![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jun 20, 2010 at 5:22 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jun 20, 2010 at 5:22 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
http://www.gulesider.no/telefonkatalogen/Hans_J_Kolner/0000262428700000000/
PS.
Hans er jo en kortform av Johannes, mener jeg.
Og Johanitterordenen, er oppkalt etter døperen Johannes.
Og da jeg fortalte Frode og faren hans, at min morfar het Johannes Ribsskog.
Da visste faren til Frode Kølner, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Enda morfaren min ikke var fra Larvik, men fra Romerike, og hadde vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nord-Norge).
Og det var mer enn jeg selv visste, om morfaren min, for å si det sånn.
Da var jeg vel bare 7-8 år, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i den andre leiligheten hennes, (den kommunale eldreboligen), i Nevlunghavn.
Så pratet hun med faren til Frode Kølner, på telefonen, om noe greier med strømmen, siden han Hans Kølner, jobba i Larvik e-verk.
Så det var vel litt spesielt.
Fordi Kølner-familien var det liksom jeg som kjente.
Det var ikke noen jeg ble kjent med gjennom familien.
Men fra lekeplassen, oppe ved blokkene ved Larvik Sykehus.
Jeg ble introdusert av Jarle og Tin-tin og de vel.
De andre ungene der, sa at det var Frode osv.
Så de kan også ha vært med på det her, eventuelt.
Og faren til Frode, kalte søstra mi for ‘Pipa’.
Og det var ikke noe jeg og Frode kalte henne.
Så hun hadde et eget Johanitterorden-navn, kan det virke som.
Så sånn var det.
For da var nok det noe Johanitterorden-tulling.
Det som skjedde den dagen på Berger, da jeg skulle feire 18-års dagen min.
Og søstra mi og Frode Kølner dro meg med på Sandvika, enda jeg egentlig ville i butikken og kjøpe øl og pizza osv.
Og Kølner og søstra mi ville absolutt at jeg skulle la Kølner og kamerat fra Larvik, låne vannsenga mi.
Og faren til Frode, satt alltid på ‘Stutum’ høyt.
En sommer, på begynnelsen av 80-tallet, da jeg var med Frode og faren, på hytta deres i Brunlanes, (like ved Lydhus-stranda ca. vel).
Mens mora var hos familien sin i Kristiansand, var det vel.
Hvor hu omtrent alltid var, da jeg var på besøk, etter at jeg flytta til faren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, faren til Frode Kølner, het visst Hans Jacob Monrad Kølner, og han er vel pensjonist nå, vil jeg tippe på:
PS 3.
Frode Kølner pleide å si om faren sin, at han var sånn tøysete og dum osv.
Selv om jeg syntes vel at han var artig, da jeg bodde i Larvik, for han lærte sønnen sin, (og også meg), å samle på frimerker osv.
Mens han stefaren min, Arne Thomassen, han var ikke så jovial liksom, så han bare dro meg med på travbanen.
Men var streng osv. da, så da bare fløy jeg rundt og panta tomflasker osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå stod det på Dagbladet.no, at en dansk popartist ved navn Medina, ble angrepet med egg, av muslimske ungdommer, i Danmark.
http://www.dagbladet.no/2010/06/08/nyheter/danmark/muslimer/islam/12056196/
Men vi var ikke noe bedre, på Berger.
For vi skulle på noe greier en gang, i Svelvik kirke, i forbindelse med enten skole eller konfirmasjon, tror jeg.
Og da sa vel Rune Bingen eller Frode Holm.
At vi skulle kjøpe klementiner på tilbud, der det er Rimi nå vel.
Og kaste på han mørkhuda presten, fra Sør-Afrika, som var på besøk i Svelvik kirke, som gjest da.
Og presten ble jo fortvilet og sa noe greier da.
Jeg pleide alltid å gjøre som de andre fra Berger, (siden jeg var fra Larvik, så gjorde jeg ofte bare som de andre, for jeg ville vise at jeg også var fra Berger da).
Så det er mulig at jeg også kasta klementiner, jeg husker ikke helt.
Men det var ihverfall ikke jeg som fant på det.
Og det var ihvertfall ikke jeg som var ivrigst.
Jeg tror egentlig ikke at jeg kasta, men jeg kan ikke huske det helt sikkert.
Var det noe symbolsk med den her klementin-kastinga?
Hva skulle dette isåfall symbolisere?
(Annet enn rasisme mot mørkhudede da).
Det kan man lure på.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).
Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?
(Strømm Trevareindustri).
Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?
Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.
Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.
Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.
Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.
Så det var vel kanskje litt stusselig?
Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.
Også eier man ikke tomta.
Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.
Det var vel ikke bra.
Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.
Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.
Så det var kanskje litt rart det og.
Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.
Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.
Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
For dette her var før jeg ble født.
Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.
Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.
Så det må jeg prøve å finne ut da.
Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.
Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.
Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:
PS 3.
Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.
Men, som man ser, så er de boligene hvite.
Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).
Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.
Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.
Så er det bedehuset.
(Så Berger har både bedehus og kirke.
Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).
Det er mulig).
Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.
Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.
Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.
Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.
Vi får se.
PS 4.
Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.
(Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):
http://www.flickr.com/photos/37919387@N04/4668241733/sizes/o/
PS 5.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).
Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.
Men men.
PS 6.
Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
en hilsen fra Barcelona
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, May 28, 2010 at 10:32 PM | |
|
To: christian.gronli@gmail.com | ||
| ||
Jeg skrev det her, i en e-post til Christian Grønli, tidligere idag:
Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.
Og sånn det var, den tida jeg var kamerat med Petter og Christian, på Bergeråsen.
Det var sånn, at i oktober 1980.
Så satt jeg og Petter og Christian, på med faren min, hjem til Bergeråsen.
For vi hadde vært hos farmora mi på Sand, hvor også faren min jobba.
Så kom vi til ved Berger skole der.
Så var jeg fremdeles i lykkerus omtrent, fordi jeg får bo på Berger, (for jeg syntes at mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, var så strenge).
Så spørr jeg faren min, om vi kan kjøre innom Berger-kafeen, og kjøpte godteri, for å feire at jeg hadde bodd på Berger, i et år.
Så gadd faren min det, selv om han ble litt sur.
Så kjøpte jeg smågodt for 10 eller 20 kroner da.
(Og spiste mesteparten selv vel).
Men de andre ble kanskje sure på meg.
Det er nok ikke helt umulig.
Vi får se.
Så jeg hang ganske mye sammen med Petter og Christian, den første tida på Berger.
Og de kjente vel også faren min.
(Og de kjente vel også Christell og Haldis og dem, fra før jeg flytta til faren min, og fra før faren min ble sammen med Haldis, tror jeg).
Det hendte de var med, når faren min skulle levere køyesenger i Oslo.
(Faren min hadde svær amerikaner, med plass til mange folk).
Og de var også med til Larvik en gang, da jeg besøkte mora mi der.
Hvor de oppførte seg litt rart, noen ganger.
(De satt og glante stygt på folk, som skulle kjøpe noe i kiosken/gatekjøkkenet på den sletta, hvor biblioteket i Larvik er nå, (på Nanset, ovenfor Vinmonopolet)).
Og de begynte plutselig å ringe på hos mange folk, som bodde i blokka ovenfor Larvik sykehus.
Og så spurte de om Arne Olsen, (faren min sitt navn), bodde der.
Uten at jeg skjønte noe av det.
Så jeg ringte på, for å tulle med de tilbake da, og spurte om mora deres, Tove Grønli, bodde der.
Men da ble Petter og Christian fortvila.
Så dette med glaninga dems og ringinga på dørklokkene dems, det var nok noe æreskodeks-greier, mistenker jeg.
Kanskje dem, (og faren deres Carl-Otto Grønli), var med i samme liga som faren min, tenker jeg litt nå.
Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært.
Det var kanskje nesten sånn at de kjente faren min bedre enn meg, noen ganger?
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da vi kom til Larvik da.
Det må vel ha vært våren eller høsten 1980, tror jeg.
Så gjorde Petter og Christian et poeng av at det var punkere, ved den lekebutikken, som var ved Larvik Torg der, når vi kjørte forbi der, på vei til huset til mora mi, i Jegersborggate.
Mer da.
Jeg tror ikke at Petter og Christian likte mora mi.
De ville bare henge ute.
De syntes det samme om mora mi og Arne Thormod Thomassen, som meg.
De likte ikke dem så bra.
Pia, (søstra mi), hu bodde jo i Larvik da.
Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi var nesten som en gjeng.
Og vi gikk rundt på torget i Larvik, alle fire, på lørdags formiddagen, og spilte kronespill, osv.
Og ingen hadde mer penger.
Så ble vi enige om å dele penger vi fant, der pengene kom ut, på kronespill-automatene og fra tomflasker, osv.
Så fant Petter Grønli en hundrelapp.
Og jaggu så var han ikke så real, at han delte den hundrelappen med alle oss.
(Det var vel nesten som å finne en femhundrelapp det nå).
Det virka litt rart men.
Men men.
Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi fikk 25 kroner hver da.
Og ble veldig fornøyde.
Petter og Christian hadde også noe slekt i Oslo.
Og de hjalp meg, med å få kopiert opp Vitseposten, (som jeg lagde den første tida jeg bodde på Berger, før jeg ble kamerat med Petter og Christian).
For de kjente en som jobba på Adax i Svelvik.
Og han hadde tilgang til kopimaskin.
Og han gjorde som Petter og Christian sa, av en eller annen grunn.
Vi dro inn til Svelvik da, med bussen, og kikka ved båtbrygga der.
Og så kom Gro-Marit, (som nå er journalist i Svelvik-avisa), syklende, for å se hva som skjedde vel.
Hu husker jeg også sa til meg, en gang, (mener jeg), at ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby’.
Det skjønte jeg ikke noe av da.
Men nå lurer jeg på, om Gro-Marit, var med i noe Sørlands/kristen-mob.
Og skulle spionere på meg og Petter og Christian, som venta på han kopi-karen på Adax, nede ved båtbrygga.
Så ble det nesten bråk med Gro-Marit vel.
Så vi venta vel også der hvor Svelvikferja gikk fra.
Og da gikk vi på isflak, i Svelvikstrømmen.
Noe som kunne ha vært rimelig farlig.
Det var vel Petter Grønli som ville det, mener jeg.
(Hvis ikke det var en annen gang, som vi var inne i Svelvik, med bussen da antagelig).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så de hadde bra kontakter de, Petter og Christian.
De fikk også solgt mange eksemplarer av Vitseposten, når de var i Oslo en gang.
En kar, hadde betalt ti kroner, for et eksemplar av Vitseposten.
(Enda de bare kosta en krone).
Så vi var nok kamerater må jeg si.
Vi dreiv med mye forskjellig.
Jeg hadde TV-spill, og egen leilighet, (siden faren min bodde hos Haldis).
Så døde mora til Petter og Christian.
Og katta mi, fra Larvik, Pusi, forsvant ved juletider, noen uker før mora til Petter og Christian døde.
Så jeg gikk inn i depresjon, som varte i mange år omtrent.
I mai 1981, så flytta jeg til Leirfaret, fra Hellinga.
Og da ble det litt enklere å glemme at katta døde, og at kameratene mine hadde flytta til Mexico.
Og jeg fikk nye katter av Haldis og dem, som var kattungene til Susi, katta til Christell.
Mer da.
Jo, og da, så hendte det plutselig, at Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg.
At alle de tre jentene, (som jeg kjente fra før, men ofte krangla med da).
Da kunne de komme opp til meg, i Leirfaret, og høre på stereoanlegget til faren min der, og danse i stua der.
Og da sa de at jeg var mye greiere etter at Petter og Christian flytta.
Men jeg var mest deprimert.
Jeg ble kanskje mer moden av at katta, (som var den enste som bodde sammen med meg, i Hellinga, døde. Katta bodde også innimellom hos søstra mi, og mora mi, og dem, som da bodde i Drammen, på Stenseth Terrasse, hvor de flytta til, etter at Petter og Christian var med til Larvik, tror jeg).
De bodde ihvertfall i Drammen, jula 1980, husker jeg, for da var jeg i Drammen, mener jeg.
Da lærte Axel å gå, og han var da to år, så det var vel på tide.
Men men.
Hvis jeg husker riktig da.
Og der bodde også Arne Thormod Thomassen.
Men men.
Så jeg var mye mer dempa da, etter at Petter og Christian flytta og katta mi døde.
For katta mi og Tove Grønli, de døde omtrent samtidig.
Så det ble litt mye på en gang.
Så jeg gikk inn i depresjon/sorg da.
(Det høres litt dumt ut, men den katta var en fin skogkatt, (som vi fikk for tidlig), og som jeg og søstra mi fikk, da vi bodde sammen med mora vår, og Arne Thomassen, i Mellomhagen, på Østre Halsen, før vi flytta til Jegersborggate i Larvik, i 1978).
Som varte lenge, og jeg kom meg vel egentlig aldri helt opp igjen, så lenge jeg bodde på Bergeråsen.
Kanskje det siste året, eller noe.
Det gikk litt i perioder.
Men men.
Så selv om Bergeråsen ligger ute i ingensteder, som vel broren min Axel sa en gang.
(At noen han kjente hadde vært på fest, på et byggefelt, som lå langt fra byen osv.)
Så skjedde det ofte mye, på Bergeråsen.
Så kjedelig var det vel ikke akkurat å bo på Berger, vil jeg si.
Ihvertfall ikke hele tida.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Gran, Stavern
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 23, 2010 at 9:08 PM | |
|
To: guttorm.gran@sfjbb.net | ||
| ||
PS.
Det her tror jeg må ha vært, etter at jeg flytta til Berger.
Så var jeg på besøk, hos mora mi, i Larvik, enkelte helger.
Og en helg, så var ikke mora mi hjemme, alle dagene.
Men søstra mi var der, med et par eldre venninner vel.
Og ei av dem var skikkelig sånn litt grisete.
Det var om sommeren det her, mener jeg å huske.
Hu må ha vært 1-2 år eldre enn meg og, tror jeg, hu litt grisete Larvik-jenta.
Hu sang også på en sang, som gikk sånn:
‘Han stakk den inn, (noe), stiv som en pinn, (noe)’, osv.
Så det var litt grisete jenter, som søstra mi hadde som venninner i Larvik, etter at jeg flytta til Berger, vil jeg si.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så det er kanskje ikke så rart at søstra mi ble litt sånn, at hu ville ha sex med broren sin osv?
Som hu ville en gang hu besøkte meg og faren min, på Bergeråsen.
Men men.
(Som jeg måtte stoppe da, for jeg syntes at søstra mi gikk for langt.
Hu fortalte at ei jente i Larvik, som het Desire, tror jeg, hadde forklart henne, om hvilket hull, som var til å knulle med, og hvilket hull som var til å tisse med, osv.
Så søstra mi hadde noen litt gærne venninner i Larvik, vil jeg si.
Og da var ikke søstra mi mer enn 8-9 år, tror jeg, da hu skulle pule osv.
(Som jeg måtte stoppe da, for det gikk for langt, og etter den episoden, så har jeg vært veldig sånn forsiktig ovenfor søstra mi, for hu har nok ikke så mange grenser, vil jeg si.
Så sånn er det).
Så hu var ikke helt god, vil jeg si.
Så de venninnene hennes i Larvik, var ikke helt fine, vil jeg si.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg skrev om at mora vår var kristen.
Og at vi måtte be aftenbønn.
Og det var ihvertfall sånn det var, da jeg var 3-4 år, og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, i Larvik.
Den gikk sånn her, husker jeg:
Fader vår, du som er i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.
For riket er ditt, makten og æren, i evighet, amen.
Men det var ikke alltid vi måtte be aftenbønn.
Det var vel bare et års tid, tror jeg.
Så begynte mora mi med å fortelle Inger Hagerup-rim, som ‘Lille Persille’, osv.
Og den med trollmor, som måtte legge sine barn.
Og da virka hu litt sinnsyk, når hu sa det her ‘boff boff’, eller hva det var.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Det er sånn jeg husker det ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:
Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:
PS 2.
Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.
Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):