 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mer om Meme
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jan 20, 2011 at 1:21 PM | |
|
To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org> | ||
| ||
Stikkord: Johan Diderik Beichmann (Min tante Ellen Savoldelli født Ribsskogs nye mann siden ca. 2007)
-
Jeg sendte en ny e-post til min søster Pia Ribsskog
Gmail – Mer om Meme
-
Dette tullet som skjer rundt meg, det går nok tilbake til Haag-domstolen, og den dommen, som sa at Danmark skulle få hele Grønland
http://www.indiana.edu/~librcsd/nt/db.cgi?db=ig&do=search_results&details=2&ID=692&ID-opt==
PS.
Man kan se at i den domstolen, i Haag, som dømte i favør Danmark.
Så satt det to slektninger av meg.
En Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin bror.
Og min tante Ellen, som var oldebarn av Anders Gjedde Nyholm.
Hun er nå gift/forlovet, med en Johan Didrik Beichmann, i Stavern.
Og sannelig satt det ikke også en Beichmann, fra Norge, og dømte i favør Danmark, i Haag, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
(Kan det ihvertfall se ut som, fra bildet ovenfor).
Og min mormor fortalte meg, før hun døde, at min slektning, (som var en Ibsen-fan, og sikkert Norges-venn), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde like før, at de skulle stemme om Grønland.
Så kanskje han Beichmann var med på leken da.
At de helte litt gift i begeret til Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (Ibsen-fanen).
Og vips, så fikk de inn en ny danske der, som ikke var Norgesvenn.
Så ble Grønland dansk.
Var det dette som skjedde?
Er det ikke litt rart at tante Ellen, flyttet til Norge, og ble sammen med en Beichmann.
Når tante Ellens oldefars bror, satt sammen med en Beichmann, i Folkedomstolen i Haag.
Er dette tilfeldig?
Eller er det Beichmann som vil ha kontroll på Didrik Galtrup Gjedde Nyholm sine slektninger?
Er det derfor de ikke sender meg arven min.
For de vil at jeg skal miste kontroll, og ikke begynne å grave i dette?
Jeg skriver nå denne bloggen på snart fjerde året.
Og ‘Ola Dunk’, som faren min pleide å kalle nordmenn.
De bare sitter på henda sine og leser bloggen, men dem gjør ikke noe.
Ikke en sjel skriver i avisa, eller noenting.
Så det er sånn at jeg nesten skammer meg litt, over å være fra Norge.
Men men.
Men det er kanskje noe greier som foregår, som jeg ikke vet om, som kan forklare denne handlingslammelsen, vil jeg vel kalle det, i Norge.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at han danske slektningen min, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan.
(Han som døde like før han skulle ha vært med å dømme, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
Men så ble det en annen danske, som ble med og dømte istedet, fortalte min mormor, Ingeborg Ribsskog meg, like før hun døde, ifjor sommer):
http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).
PS 3.
Og jeg fikk forresten memoarene/notatene, etter han slektningen min, den danske dommeren, i Folkedomstolen i Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
De fikk jeg av min mormor, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, var det vel.
Og de la jeg i en skuff, hos min farmor, Ågot Mogan Olsen.
For jeg disponerte noen skuffer, i reolen, i huset hennes, fra tidlig på 80-tallet, da jeg gikk til henne og min farfars hus, hver dag etter skolen, for å spise middag, siden jeg bodde hos min far.
Men de papirene de veit jeg ikke hvor er nå.
For de har forsvunnet, mens jeg har studert i Oslo.
Jeg bodde bare på hybler og et år leide jeg bare et rom, av min halvbror Axels foreldre, i Oslo.
Så jeg tenkte at de papirene og fotografiene, som jeg fikk etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, og min oldefar, den danske øverstkommanderende generalen, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg tenkte at det lå tryggest på Sand der, hos farmora mi, siden jeg f.eks. vel ikke hadde lås på det rommet jeg leide av faren og stemora til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Men faren min, Arne Mogan Olsen, han ‘babla’ en gang, på begynnelsen av 90-tallet.
Om at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hadde krevd å få tilbake de papirene.
Og etter det, så har jeg ikke sett noe mer til de notatene/fotografiene.
Så hva som egentlig skjedde med de, det vet jeg ikke.
Men faren min ga det vel til mormora mi da, mest sannsynlig.
(Uten at jeg skal si noe 100% sikkert).
For hu mormora mi, Ingeborg fra Danmark, hu hadde visst mast noe forferdelig, om å få tilbake de notatene etc., da, som lå i en gammel, ganske fin, sort lærmappe.
Jeg ga noen bilder av general Anders Gjedde Nyholm, til halvbroren min Axel, sommeren 1991, da han var med ut til Sand, på sommerferie.
Men jeg lot resten ligge hos farmora mi da.
For jeg var ikke så trygg på Axel liksom.
Han kunne vel nesten vært troende til å ha rappa resten av de bildene og det, hvis jeg hadde tatt det med inn til Oslo.
Han var jo født i 1978, så han var ikke fylt 13 år engang, den sommeren.
Så sånn var det.
Han maste seg også til noen mynter, som jeg hadde fått av farmora mi, på 80-tallet, masse gamle øre-mynter osv., 1-ører og 2-ører osv.
Som lå i en rød blikk-‘safe’, som jeg hadde kjøpt i bokhandelen/lekebutikken, i Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men dette var jo en gave til meg.
Så hvis de fotografiene og notatene, er/var i boet etter bestemor Ingeborg, som døde ifjor sommer.
Så er jo det egentlig min eiendom enda, mener jeg.
For jeg ga det ikke tilbake til bestemor Ingeborg.
Og det var jo en gave til meg så.
Og man kan vel ikke bare ta tilbake en gave, sånn uten videre.
Så da faren min nevnte denne masingen for meg, så svarte jeg ikke noe.
For jeg ville gjerne helst ha beholdt de notatene til dommer Nyholm osv.
For det var fra Egypt og sånn, så jeg såvidt.
Men som man ser i PS-et ovenfor.
Så hadde dommer Nyholm, en veldig sirlig håndskrift.
Så jeg klarte ikke uten videre, å lese hva det stod.
Det var nesten som en roman, vil jeg si.
Uten at jeg engang begynte å lese.
For da måtte jeg ha sittet et sted, i ro, med godt lys.
Og jeg tror ikke at bestemor Ågot, farmora mi, var så glad i de notatene, etter min mors slektninger.
Så jeg prøvde aldri egentlig, å begynne å lese på de, i stua der.
For da hadde jeg nok blitt avbrutt av noe slags klaging kanskje.
Det ble aldri sånn, at jeg fikk roen på meg, til å lese de notatene.
Men jeg så på de, med nesten andakts-følelse, noen ganger.
For det var en flott skinnperm/mappe, som de lå i.
Og det så veldig spennede og ‘important’ ut da.
(Men jeg ville ikke ødelegge, for besøkene hos farmora mi, ved å begynne å dra fram de tingene etter min mors slektninger for mye.
Nei, det var noe jeg så for meg, at jeg ville gjøre, etter at jeg var ferdig med studier osv.
Men da var jo de notatene forsvunnet, fra farmora mi sitt hus, (og vel da antagelig levert tilbake til min mormor Ingeborg da, som da bodde i Stavern).
Så det var som en ergelse for meg, at de notatene, fra dommer Nyholm, ble tatt tilbake igjen fra meg, etter at jeg først hadde fått de, et par år tidligere vel.
Så det er en ting, som gjør meg litt trist nesten, må jeg innrømme, hver gang jeg tenker på det.
Hadde jeg gjort noe galt eller, siden min mormor ville ha disse notatene til dommer Nyholm tilbake?
Var dette en slags straff?
Var det fordi jeg ga min halvbror Axel noen fotografier av hans tippoldefar, øverstkommanderende general, Anders Gjedde Nyholm, bl.a. sammen med danskekongen vel?
Hadde min farmor Ågot, sagt noe negativt om meg, (som jeg skjønte at hun seinere gjorde antagelig, for plutselig maste hun om at jeg måtte flytte fra jobb og studier i Oslo, og flytte tilbake til Sand, for å holde henne med selskap, for hun var så ensom, etter at alle barna og barnebarna hadde forlatt redet.
Men dette kom plutselig på meg, og jeg hadde bodd aleine siden jeg var ni år, og prøvde å få noe utdannelse osv., så jeg slo ikke til på det tilbudet dessverre.
Det hadde nok blitt litt for ufritt, for meg, vil jeg si.
Å plutselig fått en farmor, som skulle bestemme over meg, til alle døgnets tider, mer eller mindre.
For hu var ganske sta osv., og det var noen ganger, at det ikke gikk ann å diskutere.
Hu var liksom litt trangsynt noen ganger da, vil jeg kanskje si.
Men men.
Hvem vet hva som skjedde med disse notatene.
Vi får se om det noen gang blir mulig å finne ut.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noen skriver kommentar, og spør, om det er sånn, at andre i Ribsskog-familien, også blir tulla med, (på samme måte som meg).
Jeg tror at noen i Ribsskog-familien, kanskje kan være i Malteserordenen.
Jeg synes ihvertfall at min mormor, hintet til at det var noe ved Malteserordenen/Johanitterordenen, da hun fortalte om hvordan det sagnet, om flagget Danebrog, som falt ned fra himmelen, som jeg skrev om, i en annen bloggpost, igår.
Men noen ganger, så ville jo min mormor likevel si til meg, over telefon, hvordan ting hang sammen.
Så kanskje min mormor vaiet litt.
Etter at min mor døde, så tenkte jeg det, at det var synd, at jeg ikke klarte å bli bedre kjent med henne, før hun døde.
(Hun døde så brått av kreft.
Og jeg vokste opp hos min far).
Så da dro jeg med min halvbror, for å besøke min mormor, Ingeborg, i Nevlunghavn.
(Dette var vel kanskje i år 2002, en helg på høsten.
For jeg mener jeg gikk på HiO IU, og der begynte jeg høsten 2002.
Etter at jeg hadde slutta som butikksjef i Rimi, men bare jobba deltid som låseansvarlig, istedet).
Og da røyk clutch-vaieren, på bilen min, i Sinsen-krysset, før jeg fikk henta Axel, på Slemdal.
Så vi måtte ta toget.
Så viste jeg Axel vårt barndomshjem, (der jeg bodde hos mora mi, da Axel ble født), i Jegersborggate 16, i Larvik.
Noe som var enkelt, siden vi måtte ta toget, (så slapp jeg å stresse med å finne parkering.
Jeg har ikke hatt bil i så mange år, så jeg er ikke sånn ‘racer’-sjåfør, som folk er på landet osv., siden jeg har bodd mye i Oslo, og bare hatt bil i 5 år kanskje).
Så dro vi til Ingeborg.
(Vi tok en drosje.
Drosesjåføren klagde på at det var problem med at albanere lagde mye krøll, i Larvik.
Noe sånt.
Han klagde på problem med albanere da.
Så sånn var det).
Og da begynte noen lokale jenter, som bodde i en sidevei til Skoleveien vel, (noen jenter i begynnelsen av tenårene).
De begynte å ringe på døra, til bestemor Ingeborg, om kvelden.
(Vi dro vel ned på lørdagen).
Axel prøvde å overtale meg, til at vi istedet skulle besøke onkel Martin, i Kvelde, husker jeg.
Jeg ble så lei av at noen hele tida ringte på.
Men Axel og bestemor Ingeborg, de bare satt der.
Så selv om jeg har et dårlig kne, så løp jeg ut hagedøra og ‘ferska’ en av dem.
Så gikk den andre mot meg, da jeg skulle kjefte på hu jeg så hvor gjemte seg.
(Hu gjemte seg i en ‘for’-hage, i en sidevei, til Skoleveien).
Ei med Larvik Line t-skjorte vel, (var det som gikk mot meg og hu jenta som jeg så hvor gjemte seg da).
Og da sa hu, at dem hadde sett noe TV-program, hvor noen ringte på sånn.
Så sa jeg bare at jeg trodde dem så for mye på TV.
Jeg kjefta ikke ordentlig, jeg bare var litt sur.
Så slutta dem da.
Men dette var rart syntes jeg, at Axel og Ingeborg bare satt der hele kvelden, og lot de holde på.
Men men.
Og på søndagen, så dukka det opp en kar, som de kalte ‘Majoren’, tror jeg.
Som var faren til han som Axel leide et rom hos, på Slemdal.
Så han kanskje kontrollerte Axel og Ingeborg da.
Jeg fikk vel nok av majorer, og sånt, i militæret, så jeg orka ikke å stå opp engang, når han var på besøk, hos Ingeborg, søndag morgen.
(Jeg var litt flau over at jeg hadde slutta som butikksjef, og begynt å studere igjen.
Noen syntes kanskje det var litt rart.
Men de visste jo ikke hvordan mine sjefer i Rimi var, for eksempel.
Men men).
Så om Axel og bestemor Ingeborg ble kontrollert av han ‘majoren’ da.
Og at han kanskje var i Maltserordenen aka. Johanitterordenen da.
Kan det ha vært sånn?
Kan det ha vært sånn, at noen, (f.eks. ‘majoren’), presset min mormor, sånn at hun maste på min far, om å gi henne tilbake de memoarene, etter dommer Nyholm, som jeg egentlig fikk i gave, (i 18-års gave, var det kanskje. Noe sånt).
Min mormor sa også det, på telefonen, i forfjor vel, at de norske myndighetene, de tullet fælt, med min tante Ellen.
Som jo er født og oppvokst i Norge.
Men som hadde bodd i Sveits, fra begynnelsen av 70-tallet vel, og til i 2007 eller 2008 vel.
Da hun ble sammen med Johan Diderik Beichmann, og flyttet tilbake til Norge.
(Denne gangen til Stavern, enda hun er fra Stokmarknes i Vesterålen og Hurum).
Og da lagde visst norske myndigheter mye krøll for Ellen.
Sa min mormor.
Sånn at hun ikke fikk arbeids- og oppholdstillatelse, var det vel.
Så hun kunne ikke ta seg arbeid.
Så det var visst et slit og en pine for Ellen, (og også for bestemor Ingeborg, virka det som).
Så det kan virke som at også andre i Ribsskog-familien, enten er med i, eller blir tullet med, av den ordenen da.
Tante Ellen har jo skrevet e-poster til meg, som tyder på at hu misbruker narkotika, eller noe sånt, vil jeg si.
Og da jeg var i militæret, så ble jeg en helg invitert, til middagsselskap, hos Johan Diderik Beichmann, tror jeg det var, på Grunerløkka.
Dagen før vi skulle være statister i filmen ‘Secondløitnanten’.
Og da dukket det plutselig opp en dame med råtne tenner der.
(For jeg har litt gule tenner, siden jeg bodde aleine fra jeg var ni år, og drakk mye cola, og slurvet med tannpussing, osv).
Så det med at hun dama med råtne tenner, plutselig dukket opp ovenfor meg, ved middagsbordet.
Det var kanskje noe Malteserorden-mobbing, tenker jeg nå, av meg, siden jeg hadde gule tenner.
Så kunne de som var i Malteserordenen da, i selskapet, (de fleste vel, nok inkludert min søster, som vel sa fornavnet til dama med råtne tenner vel, til meg, men ikke forklarte hvem hun var), ‘gosse seg’, i stillhet da, over meg, som hadde gule tenner.
(Axel er jo født i 1978.
Men han hadde vært med søstra mi på pub, dagen før dette, ble jeg fortalt.
Axel fylte vel 14 år, omtrent på den tida, som det middagselskapet var, på Grunerløkka.
Så søstra mi tok med Axel på pub, allerede fra han var 14 år.
Og jeg var i militæret, som var det tøffeste i Norge, mer eller mindre, av førstegangstjenester, Oppland Regiment.
Og jeg var en pingle, og dette var under rekruttperioden, så jeg sleit ganske mye.
Søstra mi fortalte meg hvor jeg kunne skifte til perm-uniform, i leiligheten til Beichmann.
Så måtte jeg ta toget, for vi skulle være på Terningmoen, før klokka 24 var det vel.
Noe jeg ikke rakk, så jeg ble skrevet opp av militæret.
Fordi på lørdager, så var det et tog, som ikke gikk.
Vi var vant til å ha helgeperm, fra fredag til søndag.
Men den helgen var det fra fredag til lørdag, pga. filminnspilling av Sekondløytnanten, i Kvikne, i Østerdalen, på søndagen.
Så det kan vært noe Malteserorden-greier, tenker jeg nå.
For vi var mange som tok det seine toget.
Og noen foreslo, å gå til Politiet i Hamar da, for å ikke få refs.
Så jeg mener at Politiet i Hamar, kjørte oss til Terningmoen.
Kan det ha vært noe sånt?
Vi meldte oss hos Politiet i Hamar da, siden noen foreslo det.
Men vi kom fremdeles for seint, til Terningmoen.
Men hele det greiene, var noe tull syntes jeg.
Det var litt rart, syntes jeg, at det rare middagsselskapet, og den rare helgepermen, og den filminnspillinga var samme helgen.
Og at søstra mi tok med Axel på pub samme helgen, som fremdeles 13-åring vel.
Og at tanta mi Ellen og kusina mi Rahel, fra Sveits, var i Oslo, den helgen.
(Vi gikk i Karl Johan, jeg og søstra mi og Axel og Rahel vel.
Og Rahel kjøpte en rar hatt, av noen sigøynere, eller noe vel, som var gateselgere.
Og søstra mi lurte på hvorfor hu gjorde det.
Hu fikk vel bare et innfall da.
Hva vet jeg.
Og Axel ville også følge meg til toget.
Så det så kanskje litt rart ut, at Axel, en 13-14 år gammel gutt, som da så ganske søt ut fremdeles vel, med tjukk, lys lugg, skulle følge meg til toget.
Jeg vet ikke om folka på toget, fra militæret, skjønte at det var broren min.
Og at vi hadde vært i middagsselskap, invitert av tante Ellen, som egentlig bodde i Sveits, hos Beichmann, var det vel kanskje, på Grunerløkka.
Eller om dette var et plott, for å få meg til å se dum ut.
Jeg mener at han Hermansen, som var speiderleder, og som jeg seinere så sammen med en fjortissdame, som han var leder for, og mange andre speidere, i fjortis-alderen, i Storgata vel, etter militæret.
Og da så jeg litt stygt på han.
Jeg mener at Hermansen så på meg og Axel, og at det blinka litt i øya hans.
Kanskje han likte Axel.
Mulig at han bare syntes det var artig å se lillebroren min?
Hva vet jeg.
Han som hadde den festen, han hadde mye av Huxley, i bokhylla, husker jeg.
Det første året jeg bodde i Oslo, så kjeda jeg meg mye, og kjente ikke så mange, så jeg leste mye science fiction osv., som jeg lånte på hoved-Deichmann.
Det var bl.a. Huxley/Vidunderlige nye verden, som han hadde, i bokhylla.
Jeg sa at den boka var bra.
Og han korrigerte meg litt, at den også var skremmende.
Men jeg hadde bare lest den som underholdning jeg da.
Jeg tenkte ikke på det som sannsynlig da.
Så jeg tenkte på det som helt fjernt, den boka.
Men jeg leste også mange andre science fiction klassikere, på den tiden.
Så jeg hadde ikke hele boka for meg i hodet, for jeg har lest en god del sånne fremtids-dystropier, eller hva det heter, som 1984, og en som heter noe med Fahrenheit, temperaturen når papir brenner, så jeg blanda dem nok litt.
Men jeg husker at jeg nesten slukte den boka da, Huxley/Vidunderlige nye verden.
Så jeg var imponert, over at han hadde noen sånne bøker som jeg syntes var artige, i bokhylla si.
Som var full av mange andre romaner også vel.
Da jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, i 1989.
Så var jeg hos Ingeborg, i Stavern, i sommerferien, må det vel ha vært.
For jeg pleide å dra dit i sommerferien.
Det kan være at Ellen var på Berger(?).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
For jeg jobba på CC Storkjøp den sommeren, sånn som jeg husker det, med unntak av en uke i Brighton, i slutten av juni.
Men Ellen ga meg ihvertfall en lapp, sommeren 1989.
Med en adresse til noen venner av henne, i Oslo.
Som hun ville at jeg skulle kontakte, hvis jeg gikk tom for penger, eller noe sånt.
Sånn skjønte jeg det, på Ellen.
Men jeg hadde hørt det, at min farfar, fortalte meg det, på begynnelsen på 80-tallet.
At Ellen brukte narkotika i Oslo, da hu gikk på forsøksgym.
Og at faren hennes, (min bestefar Johannes), måtte dra inn til Oslo, og leite etter henne, fordi hu ofte forsvant, fra Forsøksgym osv. da.
Sånn at bestefar Johannes, fikk grått hår, pga. problemer med Ellen da.
Så jeg skygga unna de vennene til Ellen, i Oslo.
For jeg lurte på om dem kunne hatt noe med de narkotika-problemene til Ellen, i Oslo, og at hu forsvant hele tida.
Så de kontakta jeg aldri, de som bodde på den adressen, som var på den lappen, som jeg fikk av Ellen.
Da gikk jeg heller på sosialen, på Ryen, i de to siste månedene, av det første studieåret mitt i Oslo, da jeg hadde vært så dum, at jeg hadde klart å bruke opp studielånet mitt for tidlig.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Noe sånn tenker jeg, at dette var nå.
Så jeg tror det kan være sånn, at andre i familien min, også blir tullet med, av Malteserordenen/Johanitterordenen, (men at de kanskje er så redde, at de ikke tørr å gjøre noe, eller at de har gått over til den ordenen selv da).
Hvem vet.
Kanskje noe sånt?
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her er det huset som tante Ellen og hennes nye mann, Johan Didrik Beichmann, bor i nå. Det var sånn som bestemor Ingeborg beskrev det, vil jeg si
http://www.estate.no/filestore/Eiendomskataogen_februar_08.pdf
PS.
Tante Ellen leide i Sveits, husker jeg, at hun sa, fra da jeg var på besøk der, sommeren 1987.
Så det er kanskje det huset som innboet til bestemor Ingeborg har gått til da?
Hvem vet.
Jeg lurte på om de kunne ha kjøpt det huset som Cathrine Gran (Pedersen) og de bodde i.
For det var også et hvitt hus i Stavern.
Men de bodde i et murhus de, sånn som jeg husker det.
Og ikke i et trehus, sånn som dette huset.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg synes også at de har herma litt for mye etter kjøkkenet mitt, vil jeg si.
Så da blir jeg litt ‘irriterings’.
Så sånn er det.
Bare noe jeg la merke til nå.
Så sånn er det.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det huset til tante Ellen og de, det ser ut som et sørlandshus, vil jeg si.
Så da er nok de kristne, som på Sørlandet, dvs. protestanter vel.
Og det kjøkkenet mitt, det ser også ut som et sånt ‘sørlandskjøkken’, mer eller mindre, vil jeg si.
Så da vil jeg si det, at jeg bor i den protestantiske delen, av Liverpool.
Det tror jeg at jeg snart kan tørre å fastslå nå, etter å ha bodd her i snart fire år.
Husvert-firmaet heter også Imperial Properties, og da er det snakk om det britiske imperiet.
Og det er noe engelske greier.
Og ikke noe irsk, jeg tror ikke at noen katolikker ville ha kalt firma sitt for noe med ‘imperial’.
Så jeg bor nok i den protestantiske delen av Liverpool, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og hun Lorna, (med mørkt hår), på Imperial Properties.
Hun er nok katolikk, vil jeg tippe på, hun som har tulla så mye med meg, og ikke fått fiksa noe i leiligheten, som har gått i stykker.
Sånn som varmtvannsberederen og komfyren og vaskemaskinen osv.
Så de reperatørene som hu har sendt, de har nok vært i noe katolsk ‘mob’, eller noe.
Kan det nesten virke som for meg.
Så jeg har nok blitt tulla med av noe katolsk mob, den tida jeg har bodd her, vil jeg si.
Mens han sjefen George, han er protestant.
(Og drar mye til Preston osv., som er i England).
Og han ringer nok noen protestantiske reperatører, som faktisk fikser de tingene som går i stykker.
I motsetning til de som Lorna ringer, for hun er nok i noe katolsk mob, som tuller med meg.
Hvis jeg skulle gjette.
Så hvis protestantene blir sure på meg, fordi jeg betaler husleia for seint, eller hvis jeg kommer ti minutter for seint, på the Jobcenter, så lar de nok katolikkene tulle med meg.
Sånn er det nok å være nordmann i Liverpool.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg driver og kikker litt i VG’s tekstarkiv igjen. Skal vi se hva jeg finner der nå
Cort Adelers levninger ble gjenfunnet, men det står ikke hva som skulle skje med levningene:
Tante Ellens nye mann, Johan Diderik Beichmann, er nok ikke fra en vanlig familie. Er dette en Johanitterorden-familie?
Johanitterordenen har visst vært i Trøndelag, siden 1200-tallet:
PS.
Så sånn som jeg tenker nå.
Så er vel kanskje tante Ellen i Johanitterordenen da.
Og da var nok bestemor Ingeborg der og.
Eller bestefar Johannes.
Også har ikke de likt kanskje, at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.
Også har min mors familie, fått Johanitterordenens representant, på Bergeråsen, Haldis Humblen, til å stjele faren min fra meg.
Sånn at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel.
Er det noe sånt som har foregått?
Antagelig, vil jeg si.
Takk til politiet, som ikke gjør jobben sin og etterforsker drapsforsøk osv., fra denne ordenen og andre.
Norge er ikke et demokrati, men et ordenstyrt land, kan det virke som.
Så her er det ting som holdes skjult, for menneskene i Norge, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog
Google Mail – Slektsforskning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Slektsforskning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, May 3, 2010 at 7:48 PM
To:
Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>
Hei,bare hyggelig!Jeg kom på noe mer.Min tante Ellen Savoldelli, har nå flyttet tilbake til Norge, og er gift/forlovet med Didrik Beichmann, (etter en militær som holdt sløret til Kong Olav, under hans kroning, eller noe).Men jeg har ingen kontakt, etter at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martins gård, i 2005, av et slags lag.Jeg lurer på om det innen antroposofien er et innslag av taoisme.Altså at de tenker på verden som svart – hvitt.
(Min tante Ellen er jo antroposof).Også tenker de på mørkhårede som gode, og lyshårede som dårlige.Også ble min fetter Joakim, (med mørkt hår), mongoloid.Så passet ikke jeg med teorien deres, siden jeg ikke hadde mørkt hår.Jeg husker Ellen prøvde å få Joakim til å herme etter meg, da jeg var barn.For å bli 'normal' da.Så det kan være antroposofene som tuller med meg og kanskje med mora mi, som døde tidlig.Hva vet jeg.Noe sånt.Bare en advarsel.
Mvh.Erik Ribsskog
2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>Takk skal du ha for begge sendingene!MvhBjørn R2010/5/3 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Hei,
ja, Ingeborg døde jo ifjor sommer.Du så kanskje at hun hadde masse fine malerier og møbler, som jeg er ment å arve 1/9 av.(Siden min mor døde i 1999).Men min familie, sender meg ikke noe arv.Så jeg blir tulla med, må jeg si.Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, for jeg er arbeidsledig i England.Men takk for at du sendte slektsforskningsresultatene.Du sier du ikke vet hvem 'mafian' er.Det er greit det, det vet ikke jeg heller.Men det er vel politiets jobb, mener jeg, å opplyse folk om.Så politiet gjør ikke jobben sin, mener jeg.Jeg skal ikke gå inn på dine dokumenter og endre.Men jeg sender med et familietre jeg har, (og du har jo også linken til familietreet mitt på MyHeritage).Sa min mormor noe til deg, om hvor min mor jobbet som au-pair i England?(Jeg har ikke så mange jeg kan spørre om sånt, så jeg benytter sjangsen når jeg har den).Mvh.Erik Ribsskog
2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>
Hei Erik!Takk for henvendelsen.Jeg holdt altså på å samle oplysninger om slekten, men som du vil se av vedlagte oversikt, la jeg mest vekt på den "grenen" jeg selv tilhører. Jeg har ikke søkt stort andre kilder enn direkte kontakt – mest brevlig – med dem jeg fant adresser til. Etter 2004 har jeg ikke holdt på med dette.Mafian du nevner har jeg aldri hørt om.
Vi besøkte jo Ingeborg i Nevlunghavn en dag for noen år siden og hadde en svært hyggelig ettermiddag sammen med henne.Lykke til med det vdere arbeid.Dersom du kan supplere min oversikt og returnere den til meg, vil jeg selvfølgelig sette rpis på det. Da er det fin om du gjør endringene/korrigeringene med kursiv.Med venlig hilsenBjørn RibsskogDen 1. mai 2010 18.45 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:
Hei,
takk for telefonsamtale nå.Du sendte jo brev til min mormor i 2002, som jeg huska, som jeg sa på telefon nå.Jeg fortalte at jeg bor i Liverpool, og at jeg har overhørt i Norge at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.Jeg hørte du har vestlandsdialekt, så du er vel etter han som var ordfører i Stavanger?Men men.Fint hvis du kan sende kopi av resultatene av slektsforskningen.Jeg har også drevet litt slektsforskning på dette nettstedet:Jeg har også sett, på min dåpsattest, at min farmor het Anna Holmsen, og jeg tror det muligens var min morfar Johannes Ribsskog, sin niese.Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa, før hun døde, for noen år siden, at det var noe konflikter mellom min morfar, og resten av familien.Jeg lurer på om Romerike-grenen i Ribsskog-familien, mislikte, (som om de var Jehovas Vitner), at min morfar fant en kone fra Danmark.Og at de kanskje forfølger min morfars etterkommere?Noe sånt, jeg har ihverfall overhørt fra en romeriking, (Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen), at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'.Jeg lurer på om dette er noe med min morfars familie, fra Asak, i Romerike, (etter Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard, mine oldeforeldre).Så jeg prøver å finne ut mer om slekta da, og er spesielt interresert i å finne ut om min fadder, Anna Holmsen lever, siden man vel burde vite litt om sine faddere.Igjen beklager at jeg forstyrret helgefreden med det her 'mafian'-greiene.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg anmeldte onkel Martin og tante Ellen, for underslag av arv, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde i sommer
Google Mail – Anmeldelse av underslag av dødsbo etter min mormor Ingeborg Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av underslag av dødsbo etter min mormor Ingeborg Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Feb 7, 2010 at 1:01 PM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg sender med en anmeldelse av min onkel Martin Ribsskog og min tante Ellen Savoldelli, for underslag av dødsbo etter min mormor Ingeborg Ribsskog, som døde i sommer.Mvh.
Erik Ribsskog
2 attachments img308.jpg
426Kimg309.jpg
124K
PS.
Her er den vedlagte anmeldelsen:
PS 2.
Noen i en anonym kommentar til denne bloggposten, skriver at jeg har gitt avkall på arven.
Men det er ikke sant i det hele tatt.
Hvor denne anonyme kommentatoren får dette fra, det skjønner jeg ikke, dessverre.
Bare sånn at ingen skal tro på det, som jeg mener helt klart må kunne kalles sludder.
PS 3.
Noen skriver at jeg har gitt avkall på arv, fordi jeg ikke vi ha noe med mine medarvinger å gjøre.
Det er ikke sant.
Det er sant at jeg ser på mine medarvinger som kriminelle, men jeg har ikke gitt avkall på arv.
Min tante Ellen og onkel Martin burde ha fått en nøytral person til å gå imellom meg og dem, siden det er deres ansvar å fordele arven, og de visste at jeg ikke var på talefot med de, da de påtok seg ansvaret med å fordele arven.
Og de ventet også i fire måneder med å kontakte meg, noe som er alt for lenge, åkke som.
-
Dette var vel det siste brevet jeg fikk fra bestemor Ingeborg, i 2008
PS.
Jeg skal prøve å tyde dette brevet igjen, som jeg vel har postet på bloggen før.
Men jeg tar det med i samme slengen, siden jeg publiserer også de andre brevene fra bestemor Ingeborg nå.
Her er mer om dette:
18 – 2 – 08
16 – 2 – 08
Kjære Erik!
Hvor glad jeg dog ble for ditt brev, at du lever bra, har en god selvstendig stilling (job).
Fortalte strax om ditt gode brev til Pia, Martin og Ellen.
Av nytt dette: for 3 dager siden har Ellens venn og mann Diderik Beichmann kjøpt et Hus, Larviksvei 131, på Agnes, nær Stavern.
3 bad – 4 soverom – båthavn – 2 uthus – de kan flytte inn mars måned – alt er i orden.
Ellen og Diderik og hans søn Joakim har jo bodd hos Martin i 7 måneder – like fra min fine fest, (90 års dag), hvor de ga hverandre gullringer og betraktet seg som rette ektefolk å være.
Martin er oppe kl 5 1/2 hver morgen, og har over 1 år vært vaktmester på Teiroheimen i Larvik.
Diderik gjør intet, utover å vaske opp.
Ellen kan ikke arbeide før hun får sine papirer i orden som norsk statsborger.
Situasjonen har ikke vært lett, hverken for Martin, Ellen & Diderik.
7 måneder er lenge, lenge.
Men nå er vi alle glade.
Rahel Maria fødte en søn på 4 kilo efter jul.
Ellen og Rahel og Rahels gode argentinske mann er så glade.
Gleder meg til å høre mer fra deg.
Har slått mitt ene kne og hatt betendelse men i dag er jeg bra.
dessverre har min høye alder medført at jeg har forkalkning på høyre øye.
Takk for dit brev kjære Erik.
Bestemor
-
Dette er den nye mannen til tante Ellen, som Rahel kalte Diderik. Det virker som han er fra Ålesund, som faren til Christell. Hm
http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=larviksveien+131
PS.
Jeg mener de i Ribsskog-familien sa til meg, at Ellen bodde i Stavernveien, i Larvik.
Men kanskje de har flyttet til Larvikveien i Stavern?
Mystisk.
Hm.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ellen bodde jo i Sveits, fram til ganske nylig, og i 30 år ca. vel.
Så denne Diderik er en ny karakter for meg.
Jeg hadde visst truffet han, i et middagsselskap i Oslo, i 1992.
Men da var jeg i militæret, så da måtte jeg dra tidlig, fra selskapet, for å rekke toget.
For vi skulle på filminnspilling, for Secondløytnanten, på søndagen, så vi fikk bare lørdagen fri, den helgen.
En lyshåret dame med helt råtne tenner, husker jeg enda fra det selskapet, (som om det var en skrekkfilm).
Men jeg klarte ikke å huske navna på folka, for alle bortsett fra mine søsken og meg, og min kusine Rahel, var på min tantes alder, og jeg hadde vel aldri sett noen av de før, og jeg måtte gå tidlig pga. toget til Hamar og videre til Elverum.
Bare noe jeg kom på.
Men dette skal visst ha vært hos han Diderik på Grünerløkka da, hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Jeg måtte skifte til militæruniform, før jeg skulle ta toget, og da kommenterte noen av gjestene det, at han hadde en militær på besøk, til han Diderik, hvis jeg hørte riktig.
Men men.
PS 3.
Den Baichmann-familien, det er en familie med gode kontakter i militæret og blant de kongelige osv., virker det som.
Og jeg leste også at den famillien var adelig, (antagelig noe tysk adel vel).
Så han nye mannen til Ellen, kan meget mulig være i noe Malteserordenen/Johanitterordenen, som de i slekta til Christell og Haldis, f.eks, og at det er den mektige ordenen vel muligens, som tuller med meg(?):
