PS.
Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).
Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).
(For å si det sånn).
Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.
(Foran hele klassen).
Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.
(For å si det sånn).
Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.
For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.
(Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.
Sånn som jeg husker det).
Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).
‘Lillelord’ av Johan Borgen.
Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.
Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).
(Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.
Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).
Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.
(Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.
Mens hu bøyde seg framover.
Før hu slengte hue bakover.
Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.
For å si det sånn.
80-tallet var liksom hårgelen og hårfønerens tiår.
Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.
Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.
(Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.
Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.
Noe sånt).
Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).
Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.
Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.
(Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.
Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.
Men det var noe lignende.
Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.
Noe sånt.
Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.
(Når hu fiksa sveisen sin).
Selv om hu på en av de bakerste pultene.
Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).
Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).
Og han satt på første rad, (må man vel si).
Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).
Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).
(For å si det sånn.
Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.
Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.
Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).
(Så vi var egentlig ikke kamerater.
Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.
Sånn som jeg husker det)).
På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).
Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).
Bare at da satt Erik Ree foran meg.
Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.
For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.
(Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).
Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).
Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.
Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).
(Dette var et slags dikt om hallingdøler.
Noe sånt).
Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.
(Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.
Istedet for ‘5’.
For å si det sånn).
Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.
(Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).
Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).
Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Men det er mulig at de tenkte koffert.
Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.
(Ei flott brunette).
Hadde spleisa på, å leie solarium.
(Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61
PS 7.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen
PS 8.
Grunnen til at jeg leste feil.
(Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).
Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.
Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.
Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.
(For å si det sånn).
For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.
Så jeg fikk litt bakoversveis.
(For å si det sånn).
Og Kristin Sola lo, uten stopp.
Enten fra da jeg begynte å lese.
Eller fra da jeg leste feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):
Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.
(I klasserommet vårt, grunnkurs-året).
Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).
(For å si det sånn).
At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).
Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.
Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.
(Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.
Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).
Så vi satt ofte, i andre klasserom.
(Et på den andre sida av kantina.
Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).
Og klasserommet i Sandehallen).
Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).
Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.
(For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.
Som nevnt overfor.
Og det var visst Snorre Skaug vant til og.
Kunne det virke som).
Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.
Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).
Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).
Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).
Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.
Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.
De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).
Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.
Han satt foran til venstre.
Og jeg satt foran til høyre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.
(Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.
For å si det sånn).
Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).
Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).
Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.
(En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.
Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.
For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.
(De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.
Sånn som jeg husker det).
Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.
Og da satt de ikke så stramt ofte.
Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).
Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).
For å si det sånn).
Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.
(Av en eller annen grunn.
Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.
Noe sånt).
Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.
Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).
Og mens hu gikk gjennom vindfanget.
Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.
(Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).
Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.
Og lot som at det var et uhell.
(For å si det sånn).
Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).
Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).
Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.
Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.
(Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.
Året før jeg fikk det).
Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.
Det var også noe lignende, (må man vel si).
For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.
(Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).
Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).
Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.
Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).
Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.
Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):
https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833
PS 15.
Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info
PS 16.
Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.
Og min far skrev en gang, i en mail til meg.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.
Etter at han begynte med telefonterror, osv.
For å si det sånn).
At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html
PS 18.
Jeg har drevet litt med slektsforskning.
Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.
Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.
Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.
(Noe sånt).
Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.
Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.
Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.
(Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.
For å si det sånn).
Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.
Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.
De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.
(I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).
Eller noe lignende.
Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).
Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.
(Noen få ganger i året).
Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.
Noe sånt.
Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.
Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).
For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).
Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).
Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.
For å si det sånn.
Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.
For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.
Det var kanskje litt dårlig miljø der.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.
Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.
Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.
For å si det sånn.
Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.
Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.
Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.
(De som jeg hadde kjøpt julegaver til.
Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).
Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.
Selv om det var slektninger og naboer.
For å si det sånn.
Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).
Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.
De brydde jeg meg ikke så mye om.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html
PS 21.
Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.
Så var han uansett, i aristokratiet.
(Må man vel si).
For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.
Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.
(Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.
Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.
For å si det sånn).
Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).
(Husker jeg).
Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):
https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate
PS 23.
Det er forresten også mulig.
At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.
Mener jeg sånn halvveis å huske.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Jeg lurer også på om det var sånn.
At Sande-jentene i klassen.
(Det var vel igjen Kristin Sola).
Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.
(Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.
For å si det sånn).
Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
