Stikkord: Dødsannonser

  • Jeg har blogget mye om kryssordprogrammet mitt i det siste. Og en sentral person, når det gjelder det programmet (O39/49 Prosjektoppgave) er tidligere NHI-rektor Ole Øren. Han var fagansvarlig, og man måtte ha en (formell) oppdragsgiver. Og da ble det Ole Øren (noe han foreslo selv, i det eneste møtet) selv om programmet var min ide, fra start til slutt



    Jeg droppet med vilje fremdrifts/rådgivnings-møtene med Ole Øren.

    Siden at jeg ville lage programmet på min egen måte.

    Og det var også pinlig (syntes jeg) å ha møter med Ole Øren, siden at han hadde driti seg ut så mye (med teknikken) under åpningen av NHI Helsfyr, på begynnelsen av studieåret.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg fikk heller ikke dratt på klage-møtet.

    For Ole Øren (eller om det var en annen som var sensor) satt karakteren til 3.7 (mener jeg å huske).

    (Muligens på grunn av at jeg ikke var på de nevnte møtene.

    For å si det sånn).

    Og da klagde jeg.

    Men da karakterene kom, så var jeg på Terningmoen, for å avtjene førstegangstjenesten, i infanteriet.

    Og jeg var bare hjemme (i Oslo) i helger og ferier.

    (For å si det sånn).

    Og derfor rakk jeg ikke klage-møtet.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle ringe og gi beskjed om dette.

    Så var det en annen sur gubbe (må man vel nesten si) nemlig troppsjef Sverre Frøshaug, som da nekta meg å ringe (med noen vage begrunnelser).

    (Denne dagen/uka var vi på øvelse, utafor Kongsberg.

    Og det var ikke vanlig med mobil-telefoner, på den tida.

    Så derfor prøvde jeg å få Frøshaug til å stoppe bussen, på veien tilbake til Elverum.

    Sånn at jeg kunne fått ringt, fra en telefonkiosk (på en bensinstasjon, eller noe lignende).

    Husker jeg).

    Så det var sånn, at en sur gubbe nekta meg å ringe en annen sur gubbe.

    (Må man vel nesten si).

    Så da tenkte jeg vel noe lignende av, at hvordan skal dette gå.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg gikk glipp av klage-møtet, så ble karakteren satt ned, til 4.0 (som er laveste stå-karakter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så leverte jeg tre kopier, av kryssord-programmet, til Kari Odberg f. Johnsrud, i NHI sin resepsjon, våren 1992.

    Men hva hu gjorde med de tre kopiene.

    Det veit jeg ikke.

    Det var sånn, at en kopi skulle bli oppbevart, i et slags ‘student-bibliotek’ (eller noe lignende) som NHI skulle starte med.

    (Noe som enkelte forelesere ‘messet/jazzet/gnålte’ om, i NHI Helfyr sine ganger/korridorer.

    Sånn som jeg husker det).

    Det var derfor vi skulle levere programmet, i flere eksemplarer.

    Og jeg beholdt da originalen (av programmet/oppgaven) selv.

    Og den ble liggende i ranselen min (fra Gjerdes videregående, for det skoleåret (1988/89) kjøpte min far (og hans samboer Haldis) en ny ransel til meg, som var grå/sølvfarga)).

    Og den ranselen lå det også fler data-programmer (og lignende) oppi (fra Gjerdes videregående/datalinja og NHI).

    Og på grunn av dette, så brukte jeg heller en bag (fra Clas Ohlson) som ransel, da jeg begynte å studere igjen (på HiO IU) høsten 1992.

    For jeg syntes at kryssordprogrammet osv., lå greit, oppi den ranselen.

    Så det var ikke sånn at jeg tømte den ranselen, og brukte den til å ha HiO IU-bøker i.

    Den ranselen minnet meg også om min far (og hans samboer Haldis).

    Så den syntes jeg at passa best, i min bod, i Waldemar Thranes gate 5 (hvor jeg leide av Rimi/ICA).

    (Litt ute av synet.

    For å si det sånn).

    Og da jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.

    Så plasserte jeg den nevnte ranselen, i en lagerbod, hos City Self-Storage.

    (Sammen med masse andre ting, som jeg ikke skulle ha med meg til Sunderland.

    For jeg tok fly til Sunderland.

    Så det var ikke sånn, at jeg kjørte dit, og kunne stappe alle tingene mine, inn i en bil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om min lagerbod-sak:



    https://johncons.net/lagerbodsak.html

    PS 5.

    I linken overfor, så har jeg forklart, om hvorfor jeg prøver å få tak i dette kryssordprogrammet:



    (Samme link som overfor)

    PS 6.

    Ole Øren er visst død (fra Aftenposten 14. mars 2023):



  • Min stesøster/bonussøster Christell sin onkel (farbror) Jarle Karsten Humblen (som jeg aldri har møtt) er visst død. Kondolerer



  • Musikklærer Blix (fra Svelvik ungdomsskole) er visst død. Kondolerer



    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var Blix også dirigent/leder, for det koret, som min onde stemor Haldis var med i.

    Og en gang, på første halvdel av 80-tallet.

    Så var jeg med til et sted, nede i Vestfold (muligens Hof eller noe) hvor Haldis skulle synge.

    Og i bilen, så ble det da nevnt, at Blix skulle være der.

    Og jeg var ikke så glad i skolen.

    (Jeg syntes at det var artigere å jobbe for min farfars bedrift Strømm Trevare, osv.

    For å si det sånn).

    Så jeg klagde da (når jeg hørte at Blix skulle være der).

    Og da sa Haldis sin datter Christell, noe lignende av, at Blix var en grepa kar.

    (Noe sånt).

    Men egentlig så var Blix, en lassis nesten (må man vel si) som kledde seg som en tenåring (i genser og olabukse).

    Og med sitt mørke hår og helskjegg.

    Så så han vel litt ut som en tater eller en demon.

    (Må man vel nesten si).

    Og han manet klassen vår (dette må vel ha vært i syvende klasse).

    Til å lytte etter ordentlig, når han spilte Pink Floyd.

    ‘We don’t need no education’.

    ‘We don’t need no thought control’.

    ‘No dark sarcasm in the class-room’.

    ‘Teacher, leave them kids alone’.

    Så Blix programmerte muligens klassen vår, til å bli litt opprørske og fandeninvoldske, da.

    Han ga oss nesten, en slags blanko-fullmakt, til å være opprørske/rebelske.

    (Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Dette er dødsannonsen til min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) sin fetter Vagn Aage Fog sin kone Kathrine Fog f. Abild. (Fra Aftenposten 21. august 1991)



    PS.

    Hu Fredrikke-Louise Young f. Fog, som visst arvet masse eiendom i Sørøst-Asia (fra den danske kongen Frederik IX).

    Hu blir her bare kalt: ‘Søster’.

    (Hu ble forresten kalt: ‘Freddy’, i en annen dødsannonse, som jeg har blogget om tidligere.

    Så hu bytta/bytter navn hele tida.

    Kan det virke som).

    Så det må nok sies å være noe tull/surr.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Av barnebarna, så lurer jeg på.
    Om Jeanette, Christopher, Evelyn og Erik er Søster/Freddy/Fredrikke-Louise og Merwyn sine.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se dødsannonsen til min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) sin fetter Vagn Aage Fog. (Fra Aftenposten 24. mars 1965)



    PS.

    I bisettelsen, så ble visst sangen: ‘Norge, mitt Norge’ fremført (av sangeren Olav Werner).

    Noe som kanskje var litt rart.

    Siden at min oldemors fetter var dansk, han jobbet mye med skogbruk i Sørøst-Asia og datteren (Fredrikke-Louise Young f. Fog) var gift med en brite.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra Aftenposten 27. mars 1965):



  • Det året jeg var blåruss (skoleåret 1988/89) så var jeg utvekslingselev i Drammen (sentrum). Og han som var rektor på den skolen (Gjerdes videregående) er visst nå død



    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Jeg har jo hatt denne bloggen, siden 2007.

    Og mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så skrev jeg på Gjerdes videregående sin Facebook-gruppe/side.

    Og da var det en som het Jon Gjerde, som anbefalte meg å skrive en melding, til Gunleik Gjerde (om det jeg lurte på).

    Men det endte vel med at Gunleik Gjerde ikke svarte.

    Og nå som han er død, så er vel det vel ikke noe sjanse for at det skal dukke opp et svar.

    Og å bry Engleskolen igjen (som prinsesse Märtha var med på å eie/drive, for en del år tilbake).

    (Og som sa at de kunne snakke med døde).

    Det blir kanskje litt drøyt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:



    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2011/07/mer-fra-gjerdes-vgs.html

    PS 3.

    Jeg ble aldri sendt til rektor, mens jeg gikk på Gjerdes videregående.

    Og min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) fikk meg til å skulke vitnemål-utdelinga (for de ville at jeg skulle dra på utenlands-ferie samme dag som de, for de hadde tenkt å ta Braemar til Hirshals, og de ville derfor at jeg skulle ta den samme ferja til England, men det endte med at de fikk lov å bruke sin Spania-buss-billett, på en ‘lur’ måte, sånn at de kunne dra innom København og/eller Amsterdam (på veien) og da tok de/bussen en ferje over Øresund istedet).

    Så jeg husker veldig lite av rektor Gjerde.

    Jeg lurer på om jeg så han i skolegården en gang (på slutten av skoleåret).

    Mens ellers så prata jeg en del med rådgiveren (for jeg forsov meg på en jule/påske-tentamen en gang, for jeg jobba mye (på CC Storkjøp) og skolebussen gikk fra Svelvik, nesten en mil unna der jeg bodde (på Bergeråsen) så det var litt kaos, over dette skoleåret, må jeg si).

    Men jeg tror ikke at rektor Gjerde var innom klasserommet vårt engang.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er nok sånn, at de som gikk tre år på Gjerde (og ikke bare et år som meg) husker mer om han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er meldingen jeg skrev til Gunleik Gjerde:



    (Samme link som overfor).
    PS 5.

    I dødsannonsen til venstre for Gunleik Gjerde sin.

    Så står det noe om en Ivar Lærum.

    Og det er muligens broren, til min EDB-lærer Tor Lærum, fra Sande videregående.

    Hm.

    Hvis ikke det er faren.

    Nå virka Tor Lærum, som en 50-åring (må jeg si) i 1986/1987.

    Så det må vel være broren.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Tor Lærum er visst gift med ei Jorunn (og ikke med ei Kjersti) så da er det muligens snakk om en annen Lærum-slekt:



    https://www.facebook.com/tolaerum

    PS 7.

    Det hav-området (Breiangen) som er på bildet i PS-et overfor.

    Det er forresten der noen tysk/egyptisk krigsskip har drivi og ‘surra’ rundt.

    (Noe det har vært om i nyhetene.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Man kan også se overfor.

    At Tor Lærum er fra Sand.

    Og på 80-tallet, så pleide jeg å gå bort til min fars foreldre (på Sand) etter skolen, for spise middag og jobbe for min slekt sin trevarefabrikk.

    Og da var det ikke fortau/gangvei, hele veien.

    Så jeg pleide å gå på grusveien til Tor Lærum og de (eller om det var kommunen sin vei) i noe sånt som 50-60 meter.

    Rett før butikken til Oddmund Larsen/Kaalen (som jeg har blogget en del om).

    (For å si det sånn).

    Noe som var ganske vanlig vel.

    (Å gå på den veien).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Ruth Furuheim er visst død. Kondolerer



    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 2.

    Ruth er også med i ‘Min Bok 5’:



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 3.

    I 1980, så var Ruth leder for Bergeråsen sin St. Hans-komite, men ettersom at Ruth sin yngste sønn Thor hadde dødd vinteren før (i en snøhule-ulykke hjemme hos Petter og Christian Grønli og dem) så ble det for mye for Ruth, og St. Hans-feiringen (som jeg hadde vært med på året før, selv om jeg da egentlig bodde hos min mor i Larvik) ble avlyst (fra ‘Min Bok’):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 4.

    Ruth (eller hennes arbeidsgiver) spanderte også pizza, på hele fotball-laget (Berger IL) en gang (fra ‘Min Bok’):



    (Samme link som overfor).
    PS 5.

    Noe som kanskje er litt rart.

    Det er at Ruth sin ektemann Erik Furuheim (som døde i 1986).

    Han ble begravet i sin heimbygd Drangedal (i Telemark).

    Mens Ruth visst skal begraves på Berger (i nåværende Viken).

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Det er forresten sånn (noe jeg har blogget om tidligere) at en del av tettstedet Berger ligger i Holmestrand kommune.

    Og Holmestrand kommune ligger i nåværende Vestfold og Telemark fylke.

    (Selv om det fylket visst skal deles opp igjen.

    Mener jeg å ha lest et sted.

    Kanskje det går et par år.

    Og så slår de fylkene sammen igjen, og kaller stor-fylket for Nisseland (har jeg tenkt).

    Oppkalt etter kommunen Nissedal (Drangedal sin nabo i vest) som vel ligger ganske sentralt i det aktuelle stor-fylket.

    For å fleipe litt).

    Så de mener kanskje, at det er det samme stedet (Berger og Drangedal).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette (fra Aftenposten 30. oktober 1986):



  • Mer om min morfar Johannes sin barndoms-kamerat (som han prøvde å redde fra drukningsdøden, i voksen alder). Fra Akershus Arbeiderblad 11. juli 1956

    kamerat døde 2

    https://www.nb.no/items/dd95aad8138f64ecfb463ffdd16bddda?page=3&searchText=%22K%C3%A5re%20Johan%20Kristiansen%22

    PS.

    I min morfars reiseskildring (fra samme år): ‘Over sjø og land gjennom tre riker’.

    Så forklarer min morfar, at han kun dykket, et par ganger, etter sin oppvekst-kamerat.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at min mormor Ingeborg (som var danskfødt) satt i båten.

    For bestemor Ingeborg (som døde i 2009) ble lett hysterisk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvis min morfar hadde vært under vann, i mer enn 20-30 sekunder.

    Så ville kanskje min mormor begynt å mene, at min morfar også var død.

    Og så kanskje skrike dette, inn til folk på land, osv.

    Og hvis min morfar så likevel dukka opp.

    Så ville min mormor kanskje slå han i huet, med en åre, for å ikke virke dum.

    (Noe sånt).

    Det var noe lignende, på onkel Martin (som er Johannes og Ingeborg sin sønn, og min mors lillebror) sin gård i Kvelde, våren/sommeren 2005.

    Jeg var ikke helt på høyden, mens jeg bodde på den gården, siden at jeg egentlig ikke, hadde noe sted å bo.

    Så det ble til at onkel Martin (og hans samboer Grethe Ingebrigtsen) hersja mer og mer med meg, for hver uke/måned som gikk.

    (Må man vel si).

    Og det var også veldig kjedelig der.

    Og jeg lot Martin handle en del øl/sprit, på mitt Visa-kort (som var ganske fullt, av mitt studielån, som jeg tok med meg fra England (uten å betale til University of Sunderland, som tulla på flere måter, når det gjaldt bolig, osv.)).

    Og en gang (dette var antagelig i juni eller juli) så svømte jeg i tjernet til onkel Martin.

    Og da var han og hans leieboer Thor (som bodde i tjern/sagverk-hytta) ute og rodde på tjernet (sammen med Martin) i en ganske stor gummibåt.

    (Var det vel).

    Og da prøvde Thor, å slå meg i huet, med en åre, da jeg kom opp til overflaten.

    (Etter å ha prøvd å dykke, til bunnen av tjernet.

    Noe jeg ikke klarte (i fylla).

    Men så har jeg bare svømmeknappen.
    Jeg har ikke noen av de mer avanserte svømme-ferdighetsmerkene (som min morfar fikk seg, da han jobba som rådmann i Nord-Norge).

    For å si det sånn).

    Så det var nesten som noe fra da bestefar Johannes sin kamerat drukna (i Leirsund, i 1956).

    (Må man vel si).

    Dette har jeg vel forresten skrevet om, i Min Bok 8.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen 

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, en sommer, to-tre år tidligere.

    At Martin og Grethe ville at min yngre halvbror Axel og jeg skulle besøke de.

    (Dette var vel etter at jeg var i London, sommeren 2003.

    Noe sånt).

    Og da dro Martin oss med, på svømmetur (alle fire) fra Løvås-stranda (eller hva det heter) og over til Døløya.

    Og det var en litt drøy svømmetur.

    Selv om jeg har svømmeknappen.

    Så kunne det ha gått galt.

    (Hvis jeg hadde vært i dårligere form.

    For eksempel).

    Vil jeg si.

    Jeg pleide å drive med svømme-trening litt, i Oslo.

    (Hvor jeg bodde fra 1989 til 2004).

    Men (som på Bislett Bad) så var det ofte nærgående homser, i bassenget.

    Så å trene svømming regelmessig.

    Det ble uaktuelt.

    (For å si det sånn).

    Det var mer sånn at jeg svømte kanskje en gang (eller maks to ganger) i året, i snitt.

    (Noe sånt).

    Iløpet av de femten årene jeg bodde i Oslo.

    (Og da var jeg på enten Frognerbadet, Tøyenbadet eller Furuset Bad (i tillegg Bislett Bad, som lå bare et par steinkast unna St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

    For å si det sånn.

    Det var min tidligere stefar Arne Thomassen (og min onde stemor Haldis sin venninne Solveig Rasmussen).

    Som ville at jeg skulle trene svømming (av en eller annen grunn).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg trente oftere på treningsstudio (og andre ting som tennis, badminton og bedrifts-fotball).

    (Husker jeg).

    Så det å bare dra med folk på, å svømme, ut til en øy (som lå 200-300 meter unna) på den måten.

    Det var litt drøyt.

    (Må jeg si).

    Og å svømme i Farris-vannet (som er et kjent drikkevann).

    Det er kanskje ikke så populært.

    (For å si det sånn).

    Ihvertfall ikke når det gjelder onkel Martin.

    (Som sjelden vasker seg.

    Ifølge hans tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om faren til min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard

    faren til toro

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3686325&set_site_id=75&cat=ads&sign=86d8fd5630cde77ca9d6df4c6109f67e

    PS.

    Man må vel si at de tuller litt med skikken.

    Siden at Tom-Atle aka. ‘Morten Minstemann’ blir nevnt først.

    Toro nevnte en gang for meg (på jobb) at han hadde en storebror, som pleide å slåss mot ‘pakkisa’ i Storgata.

    (Noe sånt).

    Og det er muligens han Bjørn-Arne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mammaen til Toro er visst fra Norge i Oklahoma:

    mammaen til toro

    PS 3.

    En lignende lampe kjøpte forresten min mor en gang til meg.

    Dette var mens jeg bodde på St. Hanshaugen (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

    (I en hybel-leilighet, som jeg leide av Rimi).

    Og min mor døde i 1999.

    Så det må ha vært i 1997 (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og den lampa satt jeg vel ikke i lager-boden min, hos City Self-Storage.

    For jeg tenkte vel, at det var greit å ha noe lys (i leiligheten) mens jeg flytta.

    (Noe sånt).

    Og jeg lot også gardinene henge igjen.

    Samt en parabol-antenne (som jeg hadde kjøpt for noen av livsforsikrings-pengene (drøye 100.000) som jeg fikk, da min mor døde).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    lampe

  • Mer om min mors tremenning Baard Ribsskog Schøyen. (Fra Adresseavisen 31. desember 1998)

    IMG_20221020_161145

    PS.

    Her er det en par ting å sette fingeren på.

    De skriver Ribsskog med en ‘s’.

    Og hvor de har det fra, det kan man lure på.

    (Må man vel si).

    Dette er muligens en skrivefeil.

    Hm.

    Min mor pleide å si (på telefonen på begynnelsen av 80-tallet) at etternavnet hennes ble skrevet med ‘b’ og to ‘s’-er.

    Så det er et litt vanskelig navn å stave.

    (Det er visst en forvansking/fordansking av ordet Resskog (ress-skog).

    Som en prest i Flatanger en gang bestemte angående, at man istedet skulle uttale og skrive Ribsskog.

    For å si det sånn).

    Min firemenning Nils (som har bodd på Bogstad Camping, og som muligens er sigøyner etter sin mor Evelyn Nygård, har jeg lurt på).

    Han heter jo Ribsskog som mellomnavn (etter sin farmor vel).

    Så at han bommer litt på farmorens etternavn, kan vel skje, hvis han er stressa.

    Han Nils (hvis det var han som ringte inn dødsannonsen) heter jo Schøyen til etternavn, som sin far.

    (Og han heter også Nygård til etternavn, etter sin mor.

    Hans fulle navn er vel Nils Nygård Ribsskog Schøyen.

    Ettersom jeg har forstått det).

    Og det navnet skrives jo noen ganger Skøyen (om stedsnavnet) i Oslo.

    Så da er det to vanskelige etternavn (eller tre med Nygård, som vel også kan skrives Nygaard) som han Nils har.

    Og at han får et av de feil, kan vel da være forståelig.

    (Noe sånt).

    Men man kan også se, at den ukjente datteren Christine Leborg f. Wangberg (som kontaktet meg på MyHeritage, for et par år siden, gjennom sin ektemann Trond) ikke er nevnt, i dødsannonsen.

    Så det er jo muligens som en slags solskinnshistorie (må man vel si) for han Nils (hvis man lever enda).

    At han plutselig har fått en søster (eller halvsøster).

    Det er vel en sånn historie som avisene kanskje kunne ha skrevet om.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn.

    At Bjørn Ribsskog (i sin slektsforskning) skrev Baard Ribsskog Schøyen sitt fornavn, med ‘å’ (Bård).

    Og det er også sånn.

    At min mors tremenning Baard Ribsskog Schøyen har skrevet en ‘haug’ av artikler/leserbrev, i Morgenbladet.

    Så neste gang jeg er på Nasjonalbiblioteket, så skal se om jeg klarer å finne noen av de aktuelle avis-skriveriene.

    (Det hadde kanskje vært litt interessant, å sett, hva denne Baard (med den ukjente datteren) skrev.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.