Stikkord: Google Maps

  • Fønnebøfjorden i Nore og Uvdal

    https://www.google.com/maps/@60.2614358,8.8961299,3a,75y,236.97h,96.13t/data=!3m6!1e1!3m4!1sxBDGn8JFviKl60TdsJVyYw!2e0!7i16384!8i8192

    PS.

    Fønnebofjorden var noe jeg tilfeldigvis leste om, i DT/BB, (på ‘Bokhylla’), da jeg lette etter artikkelen, om dødsulykken, til Kalsaas-sønnen.

    DT/BB, (som nå kun kaller seg Drammens Tidende), hadde tidligere en seksjon, som het: ‘Fra fjord til vidde’.

    Og da menes det vel Drammensfjorden, (og/eller Oslofjorden), og Hardangervidda.

    Så Drammens Tidende dekker nesten halve Norge.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Og så er min farmor, fra Rollag, i Numedal.

    (Like ved).

    Og hu ville ha meg med opp dit, om somrene, (på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Men jeg syntes, at det virka, litt ‘svett’.

    Og at det var bedre, å feriere/oppholde seg, ved sjøen/havet, (hvor det vel er svalere), om sommeren.

    (For å si det sånn.

    Så min lillesøster Pia, måtte være med dit istedet, (husker jeg).

    Jeg var bare med i bilen, (min far kjørte), til en slags ‘øde’ fjellstue, (oppi Numedal).

    Husker jeg).

    Det var også sånn, at min farfar og farmor, (dette var min farfars ide), ville at jeg skulle reise, med dresin, på den nedlagte Numedalsbanen.

    Dette sa de i 1979 eller 1980.

    Da jeg var ni år gammel.

    (Jeg hadde nettopp flytta dit, (til Berger/Strømm), fra min mor i Larvik.

    Noen uker/måneder tidligere).

    Og jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    Og jeg hadde vel aldri hørt om Numedal/Rollag heller.

    (For å si det sånn).

    Så å dra på en sånn ferie, ville vært galskap, mener jeg å huske at jeg tenkte noe lignende av, (selv om jeg nok prøvde å moderere meg litt, (ovenfor min fars foreldre), siden at jeg nettopp hadde flytta dit, og det å flytte tilbake til min strenge/gammeldagse/’dansk-grønlandske’/’nazistiske’ mor igjen, var vel egentlig ikke noe alternativ)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 31. juli 1984):

    https://www.nb.no/items/c105b5971921d2c79748da82889474d8?page=1&searchText=»bergit»

  • Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke

    https://www.google.co.uk/maps/uv?hl=en&pb=!1s0x4641363a771610b7%3A0xa935a8b185d79dc5!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ%3Dw173-h175-n-k-no!5s»port%20jachtowy»%20-%20Google%20Search&imagekey=!1e10!2sAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 2.

    Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.

    (Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).

    Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På 70/80-tallet.

    Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.

    (I sommerferien).

    Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.

    (Noe sånt).

    Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.

    (Kan det virke som).

    Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)

    Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).

    (Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Var det vel).

    Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.

    Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.

    Men sånn er det visst ikke.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg lurer på om min stesøster Christell, bodde i Konnerudgata, da det gikk av en bombe der, i 1997. Hu bodde der ihvertfall, jula 1994, (i et slags bofelleskap sammen med Hege Snoghøj f. Lund vel), mener jeg å huske

    https://www.dt.no/nyheter/mot-2011/nyheter/bomben-som-rystet-hele-landet/s/2-2.1748-1.5685666

    PS.

    Christell bodde også i Drammen, sommeren 1998, (husker jeg).

    For jeg pleide å ringe, til Ving, og bestille uspesifisert syden-ferie, (i 1997 og 1998), husker jeg.

    (Etter råd fra min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    Var det vel).

    Så jeg ringte nesten på rutine-vis, sommeren 1998, (og bestilte restplass).

    Og da glemte jeg, å sjekke, (på forhånd), når jeg fikk feriepenger.

    Og det viste seg, at feriepengene mine ikke dukka opp, før 30. juni, (selv om ferien min vel starta, rundt 20. juni).

    (Noe sånt).

    Og det prata jeg tilfeldigvis med min lillesøster Pia om.

    (En gang jeg besøkte henne, i Tromsøgata).

    Og hu mente da, at jeg kunne låne 3.000 av Christell, til jeg fikk feriepengene.

    (For Christell hadde en far, (i Ålesund), som hadde vært kaptein, i Amerikalinjen, blant annet.

    Så Christell har ‘alltid’ hatt diverse kontoer fulle av sparepenger, (ifølge min søster Pia).

    Noe sånt).

    Og da dro jeg til Drammen, og møtte Christell, på jernbanestasjonen der, (husker jeg).

    Og så fikk jeg låne noen penger, (det var vel cirka 3.000), til sydenturen, (til Ayia Napa), da.

    (Som hu fikk tilbake, noen uker seinere, (da jeg fikk feriepengene), via min søster Pia.

    Pluss at Christell også fikk en halvliter blå Vikingfjord-vodka, som takk for lånet.

    Var det vel).

    Så Christell bodde antagelig, i Konnerudgata, også sommeren 1998, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at vi ble enige om å møtes på togstasjonen.

    Som lå bare et steinkast unna Christell sitt bofelleskap, (eller om det bare var hu som bodde der), i Konnerudgata.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå husker jeg ikke akkurat hvor i Konnerudgata, som Christell bodde.

    Vi feira jul i vannsengbutikk-bygget, (til hennes mor og min far), i Tordenskioldsgate.

    (Jula 1994).

    Og så tok vi drosje, (var det vel), Pia, Christell og jeg, (og vel også Christell sin halvbror Jan, som er cirka ti år eldre enn henne).

    Til Konnerudgata.

    Så jeg bare huska, hvordan det bygget så ut, (noe jeg har glemt nå).

    (Jeg tror ikke at jeg skreiv ned gatenummeret.

    For å si det sånn).

    Da jeg gikk dit, etter å ha vært ute på byen, i Drammen, (sammen med Pia blant annet), andre juledag.

    Men jeg søkte på nettet, og Drammens Is holdt visst til, i Konnerudgata 23.

    Og den adressen søkte jeg opp, på Google Maps.

    Og Christell bodde, innenfor en radius, av cirka 100 meter, fra Drammens Is, (i 1994 osv.).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det er mulig, at hu fikk seg en skikkelig støkk, da den bomba gikk av.

    (Hvis hu fortsatt bodde i Konnerudgata, i 1997.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om fryseboks-temperaturer i Midt-Norge

    Jeg hadde med et digitalt inne-termometer, (kjøpt på Clas Ohlson i Liverpool), tilbake til Norge.

    Da jeg flykta tilbake til Norge, i romjula, i 2017.

    Og det termometeret, har maks og minimum.

    Og minimum stod lenge, på cirka minus 30 grader.

    (Før jeg nullstilte termometeret, for noen måneder siden).

    Og det var fra den bussturen, fra Trondheim til Oslo, (jeg måtte bytte buss på Otta, midt på natta), i slutten av mars, i fjor.

    (Dette var den dagen vandrerhjemmet i Trondheim, (hu Elise med svart neglelakk), kasta meg ut.

    Og et par uker før Nav Falkenborg heiv meg ut i kulda, for å dø.

    For å si det sånn).

    Så det var fortsatt vinter, (må man vel si), da Nav heiv meg ut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Her kan man se at jeg skrev ‘haster’ på Nav-søknaden 3. april:

    PS 3.

    Det er mulig at jeg husket litt feil, om det termometeret.

    Det stod i mai, (i fjor), på 32 grader, på maksimum.

    Og minus fire grader, på minimum.

    (Ser det ut som).

    Og det med 32 grader.

    Det var at jeg satt en ‘ben-løs’ konveksjons-ovn, (som lå i et skap i ‘bofelleskap-stua’), inn på rommet mitt, på vandrerhjemmet, (i Trondheim).

    For jeg hadde blitt matforgifta, av en burger, fra bensinstasjonen nede ved krysset mellom Fylkesvei 865 (Stadsingeniør Dahls gate) og Innheredsveien.

    Så jeg måtte ha det varmt.

    (Husker jeg).

    Siden at jeg var rimelig dårlig, (og frøys), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Den bensinstasjonen som matforgifta meg, (i mars/april ifjor), heter (nå) YX 7-Eleven Rosendal:

  • Min far, (eller om det var onkel Håkon), sa en gang til meg, at da jeg var liten, så hadde jeg en barnepike, som bodde, i dette huset. Noe sånt

    PS.

    Smia MC fantes ikke, på 70-tallet.

    Og ikke Jensen Møbler heller.

    Så det var både mer landlig og mer sivilisert der, (på Sand), på 70/80-tallet, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Det var bare den nokså lille tre-kiosken Simbo der, (med veranda/terrasse/’Narver-plass’ og ei kioskdame som het Liv), på den tida.

    (Der hvor Jensen Møbler/Hilding Anders nå er).

    Og der Smia MC holder til.

    Der hadde min farmor sine søstre Margit og Anne, en slags systue, (på 70-tallet).

    (Og det stod tomt, på 80-tallet).

    Pluss at vår slekt, (etter min farfar Øivind Olsen), hadde et eller to bygg, (Saga), mellom Jensen Møbler og Kjelleråsveien, (eller om Jensen Møbler har bygget på den tomten og).

    (Og det stod et tomt bygg, (som var malt svart vel, eller om treverket hadde begynt å råtne), ovenfor ‘Barnepike-huset’, (på den andre siden av Snippen-veien).

    Og på loftet, (som man måtte ha en stige for å komme opp til vel), i det tomme bygget, så hentet min far mange Donald-blader, (som var fra 1960 til 1965/1966), som muligens kan ha vært barnepiken, (og hennes søster), sine.

    Dette, (at min far hentet Donald-bladene), var høsten 1979, (like etter at jeg flytta tilbake til Berger/Sand, fra min mor i Larvik).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Barnepike-huset, var malt grønt forresten, (en litt lysere grønnfarge, enn min farmor og farfars hus), på midten/slutten av 70-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Og vi kunne se huset, (fra riksveien/fylkesveien/Strømmveien), når vi gikk til butikken, (Oddmund Larsen sin kolonial, (eller om det het landhandel)).

    Så det er mulig, at ‘Barnepike-huset’, ligger et hus nærmere butikken.

    (Og et hus lenger vekk fra Smia MC).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var visst noen Bullen-folk, som bodde der:

    PS 4.

    Eiendommen heter visst: ‘Roksvold av Høien’.

    Og det er vel det samme navnet, som min farfars verksted og min farmors hus hadde.

    (De hadde eiendommene Roksvold I og Roksvold II.

    Noe sånt).

    Så hele den ‘haugen’, som Sand ligger på/ved, heter muligens Roksvold, da.

    Hm.

    (For hvis man kjører forbi Sand, (med den litt kjente butikken som Oddmund Larsen i sin tid eide).

    Så kjører man først oppover, fra Høyen.

    Og så kjører man nedover, like etter butikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette huset er visst hvitt, i våre dager:

  • Jeg lurer på om det var til Ula, at vi dro på klassetur, (for å svømme), våren/sommeren 1978, (en busstur på noen få kilometer), da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole

    https://amag.aftenposten.no/articles/642834

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.google.com/maps/place/3280+Ula/@59.0227876,10.1785729,686m/data=!3m1!1e3!4m5!3m4!1s0x4646eb281340cec1:0xf32738cf1b46486d!8m2!3d59.0253845!4d10.1847394

    PS 2.

    Vi tok forresten alltid bussen, (en slags Tjølling-buss vel), når vi skulle ha svømme-undervisning, (noe vi hadde en gang i uka vel), sånn som jeg husker det.

    Men den siste uka, (var det vel).

    Så dro frøken, (hu het visst Inger Johanne Berg Sørensen f. Hasle), oss med, til Ula da, (var det vel).

    (Hvis det ikke var en annen lignende strand, i nærheten).

    For å istedet ha svømmeundervisning, ute i naturen, (på en veldig fin sand-badestrand).

    Og der tok jeg noe som nesten var mine første svømmetak.

    (Noe sånt).

    Og jeg gjorde det igjen.

    Og sa til frøken, at: ‘Se nå’.

    (Noe sånt).

    For min mor maste om dette med svømminga, da.

    (Var det vel).

    Men det var veldig klamt, på svømmeundervisninga, (til vanlig), husker jeg.

    For alle ungene stod som sild i tønne nesten, langs kanten, av bassenget.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg var allerede på den tida opptatt av intimgrenser.

    Man skulle liksom ikke komme borti hverandre, (i bassenget), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så for meg, så ble alle ‘basseng-timene’, som et slags helvete.

    Hvor man ikke kunne bevege seg nesten.

    For da ville man kræsje/berøre noen, (i nesten naken tilstand), da.

    Og det var liksom et poeng, for meg, (og vel også for de andre), at det skulle man ikke gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så det var nesten umulig, å få svømt noe der.

    For hvis man en sjelden gang kom bort fra de andre, (ved bassengkanten).

    Så var det alltid noen som prøvde å svømme, foran/ved meg, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg hadde nok klart å ta noen få svømmetak, (en sjelden gang), i bassenget, (som jeg ikke husker hvor var, men det var vel på en eller annen skole uti i Tjølling/Ula deromkring).

    Og på denne stranda, (Ula badestrand), så fikk jeg mer plass.

    (For stranda var større enn bassenget, da.

    For å si det sånn).

    Og derfor klarte jeg å svømme mer der, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det kan også ha vært, at oppdriften fra saltvannet hjalp litt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her var det nok, at jeg tok mine aller første svømmetak, (hvis jeg skulle tippe):

    http://tjodalyng.larvikgs.no/index.php?pageID=32

    PS 4.

    Jeg tror at dette må være frøken, (så hu var bare i begynnelsen av 30-åra, da hu dro med klassen jeg gikk i, til Ula badestrand, våren/sommeren 1978):

    https://www.tb.no/vis/personalia/greetings/13640265?new=1

    PS 5.

    Her er mer om dette: