Stikkord: Kvelde

  • Min Bok 5 – Kapittel 141: Kvelde

    Noen dager etter at jeg kom hjem fra London.


    (Og fortsatt i sommerferien min, sommeren 2003, da).

    Så ville broren min Axel ha meg med ned til Kvelde, for å besøke onkel Martin og dem, (husker jeg).
    Jeg hadde i mellomtiden avskiltet Sierra-en.

    (Siden den bilen egentlig var et vrak, da.

    For det var jo ‘alltid’ noe feil med den.

    Så jeg hadde ikke råd til å ha den bilen, som student, da.

    Så jeg parkerte den, på en gratis parkeringsplass, ved Gamle Aker kirke der.

    Hvor jeg kjørte den, uten clutch-wire, (for den røyk jo i Sinsenkrysset, den gangen som Axel og jeg skulle besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, høsten 2002), etter at parkeringsbeviset mitt, (i Rimi-byggets bakgård, som var utvidet, på den her tiden, siden Waldemar Thranes gate 3 ganske nylig hadde blitt revet, av Dokken AS, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), nok hadde løpt ut.
    For jeg hadde ikke råd til å betale 500-600 i måneden for parkeringsbevis, enda mer for forsikring, og også cirka like mye for bensin, og sikkert en liten formue, til EU-kontroll og reperasjoner.
    Som student.
    Siden det alltid var noe galt med den bilen, da.
    Men jeg syntes at den bilen var litt artig.
    Nesten som en veteranbil.
    Da Sierra-en var på EU-reparasjon, sommeren 2000, så sa en kar, som jobba på et verksted, på Rommen.

    At den bilen var ‘kongebilen’.
    Så jeg ville ikke vrake bilen, da.
    Av sentimentale grunner, liksom.

    Siden den så litt rå ut, siden den var svart metallic, og hadde ganske nye støtfangere osv., (så karosseriet hadde litt høyde, over bakken, liksom).
    Men det var såvidt at den bilen hadde passert en EU-kontroll, hos NAF i Sandvika, sommeren 2000.

    På grunn av ‘rust på bærende konstruksjoner’, som en vestlending der, (var det vel), førte opp på et skjema, da.

    Så det var såvidt at jeg fikk Sierra-en gjennom EU-kontroll, sommeren/høsten år 2000.

    Og jeg hadde ikke råd til, (som student), å bruke mange tusen på den bilen igjen, på den neste EU-kontrollen, i år 2002, da.

    Da ville jeg ha måttet spise nudler til middag hver dag, tror jeg, (for å si det sånn).
    Og det hadde jeg ikke så lyst til, da.

    Så derfor så bare parkerte jeg den såkalte kongebilen, på en gratis parkeringsplass, ved Gamle Aker kirke der, da.
    Og da våren kom, år 2003, (må det vel ha vært), så ble den bilen tauet inn, av kommunen, (var det vel), på grunn av at de skulle feie der, eller noe sånt, da.
    Og det var egentlig like greit.

    For den bilen, den var det jo så mye problemer med.

    Så den bilen var egentlig ikke noe å spare på da, for å si det sånn.
    Ihvertfall ikke hvis man tenkte økonomisk.

    Det ville nok være smartere av meg uansett, å kjøpe meg en ny bil, når jeg fikk meg en ny jobb, (som for eksempel IT-sjef med 500-600.000 i årslønn, som jeg så for meg, etter å ha gått tre år, på bachelor IT, ved ingeniørhøyskolen), istedet for å bruke fler tusen på den bilen, som egentlig var et vrak, med stygge bakseter, og masse bulker i karosseriet, osv.
    Og den bilen hadde vel allerede kosta meg mellom 50.000 og 100.000, bare i verkstedregninger.

    Så den bilen var et utgiftsluk, da.

    Og de kriminelle i området, de brøyt seg ‘alltid’ inn i den bilen, da.

    Og IF forsikring, de hadde jo nesten kondemnert den bilen, i 1998, da jeg fikk en ny bulk i karosseriet, etter at Dokken AS, hadde skadet bilen min, under rivingen, (som en anonym person ringte og tipset meg om).

    Og grunnen til at den bilen nesten ble kondemnert, i 1998.

    Det var fordi at listeprisen da bare lå på rundt 15-20.000 vel.

    Og at det var så mye bulker og sånn, på den bilen.

    Så det ville vært galskap av meg nesten, å dra den bilen gjennom enda en ny EU-kontroll, som student, (vil jeg si).

    For jeg hadde liksom brukt nok penger på den bilen da, (for å si det sånn).

    Dette var jo en 1986-modell.

    Så den bilen var et 16 år gammelt vrak, i 2002 da, (må man vel si).

    (Den bilen hadde jo vært gjennom ulykker, osv.

    Så det var nok dumt av meg å kjøpe den bilen, høsten 1998.

    Da jeg ble butikksjef.

    Men jeg var så overarbeida, på den tida.

    Så jeg orka ikke å bruke så mye tid, på å finne meg en bil, da.

    Så jeg slo til på den første og beste, liksom.

    Og jeg syntes også at den bilen så kul ut, da.

    Siden den var svart metallic osv., da).

    Og jeg hadde råd til å ha den bilen, som en ganske bra betalt butikksjef.


    Men jeg måtte nok ha gått ned en del i levestandard, hvis jeg skulle fortsatt å ha den bilen, som student.
    Og det ønsket jeg ikke, da.

    For jeg var litt deprimert, siden jeg jo hadde sluttet som butikksjef, som jo på en måte er en statusjobb.


    Så jeg var litt flau over at jeg ikke var butikksjef lenger, da.

    Og brukte derfor en del penger på trøstespising, osv.

    Det vil si ferdigmat, iskrem og snacks og sånn.

    Som det gikk mye av da, på den her tida.

    Ved siden av kyllingfilet, som jeg pleide å steike i en hybelkonfyr.

    (Og jeg ble jo også mobbet, på grunn av klærna mine, på HiO IU.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.

    Så jeg brukte også mye tid og penger, på den her tida, på å prøve å finne kule klær, i de forskjellige klesbutikkene, i Oslo sentrum, da).

    Så den bilen, den har jeg ikke sett, siden jeg parkerte den, ved Gamle Aker kirke, høsten 2002, da.

    Selv om jeg vel gikk og sjekka, et par-tre ganger, om den fortsatt stod der.

    Men jeg orka ikke å gå til ved Gamle Aker kirke der.

    (En gåtur på fem minutter, kanskje).

    Hver dag liksom.

    For å sjekke om jeg hadde fått en ‘taue-advarsel’, fra kommunen, på bilen.

    For jeg var så fokusert, på studier osv. da, på den her tiden.

    Så Sierra-en, den gikk litt i glemmeboka, da.

    For å si det sånn.

    Jeg var ikke så besatt av den bilen, at jeg gikk og sjekka, at den stod på det samme stedet, hver dag, liksom).

    Så Axel og jeg, vi måtte ta toget, ned til Larvik, da.

    Og vi ble henta, av onkel Martin, (som vel muligens kjørte tante Ellen sin hvite bil, (av et eller annet slag), som også var et ‘vrak’ vel, (og som stod parkert ved gården til onkel Martin sin samboer Grete da, på den her tiden)), på togstasjonen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien fra togstasjonen og til Kvelde, så begynte onkel Martin og/eller Axel, å ‘bable’ om at vi måtte bade i Farris.

    (For Løvås gård, (gården til onkel Martin sin samboer Grete), den lå jo bare noen hundre meter unna Farrisvannet).

    Jeg forklarte det, at jeg ikke hadde med meg badetøy, da.

    Og da kjørte onkel Martin innom det da ganske nybygde Nordbyen kjøpesenter, i Larvik.

    (Som hadde blitt bygget der Nanset Marked lå tidligere.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Jeg var jo nøye, når det gjaldt klær, på grunn av det ‘kles-presset’, (må man vel kalle det), som var ved HiO IU.

    (Og som jeg ikke var så vant med, fra kolleger, i Rimi).

    Så jeg fant ikke noen badeshorts jeg likte, i sportsbutikken der.

    Selv om Axel fant en rød badeshorts, (eller noe sånt), vel.

    Men det som var rart, (vil jeg si, som tidligere butikksjef).

    Det var at det stod to folk, i disken der.

    Og ei dame dreiv tilfeldigvis og spurte han sjefen i kassa, noen spørsmål, om hvordan hu skulle pakke ned en blå Champion badeshorts.

    (Enda det vel fortsatt var noen uker igjen av sommeren).

    Og den shortsen, den var tilfeldigvis i min størrelse, da.

    Og den var tilfeldigvis den eneste badeshortsen, som jeg likte, som de hadde, i den butikken, da.

    Så det ble til at jeg spurte om jeg kunne få kjøpe den shortsen, da.

    Selv om jeg syntes at hele den ‘badeshorts-settingen’, (når det gjaldt den bablinga om å bade i Farris, og også de tilfeldighetene rundt den Champion-shortsen), var litt spesiell, (for å si det sånn).

    (Jeg mener å huske at jeg begynte å lure litt, ihvertfall.

    Som tidligere butikksjef, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 76: Kvelde

    Sommeren år 2000, (må det vel ha vært), så fortalte Pia meg det, at onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, hadde solgt gården sin i Askim og istedet flyttet til en ny gård, i Kvelde, like ved Larvik, hvor vi jo selv hadde bodd, på 70-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel hadde tidligere prøvd å få meg til å ble med, for å besøke onkel Martin, da han drev den fiskedammen, ute i Spydeberg, på 90-tallet.

    Men jeg hadde ikke lyst, da.

    For jeg husket at onkel Martin hadde vært uhøflig, da jeg besøkte han på sykehuset, (Sophies Minde vel), i Oslo, høsten 1990 vel, (etter at bestemor Ingeborg hadde bedt meg om å besøke han).

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).

    Og Pia hadde en gang sagt det, at hu hadde sett det, at onkel Martin hadde vært slem, mot noen damer, på Schoushallen, (eller noe sånt), en gang, som hu hadde vært på byen, da.

    Også på 90-tallet, da.

    Så jeg var litt skeptisk til onkel Martin, da.

    Men Pia og jeg hadde jo besøkt Martin og Grete, i Askim, i forbindelse med at mora vår døde.

    (Noen måneder før det her).

    Og da hadde vel onkel Martin nevnt det, at han ville at vi skulle ha mer med hverandre å gjøre, da.

    (Og at det var synd at det måtte et dødsfall til for at vi skulle bli bedre kjent.

    Noe sånt).

    Og når Martin og Grete så flytta til like ved Larvik, (hvor jeg jo vokste opp).

    Så syntes jeg at det virka mer artig, å besøke onkel Martin og dem, da.

    Så da lot jeg meg overtale til det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel en helg, i sommerferien min, (eller noe), at Pia, Daniel og jeg, skulle dra ned, for å besøke onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og jeg var nok litt overarbeidet muligens, på den her tida.

    Så jeg var ikke hos Pia og dem, i Tromsøgata, før ut på ettermiddagen, på fredagen, da.

    Og da ringte jeg Martin og Grete, fra mobilen min da, (husker jeg).

    For å si fra om at vi kom fram dit litt seint, da.

    Og så sa jeg det, at vi kan sikkert dra i morgen istedet, hvis det passer bedre.

    (Bare for å ha noe å si liksom, da).

    Og da svarte Grete Ingebrigtsen det, at det passet bedre.

    Og så måtte vi dra ned på lørdagen istedet da, (husker jeg).

    Og seinere, så har Pia fortalt meg det, at Grete Ingebrigtsen har en diagnose, som sier at hun er sinnsyk, (eller noe sånt), da.

    Og da skjønte jeg kanskje mer av den her rare oppføreselen, til hu Grete Ingebrigtsen, da.

    For hu var vel uhøflig, (må man vel si), da hu sa det, at det passet bedre, hvis vi dro ned dagen etter, da.

    (Akkurat når vi skulle starte på kjøreturen ned dit, da.

    En kjøretur på drøye to timer, vel).

    På lørdagen, så kjørte vi ned, mens det enda var lys, husker jeg.

    (Selv om det vel er lys lenge, om sommeren, i Norge).

    Og jeg kjørte ned mot Larvik.

    Og tok av mot Kongsberg, like etter Verningen der, langs E18, (noen få kilometer nord for Larvik sentrum), da.

    Jeg hadde vel så og si aldri kjørt på den veien, opp mot Kongsberg der før.

    (Altså den veien som følger Lågendalen oppover, da.

    Lågen blir forresten også kalt Numedalslågen.

    Så hvis man følger den elva langt nok nordover, så kommer man til Numedal, da.

    Hvor bestemor Ågot jo var fra).

    Så jeg kjørte innom en gårdsbutikk, da.

    Mellom Larvik og Kvelde.

    Og spurte dem om veien, da.

    Hvis det ikke var sånn at jeg ringte Grete og Martin derfra, da.

    (Hvis ikke Pia husket veien, da).

    Og det var skiltet til Lysebo, (mener jeg å huske).

    Og avkjøringa dit var rett før Kvelde sentrum, da.

    (Men på den her tida, så var jeg ikke kjent i Lågendalen, i det hele tatt.

    Så jeg måtte liksom streve litt med å finne fram, da).

    Og etter avkjøringa til Lysebo, så måtte man kjøre på noen gårdsveier, i et par kilometer cirka, da.

    Før man kom fram til gården Løvås, da.

    Som lå cirka en kilometer før Farris-vannet, når man kjørte fra Lågendalen, da.

    Og den gårdsveien som går forbi den gården, den blir vel kalt for Farrisveien, (hvis jeg husker det riktig).

    Og gården Løvås ligger vel i Farrisdalen, tror jeg.

    (Og Farrisdalen må vel da kanskje være en sidedal av Lågendalen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gården Løvås, den så helt jævlig ut da, (må man vel si).

    De som hadde bodd der før dem, hadde hatt rykte på seg å være kriminelle, (eller noe sånt), sa onkel Martin, da.

    Og det var rot overalt på gården, og bygningene var i dårlig stand, da.

    Så Grete hadde visst fått kjøpt denne gården for nesten ingenting, da.

    (For bare et par hundre tusen, eller noe sånt, vel.

    Hvis ikke det var enda mindre, da.

    Og hu hadde også fått den gården i Askim, (den som hu hadde før Løvås), veldig billig da, husker jeg at hu fortalte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Perlen på denne gården, (må man vel si), det var en eng, som kanskje hadde blitt brukt som et jorde, i gamle dager.

    Det gikk en egen vei, bort til den her enga, da.

    Og det var også en stor låve hvor de hadde hatt griser i kjelleren, vel.

    Og det var også noen små hus, ikke langt fra den enga, for griser, eller lignende.

    Pluss en gammel fjøsbygning, (eller et stabbur, eller hva det kan ha vært), like ved gårdshuset, (heter det vel).

    Fra enga, (som onkel Martin også brukte som skytterbane, fortalte han meg), så rant det en bekk.

    Bekken rant under Farrisveien, vel.

    Og ned i en dam, som lå like ved en hytte, som også hørte til gården, da.

    Etter dammen, (som ble brukt som badedam og som muligens var kunstig demmet opp, og hvor det visstnok fantes bever, ifølge onkel Martin), så rant det vel en bekk videre ned til Farrisvannet, tror jeg.

    Og det vannet som var i den bekken, før dammen, det var så reint, at man kunne man drikke det, husker jeg at onkel Martin sa, en gang seinere.

    Og det tilhørte også noen få hundre kvadratmeter skog, til den her gården, da.

    ‘Naturskog’, som onkel Martin lærte meg at det het, i 2005, da jeg bodde på den her gården, i noen få måneder, etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Naturskog var liksom det motsatte av kulturskog, forklarte onkel Martin, (som hadde gått på skogbrukskole i Melsomvik, eller noe sånt), da.

    Kulturskog det var skog, som mennesker hadde plantet.

    For eksempel for å selge juletrær da, (eller noe lignende).

    Så på Løvås, så hadde de visst urskog da, kan man vel kanskje kalle det.

    Altså skog som hadde vokst opp ganske naturlig vel, og som ikke hadde blitt utnyttet på en industriell måte, da.

    Det var vel skogen for liten til, for at det skulle være lønnsomt, tror jeg.

    Men denne skogen grenset vel også til en skog eiet av en Løvenskiold, eller en Treschow, eller en Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

    Og det lærte vi også i andre klasse, på handel og kontor, i samfunns og næringslære-timene, husker jeg.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    At Treschow-Fritzøe, (et navn jeg husket såvidt, fra da jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet), eide det meste av skogen, nedi der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dreiv mye med data, (som hobby), på den her tida.

    Og jeg hadde oppgradert PC-en min, hjemme i Oslo, da.

    Det vil si at jeg hadde kjøpt et nytt hovedkort, og så brukte det gamle skjermkortet, RAM-brikkene, prosessoren og lydkortet osv., da.

    Og når man bytter hovedkort, (og muligens også kabinett, var det vel), så blir det nesten som å bygge en ny PC, fra grunnen av, da.

    Så jeg lærte liksom å bygge PC-er, da.

    Og på et av de første besøkene mine, på Løvås.

    Så skulle jeg liksom prøve å bytte skjermkort, (eller noe sånt), på en PC der, da.

    Men jeg visste jo ikke hvordan hovedkort, som denne PC-en hadde.

    (Før jeg dro ned dit).

    Så det skjermkortet jeg hadde med, det funka ikke, da.

    (Noe sånt).

    Så det var litt vanskelig for meg dette.

    For hvis man skal fikse en PC, så må man jo først få tilgang til den PC-en.

    Og så finne ut hvilke deler, som man trenger.

    Men sånn ble det ikke på Løvås, da.

    For jeg var ikke der så ofte.

    Så jeg bare tok med meg noen deler, som jeg tilfeldigvis hadde liggende, i Oslo, da.

    Og disse delene, de passet tilfeldigvis ikke, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg pleide å laste ned en del mp3-er, fra nettet, på den her tida.

    Og jeg spurte Martin og Grete om det var noen sanger, som de så etter, da.

    Og Martin ville ha den Sopranos-sangen da, husker jeg.

    Så jeg lastet ned den for dem, da.

    Da jeg kom tilbake til Oslo.

    Og brente den på en CD, og sendte den i posten til Kvelde, da.

    Selv om jeg var rimelig opptatt, som butikksjef, på den her tida.

    Så dette tok nok en del måneder, hvis jeg husker det riktig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Onkel Martin sine stedøtre, Isa og Andrea, har visst fått seg masse tatoveringer osv., siden jeg ble forsøkt myrdet, på gården deres, i Kvelde, i 2005

    myrda gård 2005 hm

    http://web.stagram.com/n/isaing/

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    enda mer fra facebook

  • Hva om dette for eksempel er Rimi-Hagen sine lakeier? Jeg ble jo forsøkt myrdet, i Søndre Vestfold, i 2005, men politiet vil ikke etterforske dette

    rimi hagens lakeier

  • Kari Sundheim, som er mor til onkel Martin sin datter, Liv Kristin Sundheim, er visst født i USA. Det visste jeg ikke. Hm

    kari sundheim født i usa hm

    http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:scg_K4mdN3AJ:www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0000/g0000001.html+kari+sundheim&cd=9&hl=no&ct=clnk&gl=no

    PS.

    Her kan man se det, at onkel Martin, er født i Hadsel, i Vesterålen, hvor hans far, (min morfar), Johannes Ribsskog, var rådmann.

    Det var artig.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    onkel martin født i hadsel

    http://www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0001/g0000022.html#I1706

    PS 3.

    Her kan man se det, at onkel Martin sin datter, Liv Kristin Sundheim, hun er født i 1991.

    Så hun var vel ikke konfirmert engang, i 2005, når jeg jobbet på gården til Martin og Grete, i Kvelde.

    Liv Kristin fortalte meg det en gang, når hun var på besøk, fra sin mor, som bor i Ås, at hun fikk bare toppkarakterer, på skolen.

    Og jeg har også sett på nettet at hu har studert medisin, ved UIO vel.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    liv kristin født i 1991

    http://www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0001/g0000001.html#I1099

    PS 5.

    Grunnen til at jeg søkte om dette nå, (forresten), det var fordi at StatCounter snappet opp et søk, om Kari Sundheim, fra Østfold Fylkeskommune:

    kari sundheim østfold

  • Jeg sendte en e-post til Larvik Tingrett







    Gmail – Løvås gård i Kvelde/Fwd: Påminnelse/Fwd: Foreberedende skiftesamling/offentlig skifte i forbindelse med boet etter Ingeborg Ribsskog







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Løvås gård i Kvelde/Fwd: Påminnelse/Fwd: Foreberedende skiftesamling/offentlig skifte i forbindelse med boet etter Ingeborg Ribsskog




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Feb 23, 2012 at 6:38 AM





    To:

    larvik.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg skjønner at det blir vanskelig å få til noe i forbindelse med den arvesaken, etter min mormor, siden jeg ikke har penger, til å betale, for Offentlig Skifte.
    Men en annen sak.

    I 2005, så fikk jeg lov til å bo på gården Løvås, i Kvelde, av eier Grethe Ingebrigtsen.
    (Og jeg ryddet gården gratis må jeg si).
    Da mener jeg at jeg har rett til å bo der, og da mener jeg at jeg har hevd på den gården.

    Kan dere selge den gården på tvangsauksjon, og så ta 30.000 av salgssummen, og bruke det til offentlig skifte?
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/12/2
    Subject: Påminnelse/Fwd: Foreberedende skiftesamling/offentlig skifte i forbindelse med boet etter Ingeborg Ribsskog
    To: larvik.tingrett@domstol.no

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten.
    Jeg har blitt kastet ut etter at en rett i Liverpool ikke informerte meg om en høring, og igjen på 'Gestapo-aktig' måte, fra University of Sunderland, en ukes tid senere, i august i år.

    Så plasserte politiet meg på et hostell for prøveløslatte kriminelle etter å ha chattet med Sunderland Council, bak min rygg.
    Jeg har derfor ny addresse, i Sunderland:

    (Erik Ribsskog


    Azalea Lodge
    1-2 Azalea Terrace North
    Sunderland
    GB-L2 2AE
    Storbritannia).
    Jeg har ikke så lyst til å være her i jula akkurat, så hvis en eller begge av Tingrettene kan svare sånn at jeg får pengene for eiendommen min i Holmsbu, og også får begjært offentlig skifte, etter min mormor, i Nevlunghavn/Larvik, siden jeg får veldig lite arv etter henne, enda hun arvet Magna og Holger Adeler, mm:

    Ingeborg hadde også masse brev og dokumenter mm., (i tillegg til malerier og møblene til sin morfar og mormor, Chef for Generalkommandoen Anders Gjedde Nyholm og Eva Mary Carla Fog, som var etter Platagenet og danske konger, gjennom Løvenbalk).

    Så etter bestemor Ingeborg så var det mange ting som kan være av både historisk og økonomisk verdi.
    Jeg er redd for at slektningene mine har solgt noe av arven bak ryggen min, for alle av de, både min søster Pia, min halvbror Axel, min tante Ellen og min onkel Martin sin nye familie, har jo kjøpt seg nye boliger, siden jeg flyktet fra et drapsforsøk i Kvelde, i 2005.

    Han Thor som leide av onkel Martin og Grete Ingebrigtsen i Kvelde, har jo betalt mye mer for ei hytte, enn det hu Grete Ingebrigtsen betalte for hele gården Løvås, rundt år 2000.
    Her lukter det urent trav synes jeg.

    Her må vi ha et offentlig skifte, mener jeg.
    Og jeg vil også ha meg egen bolig, her i England, ettersom jeg blir forfulgt i Norge, så jeg vil ha penger for eiendom jeg eier i Holmsbu gjennom tvangsauksjon/oppløsing av sameie.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/11/16
    Subject: Foreberedende skiftesamling/offentlig skifte i forbindelse med boet etter Ingeborg Ribsskog
    To: larvik.tingrett@domstol.no

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    kan jeg fortsatt kalle inn til forberedende skiftesamling, naar det gjelder boet etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, doed 26.06.09?

    Jeg bor i England, som flyktning.

    Maa jeg selv vaere til stede under denne skiftesamlingen?

    Jeg eier en andel av felleseie, som var arv, etter min farfar, Oeivind Olsen sine broedre i Holmsbu, (som min far, Arne Mogan Olsen ikke ville ha), men ga videre til min soester og meg.

    Jeg har begjert dette solgt til Namsmannen for Hurum og Roeyken.

    Naar jeg faar pengene fra dette salget, saa oensker jeg aa begjaere offentlig skifte, etter min mormor.

    (Siden jeg kun har faatt 3000 kroner sendt fra min soester, og bestemor Ingeborg hadde masse verdifulle malerier og antikviteter.

    Jeg har skrevet om dette paa nett:

    Men Tingretten i Drammen har sluttet aa svare paa min korrespondanse i forbindelse med at jeg har begjaert opploesing av sameie, i Hurum.

    Jeg vet ikke hva Tingretten i Drammen driver med.

    Sivilombudsmannen svarer meg heller ikke.

    Men jeg venter altsaa penger etter det tvangssalget mitt av sameie, i Hurum.

    Saa jeg vil da kontakte dere, i Larvik, om offentlig skifte etter min mormor.

    Og betalte dere de cirka 30.000 kronene for dette.

    Kanskje dere kan hoere med Tingretten i Drammen, om hva de driver med, siden de droeyer dette, virker det som for meg.

    Da blir det jo Tingretten i Drammen sin skyld, hvis jeg ikke faar betalt dere de 30.000 for offentlig skifte, innen tre aars-fristen.

    Bare som en oppdatering.

    Mvh.


    Erik Ribsskog






  • Nei, det er ikke sant, jeg har aldri rørt Isa. Men Isa sa at det var henne som gikk under hytta mi om natta, da jeg sa at jeg hadde hørt en grevling

    ikke sant aldri rørt isa

    PS.

    Isa har visst flytta til Fredrikstad nå, og hu har visst også vokst opp litt og, siden 2005, da hu var en jentunge, må man nok si:

    isa flytta til fredrikstad nå

    http://www.facebook.com/profile.php?id=529371738

    PS 2.

    Isa er visst født i 1993, så hu var bare tolv år da, det året, som jeg jobba på gården Løvås, i Kvelde, i 2005:

    isa født i 1993

    http://www.gratisklaer.no/Profile.asp?id=11817

    PS 3.

    Mora til Isa, det er Grete Ingebrigtsen, og hu eide den gården Løvås, (som jeg jobba gratis på, i 2005), og bodde der sammen med min onkel Martin.

    Men de har seinere flytta til Mysen da.

    Men onkel Martin bor på gården Løvås enda, tror jeg.

    PS 4.

    Men nå har visst Isa blitt myndig da.

    Kanskje hu kan sende meg papirene mine, tenker jeg.

    Hvis du leser dette Isa, kan du sende meg papirene mine, som lå i en perm, i kofferten min, i hytta der, på Løvås?

    Kan du scanne og maile de dokumentene?

    Det er brev fra Rimi-Hagen osv, fra da jeg vant en konkurranse som butikksjef i Rimi.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Harald Inge Sand fra Sand







    Gmail – Søstera di Turid







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Søstera di Turid




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM





    To:

    harsand@online.no


    Cc:

    Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>



    Hei,

    det søstera di Turid sa på Rødtangen, til meg og søstera mi Pia Ribsskog, at Turid hadde blitt fingra av en kar fra Oslo, som bodde på campingplassen på Rødtangen.

    Var det tull og tøys?

    Turid sa også til Pia at det burde Pia også prøve, for Turid syntes det var så bra å bli fingra da.
    Hvorfor prata søstera di sånn offentlig om det her?

    Ellers, så ble jeg tvunget av slekta mi, til å plukke jordbær, en andre sommer, for dere, på Sand.
    For fetteren min Ove ville ha selskap i åkeren.
    Jeg hadde ikke lyst, men ble tvunget, av min far.

    Siden jeg hadde fått språkreise-tur til Weymouth antagelig.
    Det var lite jordbær den sommeren.
    Fikk jeg noengang lønnen for den plukkinga?

    Dere sa sommeren før at jeg plukka de beste kurvene, som det ikke var noen dårlige bær i.
    Og som dere beholdt selv, eller noe.
    Var det bestefaren din det, som sa det?

    Bare lurte.
    Sender også kopi til lensmannen siden jeg har en omsorgssviktsak mot faren min.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Har søstera di gifta seg med naboen til onkelen min, nede i Follo.

    Thor Borgersen heter han naboen.
    Noen prøvde å myrde meg der i 2005, skjønner du.





  • Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet

    fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccTAYLORG@unhcr.org

    dateFri, Nov 4, 2011 at 2:52 PM
    subjectReport of crime/Fwd: Den Gyldne Omvei
    mailed-bygmail.com

    hide details 2:52 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    someone who seems to be some mafia, in Kvelde, in Norway, are critisising the way I went, when I ran from a murder-attempt by a hunting crew against me, in that town, (where my uncle lived, and I worked on his womans farm there, with lumberjack-work, I think I have to call it, when a large hunting-team wanted to shoot me in the head or balls, I overheard, but when they saw I had a letter from Forbes billionare Stein Erik Hagen in my files, (which I didn’t get to the UK, I had to run in only the clothes I was wearing at the time), then it seemed they perhaps didn’t dear to shoot me. Who knows. Something like this. The Police in Norway don’t want to investigate this murder-attempt from 2005, more than six years ago).

    Regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From:
    Date: 2011/11/3
    Subject: Den Gyldne Omvei
    To: eribsskog@gmail.com

    Denne lenken ble sendt til deg fra

    http://www.dengyldneomvei.no

    Du har fått tilsendt denne e-posten fordi noen leste en side hos Den Gyldne Omvei | Inderøy i Nord-Trøndelag og mente at den ville være interessant for deg. Lenken ble sendt av kvelde@mafian.no, med følgende kommentar:

    Vi ville heller tatt en snarvei. Men du har vel tatt en omvei til england mener vi.

    Den Gyldne Omvei
    Vegstrekningen Den Gyldne Omvei går gjennom vakkert kulturlandskap i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag.
    http://www.dengyldneomvei.no/front-page
    —
    DGO