Stikkord: Ketil Juhani Frydenlund (Nestlagfører lag 2 tropp 1 Terningmoen juli 92-kontigenten)

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: VPV28595/Fwd: Til Stabsjefen/Fwd: Til Stabsjefen, Vernepliktsverket Hamar/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: VPV28595/Fwd: Til Stabsjefen/Fwd: Til Stabsjefen, Vernepliktsverket Hamar/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Apr 29, 2010 at 7:03 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg så på nettet, at min troppsjef på Terningmoen, Sverre Frøshaug, nå er (minst) Major, i Vernepliktsverket.
    Dere kan jo høre med han, om han husker frostskaden jeg fikk på vinterøvelsen.

    Selv om det var 'Kalesj-Bjørn', som var ny troppsjef da.
    Ragnhildsløkken på laget kalte han for kalesj-Bjørn.
    Begge var fra Elverum, og Ragnhildsløkken sa at han hadde stjålet en kalesje, til en bil.

    Dere kan si fra til Frøshaug at jeg har ringt lagfører Bricen og nestlagfører Frydenlund, om frostskaden, men at ingen av de sender e-post, eller annen tilbakemelding, om dette.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Her leste jeg dette, (i Forsvarets Forum på nettet):

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/11
    Subject: VPV28595/Fwd: Til Stabsjefen/Fwd: Til Stabsjefen, Vernepliktsverket Hamar/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200
    To: vpv.kontakt@mil.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/12/7
    Subject: Til Stabsjefen/Fwd: Til Stabsjefen, Vernepliktsverket Hamar/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

    To: vpv.kontakt@mil.no

    Hei,

    beklager at jeg ble veldig irritert, i den forrige e-posten jeg sendte.
    Jeg har jo sett i Aftenpostens tekstarkiv, at jeg har Johanitterordenen, i min fars nye familie, (Humblen), som han fikk da jeg var ni år!

    Jeg tror at min mormor, Ingeborg Ribsskog, antagelig også var i denne, evt. min morfar Johannes Ribsskog.
    (Det går igjen dette med 'Johannes'/'Johan'/'Johanitter').

    Jeg ble jo tullet med i militæret, som jeg har skrevet til dere.
    Jeg har kontaktet min lagfører i infanteriet, Marvin Bricen, 14. november, ringte jeg, for å få en e-post fra han, hvor han forklarer, at han huska at jeg hadde frostskade, som han bekreftet da jeg ringte.

    Men han har ikke svart.
    Så da tenkte jeg, prøv nestlagfører, Ketil Juhani Frydenlund.
    (Der har vi en versjon til, så da blir det 'Johannes'/'Johan'/'Johanitter' og 'Juhani').

    Men men.
    Han jobba nå i Oslo-politiet, stod det på internett, og var nå frimurer, i en Johannes(!)-losje, (Haakon), i Oslo, stod det i denne linken, på TV2:

    Så jeg blir nok forfulgt av Johan-erne eller Johanitterne, eller Johannes-ene.
    Min onkel som brukte meg som slave, på Løvås Gård, i 2005, heter Johan(!) Martin Ribsskog.

    Og min tante har tulla med arv, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, og har ikke kontaktet meg, før etter tre måneder, etter at hun og Martin fikk boet etter min mormor.

    Hun er nå forlovet, siden i forfjor vel, med Johan(!) Diderik Beichmann.

    Hos både Diderik og Martin, så er Johan-en 'stum'.
    De kaller seg bare Diderik og Martin, men på telekatalogen online og hos folkeregisteret, så heter de også Johan.

    Så jeg lurer på om disse johannes-losjene og johanitterordenen, har tullet med meg, da jeg var i militæret.

    For min mormor ble fornærmet, da jeg var syv år og gikk i første klasse.

    For hun er fra Danmark, og vi lærte på Østre Halsen skole, at Danmark ikke var så snille mot Norge, under dansketida.

    Så nevnte jeg dette for min danskfødte mormor, og etter det så har jeg blitt tulla med på skole, i forsvaret og på jobb i Norge og England, mm.
    Nå er jeg en flykting i England, for politiet vil ikke etterforske mordforsøk mot meg, på Løvås gård, fra et jaktlag, i 2005.

    Og jeg overhørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.
    Men politiet gir meg ingen informasjon/hjelp.
    Så kanskje Forsvaret kan undersøke det som skjedde, under verneplikten min.

    At jeg ble tullet med.
    Jeg fikk en datajobb, som kurs-assitent, (for noen høye offiserer, som var på datakurs), som jeg mistet etter en dag, uten noen god grunn, annet enn at jeg var stridende, sa de, så jeg kunne være fotsoldat.

    Og han legen på Terningmoen, som ble kalt Dr. Mengele, han ga meg noe salve, da jeg fikk frostskade, som ville gjort frostskaden værre, sa Odd Sundheim på laget.
    Så sånn var det.

    Så kanskje dere kan etterforske dette, tenkte jeg.

    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/16
    Subject: Til Stabsjefen, Vernepliktsverket Hamar/Fwd: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

    To: vpv.kontakt@mil.no

    Hei,

    kan dere sparke hu der jævla hora som jobber hos dere, hu bare driver å kødder med meg.
    Seriøst, jeg driver å sender en klage, og blir bare kødda med og patronisert.

    Hu skulle vært skutt hu jævla kjærringa der, som jobber hos dere.

    Kan dere gi henne sparken, og sende meg erstatning for frostskaden min, og for måten jeg ble behandla på, på Terningmoen?
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/16

    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

    To: "Osbak, Vigdis" <vosbak@mil.no>

    Din jævla fittekjærring!

    Jeg skal ta det her opp med sjefen din.
    Ta å stapp et esel opp i fitta di din forpurte hore, hvis det er plass til eselet og Malteserordenen.


    Erik Ribsskog
    2009/11/16 Osbak, Vigdis <vosbak@mil.no>


    Hei

    Det er godt å kunne skrive og ta opp problemer – på den måten bearbeides hendelser som er viktige.

    Du har gjennomført førstegangstjenesten og i tillegg repetisjonstjeneste på en god måte. Jeg synes derfor du bør kontakte legen din slik at du får pratet om hjelp/støtte med de utfordringene du sliter med.

    I tillegg har vi krisetelefonen i Norge på tlf 81533300, denne koster penger og det kan vel bli dyrt å ringe fra England, men fra 2010 kommer det også SMS Chat.

    I første rekke er derfor legen den som kan hjelpe og støtte.

    Du får ha lykke til videre

    Hilsen

    Vigdis Osbak

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: lø 14.11.2009 16:20

    Til: Osbak, Vigdis

    Emne: Oppdatering/Fwd: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

    Hei,

    jeg glemte å skrive det, at hele livet mitt etter militæret, har vært et eneste langt strev.

    (Antagelig siden jeg har blitt tullet med av Malteserordenen).

    Så jeg har ikke hatt mulighet til å ta opp de her problemene noe særlig før, for jeg har liksom blir tullet med så mye, at dette har gjort meg stresset, og jeg har liksom hatt roen på meg, eller hatt noe særlig tid til, å ta opp disse problemene tidligere.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/14

    Subject: Brev fra 11. november, 2009/031966-003/FORSVARET/200

    To: vosbak@mil.no

    Hei,

    jeg viser til Deres brev, som jeg mottok idag.

    Hva gjelder den skaden i akillessena, så var det under rekrutten. Jeg var en tynn gutt, som var utsatt for omsorgssvikt, under oppveksten, og bodde alene fra jeg var ni år, og veide vel ca. 60 kg, da jeg begynte i militæret, (idag er vel matchvekten ca. 90 kg), enda jeg var 185 høy.

    Jeg har blitt tullet med av Malteserordenen, virker det som, sannsynligvis også i militæret.

    Jeg fikk en datajobb, som skulle vare i 3 måneder, men denne mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring!

    Kan dette ha vært Malteserordenens verk?

    Den arm-skaden, var etter at vi var statister, under filmen Sekondløytnanten, i Kvikne i Østerdalen.

    Vi som måtte være tyske soldater, måtte ha de tyske hjelmene hengende på armen, mens vi løp, derav armskaden, (det var noe verk/voksesmerter, som jeg måtte tygge massa paracept for å klare å fungere mens jeg hadde).

    Men dette plager meg ikke lenger, det er riktig.

    Mens frostskaden, den plager meg ikke så mye egentlig heller, for jeg er i England, hvor det egentlig er ganske varmt.

    Men jeg har ikke noe penger, for Malteserordenen tuller med meg, så får ikke Fri Rettshjelp enda jeg har blitt tullet med, på skole, i militæret, i jobb og veldig mange andre steder.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', men ingen vil si hvem disse er.

    Så sånn er det.

    Men jeg kontaktet 'Dr. Mengele', som han ble kalt, militærlegen på Terningmoen, om frostskaden min, da vi kom tilbake fra vinterøvelse, i februar 1993, var ved vel, (vi var på Lillehammer, på vinterøvelse, en drøy uke, i mange minusgrader, i knappetelt).

    Og da fikk jeg noe salve, som var _forebyggende_ mot frostskade, var det vel.

    Sundheim på lag 2, (det samme laget som meg, i tropp 1), sa at jeg _ikke_ måtte bruke den salven, for den inneholdt vann, som gjorde frostskaden værre.

    Og han 'Mengele', hadde så dårlig rykte, så jeg hørte mer på Sundheim, enn på Mengele, for å si det sånn.

    Jeg var hos 'Mengele' med hevelse i akillesen, og da kalte han det en 'liten' hevelse, enda den var skikkelig svær.

    Men men.

    Så jeg stolte ikke så mye på Mengele, men jeg måtte bruke noe sånn vaselin på øret, for å hindre spredning av frostskade, samt at jeg brukte den varmeste lua, den såkalte BF-en, lengre enn de andre.

    Men, frostskaden min blusset opp igjen, i 2005, så jeg skal kontakte fastlegen min, og se om han har noe papirer på dette, for jeg mener jeg tok opp dette med Dr. Ness (evt. Næss), i Helgeroa, som min onkel Martin, (som jeg slavedrivde for, på gården hans, og bodde i en uisolert hytte hos), han rådet meg til å kontakte min mormors lege, Dr. Ness.

    Men mormor, har jeg skjønt, var nok i Malteserordenen, så derfor sendte Dr. Ness meg til psykolog, og de prøvde å få det til å se ut som at jeg var sinnsyk.

    Så jeg har måttet dra til England, jeg ble også forsøkt drept, på min onkels gård, i 2005, noe politiet ikke har villet etterforske, de bare ignorerer meg, enda jeg har ringt dem om det.

    Kanskje mine slektninger sier til politiet at jeg er sinnsyk, og at politiet tror på dette, og derfor ikke hjelper meg?

    Jeg hadde vel ikke kommet meg gjennom et år i infanteriet, på Terningmoen, hvis jeg hadde vært sinnsyk, tror du det da?

    Da hadde det vel stått i papirene dine, hvis jeg hadde vært sinnsyk?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her kan man se, at troppsjefen vår, fram til påske vel, på Terningmoen, Sverre Frøshaug, har vært nordisk mester i feltskyting og norgesmester i AG3-skyting, osv:

    norgesmester i ag3

    http://www.fofo.no/BEST+I+TEST.b7C_wlzUZ5.ips

    PS 2.

    Men det som er lite kjent, det er at jeg faktisk slo Frøshaug, på Feltidrettsmerke-prøven, på Terningmoen, høsten 1992, hvis jeg husker riktig.

    Da jeg fikk Feltidrettsmerke.

    Men det var all gåinga med tung sekk, som jeg sleit med.

    Og skigåinga, for jeg hadde nesten ikke gått på ski, siden jeg var guttunge.

    Men hvis jeg bare trengte å bære på en AG3, så klarte jeg meg ganske bra.

    Selv om jeg tok et håndkle rundt AG-en vel, for at den skulle være litt lettere å ha på ryggen.

    Men men.

    Og det var det noen av den eldre garden, med offiserer vel, som ikke likte, husker jeg at jeg overhørte kommentarer om.

    Men da gjorde jeg det ihvertfall bra på oppgavene da.

    Det var vel lettere å løpe da, med polstra AG, enn uten.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Frøshaug var også troppsjef i Garden, før han ble troppsjef på Terningmoen.

    Og staben, som bodde sammen med Frøshaug osv., på øvelser, de var det vel som spredde rykter.

    Om at Alex Rosen hadde tjenestegjort, under Frøshaug, i Garden.

    Og da hadde visst Alex Rosen, på en øvelse, tatt fram kuken sin, uvaska, etter mange dagers øvelse, (med ‘kukost’, som dem prata om, noen av dem i militæret, noen ganger), og stappa snabben sin nedi kjeften, på en som snorka fælt.

    Jeg tror dem sa at Alex Rosen stort sett var en flink soldat, men at han noen ganger tydeligvis skeia ut.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så Alex Rosen, han var kjent allerede, i 1992/93, da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    PS 3.

    Og da jeg var butikksjef, i 1998, så hadde ei som jobba der, som het Ida.

    Hu hadde ei venninne.

    Og hu bodde i Oslo Vest et sted.

    Hu var fra Sørlandet, og bodde i Oslo Vest.

    Slemdal kanskje?

    Og jeg pleide å kjøre hjem de ansatte, noen ganger, for jeg tenkte de ble mer medgjørlige da.

    (Så var jeg vel litt stolt av den litt kule, svart metallic, Ford Sierraen min kanskje og.

    Jeg hadde cd-spiller jeg hadde kjøpt i Sverige, (og som jeg monterte selv i bilen), og brente mp3 cd-er selv, allerede i 1999, husker jeg.

    (Og jeg viste ikke om noen andre, som hadde CD-brenner, så tidlig så meg, ihvertfall ikke av de jeg chatta med på nettet da, for å skryte litt).

    Og da satt hu Ragnhild, eller hva hu het, på med meg hjem da, siden jeg skulle samme veien, så svippa jeg henne hjem.

    Og da sa hu, når en Alex Rosen-sang dukka opp, at søstra hennes hadde liggi med Alex Rosen.

    Så måtte jeg love, at jeg ikke skulle si det.

    Men hu oppførte seg så rart på et senere julebord, hvor hu ikke ville prate med meg, selv om vi dansa.

    Så jeg vet ikke helt hva det var.

    Hu jobba seinere på Rimi Hegdehaugsveien, som en stund var søndagsåpent, før Brustad-bua reglene kom vel.

    Så jeg stakk innom der en gang, da jeg gikk forbi, på vei hjem, da jeg studerte på Ingeniørhøyskolen.

    (Altså antagelig i 2002 da, eller 2003).

    Men da var hu ikke på jobb.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Frydenlund fra militæret, som nå er i politiet og frimurerbevegelsen







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Heisann Fryden,







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Heisann Fryden,





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Dec 30, 2009 at 9:23 PM





    To:

    ketil.frydenlund@politiet.no



    Hei,

    altså jeg kunne jo ha fortalt deg det om hu Annette, på Rimi Munkelia, med en gang, siden vi var i militæret.
    Men du var liksom mer på stabs-rommet, enn på lag 2.

    (Untatt en gang når vi så Basic Instinct vel, men da prata vi jo ikke).
    Så du var jo kamerat med 'Løven', og han var litt 'duste-ekkel', mot meg og Staff, og sa, (på den tida jeg var reserve), at vi sov med rompa oppe i lufta.

    Så derfor kjente jo ikke vi hverandre så godt sosialt.
    Jeg kjente jo bedre Sundheim og Schellum, f.eks., så derfor ble det ikke til at jeg sa det med at hu Annette spurte om navnet ditt.

    For jeg syntes også at det navnet var litt rart, jeg er jo fra Vestfold, og jeg har aldri kjent noen som het Ketil eller Juhanni, men Annette, det hadde jeg vel kjent folk som het.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.
    Sånn at jeg får forklart for meg liksom.
    Så sånn er det.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/12/30
    Subject: Heisann Fryden,
    To: ketil.frydenlund@politiet.no

    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.
    Jeg ringte jo Bricen, som sagt, og han har ikke svart, om den frostskaden jeg fikk på vinterøvelse i Lillehammer.
    Jeg så jo du var i Johannes-losjen de tre lys, så jeg visste ikke om det var det samme, som Johanitter-ordenen som jeg har i slekta.

    Du sa jo at du begynte å jobbe ute i politiet i Ski, i 2001, og det var jo da jeg var butikksjef på Rimi Langhus.
    Og du jobba i Oslo-politiet på den tida jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken og Nylænde, på Lambertseter i Oslo.

    Du kjente jo Løvenskiold i militæret, stemmer ikke det?
    Det viste seg at den danskfødte mormora mi, fra Nevlunghavn, hu var i Gjedde-adelsslekten, som hu sa var finere enn Løvenskiold fra Tyskland.

    Men men.
    Bare noe jeg kom på.
    Jeg fortalte deg at jeg jobba på Rimi Munkelia, i 1993, ved siden av militæret, på annenhver lørdag, og at ei som Annette jobba der, som kjente deg, og lurte på om du het Ketil eller Kjetil.

    Jeg forklarte at du het Ketil Johanni Frydenlund, siden det var det navnet som forsvaret opererte med, og som alle visste fordi det ble ropt opp overalt i forsvaret, at de brukte de hele navna våre.

    Men det 'tilta' hu Annette på, at du het Ketil Johanni, og ikke Kjetil, vil jeg si.

    Hu lurte ihverfall fælt på det her.
    Men men.
    Jeg sa jo at jeg skulle skrive e-post, og jeg skriver om det her på blogg og, siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' som jeg fortalte, men som du ikke visste hvem var.

    Jeg fortalte også at jeg har slektninger som er i Johanitterordenen, men du visste ikke om det var det samme greiene som Johannes-losjene, som du var i, for du var ikke så inne i de greiene.
    Men men.

    Bare skreiv litt av det vi sa i samtalen.
    For jeg prøver å finne ut av hva som foregår, siden jeg blir forfulgt, skjønner du.
    Håper dette er iorden, jeg har som sagt også en blogg, og den er på www.johncons-mirror.blogspot.com

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Men nå har jeg skrevet mye stygt om Løvenskiold her, han fra militæret.

    Men, det kom jeg på nå.

    At på avslutningsfesten, dimme-dagen, sommeren 1993.

    Da dro noen i troppen, (de som ville være med på en privat avslutning vel).

    Vi dro til Peppes i Stortingsgata.

    Og da hadde ikke jeg noen å spleise på pizza med.

    Så da husker jeg at Løvenskiold spurte meg, om vi skulle spleise på pizza.

    (Men han skulle ha noen oliven på pizzaen da).

    Men jeg sa det var greit, for jeg hadde ikke noen andre å spleise på pizza med.

    For en Peppes pizza, det ble litt mye for en person.

    Vi var ikke så rike heller, vi fikk ikke så mye dimmepenger.

    Så jeg og Løvenskiold, vi har vel egentlig nesten skværa opp, må jeg vel nesten si at jeg tror.

    (Men det har jeg ikke huska igjen før nå, mer eller mindre ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå, når jeg skylle rydde litt på kjøkkenet her, for det har jeg ikke fått gjort før idag.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da vi var på Peppes, så syntes jeg at jeg kjente igjen serveringsdama.

    Så jeg gikk bort og bestilte øl av henne, for å prøve å finne ut om jeg så riktig.

    For jeg trodde det var hu som flytta inn på Ungbo, i Skansen Terrasse, samtidig med meg.

    Ei pen dame, i begynnelsen av 20-åra, fra Vestlandet.

    Men hu hadde flytta ut fra Ungbo, etter et halvt år, eller et år, eller noe.

    Men da var hu fortrolig ovenfor meg, før hu flytta ut, og betrodde seg og sa at hu skjønte at jeg ikke likte de andre folka som bodde der.

    Per og Inger Lise og Wenche og Bjørn-Arild osv.

    Men om det var hu som jobba på Peppes den dagen, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men hu ligna veldig ihverfall.

    Men jeg huska vel ikke navnet hennes, så jeg bare så litt på hu, for å prøve å skjønne om det var henne, eller ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og det at jeg skulle bli forsona med han Løvenskiold, og spleise på pizza med han.

    Det hadde jeg ikke akkurat venta, etter den mobbinga hans, av meg og Staff, da jeg bodde på stabsrommet, (som reserve).

    Så jeg tok av litt på dimme-festen.

    Enten på grunn av det, eller nok mest fordi at jeg var fornøyd med at jeg hadde klart å gjennomføre et tøft år, i geværkompaniet/Oppland-regiment, i infanteriet.

    Som vel må ha vært en av de tøffeste førstegangstjenestene i verden vel kanskje, eller noe.

    Og over halvparten falt fra, tror jeg.

    Og jeg var nok den tynneste i troppen, (jeg og Bekklund vel), så jeg var ganske stolt av å ha klart det, for jeg røyka også, og var veldig dårlig på ski, for fra jeg var ni år, så hadde jeg noen dårlige glassfiberski, og fikk ikke noen fler ski.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så da festa jeg til langt på natt, på et utested, sammen med Bø og mange av de andre.

    Og jeg var kanskje den som kom sist hjem, fra dimmefesten, enda jeg bodde på Ellingsrudåsen, siden jeg drakk og festa og feira fælt da, siden jeg hadde kommet meg gjennom det her ‘helvetesåret’.

    Så da klarte jeg å komme en time for seint, på jobb, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, dagen etter, for det var en av de annenhver lørdagene, som jeg jobba.

    Og da var jeg nesten litt full enda, etter dimmefesten, for jeg tok av litt der.

    Så ei dame, som var kunde, reagerte, tror jeg.

    Og hvem var sjef den lørdagen, på Rimi Munkelia?

    Jo, ingen andre enn Ihne Vagmo, fra Robinsonekspedisjonen.

    Så hu ble vel litt furtete siden jeg kom full på jobb, tenker jeg.

    Men jeg forklarte vel det, at jeg hadde vært på dimmefest dagen før.

    Så jeg tror ikke hu ble så skikkelig forbanna, jeg vet ikke.

    Hu fikk med seg det, da hu jobba i Spis/Stabburet, at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.

    Men hu ble sur på meg, fordi jeg sa hei, da jeg var butikksjef, (da hu var innom, for å handle, på Rimi Nylænde).

    For hu måtte prate med folk i alle butikkene, og ville ikke skravle med meg og, husker jeg at hu forklarte.

    Så sånn var det.

    Så hu var nok litt sur på meg ja.

    Så sånn var det.

    Bare nok jeg kom på.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    PS 4

    Rimi Munkelia, det var også der han nazisten og morderen vel, Terje Sjølie, jobba.

    Han var lagergutt, eller noe vel, tror jeg.

    Det var han i klassen min fra Drammen, Magne Winnem, som ansatte meg, på Rimi Munkelia, for å jobbe annenhver lørdag, på slutten av 1992, etter at det ble krøll med OBS.

    (For hu nye kassalederen på OBS, holdt ikke løftet sitt ordentlig, om at jeg skulle få jobbe der, en del vakter, når jeg hadde fri fra militæret.

    For militæret var ikke så bra betalt, så jeg ville gjerne ha mer lommepenger da, til å bruke til røyk og sjokolade, på øvelsene, som var tøffe.

    (Søstra mi fikk meg til å begynne å røyke, sommeren 1987, i Sveits).

    Og jeg slutta å røyke seinere på 90-tallet.

    Men men.

    Ei som het Annette jobba også på Rimi Munkelia, som jeg nevnte i e-posten ovenfor.

    Pluss en som het Terje Olsen, fra Lambertseter, og en assistent som het Leif Jørgensen, som ble butikksjef seinere på Rimi Siggerud, blant annet.

    Og jeg kjente også Leif gjennom festing med Magne Winnem.

    Men men.

    Jeg var også med på Manpowerstaffetten og Oslo-løpet, med Rimi Munkelia, i 1993 vel.

    Hvor hun Ihne Vagmo var med og vel.

    Med flere vel.

    Jeg løp ganske raskt, for jeg var i nesten hardtrening, i militæret.

    Winnem bodde også på Lamberseter, en stund, (over Rimi Nylænde), da han var sjef på Munkelia.

    Så sånn hadde det seg, at jeg ble vant til å spille tennis, på Lambertseter, for jeg var med Winnem.

    En gang var jeg og Axel der, og spilte tennis.

    Seinere på 90-tallet da.

    Kanskje i 1994, eller noe.

    Og da så jeg plutselig at det var Terje Sjølie, som var på fotballbanen ved siden av, og spilte fotball med en yngre pjokk av en slektning.

    Men men.

    For Sjølie var vel fra Lambertseter.

    Noe jeg ikke var, så jeg ble litt flau, og sa bare ‘hei’.

    Men Leif Jørgensen hadde vel fortalt meg det, før dette, at Sjølie var med på en Vålerenga-buss, som ble kalt ‘blå-bussen’ vel, hvor bare nazister osv. var med.

    Så jeg var litt var for han Sjølie, må jeg innrømme.

    Så det er mulig at det var derfor jeg bare sa hei.

    Men begge vi to var der liksom med våre yngre slektninger da, jeg med lillebroren min Axel, som vel bare var 15-16 år da, og han med en yngre slektning, som var enda yngre enn Axel.

    Så jeg sa bare hei.

    For jeg regna med at han Sjølie ville være i fred med slektningen sin, og spille fotball.

    Og jeg ville være i fred og spille tennis med Axel.

    Selv om vi også pleide å spille fotball, mye.

    Men vi spilte helst fotball på gresset, og ikke på grusen, hvor vel Sjølie og lillebroren hans, eller fetteren hans, spilte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

  • Det her er nestlagføreren min, fra infanteriet. Han ble fungerende lagfører, (etter at Marvin Bricen jobbdimma), og kjente Anette fra Rimi Munkelia

    ketil juhani

    http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer/losjer/haakon/medlem/84217

    PS.

    Nå ringte jeg politiet i Oslo, på 22669050, for å høre om de hadde e-post adressen til Ketil Juhani Frydenlund, (for jeg prøvde å kontakte han om noe militær-greier, at jeg hadde frostskade på øret, som jeg har kontakta militæret om, siden lagfører Marvik Bricen ikke svarer).

    Men de hadde bare en ‘Kjetil Frydenlund’.

    Og ingen ‘Ketil Juhani Frydenlund’.

    Så da kom jeg nok ingen vei.

    Og på gulesider.no, så fant jeg heller ikke noe.

    Men men.

    Jeg får se hva jeg finner på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog