Stikkord: Martin Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning, Terje Dørumsgaard, (sønn av komponisten Arne Dørumsgaard)




    • Erik Ribsskog

      17. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg har funnet ut at min morfar Johannes Ribsskog, var sønn av Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog.

        Jeg driver med slektsforskning, og har lest at faren til Helga Dørumsgaard, (som også var faren til Asbjørn Dørumsgaard), var fra Trøndelag.

        Jeg tenkte jeg skulle kikke i noen kirkebøker for Trøndelag, som ligger på nettet.

        Men jeg lurte på, du vet ikke hvor i Trøndelag de var fra tilfeldigvis?

        På forhånd takk for hjelp!

        Jeg sender med kopi av slektstre.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Dørumsgaard

        Hei, og takk for mail!

        Hyggelig at du forsker på slekten vår. Familien kommer opprinnelig fra Oppdal, men Dørumsgaardnavnet forsvant i 1930-årene. Etter hva jeg husker reiste en gren til Stavanger, men jeg tror de skiftet navn til Dørum. Min oldefar hadde forbokstavene A. O., som min far Arne Odvar, men jeg tror ikke han het det samme.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg fant jo ut at oldemora mi het Dørumsgaard så.

        (Selv om noen skriver Dørumsgard, ser jeg).

        Du skriver at Dørumsgaard-navnet forsvant i 1930-årene, men du heter Dørumsgaard selv.

        Det skjønte jeg ikke helt men.

        Jeg skriver om slektsforskning osv. på blogg osv., bare sånn at jeg har sagt fra om det, at jeg publiserer om det jeg finner, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

        Håper det er i orden!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Sorry,

        jeg er litt treg i dag.

        Men var din oldefar kanskje han Arnt Olsen Dørumsgaard da?

        Var din farfar den kjente Asbjørn Dørumsgaard, dikter og redaktør og ordfører i Fet og Skedsmo?

        Var faren din den kjente komponisten og forfatteren Arne Dørumsgaard, som bodde i Italia?

        En gren flyttet til Stavanger, og skiftet navn til Dørum, var det den samme slekten som Odd Einar Dørum er i?

        Sorry at det ble mange spørsmål, og igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei igjen!

        Etterkommerne etter Asbjørn skriver med å, alle de andre med to
        a-er. Det jeg ellers mente var at Dørumsgaard-navnet forsvant fra Oppdal i 1930-årene. Det kunne jo kanskje misforståes.
        Sannsynligvis var det Arnt Olsen han het, skal se om jeg finner ut av det. Asbjørn var min bestefar Peders bror, min far var komponisten Arne Dørumsgaard som døde i Italia i 2006. Kikk gjerne også inn på denne adressen: www.recordedsound.no Jeg er usikker på om Odd Einar Dørum er i slekt med oss.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard

      • www.recordedsound.no


        The Norwegian Institute of Recorded sound replies to the great response on last year's musical advent calender with more old recordings. Each day before Christmas, we present a recording from the "good old times", where legendary singers and performers from the first half of the 20th. …


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        ikke dårlig!

        Min mormor Ingeborg Ribsskog, hun var fra Danmark, men hun skrøt av både Asbjørn og Arne Dørumsgaard, husker jeg, etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på 80-tallet.

        Min mormor var jo fra en fin adels, forretnings og offiser-familie, i Danmark, men hu sa til meg, for ikke så mange år siden, at vi var en kunstnerfamilie.

        (Noe som jeg kanskje syntes var litt rart, som var butikksjef på Rimi, men).

        Så min mormor regna seg nok mer som en Ribsskog/Dørumsgaard, etter hennes ektemann, Johannes Ribsskog, fra Skedsmo.

        Enn som en adelig Gjedde Nyholm eller Heegaard, fra Danmark.

        Kan det virke som ihvertfall.

        Så da var min oldemor Helga Dørumsgaard, hun var søstra til din farfar Peder da.

        Så din farfar Peder, var min mor, Karen Ribsskog, sin grandonkel, vil jeg si.

        Hvis jeg ikke tar helt feil.

        Men men.

        Mora mi døde i 1999 av kreft, i Drøbak.

        Og jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

        (Som ikke politiet vil fortelle meg hva er).

        Så nå, så så bor jeg i landflyktighet, i England.

        Kanskje det var derfor han faren din, som var kjent komponist, bodde i Italia, siden han også var forfulgt av noe 'mafian', (altså kanskje noen kommunister/vestlendinger/religiøse), siden Asbjørn Dørumsgaard skrev på romeriksdialekt, og det er noe religiøs krig mot Østlandet, virker det som(?)

        Hvem vet.

        Jeg skal se om jeg finner kirkebøkene for Oppdal, på nettet, så skal jeg se om jeg finner mine tipptippoldeforeldre, der oppe.

        Og i såfall, så tar jeg kontakt igjen, hvis jeg får forbedret slektstreet mer, noe jeg skal prøve så godt jeg klarer å få til.

        Jeg skal sjekke den linken, mange takk for den!

        Du skriver at etterkommerne etter Asbjørn, skriver Dørumsgaard med 'å', men sånn som jeg har forstått det, så skriver det Dørumsgaard, som 'Dørumsgard', altså som om det var en gård på Vestlandet(?)

        Jeg skal finne en link.

        Rælingen kommune, (og ei med navn Bodil Dørumsgard), skriver det med 'a':

        Asbjørn Dørumsgards bauta

        Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

        Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
        Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.

        Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.

        http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

        De skriver også mora hans sitt navn, litt anderledes, enn i kirkebøkene.

        Kirkebøkene skrivet at mora til Asbjørn, Helga og Peder, (og eventuelt med flere), het Karen Pedersdatter, _fra_ Fladeby.

        Men hun Bodil Dørumsgard, som skrev for Rælingen kommune, hun kalte henne 'Karen F. Fladeby'.

        Så hu gikk kanskje under mange navn?

        Jeg skreiv det da som Karen Pedersdatter (Fladeby), på slektstreet mitt, for da har jeg liksom fått med begge versjonene, (selv om den F. i Karen F. Fladeby, den fant jeg ikke ut av, så den droppa jeg da gitt).

        Men men.

        Men jeg får kikke mer i de her kirkebøkene.

        Igjen mange takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Oops, jeg skrev å, du har helt rett, grandonkel Asbjørn, som jeg kjente meget godt, skrev med a. Jeg kjente også Helga, og hilste også på flere Ribsskog under oppveksten da jeg var på besøk hos bestefar og bestemor i Fredrikstad, eller i Rælingen hos onkel Asbjørn.

        Prøv også å søke på nanvnet Steinar Varsi, som er sønn av Turid Varsi, datter av fars(Arnes) søster Åse.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      19. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        det var artig, jeg søkte og da stod det noe om Bø i Telemark.

        Jeg jobba på en gård i Larvik, eller Kvelde, som het Løvås, i 2005, og da ville onkel Martin, (sønn av Johannes Ribsskog, og din tremenning da), han ville absolutt at jeg skulle studere på høyskolen i Bø.

        Så ble jeg forsøkt drept der, av et slags jaktlag, og dro til England, hvor jeg er enda, siden politet ikke vil etterforske.

        Jeg fant dine tippoldeforeldre, (mine tipptippoldeforeldre da), oppi Oppdal der.

        De her Ole Larsen Dørumsgaard og Marith Arntsdatter, tolker jeg det som.

        Sender med skjermbilde-kopi av kirkebok, i Oppdal, som ligger på nettet.

        Jeg skal prøve å utvide slektstreet mer seinere, nå går jeg mest tilbake i tida.

        Men jeg skal prøve å få med alle på et slektstre jeg har på My Heritage, etterhvert, (jeg bare jobber med det på det arket som jeg sendte også, men jeg skal prøve å få det til så raskt som mulig):

        http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

        Er det deg jeg har lest om, som lager noe gårdbruksprodukter av geitemelk, eller noe?

        Jeg har en arbeidssak mot Rimi-Hagen, bare så du vet det.

        Men men.

        Var faren din, som var komponist i Italia, han har jeg lest at oversatte mye verker fra det fjerne Østen.

        Var han taoist, vil du si, hvis det er lov å spørre, sånn med jing og jang osv., for jeg kjente engang ei fra Trøndelag, Ranheim, Siri Rognli Olsen, som var så inne i det, og hu var ikke helt god i hue, tror jeg, men det er mulig at det var jeg som ikke skjønte alt det rare/spesielle hu babla om, uten at jeg skal gå i detalj.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      20. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      20. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg så et bilde av faren din.

        Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.

        Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.

        Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.

        Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?

        Kan det ha vært på det nivået der?

        Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?

        Hvis det er lov å spørre.

        Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.

        For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).

        Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.

        Og det var ingen tidsfrist.

        Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).

        Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.

        Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.

        Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.

        Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.

        Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.

        Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).

        Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.

        Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.

        For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.

        Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.

        Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.

        Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.

        Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.

        For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.

        Så jeg blir tulla med overalt.

        Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.

        Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.

        Vi får se hva jeg klarer.

        Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.

        Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.

        Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.

        Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.

        Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.

        Men men.

        Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.

        Hvis ikke tre.

        Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.

        Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.

        Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.

        Men men.

        Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.

        Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.

        Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.

        Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.

        Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?

        Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.

        Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.

        Så sånn er det.

        Beklager det!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      21. april 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei!
        Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

        Terje


    • Erik Ribsskog

      21. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

        Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

        Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

        Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

        http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.enebakkhistorielag.no


        Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …


    • Erik Ribsskog

      22. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        her var det jeg tenkte på:

        'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

        http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

        Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

        Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.forfatterbloggen.no


        Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        sorry for at jeg skriver litt sent her.

        Jeg har laget en webshop-løsning nå, i tilfelle du skal starte å yste ost igjen, eller noe, og skal selge det på nettet:

        http://www.godtebutikken.net/

        Hun Turid Varsi du nevnte, det var vel da min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning det da?

        Kanskje hun kan hjelpe meg å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', siden hun har vært på Stortinget for AP?

        (Politiet vil for det første ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er).

        Har ikke fått noe arv annet enn 3000 kroner, etter bestemor Ingborg, (som din fetter Johannes var gift med), som døde for to år siden nå i juni.

        Min mor døde jo i 1999, så dette er også arven etter min morfar, din fetter Johannes.

        Han etterlot seg jo et hus, i Nevlunghavn, til Ingeborg, men det ble gitt i forskudd i arv og gikk til flyreiser i Europa osv., så da Ingeborg døde, så hadde hun bare noen malerier fra Højriis slott igjen osv.

        Enda det huset i Nevlunghavn jo var stapp fult av antikviteter også, osv.

        Så at jeg bare skal få 3000 etter Johannes og Ingeborg, når min mor er død.

        Det er bare helt på jordet, og jeg har kontaktet Tingretten i Larvik, og mange forskjellige, men ingen hjelper meg med å rette opp denne uretten.

        (Jeg nevner dette til deg, siden Johannes var din far, komponisten Arne Dørumsgaard, sin fetter vel, du var vel min mor Karen Ribsskog sin tremenning).

        Hvis jeg ikke blander nå.

        Johannes døde jo mens jeg fortsatt var guttunge, må man vel si, og det var aldri sånn at jeg prata med han om slekta hans og hjemstedet hans, osv.

        Bare så igjen noen gamle Facebook-samtaler, og huska at du dreiv og solgte ost ystet i Telemark, osv.

        Håper dette er i orden.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Merseyside-politiet







    Gmail – Report of crime (haven't received inheritance)







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Report of crime (haven’t received inheritance)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 2, 2011 at 2:13 AM





    To:

    Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk



    Hi,

    my Danish born grandmother, Ingeborg Ribsskog, was after noble and royal-families, (Gjedde and Løvenbalk), in Denmark.
    She died two years ago.
    And I have still not recieved my part of the inheritance, even if my mother, Karen Ribsskog, died, in 1999.

    My grandmother had paintings which had been on the castle Højriis, in Jutland, in Denmark, and which I think must have been valuable.
    And also other paintings and barock-furniture, and more.

    Even a painting of Mary Eva Carla Fog, who was after Løvenbalk and Plantagenet, etc.

    I have only gotten 3000 NOK sent by PayPal from my sister, Pia Ribsskog.

    The inheritance was given my aunt Ellen Savoldelli b. Ribsskog and uncle Martin Ribsskog, (my mothers siblings).

    I have not recevied any documents, after I got my grandmothers will, sent from the court Larvik Tingrett, in 2009, after I contacted them.
    Because my aunt and uncle, didn't contact me.

    So I contacted the court in Larvik, after a couple of months, after my grandmother died, in June 2009.
    But I should have received more money, and some old paintings/furniture/books/etc., and also documents, about how the inheritance have been split.

    But I haven't received anything of this.

    So I think I'm being tricked here, and want to report this as a crime.
    (The Government in Norway isn't doing anything to help, even if I've contaced both the court, Larvik Tingrett, and the police in Norway).

    So I wanted to report this as a crime.

    Regards,

    Erik Ribsskog






  • Tante Ellens ektemann, Diderik Beichmann, (eller om de har skilt seg nå), er visst ganske kjent nedover i Europa

    diderik beichmann

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om at eller flytta til norge

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2011/05/jeg-lurer-pa-om-min-kusine-rahel.html

    PS 2.

    Nå har visst tante Ellen flyttet tilbake til Sveits igjen, (ifølge min søster, Pia Ribsskog), etter å kun ha bodd i Norge, i 3-4 år vel.

    (Og mora hennes, (min mormor), Ingeborg Ribsskog, døde også, i løpet av disse få årene, som tante Ellen bodde i Norge

    Men men).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    ellen flyttet tilbake til sveits

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2011/01/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min-sster_5964.html

  • Jeg sendte en klage til Psykiatrien i Vestfold







    Gmail – Klage på manglende pasientrettigheter/Fwd: Vedtak







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på manglende pasientrettigheter/Fwd: Vedtak





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 24, 2011 at 1:17 PM





    To:

    post@piv.no



    Hei,

    jeg viser til vedlagte brev fra Fylkesmannen i Vestfold, og vil gjerne klage på det, at jeg ikke har fått mine rettigheter, som pasient.
    Jeg har nå i det siste forstått det, at jeg har en psykisk diagnose, hos dere.

    Som ble gitt meg, i 2005.
    Men, jeg har ikke blitt fortalt dette.
    (Noe jeg mener jeg hadde rett til å få vite).
    Og hvis jeg hadde fått høre det, i 2005, at jeg hadde fått en diagnose, så ville jeg ha klaget.

    Man kan ikke komme 5-6 år senere, å si det, at noen har en diagnose.
    Ellers, så synes jeg at det innholdet i min journal, fra den psykologen, er et makkverk og en skam.
    Det skrives at jeg var 24 år, i 2005, mens jeg var 34 år.
    Hvordan er dette mulig?

    Maken til sløvhet!

    Hu må jo ha vært i ammetåka, eller noe, hu psykologen.

    Men men.
    Og det skrives også at jeg 'har jobbet på Rimi, ved siden av skolen'.
    Når jeg egentlig var butikksjef, på gamle Balstad, den første butikken i Norges første drabantby, Lambertseter, som het Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der.

    Dette var en ærverdig og kjent butikk, med kresne kunder.
    Så at jeg skulle ha jobbet der som butikksjef, i to år, med en psykisk diagnose da.
    Da tror jeg at Rimis hovedkontor ville ha fått mange klager.

    Jeg jobbet også senere som butikksjef på Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.
    Og jeg har vært i Geværkompaniet, (krevende infanteritjeneste, som jeg fullførte), og ble senere overført til Støtteområdet, i HV02, i Oslo, som vernepliktig mob-soldat.

    Det var min onkel Martin Ribsskog, som selv har en psykisk diagnose, (ifølge min søster Pia Ribsskog), som fikk meg til å bytte fastlege, til en i Helgeroa, som jeg ikke visste hvem var.
    (For jeg hadde da bodd i Oslo i femten år, og før dette i ti år, på Berger, nord i Vestfold, hvor min fars bodde.
    Dette var snakk om min onkel Martin Ribsskog, min mors lillebror, som jeg knapt kjente).

    Jeg kalte inn til et slektsråd der, etter å ha overhørt at jeg forfulgt av noe de kalte 'mafian', i Oslo, (som jeg ikke er helt sikker på hvem er).
    Og min søster Pia Ribsskog, brøt sammen i slektsrådet.

    Så vi fikk ikke noe ut av det.
    Og jeg ble litt deppa da, pga. det mislykkede slektsrådet, og situasjonen generelt, så jeg var nok enkel å 'styre', for min onkel.
    Jeg visste også at han hadde en psykisk diagnose, ifølge min søster, og prøvde derfor å ikke være for brå mot han, og jeg prøvde å roe ned han da, (situasjonen tatt i betraktning), og gjorde som han foreslo da, sånn at legene kunne roe han ned, og forklare at jeg var 'normal' da, og at dette med 'mafian' ikke var noe jeg hadde innbilt meg.

    Så sånn var det.
    Håper dere nå kan stryke den diagnosen, sånn at jeg slipper å tenke på det, at jeg har noe sånt hengende over hodet, osv.
    (For jeg burde vel i så fall ha fått beskjed om dette, i 2005 mener jeg, for at den diagnosen skal være gyldig.

    Og hu skreiv jo så mye tull i journalen min, (feil alder), osv.
    Så den journalen kan vel ikke tas på alvor, mener jeg.
    Hu tyske psykologen deres Silke, var det som jeg hadde timer hos der.

    Og han legen, som var sjefen hennes vel, han veksla jeg ikke engang et ord med, han bare stirra rart på meg, (noe jeg syntes var merkelig).
    Men men.
    Så sånn var det.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kristiansen, Turid E. <Turid-Elisabeth.Kristiansen@fmve.no>

    Date: 2011/5/24
    Subject: Vedtak
    To: eribsskog@gmail.com

    Vedlagt oversendes

    Helsetilsynets vedtak.

    Sendes kun som

    e-post da annen postadresse ikke er opplyst.

    mvh

    Turid Elisabeth

    Kristiansen

    Fylkesmannen i

    Vestfold

    arkiv





    3206_20110524124812.pdf
    137K




  • Dette er ikke sant. Jeg har aldri engang rørt hun Isa Ingebrigtsen. Hun var jo bare et barn, da jeg bodde på gården Løvås, og vi er jo også i slekt

    aldri rørt isa ingebrigtsen

    PS.

    Men hun Isa var sånn, at hu var veldig opptatt av sex og gutter, osv., sånn som jeg husker det.

    (Hu var vel født høsten 1993, (så jeg på en side hun har på et nettsted som heter Pizco vel, her om dagen), så hu var vel bare 11-12 år, da jeg bodde på den gården.

    Men jeg var ikke så oppmerksom på alderen hennes akkurat, og jeg ville vel kanskje ha tippet at hun var enda yngre, for hu hadde ikke begynt å få pupper, eller noe, da, for eksempel, (som sin storesøster Andrea vel, som ble konfirmert, på den her tida, da jeg bodde på den gården, våren, (og sommeren), 2005).

    Men men).

    Og jeg husker at Isa er sånn, at hvis hu sitter bak i bilen, med søstera si Andrea og broren Risto, så kanskje hu snakker og halvveis hvisker til dem, om noen gutter på skolen, eller noe lignende, (og kanskje fniser litt da).

    (Dette var kanskje en episode jeg husker, fra jeg var på besøk hos dem, et par år tidligere igjen, enn fra da jeg bodde på den gården Løvås, i Kvelde, i 2005.

    Det er mulig, det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Og hu og Andrea dreiv vel med noe sex-leker, eller noe, tror jeg, på rommet til Isa, (mener jeg at jeg hørte), en gang jeg og Martin drakk øl, i hagen, sommeren 2005, (en fredag kanskje?), for doen er like ved siden av rommet til Isa.

    For da hørte jeg at Isa sa, ‘tenk hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’, til Andrea.

    Og da var det ikke sånn, at jeg gikk inn på rommet til Isa.

    Nei, da lot dem bare være i fred.

    (For det var ikke min business, tenkte jeg.

    Jeg var jo bare en som jobbet og bodde i et uisolert skjul, på gården der, og som trengte meg på der, på en måte ihvertfall, (selv om det var mora deres, Grete Ingebrigtsen, som foreslo at jeg skulle bo og jobbe på den gården, da jeg hadde et slektsråd der, i påsken 2005, istedet for å dra inn til Oslo, på Perminalen, hvor jeg hadde bestilt, for så å prøve å få meg jobb og leilighet, osv.), i noen måneder, våren og sommeren 2005.

    Men men).

    Men på en sånn gård, så kan man komme litt for nære hverandre noen ganger.

    Derfor brukte jeg ikke badet så mye heller.

    For de ungene hadde rom, i samme etasje, som der badet lå.

    Noe som var litt dumt, siden jeg ikke engang hadde innlagt vann, i den uisolerte hytta, som jeg bodde i.

    Men jeg pleide å pusse tenna og sånn, etter at de ungene hadde gått på skolen da.

    (Og før de kom tilbake igjen, fra en eller annen skole, i Kvelde vel, som de tok buss til da.

    Noe som kunne være ganske tidlig egentlig, ihvertfall hvis det for eksempel var noen sånne tentamener, eller noe, som de hadde den dagen da.

    Men men).

    Og hu Isa var også sånn at hu dansa til den sangen til hu Pink vel, ‘if I was a rich girl’.

    I stua der da, mens mora, Grete Ingebrigtsen, også var der.

    Når jeg kom inn i stua/kjøkkenet der, for å smøre meg noen brødskiver, eller hente meg en flaske vann, eller noe da, for å ha med ut i skogen, når jeg rydda kvist, eller ut på den enga der, når jeg gravde dreneringsgrøfter der.

    Jeg rydda vel hele tunet og skogen og enga der, (i løpet av disse ukene, når jeg egentlig skulle planlegge, å flykte til Canada, eller noe, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt, var planen, men jeg ble utnyttet da, må jeg vel si, og satt til forskjellig arbeid hele tiden da, og ble detaljstyrt, av min onkel Martin også da, så jeg var som en slave som jobbet der gratis, og også betalte mellom 500 og 1000 kroner i uka, for mat. Penger som egentlig var fra studielånet mitt, i Sunderland, men det gikk ikke bra der, så jeg prøvde å finne meg en jobb, da jeg skjønte hvordan det bar, etter at søstera mi Pia, dukket opp på en lang juleferie der, med ei venninne og deres to unge sønner, Daniel og Dennis, så havnet jeg på etterskudd med studiene, for de ungene ville hele tida bruke PC-en min, og det var krøll med universitetet der, og enda mer krøll, med HiO IU og Lånekassa), vil jeg si.

    Men men).

    Og en gang, så fortalte jeg ved matbordet, om at det var en grevling, som lagde bråk under den uisolerte hytta, som jeg bodde i, om natta, (til onkel Martin da).

    Og da sa Isa, (som også satt ved bordet, og som hørte hva jeg sa), at det ikke var noe grevling, men at det var henne, som dreiv og romsterte under hytta mi om natta da.

    Så Isa er nok gutte-gæern.

    Men jeg ønsket ikke å ha noe med henne å gjøre.

    For hu var jo så ung.

    Og vi var jo også i slekt.

    Så jeg har ikke engang rørt hu Isa Ingebrigtsen.

    Selv om hu var gutte-gæern, (sånn som det virka for meg).

    Så var jo hu veldig ung, og vi var jo også i slekt.

    Så jeg lot henne bare være i fred.

    Og det samme med storesøstera hennes Andrea, som var ei brunette, som var cirka 2-3 år eldre enn Isa vel, (og som altså ble konfirmert på den tida jeg bodde og jobba på den gården, (i skjul fra noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av, i Oslo), våren og sommeren 2005.

    Jeg tenkte at det var mest fornuftig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg synes fitta hennes så litt brei ut og, til å være bare 13 år. Hu var vel ikke jomfru. Tror ikke fitta til søstera mi Pia, så sånn ut, på 70-tallet

    synes fitta var litt brei og kanskje

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Jeg så også min fars stedatter Christell og venninna hennes, Nina Monsen, som bada nakne, i et sånt plaskebasseng, i hagen til Haldis, på begynnelsen av 80-tallet, (før de kom i puberteten).

    Og de løp til og fra bassenget.

    Og de hadde vel heller ikke noen sånne kjønnslepper, som hang og slang, tror jeg.

    Så de var vel også jomfruer, tror jeg, (hvis det er sånn man kan se det).

    Og søstera mi Pia, på 70-tallet, da hu var ungjente.

    Hu gikk alltid med trusa oppi fitta.

    Sånn at man kunne se en sånn ‘camel-toe’ da.

    Og hu hadde en veldig tynn sånn sprekk, vil jeg si.

    Og det betyr vel at hu var jomfru da, tror jeg.

    Og det kan jeg ikke si at hu Isa har, en like tynn sprekk i ‘camel-toe’-en liksom.

    Så jeg lurer på om hu har blitt tulla med.

    Av hesten eller onkel Martin, eller noe.

    (Eller broren Risto, eller naboen Thor).

    Hvem vet.

    (Bare tuller).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og Pia, hu var også jomfru, da hu var sånn 9 år vel.

    For da var hu på besøk hos ‘meg’, i Hellinga.

    (Fordi at faren min bodde nede hos Haldis).

    Og da begynte søstera mi plutselig å prate om at ei venninne av henne, i Larvik, (hvor søstera mi bodde, på den tida, hos mora vår, mens jeg hadde flytta til faren min, et og et halvt år tidligere, eller noe), (Desire), sa at det hullet var fitta, osv.

    For Pia begynte bare å vise hvilket hull som var fitta, (og rompa da), og til å tisse med.

    (Så det var nesten som Kroppen med Trond Viggo Torgersen).

    Og da ville søstera mi, at jeg skulle prøve å putte tissen min, inni fitta hennes da.

    (For hu hadde lært av ei venninne i Larvik, hvilket hull som tissen skulle inn i da).

    Og jeg fikk jo ståtiss, for faren min hadde lagt fram pornoblader der osv., noen dager før, med bilde av ei pen lyshåra dame vel.

    (Et Aktuell Rapport, eller noe).

    Men jeg klarte ikke å få tissen min inn i fitta til Pia da.

    (Som hu ville da).

    For fitta til Pia var så trang.

    Og jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst, til å pule med søstera mi heller.

    Så jeg tok egentlig ikke i så hardt.

    Og det var søstera mi som utfordra meg, vil jeg si.

    Så da måtte jeg nesten være tøff jeg og, syntes jeg.

    For ellers så ville søstera mi liksom fått et overtak på meg, vil jeg si.

    Men etter den episoden, (som var da jeg var 10 år vel), så gadd jeg aldri å tulle mer sånn med søstera mi.

    Selv om hu la opp til det, også i voksen alder, da jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, (på Ungbo der), da hu var hjemløs, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så søstera mi er ikke helt god sånn sett, ihvertfall, (vil jeg si).

    Jeg tenkte bare, hva hvis farmora vår Ågot hadde visst det, at jeg hadde prøvd å pule med søstera mi Pia.

    (Fordi søstera mi bare satt rumpa i været, og utfordra meg, til å gjøre det).

    Nei, da hadde nok Ågot blitt lei seg, tror jeg.

    Så derfor gadd jeg aldri å tulle mer sånn, med søstera mi, (eller andre jeg var i slekt med, som kusiner osv.), etter dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så da søstera mi Pia, presenterte de hulla sine for meg, da hu var ni år vel.

    Så var alle de tre hulla, som hu forklarte for meg, hva var.

    (Det vil si urinrøret, fitta og rompehullet da).

    De tre hulla var cirka like store, vil jeg si.

    Så hu var nok jomfru ja.

    Så derfor tenker jeg noen ganger sånn, at ‘ener’n’, er urinrøret.

    Og at ‘toer’n’ er fitta.

    Og at ‘treer’n’ er rompehullet.

    (For noen sier sånn enern og toern osv., istedet for navnene på hullene).

    Men jeg husker en gang, som stussa på det.

    Og det var mens jeg jobba på OBS Triaden.

    (Hvor jeg jobba fra høsten 1990 til sommeren 1992 vel).

    Og da satt jeg og spiste, på pauserommet.

    Også var hu Hege der.

    (Ei på min alder vel, med lyst hår vel, og som var ganske pen og hu hadde liksom utstråling da.

    Noe sånt).

    Og hu begynte å prater om ‘toern’, osv.

    Men da skjønte jeg, at hu mente rompehullet.

    (I en eller annen sammenheng, som jeg har glemt.

    Men men).

    Men jeg har alltid tenkt, etter min søstera Pia sin fremvisning, på begynnelse av 1981 vel.

    At ‘toern’ er fitta.

    (Siden fittehullet til søstera mi, (da hu var ni år ihvertfall), var like lite som urinrøret nesten, vil jeg si.

    Ihvertfall cirka).

    Så jeg så kanskje litt rar ut, da hu Hege på OBS Triaden, begynte å prate om ‘toern’.

    For hu mente nok at det var rompehullet da.

    Mens jeg mente nok at det var fitta da.

    Så da måtte jeg tenkte litt, må jeg innrømme, før jeg skjønte hvordan hu Hege der tenkte.

    Men men.

    Så det ble kanskje litt rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Karl Ove Knausgård, og spurte om det var riktig, at jeg kjefta på min stekusine Isa, på bloggen, siden hu viste fram fitta







    Gmail – Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Karl Ove Knausgård, spørsmål i forbindelse med Min Kamp 2, osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 21, 2011 at 2:18 PM





    To:

    oktober@oktober.no



    Hei,

    jeg bor i England, så jeg har lasta ned Min Kamp-bøkene, som lydbøker, fra Pirate Bay, må jeg innrømme.
    Men jeg kjøpte den første boka di, den med bilde av hu nakne jenta på, da jeg bodde i Oslo, må jeg innrømme, for jeg hadde nesten lånt alle bøkene på biblioteket, som jeg syntes var artige.

    Og jeg pleide å lese for å sovne, så da pleide jeg å kikke innom bokhandlerne, nå og da, for å se om noe ny, artig litteratur hadde dukket opp.

    Så sånn var det.
    Jeg har også en slags stekusine, i Norge, som er i tenårene.

    Og faren hennes, som var halvt russisk, og halvt finsk, er død, og mora, Grete Ingebrigtsen, har psykisk diagnose, ifølge søstera mi, Pia Ribsskog.
    Så jeg syntes jeg burde følge med litt på hu her Isa Ingebrigtsen også.

    Fordi jeg jobba på den gården hu bodde på også, i 2005, og pleide å spise middag osv., sammen med hu og søsknene hennes, Andrea og Risto.
    Og hu Isa sa jo nabokaren, Thor, at ville bli ei jente som aldri var hjemme, for hu ville bli populær blant gutta.

    Og jeg sa en gang, ved matbordet, til onkelen min Martin, at det var en grevling, under den uisolerte hytta, som ble satt til å bo i.
    (Jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, så jeg ville ikke bo der.

    Jeg jobba som butikksjef og studerte IT på ingeniørhøyskolen).
    Og grunnen til at jeg flykta til England, var at noen prøvde å myrde meg, på den gården, i 2005.
    Men men.

    Men hu Isa, hu er jo nå 17-18, og har blitt forlovet, med en kar, med masse tatoveringer, og truer med at han skal sende Bandidos på døra, hvis jeg skriver om slektningene mine, på bloggen min.
    (Omtrent sånn som du skriver, i Min Kamp-bøkene dine).

    Jeg har kommet til del 2, og du skriver om at du bytter pleier på døtrene dine osv.
    Så jeg tenkte at du kanskje skjønner deg mer på ungjenter, enn meg, som ikke er gift, og ikke har noen barn.

    Men hu Isa, hu poserte på et fotografi, som hu har publisert på nettet, da hu var 13-14 år gammel.
    I bare undertøyet.
    Så man kunne se fitta, og den var vel åpen, gjennom undertøyet.

    Det var nesten porno, for hu skræva vel litt da, sånn at fitta åpna seg, eller noe.
    Noe man kunne se gjennom den hvite Bjørn Borg-boksershortsen hennes.
    Men jeg skrev til henne, på bloggen min, at hu måtte passe på å holde kjønnsleppene sine lukket på bildene.

    Men det er kanskje ikke så lett for disse jentene?

    Eller klarer dem å lukke igjen fitta, for å si det sånn.
    Men det er vel usømmelig, hvis man kan se inn i fitta?

    Syntes du jeg gjorde riktig, når jeg kjefta på henne, på bloggen?

    Jeg har kutta ut familie og slekt, for jeg har en omsorgssviktsak, mot faren min, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg visste ikke hvem andre jeg skulle be om råd fra.
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Min kollega fra Rimi Bjørndal, Vanja Bergersen, (adoptert fra Korea vel), pleide å trene hos hu her, husker jeg at hu fortalte, på bussen hjem vel

    vanja bergersen trente her

    http://www.side2.no/underholdning/article3153349.ece

    PS.

    En gang, så ville hu Vanja, når vi tok samme bussen, ned til Sentrum, etter jobben, var det vel.

    Hu ville at jeg skulle dra med broren min Axel, og bli med på aerobic, som hu skulle lede da.

    Men det ble litt for femi, syntes jeg, så det gadd jeg ikke.

    Hu Vanja ville også være med, å skyte med AG3.

    (For jeg hadde vel kanskje nevnt det, at jeg var i Heimevernet.

    Kanskje fordi at en annen kollega av oss, Thomas Kvehaugen, (sønnen til butikksjef Kristian Kvehaugen, nettopp hadde begynt å jobbe i den butikken, etter å ha fullført flere års FN-tjeneste i Libanon vel.

    Så det var nesten ikke til å unngå, at det ble litt militærprat, på jobben, siden jeg også hadde vært i Geværkompaniet da, før jeg ble overført til Heimevernet.

    Men men).

    Men, jeg kjente ikke så mange i Heimevernet, (for jeg var i en sånn spesiell avdeling, kalt Støtteområdet, og ikke et vanlig geografisk område, som f.eks. St. Hanshaugen), og jeg hadde ikke noe kontakt med min onkel Martin, på denne tiden, (som har våpendilla, og som ihvertfall seinere har hatt skytebane, på gården Løvås, i Kvelde, hvor han flytta til, rundt år 2000 vel).

    Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle fått tak i ammunisjon, til AG3-en, osv.

    Og jeg var ganske fersk i Heimevernet da.

    Så da bare svarte jeg ikke vel.

    For jeg visste ikke hvordan jeg skulle få til en sånn her AG-skyting da.

    (Selv om jeg kunne kanskje ha ringt Heimevernet, og fått vite adressen til en skytebane, i Oslo Vest, eller hvor de er, og så måtte jeg ha ringt noen folk der, som jeg ikke kjente. Så det hadde bare blitt masse baksnakking etterpå, mistenker jeg. Siden folk da kanskje hadde begynt å lure, i HV., selv om det var lov, å øvelsesskyte, med AG3-en også utenom øvelsene.

    Men det var ikke sånn at jeg noengang hadde gjort det.

    Så da ble det litt dumt, å bare skulle begynne med det, fordi at ei dame spurte om det liksom.

    Det hadde blitt litt feil.

    Hvis det hadde vært sånn at jeg dreiv med det fra før så.

    Så hadde jeg latt hu fått vært med å skyte.

    Men siden jeg ikke dreiv med det fra før, så ble det litt dumt, syntes jeg.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Isa, som bodde på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005, har visst blitt forlovet nå. Kanskje de kunne ha sendt de tinga mine og da

    isa har blitt forlovet

    PS.

    Her er mer om Isa, (som det ser ut som at blir 18 år, i september, og som jeg ikke visste, at var kvart russisk. Men men.):

    mer om isa

    http://isa-i.piczo.com/?g=1549871&cr=5

    PS 2.

    Da jeg bodde på gården i Kvelde, i 2005, så var Isa bare en liten jentunge, vil jeg si.

    Og hun hadde katt og ikke hund.

    (Selv om de hadde en hund på gården og, men det var en større gårdshund, eller noe, som ble kalt ‘Gunnar’ vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Isa er født i 1993, står det, så hu var altså bare 11-12 år, da jeg bodde på Løvås.

    Men hu så nesten enda yngre ut, vil jeg si, og hadde ikke fått pupper, eller noe, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men storesøstera hennes, Andrea, hu var da 15 år, (og ble konfirmert, mens jeg bodde på gården), og hadde vel både pupper og type fra Askim, og det hele vel.

    Men men.

    Men det var ikke sånn at jeg la meg etter de her jentene på gården.

    Jeg prøvde å la de være i fred, for sømmeligheten og familiefredens skyld, osv.

    Og jeg grodde meg til og med skjegg, og brukte ikke badet deres ofte.

    (For å la de være i fred da).

    Og jeg prøvde meg ikke engang på noen lokale hestejenter, som dukka opp gården, (en gang jeg var alene der, og passa på gården, mens familien på gården, var ute i båten til Trond på Farris vel. Men men), som kanskje var i 15-16 års alderen da.

    Så jeg prøvde å oppføre meg, vil jeg si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se det, at Isa er nesten som en yngre utgave, av Paris Hilton:

    isa yngre utgave av paris hilton

    http://isa-i.piczo.com/?g=22635187&cr=5

    PS 4.

    Risto, (broren til Isa og Andrea), har også vært på johncons-blogg før:

    risto har vært på johncons blogg før

    http://isa-i.piczo.com/?g=39832311

    PS 5.

    Mora til Andrea, Isa og Risto, Grethe Ingebrigtsen, var den som lot meg bo på Løvås gård, i 2005.

    Faren har dem aldri fortalt noe om.

    Grethe var sammen med min onkel Martin, som var som en stefar/far for de ungene da, må man vel si.

    Selv om de ungene kanskje var mer voksne, enn mora deres og onkel Martin, som krangla ofte.

    (Noe som kunne ende i at begge løp ut i skogen, midt på natta, og hylte og skreik, ofte på en dramatisk måte, og gjerne i fylla, for begge drakk, selv om Martin vel drakk mest, han var veldig ram på whiskyen, og var ikke så utrolig langt unna å være alkoholiker kanskje. Hvem vet.

    Martin fylte forresten 50 år, mens jeg var på gården, og han fikk en kasse øl av meg, og ingen kamerater av han dukka opp, det var Grethe. Martin og jeg, som drakk bak låven, og Grethe holdt tale, og jeg måtte også holde tale, (fikk jeg ganske plutselig høre), og jeg kjente ikke Martin så bra, men jeg hadde blitt litt kjent med han, de første ukene på gården, så det eneste jeg sa i talen, var at ‘Martin var en mann som klarte å tenne bål overalt’, det var det eneste jeg sa i talen, men det var det eneste jeg kom på å si og.

    Martin har gått på Landbrukshøyskolen i Ås, og gikk også landbruk på VGS. vel, og er kanskje litt som en mørkhåret utgave av Lars Monsen.

    Hvem vet.

    Noe sånt).

    Men men.

    (Søstera mi Pia, sa en gang, at både Martin og Grethe, hadde psykiske diagnoser.

    Eller at de fikk trygd, pga. psykiske problemer.

    Noe sånt.

    Men men).

    Men likevel dro jeg til Løvås, fordi det var på landet, og jeg kunne være i skjul der, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Jeg måtte liksom si fra til familien om dette og, syntes jeg.

    Og vi hadde blitt bedt ofte, til Løvås, Pia og Axel og jeg, i årene før, så det var nesten som et slags familiehjem for oss og, etterhvert.

    Det var nesten det stedet vi møttes oftest vel.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Selv om det vel bare var cirka 2-3 ganger, at vi var der, før jeg bodde der noen måneder, i 2005.

    Men men.

    Så sånn var det.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    grethe ingebrigtsen

    http://isa-i.piczo.com/?g=26571330

    PS 7.

    Grethe, Andrea, Isa og Risto, flytta tilbake til Østfold igjen, i 2007 vel.

    Men onkel Martin ble boende alene på Løvås vel.

    Det her er visst fra sommeren 2007, (mener jeg det stod).

    Han karen på bildet, ligner ikke noe særlig på onkel Martin, synes jeg, så det her er vel kanskje den nye kavaleren, til hu Grethe Ingebrigtsen da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    grethe sin nye kavaler

    http://isa-i.piczo.com/?g=45481586

    PS 9.

    Jeg skrev at onkelen min Martin, ikke hadde noe 50 års-lag.

    (Med unntak av at Martin og Grethe og meg, trakk en kasse øl, eller to, bak låven der, på Løvås, hvor Grethe holdt en lang tale, og jeg holdt en improvisert tale).

    Mens Andrea hun hadde vel tre konfirmasjons-lag, mener jeg.

    Et hvor hennes morfar dukket opp.

    Som var en eldre, dannet kar, som hadde jobbet i etterretning vel, for Norge da.

    Og som vel var bosatt i Moss, mener jeg, med et slags reklame TV-studio, eller noe, der.

    (Uten at jeg noen gang var der, jeg bare hørte hva som ble sagt, av Grethe, osv.).

    Og jeg mener det var sånn, at både hans nåværende dame og eksdame, var der.

    Samt Grethe sin søster, som vel var fra Skedsmo, tror jeg.

    Og som hadde en sønn, muligens, Adrian, og en datter, som Martin sa, at hadde vært sammen med en pakistaner, inne i Oslo/Skedsmo.

    Også hadde de vært et vakkert par, som Barbie og Ken, sa Martin.

    Men så ble hu Barbie gravid, og da stakk Ken av.

    Så hu Barbie ble visst alenemor da.

    Hu var også der, (altså søstera til Grethe, ikke ‘Barbie’).

    Og jeg prata noe engelsk, et uttrykk vel, (for jeg hadde nettopp studert i 4-5 måneder, i Sunderland, fra høsten 2004 til februar 2005, og også bodd noen uker i London, etter det), og da fikk hu litt ‘Karasjokk’, virka det som for meg, (hu søstera).

    (Hu søstera jobba forresten i et sosialkontor, eller noe, som byråkrat vel).

    I en pause, i matspisinga vel, i konfirmasjonsmiddagen, til hu Andrea da.

    Så det var vel muligens noe som foregikk.

    Men men.

    Det var også fler folk i den konfirmasjonen.

    Martins datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som er jevngammel med Andrea), var vel også der.

    Det var kanskje 12-15 personer, ved et bord, på gården på Løvås der da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så kom tante Ellen også inn til Løvås, og det lurer jeg på om var i anledning av Andrea sin konfirmasjon.

    Og da satt vi ute og spiste og drakk vel.

    Men da var ikke Grethe sine slektninger der.

    I tillegg, så dro Martin, Grethe, Andera, Isa og Risto, inn til Hotell Wassilioff, for å ha en konfirmasjonsmiddag, for Andra da.

    Og da ble jeg spurt, om jeg ville være med.

    Men, jeg syntes at jeg hadde kommet nærme nok til den familien, fra før av.

    Så jeg meldte ‘pass’ da, og ble hjemme på gården.

    (Jeg likte vel kanskje ikke at det hotellet hadde et russisk navn, heller.

    Selv om bestemor Ingeborg, hadde sitt 70-årsselskap, faktisk, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), på det samme hotellet, (med fri bar, osv), sommeren 1987, var det vel.

    Og da ble jeg med, og drakk mye vodka, og gikk sammen med min søster Pia, som da vel bare var 15-16 år, ned på diskoteket i kjelleren på det hotellet, i sentrum av Stavern, siden dette var på en lørdag.

    Men så ikke 18 år senere, i den tredje konfirmasjonsmiddagen til Andrea vel.

    Da ble jeg nok heller på gården, dessverre.

    Jeg var ikke så russisk av meg liksom.

    Og lite visste jeg da, at Isa, var kvart russisk.

    (Som jeg så idag, at hun har skrevet, på sin pizco-profil, heter det vel, som man kan se i PS 1 vel, i denne bloggposten).

    Og Andrea er jo søsteren til Isa, så både Andrea og Risto er vel også da kvart russiske, hvis jeg skulle tippe.

    Jeg leste noen bøker av Hamsun, om kvelden, for å få sove, da jeg bodde i den uisolerte lille hytta, på Løvås, fra april til juli 2005.

    Grethe hadde fått Hamsun sine samlede verker vel, i pocket-utgaver, fra bestemor Ingeborg, (i bursdag-gave, eller noe, vel).

    Og disse leste jeg i ganske vilkårlig rekkefølge.

    (Jeg hadde lest kanskje halvparten av romanene til Hamsun, fra før og.

    For jeg fikk for eksempel hans bok ‘Mysterier’, i gave fra mora mi, en jul, på slutten av 80-tallet vel, og dette ble vel da den første boken av Hamsun, som jeg leste.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Men en gang jeg spurte om å få låne fler Hamsun pocket-bøker, av Grethe.

    Så skjedde det noe rart.

    Grethe overtalte meg til å prøve meg på en av Dostojevski, eller noe sånt rart, kan det kanskje ha vært.

    Og det er kanskje andre gang, i livet, at jeg har prøvd meg på en russisk forfatter.

    For min farfar og farmor hadde også en eller to oversatter russiske romaner, i reolen, i stua, i Ågot-huset, (hvor jeg disponerte noen skuffer, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og da jeg bodde i Ågot-huset, fra juni 1989, (da faren min solgte leiligheten, som jeg bodde i), fram til august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    Da prøvde jeg meg såvidt på en russisk roman der, som jeg ikke klarte helt å fordøye gitt.

    Det ble for kjedelig og ensformig, rett og slett, vil jeg si.

    Å lese denne russiske forfatteren.

    Det samme 16 år senere, i 2005.

    Det ble igjen for ensforming og kjedelig og ‘tomt’, (vil jeg si), å lese den russiske roman til hu Grethe.

    Hamsun sine romaner, var fulle av noe, liv kanskje, som den russiske romanen manglet helt, syntes jeg.

    Jeg har begynt å lese russiske romaner, to ganger i mitt liv.

    Og begge gangene har jeg måttet gi opp, dessverre.

    Enda jeg virkelig har prøvd, vil jeg si, (å lese de her bøkene).

    Men men.

    Men det er kanskje oversetterne, som ikke er gode nok til å oversette disse bøkene, på en livlig nok måte?

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men den russiske boka ble liggende så godt som ulest, alle sommermånedene i 2005.

    I den uisolerte hytta jeg bodde i.

    Så sånn var det.

    Så det var kanskje litt mye russisk, ved hu Grethe Ingebrigtsen?

    Russisk/finsk eksmann.

    Russisk restaurant i Stavern.

    Og russisk favorittforfatter.

    Hvem vet, var det også noe russisk ‘mafian’, ved hu Grethe Ingebrigtsen.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte såvidt på nå.

    ‘Er du helt rusk’, kunne mora mi, Karen Ribsskog, finne på å si, noen ganger, på 70-tallet.

    Og det er vel kanskje hu Grethe Ingebrigtsen.

    (Altså litt ‘rusk’/russisk)?

    Hvem vet.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.