Stikkord: Facebook
-
Jeg skrev en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande
PS.
Det jeg tenkte litt på nå, er om Christell er sånn, at hu noen ganger blir så kåt, at hu må lette seg, midt på dagen.
Det har jeg merka et par ganger.
At Christell bare forsvinner, og går på badet, eller noe, sikkert for å få seg en runk.
Eller hva man skal kalle det, siden hu er jente.
Det var da hu fikk edderkoppen på seg.
Og en gang Pia sa at Christell og noen venninner, fra Nesbygda, ville jeg skulle besøke dem, i Havnehagen, (det første året jeg bodde i Oslo).
Da sa jeg at hu hadde en flekk på joggebuksa si, og da ble hu plutselig borte, fra gjestene sine, i 20-30 minutter kanskje.
Midt på dagen, begge gangene.
Var det dette som skjedde, da Christell ble med meg og Espen Melheim til Drammen og.
I 1988, var det vel, noen måneder før hu fylte 16 år.
Og da klarte hu ikke å holde seg, til hu kom hjem til Havnehagen, på Bergeråsen, (jeg bodde i Leirfaret, og Espen Melheim bodde også i Havnehagen, men ovenfor S-svingen der).
Så hu måtte gå av bilen, før vi kom til Sande, for å få seg et nummer, med en hu kjente der.
For å lette seg.
Siden hu ble så innmari kåt.
Var det dette som skjedde her?
Hva er det med Christell siden hu blir så innmari kåt noen ganger?
Er det fordi hu har vært noe hore?
Har hu vært noe illuminati-hore, eller tulla med faren min, f.eks?
Jeg syntes også jeg merka at noe skjedde på ferie i Jugoslavia, sommeren 1980, at noen voldtok henne da, da hu var 7-8 år.
Og venninna hennes, Nina Monsen, hu fortalte meg, seinere i 1988, at hu hadde blitt en del voldtatt, sa hu.
Og hu fortalte meg også, (sammen med Christell), da hu var sånn 8-9 år, (i huset til Haldis, hvor jeg var på besøk, siden faren min bodde der).
Det var inne på doen til Haldis, siden vi bare leika, vi var sånn 8-10 år vel.
Og da sa Nina Monsen at onkelen hennes hadde tilbudt henne penger, for å få henne til å suge tissen hans.
Jeg vet ikke hvorfor de sa det?
Kanskje de jentene ville suge tissen min, på doen der.
Hva vet jeg.
Men jeg syntes vi var for unge, til sånn tull.
(Selv om Ronald Lund i klassen min allerede hadde hatt sex i den alderen, husker jeg at gutta i klassen prata om, på Berger).
Så jeg sa fra til Haldis og faren min, men jeg vet ikke helt hva de gjorde.
Så om Christell har vært hore for faren min og onkelen til Nina Monsen, f.eks.
Hvem vet.
Jeg skal ikke si det sikkert.
Men hu Christell blir noen ganger så innmari kåt, at hu ikke klarer å styre seg.
Og da lurer jeg på om det kommer av at hu har blitt seksuelt misbrukt, eller noe?
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her er nok han som er onkelen til Nina Monsen:
Og hva vet jeg om han?
Jo, Nina Monsen fortalte meg at han hadde tilbudt henne penger, for å suge tissen hans, da hu var sånn 8-9 år.
Og hva har skjedd seinere?
Jo, Nina Monsen fortalte meg, i 1988, at hu hadde blitt ganske mye voldtatt.
Og Nina Monsen, tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel, fortalte søstra mi meg.
Og Nina Monsen hadde unger.
Så kanskje han onkelen hennes myrda henne, for at noen pedofile kunne misbruke ungene hennes?
Hva vet jeg.
Jeg kan jo ikke si det her sikkert.
Men det ligger en mistanke her, synes jeg.
Dette kom jeg på nå, at det var kanskje sånn det her hengte sammen.
Kanskje jeg er litt treig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se hvilke butikker jeg har jobba i, i Norge
PS.
Her er når jeg jobba der:
Matland/OBS Triaden:
Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.
Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.
Rimi Karlsrud:
Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.
Rimi Munkelia:
Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.
Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.
Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).
Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.
(Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).
Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.
Men men.
Rimi Nylænde:
Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.
Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.
Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.
Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.
Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).
Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.
CC Storkjøp:
Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).
Rimi Langhus:
Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.
Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.
Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Rimi Kalbakken:
Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.
Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.
Rimi Bjørndal:
Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).
Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.
Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.
Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).
Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.
Så sånn var det.
Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.
Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).
Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.
(For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).
Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.
Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).
(Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).
Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.
Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.
Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.
Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.
Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.
(Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).
Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.
Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.
Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her er min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, som brukte meg som noe slags slave vel. Er appelsinene rullert?
PS.
Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.
Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.
Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.
Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.
Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:
PS 3.
Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.
Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.
Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.
Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.
Samtidig er hun kravstor.
Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).
Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).
Så sånn var det.
Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).
Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.
For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.
Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.
Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.
Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.
Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.
Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.
Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.
Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.
Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.
For det var liksom som spionering, syntes jeg.
Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?
Men men.
Mer da.
Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.
Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.
Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.
Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Det her er også Irene:
Hun er vegetarianer.
Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.
(Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.
Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).
At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.
Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.
(For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).
Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):
PS 6.
Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:
Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.
Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).
Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.
Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?
Det kan kanskje virke som at det er en link der.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 7.
Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.
Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.
Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):
















