Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.
Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).
Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.
(Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).
Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.
Og det visste jeg ikke, hva var.
Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.
Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).
Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).
Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).
Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.
Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.
Og om hvilke planer jeg hadde.
Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.
Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.
(For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.
Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.
Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.
(Noe sånt).
Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.
(Noe sånt).
Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).
Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.
Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.
Jeg måtte dra tilbake, til Europa.
Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.
De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.
(Av en eller annen grunn).
Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.
(Noe sånt).
Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.
Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.
De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).
Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.
For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).
Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.
(Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.
På vei til og fra fengselet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.
(Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.
Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).
Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.
Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).
(Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).
For det var snakk om to billetter.
Først en billett, fra Detroit til Paris.
Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.
De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.
Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.
Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.
Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).
Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.
Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).
Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).
Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.
Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.
For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.
Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.
Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.
Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.
Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.
(For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.
Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).
Og det var det, svarte politifolkene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Air France-flyet, til Paris.
Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).
Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.
(Noe sånt).
Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.
Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).
(Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).
En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).
Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før flyet landet.
Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).
(For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at flyet landet, i Paris.
Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).
Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).
Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.
Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.
(Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.
Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).
Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.
Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.
(Omtrent som på McDonalds, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).
Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.
(Noe sånt).
Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.
(Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.
Sånn som jeg husker det).
Men serveringen var bra der, da.
Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.
Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).
Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.
Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:
