Stikkord: Dødsannonser

  • Min tidligere klasseforstander, (fra grunnkursåret, på handel og kontor, på Sande videregående), norsklærer Tor Samland, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).

    Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).

    (For å si det sånn).

    Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.

    (Foran hele klassen).

    Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.

    (For å si det sånn).

    Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.

    For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.

    (Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).

    ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.

    Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).

    (Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.

    Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).

    Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.

    (Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.

    Mens hu bøyde seg framover.

    Før hu slengte hue bakover.

    Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.

    For å si det sånn.

    80-tallet var liksom hårgelen og  hårfønerens tiår.

    Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.

    Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.

    (Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.

    Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.

    Noe sånt).

    Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).

    Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.

    Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.

    (Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.

    Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.

    Men det var noe lignende.

    Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.

    Noe sånt.

    Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.

    (Når hu fiksa sveisen sin).

    Selv om hu på en av de bakerste pultene.

    Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).

    Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).

    Og han satt på første rad, (må man vel si).

    Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).

    Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).

    (For å si det sånn.

    Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.

    Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.

    Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).

    (Så vi var egentlig ikke kamerater.

    Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.

    Sånn som jeg husker det)).

    På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).

    Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).

    Bare at da satt Erik Ree foran meg.

    Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.

    For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.

    (Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).

    Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).

    Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.

    Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).

    (Dette var et slags dikt om hallingdøler.

    Noe sånt).

    Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.

    (Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.

    Istedet for ‘5’.

    For å si det sånn).

    Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.

    (Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).

    Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).

    Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).

    Men det er mulig at de tenkte koffert.

    Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.

    (Ei flott brunette).

    Hadde spleisa på, å leie solarium.

    (Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen

    PS 8.

    Grunnen til at jeg leste feil.

    (Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).

    Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.

    Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.

    Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.

    (For å si det sånn).

    For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis.

    (For å si det sånn).

    Og Kristin Sola lo, uten stopp.

    Enten fra da jeg begynte å lese.

    Eller fra da jeg leste feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):

    PS 10.

    Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.

    (I klasserommet vårt, grunnkurs-året).

    Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).

    (For å si det sånn).

    At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).

    Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.

    Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.

    (Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.

    Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).

    Så vi satt ofte, i andre klasserom.

    (Et på den andre sida av kantina.

    Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).

    Og klasserommet i Sandehallen).

    Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).

    Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.

    (For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.

    Som nevnt overfor.

    Og det var visst Snorre Skaug vant til og.

    Kunne det virke som).

    Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.

    Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).

    Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).

    Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).

    Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.

    Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.

    De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).

    Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.

    Han satt foran til venstre.

    Og jeg satt foran til høyre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.

    (Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.

    For å si det sånn).

    Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).

    Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).

    Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.

    (En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.

    Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.

    For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.

    (De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.

    Og da satt de ikke så stramt ofte.

    Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).

    Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).

    For å si det sånn).

    Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.

    (Av en eller annen grunn.

    Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.

    Noe sånt).

    Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.

    Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).

    Og mens hu gikk gjennom vindfanget.

    Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.

    (Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).

    Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.

    Og lot som at det var et uhell.

    (For å si det sånn).

    Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).

    Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).

    Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.

    Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.

    (Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.

    Året før jeg fikk det).

    Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.

    Det var også noe lignende, (må man vel si).

    For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.

    (Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).

    Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).

    Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.

    Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).

    Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.

    Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):

    https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833

    PS 15.

    Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info

    PS 16.

    Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.

    Og min far skrev en gang, i en mail til meg.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.

    Etter at han begynte med telefonterror, osv.

    For å si det sånn).

    At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html

    PS 18.

    Jeg har drevet litt med slektsforskning.

    Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.

    Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.

    Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.

    (Noe sånt).

    Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.

    Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.

    Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.

    (Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.

    For å si det sånn).

    Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.

    Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.

    De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.

    (I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).

    Eller noe lignende.

    Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).

    Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.

    (Noen få ganger i året).

    Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.

    Noe sånt.

    Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.

    Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).

    For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).

    Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).

    Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.

    For å si det sånn.

    Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.

    For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.

    Det var kanskje litt dårlig miljø der.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.

    Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.

    For å si det sånn.

    Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.

    Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.

    Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.

    (De som jeg hadde kjøpt julegaver til.

    Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).

    Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.

    Selv om det var slektninger og naboer.

    For å si det sånn.

    Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).

    Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.

    De brydde jeg meg ikke så mye om.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html

    PS 21.

    Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.

    Så var han uansett, i aristokratiet.

    (Må man vel si).

    For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.

    Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.

    (Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.

    Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.

    For å si det sånn).

    Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).

    (Husker jeg).

    Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate

    PS 23.

    Det er forresten også mulig.

    At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.

    Mener jeg sånn halvveis å huske.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Jeg lurer også på om det var sånn.

    At Sande-jentene i klassen.

    (Det var vel igjen Kristin Sola).

    Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.

    (Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.

    For å si det sånn).

    Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mora til Richard og Lisbeth, (fra Bergeråsen), er visst død. Kondolerer

    PS.

    Litt spenstig stavemåte av ordet ‘de’, fra Drammens Tidende, forresten.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

    Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.

    Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    (Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

    Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

    Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

    For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

    For å si det sånn.

    Og Christell fylte seksten år i november 1988.

    Så hu var vel konfirmert.

    Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.

    (Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

    Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

    (Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

    Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

    Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

    Noe sånt).

    Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

    Og Jan er jo født, i 1962.

    Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

    (Må man vel si).

    Så han var jo cirka 25 år.

    Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

    Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

    For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

    (Dressen var det forresten noe rart med.

    Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

    For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).

    Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

    Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

    For å si det sånn).

    Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

    (Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

    Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

    (Noe sånt).

    Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

    (Noe jeg måtte fortelle Tage).

    Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

    (Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

    Noe sånt.

    Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

    Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

    For å si det sånn).

    Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På cirka den samme tida.

    Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

    Det var Tage sin siste arbeidsdag.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

    Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

    (Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

    Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

    For å si det sånn).

    Tage og jeg lagde vannseng-sider.

    Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

    (Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

    Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

    Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

    For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

    For å si det sånn).

    Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

    (Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

    Hva vet jeg).

    Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

    (Noe sånt).

    Og en ble feil.

    To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

    ‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

    Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

    Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

    (Husker jeg).

    Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

    (For å si det sånn).

    For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

    (Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

    Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

    (Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

    Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

    Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

    Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

    For å si det sånn).

    Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

    Men det var sånn.

    At min far ville si til meg, i en pause.

    (For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

    Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

    For å si det sånn).

    At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.

    (Noe sånt).

    Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

    Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

    (For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det samme med avkapp-veden.

    (Som pleide å stå, i noen plasttønner.

    Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

    Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

    Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.

    (For vannseng-plankene var lange.

    Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

    For å si det sånn).

    Så var det som sagt team-arbeid.

    Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

    Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).

    Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mora til Cecilie Hyde, (fra Min Bok), er visst død. Noe sånt

    PS.

    Da jeg bodde på Berger.

    (Noe jeg gjorde fra 1979 til 1989).

    Så bodde Cecilie Hyde, hos sin mormor, (som hu kalte: ‘Mor’), i Svelvik.

    Men så har antagelig hu ‘Mor’ dødd, da.

    (Jeg har ikke hatt noe kontakt med Cecilie Hyde, på nærmere 30 år.

    Cecilie Hyde var min søster Pia sin venninne.

    Og disse var også på en måte også mine adoptivdøtre, (i Leirfaret 4B), selv om de var på cirka samme alder, som meg.

    For Pia rømte opp til meg, (fra min far og Haldis i Havnehagen).

    Og Cecilie, (som så ut som en fjortiss, (må man vel nesten si), som atten-åring), fulgte liksom med, lasset.

    Noe sånt).

    Og så har mora til Cecilie flytta dit, (der Cecilie vokste opp hos mormoren), etter at mormoren døde, da.

    (Noe sånt).

    Mora bodde langt borte, sa Cecilie Hyde, (litt hemmelighetsfullt), i 1989.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men at Cecilie Hyde hadde en bror, (som het Henrik).

    Det var helt ukjent, for meg.

    (Må jeg si).

    Cecilie Hyde var så enebarn.

    (For å fleipe litt).

    Men kan det ha vært sånn.

    At hu Eli, først gifta seg, med Mr. Hyde, i England.

    (I Dorking, i Surrey, var det visst.

    Kan det virke som, fra Aftenposten sitt arkiv.

    Noe sånt).

    Og så fikk de datteren Cecilie.

    Og så ble Eli sammen med Henrik sin far.

    Og så plasserte hu Cecilie hos sin mor, (som var Cecilie sin mormor).

    Og så bodde Eli hos Henrik sin far.

    (Som nok er Miguel, (som vel er et spansk navn), virker det som.

    For Henrik heter visst egentlig Henrik Miguel Torres.

    Virker det som, fra Google, osv.).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Margrethe er visst død, (kan det virke som)

    https://lunden.vareminnesider.no/order_info.php?order_id=3481777&set_site_id=373&memorial_page_created=0&design=lunden&sign=7eafb0544ffd67f82e2fe290e17bffde

    PS.

    Det må nok forresten ha vært, daværende/seinere miljøvernminister Rakel Surlien, (Margrethe sin søster), som kjørte Margrethe, min far og meg, til danskebåten, rundt 1981/1982.

    (Noe sånt).

    Og hu var verdens dårligste sjåfør liksom, (sånn som jeg husker det).

    (Hu var nok ikke vant til, å kjøre, inne i Oslo, (hvis jeg skulle tippe).

    For hu virka veldig usikker.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om ekteskapet til min tidligere klasseforstander Arne Karlsen. (Fra Bergens Tidende 17. oktober 1988)

    PS.

    Enda mer om dette, (fra Bergens Tidende 8. november 2005):

    PS 2.

    Karlsen sin mor, (som døde i fjor), var visst nordlending:

  • Tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann er visst død. Noe sånt

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=ads&sign=5e2d18c8a372a3c0b598bfe43dc7509d

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 2.

    Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.

    Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).

    For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.

    (For å si det sånn).

    Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).

    Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Når det gjelder Diderik Beichmann.

    Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.

    Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).

    (Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).

    Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).

    (Noe sånt).

    En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.

    Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.

    (For å si det sånn).

    Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.

    Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.

    (Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).

    Hm.

    Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.

    Eller, han ble skremt av disse bøkene.

    (Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.

    Mener jeg å huske.

    Da jeg tok opp dette temaet.

    Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.

    Var det vel).

    Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.

    Selv om det var sånn, sommeren 1989.

    At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).

    Det droppa jeg.

    (Jeg dro heller på sosialen.

    For å si det sånn.

    Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).

    Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).

    Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.

    Og å oppsøke et belastet miljø.

    Hvem ønsker å gjøre det, liksom.

    Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.

    Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.

    (For å si det sånn).

    Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/document_list.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=program_booklet&sign=e9f9c1c8022f973d5c2ffab432097033#program_gallery

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.

    (En litt sær/søkt konkurranse.

    Kan man vel kanskje si).

    For noen år tilbake.

    Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).

    Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.

    Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.

    For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.

    Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).

    For drøye hundre år siden, (var det vel).

    Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om søstera til Diderik Beichmann:

    https://www.engvig.com/index.shtml

  • Her kan man se dødsannonsen til min fars kusine Reidun. (Fra Aftenposten 20. mai 2003)

    PS.

    Man kan se, at min ‘tremenning’, (han er adoptert fra Sør-Korea), Øystein Andersen, var singel, i 2003, (da han var cirka 31 år gammel vel).

    Og det kan muligens være fordi, at han er homo.

    For han hadde jentefrisyre, en gang, som min far, kjørte innom Saga kino, (med meg), for jeg skulle låne en film, (muligens Rambo, Rocky eller Cobra), av Øystein.

    (Dette var en gang i 1986 eller 1987, vel.

    Noe sånt).

    Og Øystein sa noe lignende, av at han var homo, (‘I’m not like that’), til Tina Hudson, (som var moren i vertsfamilien vi hadde, på EU språkreise til Brighton, sommeren 1988), sommeren 1990.

    (Noe sånt).

    Og jeg har også sett Øysteins adoptivfar Kai, med en negergutt, på besøk, i hans foreldres hus, (er det vel), på Sand.

    (Da hadde Kai svetteperler i panna.

    Jeg ringte på for å høre om Øystein var der.

    Dette var skoleåret 1988/89, husker jeg.

    Og negergutten, (som var i tenårene kanskje), spurte Kai, om jeg også skulle være med vel, (på engelsk).

    Noe sånt).

    Så det at Reidun og Kai ikke hadde biologiske unger.

    Det kan muligens være på grunn av, at dette var, et ‘platonisk’ forhold.

    Hvor Reidun var lesbisk, og Kai var homo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at de har stavet Reidun sitt pikenavn (Zachariassen) feil, (med en ‘a’ for lite), i dødsannonsen.

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Reidun jobba forresten, på Tetra Pak, (sånn som jeg husker det), på 80-tallet.

    (Og Kai jobba også der).

    Og hu sa en gang, til ei venninne.

    Mens jeg var på besøk hos dem, i Lørenskog.

    At hu pleide å spare penger, på å tulle litt, med toget.

    For Lørenskog stasjon, (som lå kanskje en kilometer fra Øystein og dem).

    Den ligger i sone 1.

    Men Hanaborg stasjon, (som ligger mye nærmere Øystein og dem).

    Den ligger i sone 2Ø, (eller noe sånt).

    Så Reidun pleide, (fortalte hu, på 80-tallet).

    Å snike en stasjon, (til Hanaborg), på sone 1-månedskortet, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Anita, Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine.

    Det er de fire, som _egentlig_ er mine tremenninger, vel.

    Og Anita er dattera til Grethe og Jan Syversen.

    Og de andre er ungene til Marit og Asbjørn Bruserud.

    Av disse fire, så kjenner jeg Anita best, (jeg fikk burger av henne, en gang, som hu jobba på Robsrudjordet Grill, (på siste halvdel av 80-tallet), da Øystein dro meg med dit).

    Men jeg kjenner ikke Anita så bra.

    Hu var jo jente, så jeg hadde mest med Øystein å gjøre.

    (For jeg kjente Øystein gjennom Kjetil Holshagen.

    Som dro med Øystein opp til meg, i 1986 osv., var det vel.

    For å si det sånn).

    Men Anita hjalp meg også, å vaske klær, hos Øystein og dem, sommeren 1990, (mener jeg å huske).

    (Selv om t-skjorta mi osv., da ble rosa).

    Og Anita skulle jobbe på cruise-skip, fortalte hu vel, den samme sommeren.

    Og det fortalte hu vel seinere, at ikke var, så artig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Anita har forresten, et veldig norsk/nordisk utseende, med lyst hår, osv.

    Hu er barnebarn av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Og hu Anita, fortalte meg en gang, (i Lørenskog, på andre halvdel av 80-tallet), at hu spilte fotball for Kurland.

    (Noe som var litt vanlig, allerede da.

    At jenter spilte fotball, (på jente/dame-lag).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Øystein har jo sine gener fra Sør-Korea/Seoul.

    Men navnet hans, er veldig norsk, (med den norske/nordiske bokstaven ‘ø’, osv.).

    Og han ser ut litt, som ‘Rocket Man’, liksom.

    (Samme hudfarge, osv.

    Selv om min søster Pia mente at Øystein var bleik til å være koreaner.

    Noe sånt).

    Og i dødsannonsen til min fars kusine.

    Så står det, (fra Øystein): ‘Min omsorgsfulle mamma’.

    Det står ikke: ‘Min omsorgsfulle adoptivmor’.

    Så for ‘Hvermansen-folk’, så er det umulig å skjønne, at Øystein, ikke er Reidun og Kai sin sønn.

    (Men han er en med gener fra Korea/Asia).

    De burde kanskje kalt Øystein, for Kim.

    Da hadde folk kanskje skjønt, at dette er snakk om, en adoptivsønn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det skar seg forresten, når det gjaldt kameratskapet, mellom Øystein og meg.

    Og det var sommeren 1993.

    Da min søster Pia, nettopp hadde flytta inn hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde aleine).

    Da kom Øystein på døra, og ‘slo opp’ kameratskapet vårt.

    Mens min søster også satt i stua.

    Så Øystein ydmyket meg ovenfor min søster.

    Og oppførselen hans virka teatralsk/’russisk’, osv.

    (Det var som finsk fjernsynsteater, liksom).

    Og etter dette, så kontaktet Øystein meg, på irc, på slutten av 90-tallet.

    Og da ønsket han å møte meg, på en veikro, som lå, ‘i huttaheita’, (jeg husker ikke akkurat hvor).

    Men det turte jeg ikke.

    For jeg stolte ikke helt på Øystein lenger da, (etter dette teatralske i 1993 osv.), må jeg innrømme.

    Og jeg hadde fått nok av han, (etter dette teatralske/surrealistiske/ydmykende/drama-greiene), sommeren 1993, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ønsker ikke, å ha mer, med Øystein å gjøre.

    Selv om jeg kontaktet han, på Facebook, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Men det hadde jeg nok ikke gjort, hvis det ikke hadde vært sånn, at det var et hav, (nemlig Nordsjøen), mellom oss, liksom.

    (For å si det sånn).

    For jeg har egentlig fått nok av Øystein, (må jeg innrømme).

    Jeg orker ikke mer, av hans ‘spillopper’ da, (for å si det sånn).

    (For det at han ‘slo opp’ kameratskapet vårt, i 1993.

    Det ga ikke noen mening, for meg, (må jeg si).

    Hva var grunnen til dette, (denne besynderlige oppførselen), liksom.

    Det ble ikke forklart.

    Så jeg syntes at det bare ble komisk/surrealistisk/teatralsk.

    Og som noen ‘spillopper’.

    Muligens som noe Øystein hadde øvet på, mens han spilte rollespill, (med sine mange ‘lugubre’ kamerater), for eksempel.

    Noe sånt.

    Jeg hadde nesten ingen andre kamerater på den tida, (i 1993).

    Men det var ikke sånn, at jeg savna å være kamerat, med Øystein, noe særlig.

    Han ødela for eksempel hele Gøteborg-ferien, (sommeren 1991), med sine mange støyende mase-anfall, (i bilen), osv.

    Og Øystein hadde også, (sammen med sin skolekamerat Glenn Hesler), prøvd å fått meg, til å stå som ansvarlig, for noen ulovlige poker-automater, (i Lillestrøm), studieåret 1991/92.

    Så Øystein er mer eller mindre halv-kriminell, (som sin kamerat Glenn Hesler), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Anita er vel forresten født, i 1970, (som meg), eller om det var i 1971.

    Og det ser ut som, (i dødsannonsen), at hu var singel, i 2003.

    (Som 32/33-åring).

    Men det veit jeg ikke, om kan være riktig.

    Hu er ihvertall gift og har unger nå, (for å si det sånn).

    Og de tre andre, (Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine), er fra Sande i Vestfold.

    (De har en gård, ikke langt fra Kommersøya).

    Så om de var single, i 2003.

    Det veit jeg ikke.

    Thor Jørgen er vel et eller to år yngre, enn Øystein.

    Så Thor Jørgen var cirka 30 år, i 2003.

    Og han er odelsgutt, (til sin far Asbjørn Bruserud sin gård).

    Så det er mulig, at han hadde, ei ‘budeie’, i 2003.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Øystein dreit forresten ut sin fetter Thor Jørgen Bruserud, (eller de er jo ikke biologiske fettere, siden at Øystein er adoptert).

    Rundt 1986/1987.

    For han sa, at Thor Jørgen, (som er min tremenning da), ikke klarte å bestille brus, på McDonalds.

    (Noe sånt).

    Thor visste ikke hva en ‘medium’ cola var.

    (Var det vel, at Øystein sa.

    I min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor jeg bodde aleine, fra 1981 til 1988/1989)).

    Og Thor Jørgen er jo oppvokst, i Sande.

    (Hvor de vel fremdeles ikke har McDonalds.

    Hvis jeg skullet tippe).

    Så det var nok muligens sånn, at Thor Jørgen, pleide å besøke Øystein, (da disse var i begynnelsen av tenårene), i Lørenskog/Oslo.

    (Før Øystein ble kjent med meg.

    Gjennom Kjetil Holshagen, (og min far, som cirka samtidig fortalte meg, at Øystein liksom var, min tremenning, (etter at Øystein hadde vært på besøk hos meg, som Kjetil sin gjest)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Øystein fortalte meg også, (mens jeg bodde i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen).

    At han hadde masse kontakter, men at han ikke gikk over lik.

    (Noe sånt).

    Så Øystein har mange kontakter, i kriminelle/halv-kriminelle miljøer, da.

    (Kan det virke som).

    Han fikk for eksempel hele tida tak i nye pirat-kopier av filmer og dataspill.

    Og det var visst noen ‘skumle’ folk, som han fikk disse filmene/spillene fra.

    (Fortalte han en gang som jeg hadde skrevet adressen hans feil, på en videokassett, som jeg sendte tilbake, etter å ha lånt den).

    Så det skulle ikke forundre meg, om Øystein har noe, med forsvinningen, til sin ‘milliardær-nabo-kone’, i Lørenskog, å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når jeg tenker på det nå.

    Så var det forresten sånn.

    At det Øystein svarte meg, på Facebook, (da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Det ga egentlig ikke, så mye mening.

    Øystein skrev, at vi kjente hverandre, da vi var i begynnelsen av tenårene, osv.

    (Noe sånt).

    Og det passa ikke med meg.

    (For jeg kjente ikke Øystein, før høsten 1986.

    Da jeg var seksten år gammel).

    Men det er mulig, at Øystein, blander meg, med Thor Jørgen Bruserud.

    For det Øystein skrev, passa vel bedre, om hans ‘kamerat/slektskap-forhold’, med Thor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Øystein blander meg nok forresten ikke med Thor, (for han nevner vertsfamillien i Brighton osv., på Facebook).

    Men Øystein skriver om fjorten års-alderen.

    Og det synes jeg, at blir litt rart.

    For Øystein og jeg var kamerater, fra 1986 til 1993.

    Og det var fra jeg var 16 til jeg var 23.

    Og Øystein er et par år yngre enn meg.

    Så vi var kamerater, fra han var 14 til han var 21.

    (Noe sånt).

    Og å da bare nevne fjorten års-alderen.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    Det var kanskje litt rart, at Øystein, var to år yngre enn meg.

    Men vi var begge kamerater av Kjetil Holshagen.

    Og han er et år yngre enn meg, (min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg anbefalte meg å bli kamerat med Kjetil Holshagen, like før Tom-Ivar flytta til Drammen, på den tida, som vi var 13-14 år gamle vel).

    Og Kjetil Holshagen var et år eldre, enn Øystein Andersen.

    (Som han dro med opp til meg, i Leirfaret).

    Og min far fortalte meg jo, (etter den første gangen vel, som Kjetil dro med Øystein opp til meg), at Øystein var min tremenning, (adoptivsønn av hans kusine Reidun).

    Så jeg kom liksom ikke unna Øystein, heller.

    For Kjetil Holshagen pleide å besøke meg, (i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine), nesten hver dag, på den tida.

    Og jeg kunne jo ikke bare hive ut Øystein, når min far sa, at Øystein, var min tremenning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    (Studieåret 1989/90).

    Så hang jeg mest sammen med Magne Winnem.

    Og dro på utesteder osv., sammen med han.

    Men de to-tre neste årene, etter det igjen.

    Så hang jeg mye sammen med Øystein, (og hans skolekamerat Glenn Hesler).

    (Øystein ringte meg, da jeg bodde på Furuset/Høybråten, (hvor jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter), studieåret 1990/91, og lurte på, om jeg ble med på en fest, ikke så langt unna).

    Og jeg besøkte Øystein, kanskje en gang i uka, (det gikk litt i perioder vel).

    I Marcus Thranes vei.

    (Øystein bodde sine adoptivforeldre Kai og Reidun.

    Men de satt ‘alltid’ i stua.

    Og Øystein sitt rom, hadde inngang _før_ stua.

    Så det var nesten som at Øystein hadde sin egen leilighet.

    Må man vel si).

    Og et par ganger, (for eksempel hvis Øystein ikke var hjemme), så småprata jeg litt, med Øystein sin mamma/adoptivmor Reidun, (min fars kusine).

    Og hu var ei likanes dame, (må man vel si).

    Hu var munter/blid/’klukkende’, (nesten lystig), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og hu var litt lubben/tjukk.

    Og hu hadde lyst hår vel, (som sin niese Anita, som bodde i huset ved siden av).

    Jeg visste ikke at Reidun var død, før kanskje 10-15 år etter at hu døde.

    Hu døde tidligere enn vanlig, (det står visst ikke noe fødselsdato i dødsannonsen hennes, men hu ble født rundt midten av 40-tallet vel, så hu døde før hu ble 60, tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Kai og Reidun, kunne nok like gjerne, ha fått seg katt.

    Men de syntes kanskje, at det var mer stas, med en liten koreaner.

    (Noe sånt).

    Reidun ble kanskje mobba, av sine søstre Grethe og Marit, siden at hu ikke kunne få barn.

    Og derfor ville hu gjerne adoptere, (noe som vel ikke var så vanlig, på 70-tallet, selv om jeg også vet om andre folk, (som Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal), som vel ble adoptert fra Korea, på den tida).

    (Noe sånt).

    Kai er muligens enebarn.

    Så han hadde kanskje ikke noen søsken, som mobbet han, for å ikke få barn/avkom.

    Hva foreldrene til Kai sa, det veit jeg ikke.

    Kai og jeg prata ikke så mye sammen.

    Kai kjørte meg, hele veien, fra Lørenskog til Bergeråsen, etter språkreisen, i 1988, (eller om det var etter Brighton-ferien i 2000).

    Og vi snakka nesten ikke noe sammen.

    (Jeg var litt fyllesyk, etter vertsfamilie-fest i Brighton).

    Kai har vært sersjant i militæret.

    (Har jeg sett på ‘Bokhylla’).

    Så Kai er kanskje en tøffing.

    Men siden at jeg er i slekta, så har ikke Kai vært som en tøff sersjant liksom, mot meg, (må man vel si).

    Unntatt en gang.

    Da jeg var russ, så ville faren min at jeg skulle dra på slektstreff, hos Kai og Reidun, (i huset/støa som Kai arvet etter sine foreldre vel), på Bergeråsen/Sand.

    Og da var Kai tøff/rå/brutal mot meg.

    (Muligens på grunn av den nevnte ‘negergutt-episoden’, fra det første PS-et).

    Og Kai tok et hardt grep, over skuldrene mine, (etter å først ha slått armene sine overraskende ned på meg), bakfra.

    (Som for å true meg til taushet).

    Mens jeg satt, i en campingstol, (ved siden av min far og hans samboer Haldis), i hagen til Kai og Reidun, (nedafor ‘Teskjekjærring-huset’ på Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Selv om Kai og Reidun vel begge, (hvis jeg har forstått det riktig), jobba på Tetra Pak.

    (I/ved Lysaker vel).

    Så var det ikke sånn, at de traff hverandre, på jobb.

    Nei, de er begge oppvokst, på Sand, (i Strømm/Svelvik).

    Så de var et par allerede fra da de gikk på ungdomsskolen, (eller om det var da de gikk på barneskolen).

    (Sånn som jeg har forstått det, (fra bilder), på forskjellige ‘Berger-Facebook-grupper’, osv.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Og det, at Reidun sin niese Anita, bodde i nabohuset, i Marcus Thranes vei, (på Lørenskog).

    Det er kanskje litt rart.

    For Anita sin mor Grethe, er også fra Sand, (de har et hus i Sandsveien vel).

    Så disse Zachariassen-søstrene, (Reidun og Grethe), flytta begge, fra Sand til Lørenskog.

    (Av en eller annen grunn).

    Mens den tredje søstera, (Marit), ble bondekone, (gift med Asbjørn Bruserud), ved Kommersøya, (i Sande).

    (Og disse tre søstrene, var døtre, av Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Som var min farmors lillesøster, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Reidun sin dødsannonse.

    Så står det, at hennes svoger, heter Asbjørn (Bruserud).

    Men fra MyHeritage, så ser det ut som, at han egentlig heter _Thor_ Asbjørn Bruserud.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om Reidun Andersen f. Zackariassen:

    PS 20.

    På MyHeritage, så er det nevnt, en John, (født i 1935).

    Som er storbror til Reidun, (som visst var født i 1939, og ikke på midten av 40-tallet, som jeg tippet på ovenfor).

    Men han John, er ikke nevnt, i Reidun sin dødsannonse.

    (Selv om de andre søsknene, (til Reidun), er nevnt).

    Så denne John, er en litt mystisk person, (som muligens døde ung), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det med han John Zackariassen, må være noe, som jeg har lest, på en Berger-nettside/Facebook-side.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2017/06/har-min-far-en-eldre-fetter-som-heter.html

    PS 23.

    Når det gjelder Reidun sin yngre søster Grete/Grethe.

    Så veit jeg ikke, hva hu jobba med, i Lørenskog/Oslo.

    Og jeg veit heller ikke, hvor hu møtte, sin ektemann Jan Syvertsen.

    (Eller hva han jobba med).

    For jeg møtte nokså ofte, deres datter Anita.

    (Øystein kalte Anita og dem for ‘neighbours’, husker jeg.

    På 80-tallet).

    Men jeg har vel aldri møtt foreldrene til Anita.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Når det gjelder Øystein sin fetter Thor Jørgen.

    Så var han, på det nevnte slektsstevnet, i 1989.

    (Selv om Øystein ikke var der.

    Merkelig nok.

    Må man vel si).

    Og grunnen til at jeg husker det.

    Er at Anita løp etter Thor Jørgen, over tunet der liksom, (av en eller annen grunn).

    (Som om de var noen yngre unger, må man vel si.

    For de fylte vel nitten og søtten, det året).

    Og Thor Jørgen hadde også lyst hår vel, (som Anita).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Jan Harald Syversen er visst ingeniør fra Sande.

    Så de som flytta til Lørenskog.

    (Kai, Reidun, Jan Harald og Grete).

    De var tre fra Sand og en fra Sande.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/11/mer-om-burger-anita-sine-foreldre.html

    PS 27.

    Det er også sånn, at noen hus på Berger, ligger i Sande kommune.

    Så det kan være, at Jan Harald Syversen, er fra Berger.

    Og at de som flytta til Lørenskog/Hanaborg.

    Var fire fra Berger, liksom.

    (For Sand-ungene gikk på skole, på Berger, i mange år.

    Og et firma som holder til på Sand/Høyen/Roksvold nå, (i min farfars tidligere trevarefabrikk), heter Berger Bil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    _Ulviken_ heter visst den eiendommen, (hvor det var Mogan/Rollag-slektsstevne i 1989), som nå eies av Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen:

    PS 29.

    Jeg har ikke visst, før i dag, at det heter Ulviken, der Øystein og dem eier, (på Sand/Bergeråsen).

    Ulvika ligger egentlig, noen hundre meter lenger sør, (langs Drammensfjorden).

    Og man må gå, på noen stier, for å komme seg dit.

    (Og de stiene går fra to-tre plasser.

    Det er Ulvikstien, (som har blitt verre å gå på, siden 80-tallet, syntes jeg at det virka som, i 2014).

    Det er fra den nederste bakken, (‘Tønnene fra Tønsberg-bakken’), i Havnehagen.

    Og det er fra ved huset til Øystein, (nesten nede ved fjorden).

    Og det er også mulig å gå, langs Drammensfjorden, (på en slags ‘steinalder-kyststi’), hvis jeg husker riktig, (der gikk jeg sist, sommeren 1988, (helt til Berger, fra Sand vel), og der har de fine ‘steinalder-plasser’, (med steinalder-feller og klatreetapper), hvor man kan sitte, og ta hvilepause, mens man speider ut over fjorden, på varme sommerkvelder)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Stien over brua, passerer kun noen få meter, fra huset til Øystein, (men hvis man er sprek/eventyrlysten, så kan man gå langs fjorden, (på nedsida av Ulvikfjellet), mellom Sand og Ulvika):

    https://www.oslofjorden.com/kyststi/vestfold/kyststi_svelvik_kommune.html

    PS 31.

    Det står i PS-et ovenfor, at Kyststien følger skogsveien _over_ Bergeråsen.

    Men den skogsveien, går ikke over _hele_ Bergeråsen.

    (Som man kanskje tror, etter å ha lest i linken ovenfor).

    Den skogsveien går bare, noen få meter, opp mot høyden til ‘Haldis-huset’ liksom, på Nedre.

    Så de glemmer halve Nedre og hele Øvre, når de skriver det sånn, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    På 70/80-tallet, (da jeg bodde på Berger).

    Så var det ingen som hadde hørt om Kyststien.

    Så på den tida, så var det ingen, som gikk og glodde, på toppløse tenåringsjenter, på badestrendene der.

    (Unntatt hvis man var lokal, kanskje).

    Så hvem som har funnet opp Kyststien, det veit jeg ikke.

    Men det er en nymoderne oppfinnelse, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Ulvika var i sin tid en husmannsplass under Berger, (men selve gårdshuset/gårdshusene, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen nå eier), lå/ligger på den andre sida av Ulvikfjellet, ved Sandsbukta):

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=67&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 34.

    Saltkjelen i Ulvika, ble visst eiet, av et lag, (bestående av blant annet Ådne gård og Brekke gård), så det kan være grunnen til, at Ulvika, (med Ulviksletta og Ulvikfjellet), i våre dager, er et slags friområde:

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=119&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 35.

    Drammenfjorden inneholder nok, en del mindre salt, (på grunn av den store Drammenselva), enn Oslofjorden.

    Så det var kanskje ikke så hensiktsmessig, å drive med salt-produksjon, på den sida, av Hurumlandet, (som har en strøm/brakkvann-side og en saltvann-side liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det kan være, at de hadde salt-produksjon, i Ulvika, i oldtiden.

    Men så raknet Svelvik-morenen.

    Og så ble det brakkvann der.

    Og så har det med salt-produksjon forfalt mer og mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

  • Her kan man se at Gøril Kjos, (fra CC Storkjøp og Høyen), sin lillebror Øistein, var ungkar, da morfaren døde. (Fra Aftenposten 12. april 2005)

    PS.

    Her kan man se at Gøril, Frank Eastwood, Kristine Brunmark og kronprinsens kamerat Trond Johan Venger, er i slekt:

    PS 2.

    Gøril sin tippoldefar Marcelius Laurens Larsen, (svigerfar til min farfars onkel Johan Fredrik Brunmark Olsen), er også faren til en oldemor, som Kristine Brunmark har forklart om, i en e-post til meg:

    PS 3.

    Her er første halvdel av artikkelen ovenfor, (fra Svelviksposten 4. april 1961):

    PS 4.

    Min firemenning Kristine Brunmark skriver at hennes tippoldemor Anna Larsen ble født i Sande, men hu ble nok egentlig født på Hovet/Håvet, på/ved Berger, (som sin bror Hans Larsen, fra PS-et ovenfor), hvis jeg skulle tippe.

    Berger er mitt hjemsted/oppvekststed.

    Så jeg synes jeg kan klage litt, hvis Kristine Brunmark sier Sande, og ikke Berger.

    (Selv om deler av Berger riktignok ligger i Sande kommune.

    Så er _stedet_ sitt navn Berger.

    For Berger ligger både i Svelvik kommune og i Sande kommune.

    Men er likevel et eget tettsted, med sitt eget navn.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kristine.html

    PS 6.

    Her er mer om Berger:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Berger

    PS 7.

    Wikipedia-artikkelen ovenfor, er litt unøyaktig, når det gjelder det gamle industristedet Berger.

    De skriver at forsamlingslokalet bevares gjennom fortsatt bruk.

    Men sånn er det ikke.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, (noe jeg gjorde på 70/80-tallet), så kunne man gå til forsamlingslokalet Samhold, (og det var helt greit å ta med hjemmebrent, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg var inne på Samhold, en gang.

    Og det var skoleåret 1988/89.

    Og det var min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, som dro meg med.

    Og jeg begynte å rote meg ei brunette fra Svelvik.

    Vi hadde vel med alt for lite øl og sigaretter, (sånn som jeg husker det).

    Og Cecilie Hyde og Pia, satt bare, og fortalte (litt usannsynlige) sex-historier, sammen med en for meg ukjent kar.

    (Eller Cecilie Hyde fortalte sex-historier.

    Mens min lillesøster Pia hørte på, vel.

    Og han nevnte karen fortalte også sex-historier).

    Og jeg hadde ikke så mange sex-historier på lager, som attenåring, (for jeg var seint i puberteten).

    Så det å kline med hu nevnte brunetta, (som jeg ikke har sett hverken før eller siden), det var kanskje det minst pinlige, som jeg kunne gjøre der, da.

    (For å si det sånn).

    Dette var på den tida som min lillesøster Pia og Cecilie Hyde bodde hos meg.

    Noe de gjorde, i en del måneder, (det nevnte skoleåret).

    (Var det vel).

    Pia bodde lengst hos meg, og hu bodde også litt hos Cecilie Hyde sin mormor/’mor’ i Svelvik.

    (Før Pia og jeg måtte flytte til vår farmor på Sand.

    Da faren min solgte ‘min’ leilighet).

    Og jeg lå også over hos Cecilie Hyde, (og hennes bestemor), en håndfull netter, det nevnte skoleåret.

    (Husker jeg).

    Men Samhold ble revet, for noen få år tilbake, (husker jeg at jeg leste om, i Svelviksposten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/nyheter/samhold-pa-berger-rives/s/2-2.1781-1.5524578

    PS 9.

    Bruserud AS, (som rev Samhold).

    Det er et kjent navn for meg.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Han har en fetter, fra ved Kommersøya/Sando, som heter Bruserud.

    Og Øystein sin adoptivmor Reidun sin mor Ingeborg Zachariassen f. Mogan, var søster av min farmor Ågot Mogan Olsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.