PS.
Trench er jo han her Marius Lund da, (som jeg vel også har skrevet om på bloggen tidligere).
Men jeg aner ikke hvem denne personen er.
Jeg har aldri møtt denne personen da, (for å si det sånn).
Så hvorfor en kar jeg aldri har møtt, skulle ønske å rappe min irc-kanal, #blablabla.
Nei, det skjønner jeg ikke noe av.
Det synes jeg virker veldig spesielt.
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Isa er ei livat jente, som bodde på den gården, Løvås, i Kvelde, som jeg ble forsøkt myrdet på, sommeren 2005.
Isa og søsknene hennes, Andrea og Risto, var da hos sin mormor vel, i Svelvik(!)
(Hvor jeg tilfeldigvis gikk på ungdomsskole, osv).
Men men.
Jeg jobba på den gården fra cirka april til juli da.
Så i cirka fire måneder kanskje.
Og spiste middag osv., sammen med de her ste-søskenbarna mine, (eller hva man skal kalle dem), og mora deres Grethe Ingebrigtsen og onkel Martin da.
Og Martins datter, Liv Kristin, var også en del innom, fra Ås.
Og min søster Pia, var også en del innom.
For jeg hadde hatt et slektsråd der, i påskeferien, 2005.
Og fortalt at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Men men.
Jeg bodde i en ganske liten, uisolert hytte.
Og en dag, så fortalte jeg ved matbordet, at en grevling, hadde vært under hytta hele natta, og lagd en del bråk, osv.
(Antagelig tiltrukket av varmovnen, som stod på gulvet).
Så smalt det fra Isa, at det var henne, som var under hytta mi om natta.
Så Isa er nesten grevlingen min, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En natt, så var det til og med to grevlinger, under hytta, som jeg bodde i.
Onkel Martin begynte da å sitte litt vakt, og en kveld eller natt, så skøyt han den ene grevlingen.
Så sånn var det.
Så det var en del med grevlinger og sånn, som skjedde ihvertfall, mens jeg bodde på den gården, (og jobba, og ble nesten slavedrevet, må jeg vel si, av min onkel Martin).
Men men.
Før jeg ble forsøkt drept der da, på 35-års dagen min, i slutten av juli, i 2005.
(Etter at jeg hadde rydda opp ganske mye, i rotet, i skogen og bak låven osv., på den gården).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg flyttet jo, (eller ble egentlig sendt), fra min mor, i Larvik, til min far, på Berger, som ni-åring, i 1979.
Men jeg dro med tog, på Vestfoldbanen, cirka en gang i måneden, og besøkte mora mi Karen, og søstera mi Pia, og halvbroren min Axel, og hans far Arne Thormod Thomassen, i Jegersborggate i Larvik, og andre steder de flytta til, (ihvertfall de første årene, som jeg bodde hos faren min, for søstera mi flytta 3-4 år seinere også til faren min).
Og på et av disse besøkene mine, i Jegersborggate, et par år kanskje, etter at jeg flytta til faren min.
Så satt mora mi i telefonen, og ringte til Albert Bøe.
Albert Bøe var en eier av et stort og kjent varemagasin, i Larvik sentrum, like ved Torget.
Og det mora mi sa på telefonen til Albert Bøe, (husker jeg), det var at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hun selv ikke hadde vært så god i matte, på skolen.
Jeg ble helt satt ut av dette, for jeg visste ikke at mora mi kjente Albert Bøe engang.
Albert Bøe for meg, det var et kjent varemagasin, i Larvik.
Så det var som å ringe statsministeren nesten.
Så det var en veldig rar episode.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også en annen spesiell episode, med Bøe-familien.
Jeg og søstera mi Pia, vi besøkte jo min mors søster, tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Og det var like etter at Anette Bøe hadde vunnet flere VM-gull i langrenn.
Og da vi skulle hjem, (dette var sommeren jeg fylte 17 år, og søstera mi var 15 og et halvt vel. Og vi reiste alene mellom Fornbu og Basel, og bytta fly i København og Zurich da).
Og på flyplassen i Basel, (som egentlig lå i den franske nabobyen, mener jeg å huske. Strasbourg, eller noe, kanskje?), i begynnelsen av august 1987.
Så satt vi å venta på flyet til Zurich, etter at tante Ellen hadde kjørt oss til flyplassen.
Da vi skulle hjem igjen, etter å ha vært i Sveits, i 10-14 dager vel.
(Vi hadde åpen hjemreise, men jeg ville gjerne ha litt tid, til å nullstille meg litt, før skolen begynte igjen, høsten 1987, så vi dro hjem kanskje cirka en uke før skolen begynte da.
Så det her var kanskje rundt 10. august 1987 da.
Noe sånt).
Og da var vi tidlig ute.
Tante Ellen hadde kjørt oss tidlig til flyplassen.
Så det var bare jeg og søstera mi, og ei dame som satt der.
Hu dama satt litt foran oss.
Vi prata og var liksom kule da.
Søstera mi hadde fått meg til å begynne å røyke.
Jeg bodde vanligvis aleine og syntes det var artig å ha noe slags nesten samhold med søstera mi da, (og delvis også vår yngre kusine Rahel, som tante Ellen hadde plassert oss til å bo på samme rom som, selv om jeg ikke prata tysk da, noe Pia gjorde, for jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, så jeg ville ha fag jeg kunne cruise gjennom da, for å si det sånn. Men men).
Så sa plutselig Pia at det var Anette Bøe.
Eller om jeg så det først.
Hu satt i en sånn skikkelig trang joggebukse/skidrakt.
Så hu kunne nesten like gjerne ha sitti naken der da, for å si det sånn.
Men men.
Og det kommenterte også søstera mi om, at hu Anette Bøe satt der i en sånn trang trikot da.
(Ihvertfall på underkroppen).
Akkurat som om hu skulle gå langrennsløp.
Enda hu skulle reise med fly, og antagelig vel også på forretningsklasse?
Så det var litt spesielt.
Vi var jo også vokst opp i Larvik, hvor Anette Bøe var fra.
(Anette Bøe er dattera til Albert Bøe, som jeg skrev om at mora mi ringte til, en gang, på begynnelsen av 80-tallet, i det forrige PS-et).
Så hvis jeg tipper at tante Ellen og mora mi og søstera mi og Albert Bøe og Anette Bøe er i Johanitterordenen da?
Blir det riktig da?
Hvem vet.
Men det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Basel i Sveits, og Mulhouse i Frankrike, og Freiburg i Tyskland er visst cirka den samme byen.
Ihvertfall så har de samme flyplass.
PS 4.
Her er mer om dette:
