden for hjemlevering), vil alle kostnader knyttet til Booztpay-kontoen gjelde mht. det resterende beløpet inntil fullt betalt.

    11.5 Hvis du bruker angreretten din for kun deler av produktene som er inkludert i et kjøp (delvis retur), vil vi ikke refundere deg for leverings-, håndterings- eller betalingskostnader, bortsett fra om du har betalt en ekstra obligatorisk kostnad spesifikt for produktet/produktene du returnerer, for eksempel håndteringsgebyret for større/tyngre varer.

    11.6 Hvis du ønsker å utøve din rett til gratis retur etter den lovfestede 14-dagers angreretten har utløpt, kan du gjøre det i opptil 30 dager etter levering av produktet, forutsatt at produktet er ubrukt, i sin originale tilstand og i originale pakning.

    11.7 For visse produkter, gjelder verken angreretten eller retten til gratis retur. Hvis et produkt ikke er passende for retur som følge av helse og hygienerelaterte årsaker, vil du ikke være i stand til å returnere produktet hvis du har brutt forseglingen på produktet. I tillegg, har du ikke mulighet til å returnere en vare som har blitt fremstilt etter dine instrukser eller på annen måte har blitt gitt et tydelig personlig preg. Hvis angreretten eller retten til fri retur ikke gjelder, vil dette bli oppgitt i forbindelse med produktet.

    Vi opprettholder kravet da du ikke innen rimelig til har varslet butikken om de påståtte problemene med produktene.

    Ønsker du en nedbetalings avtale?

    Kontonummer 62630632655

    KID 0000002100389682549

    Er du fremdeles uenig i kravet så ber vi om at du leser vilkårene som vi har limt inn i denne e-posten angående angrerett.
    Og gir en kort forklaring på hvorfor du mener du ikke skal betale for disse varene som du har valgt å beholde.

    Husk at en eventuell erstatningssak, så må dette håndteres utenom denne saken. Da det omhandler forhold som ikke har noe med kjøp av disse produktene å gjøre.

    Med vennlig hilsen,
    Tonje

    Myntro Collect AS
    Grev Wedels Plass 9, 0151 Oslo | Postboks 2077 Vika, 0125 Oslo
    Website | LinkedIn | Pengepeppen

    Myntro logo
    Tidligere Alektum AS

    Your privacy is important to us. For more information regarding our processing of personal data, please visit myntro.no.

    *** This e-mail as well as any attachments are intended only for the recipients shown above. The e-mail is confidential and may not be read or copied by third parties. If you believe you are not the intended recipient, please notify the sender immediately and delete this message from your system. ***

    	Skann_20261015 paint.jpg
    

    297K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Nå har jeg laget en mobil-nettside for Min Bok 8

    https://johncons.net/minbok8_mobil.html

    PS.

    Jeg har også oppdatert ‘Bøker’-mobilsiden:

    https://johncons.net/boeker_mobil.html

    PS 2.

    Da er jeg ferdig med dette prosjektet.

    (Backup/jubileums-utgave av ‘Min Bok 8’).

    Og som jeg har blogget om tidligere, så kommer da ‘Min Bok 9’ i desember.

    (Hvis alt går etter planen).

    Og ‘Min Bok 10’ i juni (neste år).

    (Disse bøkene finnes allerede som føljetonger, på bloggen.

    Så backup/jubileums-prosjektet går ut på å ‘hive’ kapitlene inn i en DOC-fil, osv.

    Og i noen av bøkene (som ‘Min Bok 8’) så er det noen ganger skjermbilder osv., på slutten av kapitlene.

    Så da er det noen ganger litt ‘knotete’ å lage disse bøkene (må jeg si).

    Men jeg begynner etterhvert å bli litt mer vant til å jobbe med de bildene også.

    (For å si det sånn).

    For da jeg studerte (på NHI og HiO IU) så var det ikke sånn, at vi lærte å bruke OpenOffice.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg lurer på om vi brukte WordPerfect og Ami på NHI, og sikkert Word på HiO IU.

    Men på datalinja (på handel og kontor) så hadde jeg to ‘assistenter’ som het Fred og Tim (som jeg ‘alltid’ havna på samme eksamen/tentamen-gruppe som).

    Og de pleide å skrive brukerveiledning osv. (siden at jeg gjorde alt programmerings-arbeidet (i Pascal)).

    For å si det sånn.

    Og jeg lurer på om de brukte WordPerfect.

    Hm).

    For jeg er litt forsinka, med ting som mobil-bilder og nettmobbing-mailer nå.

    Så derfor driver jeg med de tingene (det meste av tida) til jeg er mer ajour.

    Og i tillegg jobber jeg med en ‘backup/jubileums-bok’ hvert halvår (som jeg lager en DOC/PDF-fil av).

    (For å si det sånn).

    Og nå har jeg fått meg en Windows 11-laptop.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og den laptop-en (en Medion-laptop fra NetOnNet) er litt ‘katta i sekken’.

    (Må jeg si).

    Den er nemlig vifte-løs.

    (Fant jeg ut, etter at jeg henta den.

    I en PostNord-pakkeboks.

    (Siden at den laptop-en ikke var gratis.

    Men pakkeboks-levering var faktisk gratis.

    Sånn som jeg husker det)).

    Og da er visst tanken sånn, at varmen fra CPU-en osv., skal spres, via laptopen sitt ‘karosseri’.

    Men da blir jo laptop-en noen ganger veldig varm.

    (Må jeg si).

    Så jeg har nesten lurt på, om dette med vifte-løse laptop-er, liksom er Taliban sin patent.

    (Siden at de ikke liker ytringsfriheten.

    For å si det sånn).

    For hvis man prøver å skrive på et debatt-forum.

    (For eksempel).

    Så svir man nesten av seg fingertuppene.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Men jeg har (ved hjelp av Google sin AI) klart å ‘hacke’ (‘customize’) laptop-en litt.

    For jeg har klart å skru av ikke bare den irriterende touch-pad-en.

    (Jeg bruker den trådløse musa, som jeg hadde til den gamle PC-en).

    Men jeg har også klart å skru av (‘disable’) sjølve laptop-tastaturet.

    Og så har jeg lagt det gamle tastaturet oppå laptop-en.

    (Foran skjermen).

    Og da er det mye enklere å skrive.

    (For laptop-en har også ganske små/’ekle’/lave taster, osv.

    Må jeg si.

    Og den mangler også numerisk tastatur.

    For eksempel).

    Og man slipper da også den helsikes varmen.

    (For å si det sånn).

    Og den forrige PC-en (en HP alt-i-ett-PC som jeg kjøpte på Argos Birkenhead i 2017) den var forferdelig treg.

    (Selv om den kanskje så kul ut).

    Og denne Medion-laptop-en (som jeg fikk i slutten av forrige måned) er ikke av de raskeste.

    Men den er mye raskere enn den Argos-PC-en, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg klarer kanskje å få jobba litt mer effektivt (når det gjelder de nevnte mobilbildene osv.) framover.

    (Vi får se).

    Så sånn er forhåpentligvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2026/06/her-er-den-nye-windows-11-laptopen-fra-netonnet-som-jeg-blogget-om-for-noen-dager-siden/

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mitt oppvekststed Berger har hatt et data-eventyr. Nemlig Datec. (Fra DT/BB 10. desember 1983)

    datec

    https://www.nb.no/items/a99b964bc4a7268c96314cdc8e5bc5b9?page=25&searchText=%22%C3%B8yvind%20vadseth%22

    PS.

    Han Thorstensen (som sitter nærmest fotografen på bildet overfor).

    Han har jeg ikke hatt så mye på radaren, liksom.

    (Må jeg si).

    Men når jeg tenker på det nå.

    Så er nok det en som bodde, i Havnehagen (på Nedre, på Bergeråsen).

    Og som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at Jan Snoghøj, Christell Humblen, Haldis Humblen og Viggo Snoghøj stjal min far (Arne Mogan Olsen) våren 1980.

    Og Haldis og de bodde ganske langt ned, i Havnehagen.

    (Før den siste bakken der).

    Og siden at min far slutta å være hjemme.

    Så hendte det ganske ofte, at jeg gikk fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B (seinere Leirfaret 4B) og ned til min far og Haldis.

    Og da gikk jeg forbi huset til Thorstensen.

    (Huset hans lå cirka midt mellom min leilighet og Haldis sitt hus.

    For å si det sånn).

    Og en gang, så var det forresten sånn.

    (Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok).

    At en av døtrene til Thorstensen.

    (Han hadde to døtre (Elisabeth og Marianne) som var litt yngre enn meg.

    For å si det sånn).

    En av døtrene til Thorstensen.

    (Enten Elisabeth eller Marianne).

    Hu stod liksom og venta på meg.

    En gang som jeg skulle gå ned til min far og Haldis.

    Og så sa hu, at hu ville ha det sånn, at vi skulle være sammen.

    (Noe sånt).

    Men det var så mange jenter, i ‘miljøet’ rundt Haldis.

    (Det var hennes datter Christell og hennes venninne Nina Monsen.

    Og deres klasse-venninne Annika Horten.

    Og Gry Stenberg (som var datter av min fars kamerat Roger Stenberg).

    Og like ved der jeg bodde (i Leirfaret) så bodde det ei pen jente (som ble sammen med min kamerat Christan Grønli, sommeren 1982) som het Aina Svendsen.

    Og min yngre fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters, hadde introdusert meg for ei jente (litt lenger opp i Havnehagen) som het Anne Uglum.

    Osv., osv.).

    Så jeg våkna ikke helt av hu dattera til Thorstensen.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg bare lurte på hva det skulle bety.

    For jeg hadde vel aldri prata med henne tidligere.

    (Og jeg kjente så mange Bergeråsen-jenter fra før, da.

    For å si det sånn). 

    Og når jeg prøver å finne disse søstrene nå (Elisabeth og Marianne Thorstensen) på nettet.

    Så sliter jeg litt.

    (Må jeg innrømme).

    Men jeg har ikke gitt meg helt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Gründeren (Øyvind Vadseth) hadde en Boeing-flysimulator, i kjelleren (på Bryggeåsen, på Berger) i mange år:

    boeing

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=231025658&fbclid=IwAR3sjRzAmoBBJtwaAijAmVPS-FeNgcMDOPOb0wFiyviAtY_a3p5Y2G9sy-0&ci=34

    PS 3.

    Datec hadde flere bein å stå på.

    Og en av deres første forretningsideer, var at det skulle bli så populært, med Aquarius hjemme-datamaskiner.

    Men det ble det ikke.

    Det fantes få kule spill til datamaskin-typen.

    (Var det vel).

    Og halvparten av gutta (mer eller mindre) på Berger, hadde upopulære ‘viskelær-tastatur-datamaskiner’ (kjøpt på Datec sitt utsalg i Fossekleiva, i en av Jebsen-slekten sine tidligere tekstilfabrikker).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette (fra boken ‘Svelvik 1945-1995’):

    svelvik bok

    Jeg hadde jo først Vic 20-datamaskin.
    (På begynnelsen av 80-tallet.

    Og den fikk jeg vel allerede før jeg begynte på ungdomsskolen (noe som var høsten 1983).

    Noe sånt).

    Men min kamerat Kjetil Holshagen hadde Commodore 64.

    Og Vic 20 var ikke like bra.

    Men Kjetil Holshagen var vokst opp i Drammen.

    Så han dro meg med inn til Drammen, når det var jubileums-salg, for Gågata (som fylte X antall år).

    (På midten av 80-tallet.

    Mens vi gikk på Svelvik ungdomsskole).

    Og da kjøpte jeg meg etterhvert en Sharp-datamaskin, på Spaceworld, i Risto-senteret.

    (De datamaskinene var ikke så populære.

    Så de kosta under 1.000 kroner.

    Sånn som jeg husker det.

    Og jeg pleide noen ganger å ta vare på litt av lommepengene/matpengene mine (som jeg fikk, siden at min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine).

    Så det hadde jeg råd til å betale, av egen lomme.

    Sånn som jeg husker det.

    Eller om dette kan ha vært noen av konfirmasjons-pengene mine.

    Hm).

    Og så prakket Kjetil Holshagen på meg, en Commodore 128 (som var ‘bøff) og som hans storebror Bjørn Arild solgte meg (en gang jeg tok bussen inn til Drammen).

    Det kan kanskje ha vært i 1985.

    (Noe sånt).

    Og så ble Amiga 500 osv. (produsert av Commodore) populært.

    Det var en bra/utmerket spille-maskin (på den tida).

    (Må man vel si).

    Men jeg var mest opptatt av å lage data-programmer.

    Jeg syntes det var litt artig å spille.

    Men jeg var kanskje litt mer voksen, enn Kjetil Holshagen og vår kamerat Øystein ‘Seoul’ Andersen.

    (Jeg fikk mitt første TV-spill (og video-spiller).

    Ikke lenge etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Så jeg hadde kanskje spilt litt fra meg.

    Selv om dette var snakk om et litt ‘primitivt’ TV-spill.

    For å si det sånn).

    Og det var jo ikke sånn, at jeg ble konfirmert, hvert år, liksom.

    Kjetil Holshagen maste fælt, om at jeg skulle kjøpe Commodore 128, husker jeg.

    Men jeg hadde da ikke råd til Amiga.

    Eller, jeg bestemte meg ihvertfall for, å heller kjøpe stereo-anlegg.

    Så jeg solgte Commodore 128-maskinen (med printer og masse spill, inkludert noen jeg hadde laget selv) gjennom en annonse i DT/BB.

    (For jeg hadde også en Casiowriter skrivemaskin.

    For man måtte ha skrivemaskin, for å gå på handel og kontor (på den tida).

    Men datamaskin trengte man ikke å ha hjemme.

    Selv om Sande videregående hadde en datasal med Tiki-maskiner.

    For å si det sånn).

    Men Øystein og Glenn, de var en del nede, på Datec (i Fossekleiva) rundt 1987 (kan det vel kanskje ha vært).

    For å ‘sikle’ på Amiga-datamaskiner.

    (Husker jeg).

    Men jeg så mer fremover, og tenkte at spill var litt ‘nerdete’ og ville heller være en ‘jappe-type’ (som hadde bra stereo-anlegg, og som var med på russe-skøy osv., og student-fester/uteliv osv. (i Oslo) når den tid kom).

    Og jeg hadde vært med på Svevik Sparebank sin dataklubb.

    (Som de startet med rundt 1983.

    Kan det vel kanskje ha vært).

    Og der var enten Vadseth eller Thorstensen med i styret.

    (Husker jeg.

    For jeg (og også min klassekamerat Espen Melheim blant annet) var med på ‘oppstart-møtet’, hvor fru Røkaas (som sammen med sin ektemann Thor kjøpte Toppen 4, hvor jeg bodde da jeg var 2-3 år gammel) begynte nesten å grine, siden at hu ikke vant avstemningen, om å få være med i styret, som de ansattes representant)).

    Og da var det noen som spurte (på møtet) om dette ville medføre, at maskinparken (til Dataklubben) ville bestå mye av Aquarius-datamaskiner.

    Og det ble det ikke svart klart på.

    Men da Dataklubben åpnet (på Svelvik ungdomsskole) en gang i 1983 (var det vel muligens).

    Så var cirka halvparten av datamaskinene av merket Aquarius (fra Datec).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg ble nesten kidnappet (av noen som minnet om min fars tidligere kamerat Atle og hans Oslo-samboerske) en gang jeg haiket hjem fra dataklubben (husker jeg).

    Så det var muligens derfor, at jeg ikke dro så mange ganger på Dataklubben.

    (Noe sånt.

    Og på ungdomsskolen, så hadde vi også EDB, som valgfag (muligens i en annen datasal) husker jeg).

    Men jeg huska, at en del syntes, at Aquarius ikke var så bra/kule datamaskiner.

    Så jeg gadd ikke å bli med Øystein og Kjetil, ned på Datec, for å se på Amiga-maskiner.

    (Husker jeg).

    Det er mulig at de visste, at jeg ikke hadde råd til (eller lyst til) å kjøpe Amiga.

    Så det er mulig at de ikke ville at jeg skulle være med heller.

    (Noe sånt).

    Så jeg var faktisk aldri innom den Datec-butikken (på Berger) sånn som jeg husker det.

    (Selv om jeg var på Fossekleiva Brukssenter, et par ganger.

    En gang før de åpna (da min far fikk Jebsen til å vise oss rundt der, på en slags visning, av en eller annen grunn).

    Og en gang som Berger IL (hvor jeg spilte fotball) dro oss med, for å høre han Jebsen (var det vel) prate om gamle dager (når de hadde hoppbakke osv.) på Berger).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra irc

    irc anywhere 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    irc anywhere 1

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    irc anywhere 2

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    irc anywhere 3

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    anywhere irc 10

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    irc om filmer og spill

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    irc multimedia anlegg

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    irc om basic programmering

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    prakka også på meg hb

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    mer fra irc 1000

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    kryssord program irc

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    mer fra irc 10000

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    irc kl 22 25

  • Mora og lillesøstrene til Espen Melheim, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var også i avisa, på 70-tallet. (Fra DT/BB 5. mai 1976)

    https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=»ruth%20furuheim»

    PS.

    Det hendte, (rundt midten av 80-tallet), at jeg var på besøk, hos Espen Melheim og de.

    (Espen og jeg, hadde begge data/programmering som hobby.

    For å si det sånn).

    Og under et av mine besøk der.

    Så dro Espen meg ut i stua/kjøkkenet, for å hente noe saft.

    (Noe sånt).

    Og da var mora og den yngste søstera Anette der.

    Og Anette klikka, fordi at de ikke skulle ha pølser til middag, (var det vel).

    Og Espen bare rista på huet av henne, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så hu Anette, var sur i alle år.

    (Kan det virke som).

    Og ikke bare på bildet overfor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Espen hadde blant annet laget, et Frogger-spill, som han ville vise meg.

    (Espen hadde ZX Spectrum-datamaskin.

    Mens jeg hadde VIC 20.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og jeg husker at frosken måtte passe seg for, (eller om den skulle hoppe oppå), 7-UP-flasker, osv.

    (For frosken skulle over både en vei og en elv.

    For å si det sånn).

    Men om Espen faktisk hadde laget, hele dette spillet selv.

    Eller om han hadde funnet koden, i et datablad.

    (For databladene pleide å ha en del spill-kode, (til ymse hjemme-datamaskiner), på den tida.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min kamerater, (Jørn Winters og de), forklarte meg, på et tidspunkt, (på begynnelsen av 80-tallet), at faren til Espen, hadde AG3 hjemme, og var i Heimevernet.

    Men det snakka jeg aldri med Espen om, (må jeg innrømme).

    (Selv om jeg fikk låne en racer-sykkel, av faren til Espen en gang.

    I forbindelse med en idrettsdag, på Svelvik ungdomsskole.

    Og Espen og de, hadde også en klassefest, en gang, (i huset sitt i Havnehagen), mens jeg gikk, på Berger skole.

    Og etter det, så pleide jeg noen ganger å ringe de, (om sommeren/høsten), for å høre, når den første skoledagen var.

    For det visste aldri min fars foreldre, (borte på Sand).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fred Bing, (en annen, av mine klassekamerater, fra Gjerdes videregående), jobber visst, i drosjebransjen

    fred bing drosjebransjen 2

    https://www.linkedin.com/in/fredbing/

    PS.

    Fred Bing var et år, i Amerika, før han gikk, (sammen med blant annet meg), på datalinja, (på Gjerdes videregående):

    oklahoma amerika

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om fred bing sin amerikanske skole

    http://www.jay.k12.ok.us

  • Denne Narvesen-kiosken, var det, som jeg gikk inn på, en dag, i sommerferien min, sommeren 1997. Jeg hadde nettopp lastet ned, mine første mp3-filer, (blant annet en sang, som het ‘Around the world’ vel, som jeg spilte for Magne Winnem, (over telefonen), husker jeg). Og jeg skulle kjøpe nytt lydkort, var det vel, til PC-en min. Og derfor, så hadde jeg gått, fra Rimi-hybelen min, på St. Hanshaugen, og ned, til Torggata. (Jeg hadde vel tenkt meg, på Komplett, i Møllergata, men jeg lurer på om jeg heller endte opp, på Clas Ohlson, i Torggata, og kjøpte lydkort). På veien, så gikk jeg innom, denne Narvesen-kiosken, (og kjøpte et internett-magasin, husker jeg. (Magne Winnem hadde internett-pocketbøker og sånt, i 1995/96)). Da jeg gikk inn i denne kiosken, så fikk jeg litt sjokk. For der, (rett fram, når jeg gikk inn døra), så satt Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), i boot boys-uniform, (eller noe sånt noe), i en trapp, (så han og vennene hans, sperret passasjen, mellom Narvesen-kiosken og Glassmagasinet, vil jeg si). Terje Sjølie hang der sammen med to-tre andre kortvokste nazister, (må man vel kalle dem), hvorav en var ei nazi-berte, i slutten av tenårene, (eller noe sånt noe). Terje Sjølie, sa ikke noe til meg, (men bare glante på meg, da jeg gikk inn døra). Leif Jørgensen, (som var butikk-leder, på Rimi Munkelia), hadde sagt til meg det, (en gang, som jeg jobbet, på Rimi Munkelia, hvor jeg jobbet, fra desember 1992 til våren/sommeren 1994), at Terje Sjølie, var på ‘blåbussen’, (noe jeg ikke hadde hørt om før), i VIF-miljøet. Og jeg husker også det, at Terje Sjølie, ville se en treningskamp, (i fotball), mellom Norge og Brasil, (den kampen, som fikk Tore Andre Flo, til å få klengenavnet ‘Flonaldo’), istedet for å være med på assisterende butikksjef-båttur, våren 1997, (var det vel). Så jeg så på Terje Sjølie, som litt rar, fra før av, men visste vel ikke det, at han var nazist, men husker han som det, etter denne ‘Narvesen-episoden’

    IMG_20150902_141133

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Og da jeg spilte denne sangen, (på telefonen), for Magne Winnem.

    (For å demonstrere, den da nye mp3-teknologien, for han).

    Så sa Winnem det, at den sangen, hadde litt dårlig kvalitet, på begynnelsen.

    Men den sangen, er jo sånn, på YouTube og.

    Så det er bare sangen som er sånn liksom, (av en eller annen grunn).

    Så det ble litt dumt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Grunnen til at jeg lastet ned, den Daft Punk-sangen, i 1997.

    Det var ikke fordi, at jeg var fan, av Daft Punk.

    (For de hadde jeg aldri hørt om før, må jeg innrømme).

    Men jeg syntes det, at den nye mp3-teknologien.

    (Som folk chattet om, på irc, osv.).

    Virket spennende, (eller fascinerende), da.

    For jeg var interessert, i både data og musikk.

    Og at det gikk an, å komprimere musikkfiler såpass mye, at man kunne laste de ned, (uten å bruke alt for lang tid), over en vanlig telefon-linje.

    Og at musikken da fortsatt hadde CD-kvalitet, (mer eller mindre).

    Det syntes jeg, at hørtes veldig kult ut da, (må jeg si), i 1997, (da modemene, var veldig trege, sammenlignet med dagens standarder, når det gjelder internett-linjer, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Å bruke Firefox, som nettleser, er visst heller ikke så problemfritt, (kan det virke som). Det er visst kronglete å få til ‘fullscreen’. Kanskje Safari er den beste browseren? Hvem vet

    firefox klarer visst ikke

    PS.

    Safari gikk litt treigt, på PC-en min.

    Og det funka ikke å laste opp bilder, (som vedlegg), på Facebook.

    Så jeg får prøve å tenke mer på det her, tror jeg.

    Så vi får se hvilken nettleser jeg ender opp med å bruke.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog