Stikkord: Min Bok 5

Jeg gikk jo læretiden min, i Rimi, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996.

Jeg begynte som kasserer deltid der, høsten 1993.

Og ganske raskt, så ble det sånn, (etter at Elisabeth Falkenberg ble ny butikksjef der), at jeg ble mye brukt, ute på ‘gølvet’ i butikken, med å stable varer, osv.

Og så ble jeg låseansvarlig, i den samme butikken, sommeren 1994.

Og så ble jeg aspirant, i den samme butikken, høsten 1994.

Og så ble jeg assisterende butikksjef, i den samme butikken, på nyåret, i 1995.

Men jeg hadde jo gått mange læretider, i Norge.

Jeg hadde jo gått en læretid på ungdomsskolen, (hvor jeg blant annet hadde handelsfag, som valgfag).

Og jeg hadde jo gått en læretid, på handel og kontor, (på videregående), i tre år.

Og jeg hadde jo gått en læretid, i matbutikken CC Storkjøp, i Drammen.

Og jeg hadde jo gått en læretid, de to årene, som jeg studerte informasjonsbehandling, ved NHI.

Og jeg hadde jo gått en læretid, de par årene, som jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

Men jeg måtte likevel gå en nye læretid, i Rimi.

Så jeg gikk altså minst seks læretider, i Norge.

(Eller minst Sju læretider, hvis jeg også tar med om det, at jeg også gikk en slags læretid, i Rimi.

Den tida jeg jobba, på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, fra juletider, i 1992.

Og jeg husker at jeg jobbet, på Rimi Munkelia, da åpningssermonien, for Lillehammer-OL var, i 1994.

Så jeg jobba også på Rimi Munkelia, i et par år, da.

Selv om jeg jobba mest, på Rimi Nylænde, etter at jeg var ferdig, med militæret).

Før jeg ble assisterende butikksjef.

Og tjente ‘fantastiske’ 140.000 i året, (var det vel).

Så min karriære, i Norge, den gikk egentlig veldig tregt.

Og jeg fikk lite lønn, for alt strevet, (må jeg si).

Så jeg må si at mitt liv i Norge, på mange måter var en fiasko.

Selv om jeg ble butikksjef til slutt.

Så var veien dit veldig lang.

Og jeg fikk dårlig betalt, for alt strevet, (og alle læretidene mine), må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg gikk min sjuende læretid, (eller hva det var), i Norge.

Så var det en høy kar, (med lyst hår vel), som var Bakers-sjåfør, (og som pleide å levere brød, til Rimi Nylænde), husker jeg.

Og på den tida, som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

(Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så dukket han Bakers-sjåføren plutselig opp, i den butikken, (husker jeg).

Han sjåføren, han hadde da blitt forfremmet, til regionsjef, (eller noe sånt), i Bakers, (husker jeg).

Og han liksom syntes litt synd på meg, (syntes jeg at det virka som).

Siden jeg liksom måtte jobbe, ute i Follo, da.

(Og ikke i Oslo, hvor jeg hadde pleid å jobbe, under den sjette og sjuende norske læretida mi, eller hva man skal kalle det).

Men jeg er jo fra Berger.

Og Berger er jo et enda mindre sted, enn Langhus, (må man vel si).

Så jeg syntes egentlig at det var litt artig, å jobbe på et sted, som minnet meg litt om hjemstedet mitt kanskje, da.

Men det er mulig, at de ‘butikk-folka’, som jeg ble kjent med, da jeg liksom gikk læretida mi, på Rimi Lambertseter.

At de trodde det, at jeg var fra Oslo.

Og at de ikke visste det, at jeg var fra Berger.

Hva vet jeg.

Det var vel aldri noen som spurte meg, om hvor jeg var fra, på den tida, som jeg liksom gikk læretida mi, på Rimi Lambertseter, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Altså fra høsten 2000 til våren 2001).

Så var det sånn, at en kveld, så satt jeg hjemme, og fulgte med, på hvordan Everton gjorde det, i en Premiere League-kamp, mot Arsenal.

Og på den her tida, så var Everton et lag, som ikke pleide å ligge så høyt oppe, på tabellen.

(Det var nære på, flere ganger, ihvertfall et par ganger, på 90-tallet, at Everton nesten rykket ned).

Så på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Så var det nesten som noe litt deprimerende, å sjekke fotball-resultatene, fra England, (husker jeg).

(Siden jeg holdt med Everton, da.

Et lag som gjorde det ganske bra, på 70 og 80-tallet.

Men som hadde en del svake sesonger, litt ut på 90-tallet, da).

Så da jeg så det, at Everton hadde scoret to ganger, mot Arsenal, (som var et veldig sterkt lag, på den her tida).

(Stillingen i den kampen, var vel 2-2, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Litt ut i andre omgang, vel).

Så fikk jeg lyst til å se denne kampen, på TV, (husker jeg).

Og jeg hadde jo Canal Pluss.

(Jeg kjøpte meg jo en parabolantenne, for noen av pengene, som jeg fikk, etter at mora mi døde, (i 1999).

Siden mora mi visst hadde hatt en slags livsforsikring).

Og da gikk jeg forbi Kiwi-butikken, til Tom, (fra ‘Tom-gjengen’ og Lørenskog).

(En butikk som lå i Waldemar Thranes gate.

Et par kvartaler nærmere Bislett stadion.

Enn der jeg selv bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

For like ved siden av butikken til Tom, (fra Tom-gjengen).

Så lå det en slags sportspub, (hvor jeg tidligere hadde sett Rosenborg slå et tysk lag vel, i en Europacup), husker jeg.

(Dette var den samme puben, hvor min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (vokalisten fra bandet Autopulver, som kalte seg ‘Dagga’), en gang tok en utepils, (et par år seinere), husker jeg).

Da jeg kom ned i kjelleren, på den her bydels-puben.

Så viste de Everton-kampen, på TV-skjermene der, (husker jeg).

Men jeg hadde jo hatt masse problemer, på jobben, på Rimi Kalbakken.

Og når jeg endelig skulle gjøre noe annet, enn å gruble, over problemene, i den butikken.

Hva skjedde da?

Jo, i den puben, så oppholdt en av mine butikksjef-kolleger, (i distriktsjef Anne Neteland sitt distrikt), seg.

Dette var en litt lav kar, (i tjueårene vel), med mørkt hår, (husker jeg).

Jeg husker ikke hvilken butikk, som han var butikksjef i.

Men det kan ha vært en i Trondheimsveien, kanskje.

(Siden flere av Rimi-butikkene, i Anne Neteland sitt distrikt, (inkludert Rimi Kalbakken, hvor jeg jobbet som butikksjef), lå i nettopp Trondheimsveien, da).

Jeg hadde ikke sett han butikksjefen, på denne puben før.

Men jeg nikket vel, og sa ‘hei’, (eller noe sånt), tror jeg.

Jeg ble litt nedfor, av å se han ‘filuren’, i den puben.

For jeg trengte liksom litt avveksling, fra jobben, da.

Og jeg hørte vel også det, at han butikksjefen, begynte å prate om meg, til sine kamerater, i dette lokalet, da.

Og han sa vel noe sånt, som at det var synd på meg.

Som hadde hatt så mye problemer på jobben.

Og når jeg så stakk huet ut av leiligheten min.

Så dukka det jaggu opp en Rimi-kollega, på min lokale pub og.

(Noe sånt, var det vel, som han butikksjef-kollegaen min sa).

Dette var vel forresten en slag Vålerenga-pub, på den her tida, (tror jeg).

Siden Vålerenga pleide å spille hjemmekampene sine, på Bislett stadion, (som lå et steinkast unna denne St. Hanshaugen-puben), på den her tida.

(Selv om Vålerenga ‘flytta’ til Ullevål stadion, på 2000-tallet en gang, vel.

Så det var vel bare i noen år, på 90-tallet for det meste, at Vålerenga spilte hjemmekampene sine, på Bislett stadion.

Noe sånt.

Og da Bislett stadion ble revet, mens jeg studerte, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg studerte fra høsten år 2002 til våren 2004), vel.

Så må jeg innrømme at jeg plukket opp noe små biter, av muren, fra Bislett stadion.

Da jeg gikk forbi rivetomten, en kveld.

Og disse bitene, av Bislett stadion, de har jeg sammen med de andre tingene mine, (fra Norge), hos City Self-Storage).

Så jeg lurer på om han butikksjef-kollegaen min, var Vålerenga-fan.

Det er mulig.

Og Everton tapte vel den Arsenal-kampen, med 3-2, (tror jeg).

Men et år eller to senere, så dukket talentet Wayne Rooney opp, på Everton.

Og da scoret han et vinnermål, mot nettopp Arsenal.

Høst-sesongen 2003, kan det vel kanskje ha vært.

(Hvis det ikke var året før).

Og det var sjelden kost, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

At Everton klarte å slå, ‘gigant-lag’, som Arsenal, og så videre.

Og jeg hadde kanskje et kjedelig liv, i Norge.

Så ting som fotballresultater.

(Spesielt hvordan Everton gjorde det).

Det hadde litt å si, for humøret mitt, og så videre, da.

Så jeg ble nok litt mer oppstemt, etter at Everton fikk David Moyes som manager.

For cirka ti år siden.

Og etter at Everton så begynte å gjøre det bedre, i Premiere Leauge, og så videre.

(Spesielt i enkeltkamper, mot de beste lagene, så ble Everton bedre, under David Moyes, må man vel si.

Og det syntes jeg at var artig da, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

Så jobbet jeg jo sammen med blant annet Hava Özgyr der, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Og Hava Özgyr, hun bodde jo, på Holmlia.

Så hun pleide ofte å ta den samme bussen eller T-banen, ned til sentrum, som meg, (husker jeg).

Og en gang, som Hava Özgyr og jeg, satt på en slags ringbuss, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.

(Den bussen var liksom som en slags forlengelse, av T-banen, som nettopp hadde blitt bygget ut, fra Skullerud, til Mortensrud, da).

Så sa Hava Özgyr der, (husker jeg), at hu hadde blitt kjent med en låseansvarlig, på Rimi Mortensrud, (som da var en helt ny butikk), husker jeg.

Eller, da Rimi Mortensrud åpnet, så jobbet jeg jo, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

Så dette må ha vært før Rimi Mortensrud åpnet.

Så det må ha vært snakk om Rimi Klemetsrud, tror jeg.

(En butikk som lå på cirka det samme stedet, som Rimi Mortensrud ble bygget.

Men navnet på butikken ble endret, (da de bygget nytt senter), av en eller annen grunn).

T-banen begynte kanskje å gå til Mortensrud, før Mortensrud Senter, var helt ferdig.

Det er mulig.

(Det husker jeg ikke helt sikkert.

Men før T-banen begynte å gå til Mortensrud.

Så gikk blant annet 71-bussen, helt fra Bjørndal og ned til Jernbanetorget.

Så det kan ha vært for eksempel 71-bussen, som Hava Özgyr og jeg, satt på, da Hava Özgyr fortalte meg det, at hun hadde blitt kjent med, han her låseansvarlige, da).

Jeg vet ikke hvem han Rimi Klemetsrud-låseansvarlige var.

Eller hvorfor Hava Özgyr fortalte meg om det her.

Jeg bare kom på at hu fortalte meg om dette, (en gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Axel var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Så fortalte han meg det, at han og faren hans, (Arne Thomassen), hadde møtt en tysker, som var innpåsliten, (eller noe sånt), da de bodde nede i Spania, (hvor Axel vel bodde, på rundt den tida, som jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, noe jeg jo jobbet som, fra høsten år 2000 til våren 2001).

Og da hadde visst Arne Thomassen sagt til han tyskeren, noe sånt som at: ‘Vi habe der maskinpistol unt vi habe der gasskammer. Maskinpistol, gasskammer. Maskinpistol, gasskammer’.

(Noe sånt).

Men hvorfor Arne Thomassen hadde sagt de setningene, til en tysker, (som jeg aldri hadde hørt om før), det veit jeg ikke.

Men det er mulig at Axel veit det.

(For jeg ble vel litt satt ut, av den her ‘drapsmetode-pratinga’.

Det er mulig).

Men dette var kanskje ment som en slags trussel, mot meg, (på en eller annen måte)?

Var Arne Thomassen og Axel i noe slags kriminelt miljø?

Hva vet jeg.

Men man kan vel kanskje lure på om dette var noe underfundig trussel, (eller noe sånt), fra Axel, mot meg.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.

(Altså fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så var det noen kjente ‘butikk-folk’ innom, på Rimi Langhus, (husker jeg).

Jeg husker at konsulent Kjell, fra Ringnes, var innom der, av en eller annen grunn, (for Rimi Langhus lå litt utafor ‘allfarvei’, for Oslo-folk, må man vel si).

Jeg satt da i kassa og avløste pause, (må det vel ha vært), husker jeg.

Ringnes-konsulent Kjell, han hadde hørt det, at jeg skulle slutte som butikksjef, (må det vel ha vært).

For å begynne å studere, ved ingeniørhøyskolen, da.

Ihvertfall så lurte Kjell på det, om jeg fikk betalt permisjon, av Rimi, (husker jeg).

Men da måtte jeg fortelle Ringnes-konsulent Kjell det, at det fikk jeg ikke, (husker jeg).

Så da følte jeg meg litt dum, (må jeg vel si).

Lønnsforhandlinger og sånn, det var kanskje ikke min sterke side.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Henning Sanne, (fra Rimi Nylænde), var også innom, på Rimi Langhus en gang, (husker jeg), mens jeg satt i kassa, og avløste pauser der.

Det var kanskje etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

Det er mulig.

Henning Sanne dukka opp i butikken, sammen med noen kamerater, (husker jeg).

Og de skulle på fisketur, (husker jeg, at Henning Sanne sa).

Og jeg overhørte også det, at Henning Sanne sa det, til kameratene sine, at jeg hadde ‘gjort det bra i livet’, (husker jeg).

(Hva nå Henning Sanne mente med det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobbet som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så husker jeg det, at kassadama Gry, (som var fra Mortensrud vel), en gang sa til meg det, at ekskjæresten hennes, var innom der, (og handla i kassa hennes vel).

Og kassadama Gry, hu klagde til meg, på ekskjæresten sin, da.

Siden han ekskjæresten var innom, i butikken, som hu jobba i, da.

Selv om forholdet deres var slutt.

(Noe sånt).

Men da visste ikke jeg helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

For jeg kjente ikke detaljene rundt dette.

Dette måtte vel bli som noe privat, mellom kassadama Gry og ekskjæresten hennes, tenkte nok jeg.

Så jeg husker ikke om jeg tok opp denne pratinga fra kassadama Gry, med butikksjef Kristian Kvehaugen, eller en annen kollega der, (som for eksempel min assistent-kollega Irene Ottesen, som ganske ofte pleide å ta opp problemer der, med meg, ihvertfall).

Og kassadama Gry, hu virka ikke så veldig opprørt, (over dette besøket), må jeg vel si.

Kassadama Gry, hu virka som at hu ikke var helt sikker, på hva hu selv skulle synes, om denne ‘ekskjæreste-handlinga’.

(Sånn som jeg husker det).

Også spurte liksom hu kassadama Gry meg, om råd, for å få høre min mening, om det her, da.

Men jeg svarte vel ikke noe, (mener jeg å huske).

For jeg kunne vel ikke vite alle detaljene, rundt forholdet, mellom kassadama Gry, og hennes ekskjæreste, liksom.

Jeg hadde vel aldri hørt om vedkommende ekskjæreste før engang, (for å si det sånn).

Men her i England, så har de noe, som heter the Jeremy Kyle-show, (eller noe lignende).

Og det er for folk, (gjerne fra arbeiderklassen vel), som har problemer, med det sosiale, seg i mellom, da.

Og da får de hjelp, av talk-show-verten, (nemlig Jeremy Kyle da), til å få forslag, på hvordan de skal løse sine hverdagsproblemer, (på en bestemt måte), da.

Men jeg hadde ikke hørt om the Jeremy Kyle-show, på den her tida.

Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, (til kassadama Gry), da hu spurte meg om det her, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, fra den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Må det vel ha vært).

At Toro, (aka. DJ Toro), fra Rimi Bjørndal, en gang spilte som DJ, på et ganske trangt utested, i Grensen, vel.

Og da må det vel ha vært vår Rimi-kollega David Hjort, som dro meg med, til det utestedet, som Toro spilte plater på, da.

(En søndag, eller noe sånt, kanskje).

Og plutselig, så dukka det opp ei afrikansk dame, like ved der Toro stod og spilte plater, (husker jeg).

Og hu hadde masse ringer, (av sølv eller noe sånt vel), rundt halsen, husker jeg.

(Hvis jeg ikke så syner, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker forresten en gang, (en jul eller noe sånt, kan det vel ha vært).

Som jeg var på et av mine besøk, hos min søster Pia, i Tromsøgata.

(Jeg var kanskje på besøk hos henne, et par-tre ganger, i året.

Hvis jeg hadde lånt noen bøker av henne, (for Pia var medlem i en bokklubb), som jeg skulle levere tilbake, eller noe sånt).

Og da, så var det sånn, at Pia sin mulatt-sønn Daniel.

(Som vel kan ha vært i 4-5-6 års-alderen, (eller noe sånt), på den her tida).

Han begynte plutselig å si en regle, (muligens på signal fra Pia), husker jeg.

Og den regla, den gikk sånn her da:

‘Poli-en, poli-to, poli-tre, poli-fire, poli-fem, poli-seks, poli-sju, poli-åtte, poli-ni, poli-ti’.

Og da lot jeg som at jeg skvatt, hver gang Daniel sa ‘politi’, (husker jeg).

Men hvorfor Daniel begynte med denne regla.

(Og hva som var så morsomt).

Det veit jeg ikke.

Trodde Pia og Daniel at jeg hadde noe med politiet å gjøre?

Hadde de selv noe med politiet å gjøre?

Hva vet jeg.

Men det vet de vel kanskje selv.

Det er mulig.

Men jeg var som en utenforstående, i ‘heimen’ til Pia, (og Negib), vil jeg si.

For dette med denne regla.

Det var som noe internt.

Som jeg ikke helt skjønte helt.

Vil jeg si.

(Noe sånt).

For jeg syntes jeg merka det på Pia, at det her var noe veldig morsomt, da.

Siden Pia liksom holdt på le da, (virka det som for meg, ihvertfall).

Mens Daniel, (som da var en liten gutt), holdt på å rope ut denne regla si, (i sofaen deres vel), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel var forresten innom hos meg, en gang, mot slutten av 90-tallet, (husker jeg).

Dette var nok etter at jeg hadde hatt internett en stund.

For Axel ‘babla’ om å gå på date, med damer, (husker jeg).

Og jeg følte meg ikke helt dum, (da Axel nevnte det her), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så dette må vel ha vært etter at jeg hadde bodd på St. Hanshaugen, i et par år kanskje.

Og hatt internett en stund.

Og begynt å gå ut på date, med damer, som jeg traff, på forskjellige chat-er, (irc osv.), på internett.

For fra 1997 og utover.

Så hendte det kanskje et par ganger i året.

(I tre-fire år vel).

At jeg ble kjent med damer, på nettet, som jeg gikk ut på kino med, (eller lignende), da.

Og Axel, han sa det.

(Like før han skulle gå, (etter et kort besøk), vel).

At jeg burde ta ‘en runk’ først, hvis jeg skulle på date.

Dette syntes jeg at virka litt rart.

Axel var vel i 18-19-års alderen kanskje, på den her tida.

Og jeg var jo født åtte år før han.

Så at en åtte år yngre halvbror.

(Som fortsatt var i tenårene).

Skulle gi en råd, om damer, da.

Nei, det ble som noe litt rart, (for meg), må jeg innrømme).

Så jeg stusset litt, over den her oppførselen, fra Axel da, (må jeg innrømme).

Men Axel forsvant vel så ut døra, før jeg rakk å si noe, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og på den her tida, så var internett, noe ganske nytt, da.

Så jeg hadde kjøpt et internett-magasin, (må jeg innrømme).

Like etter at jeg fikk meg internett.

Og på coveret, av det internett-bladet.

Så var det bilde av skuespillerinnen Cameron Diaz, (husker jeg).

Og det var fordi at hun var den personen, som det ble søkt mest på, på Alta Vista, (eller ha det kan ha vært igjen), en bestemt måned, (husker jeg).

Så Cameron Diaz, hun var populær, på internett, da.

Og jeg visste ærlig talt ikke, hvem Cameron Diaz var, da jeg kjøpte det bladet, (husker jeg).

Men jeg ble litt nysgjerrig, (etter å ha lest det bladet), på hvem denne ‘omsøkte’ damen var, da.

Og derfor, så leide jeg, (må det vel ha vært), en komedie, med Cameron Diaz, som het ‘There’s something about Mary’, (eller noe sånt), husker jeg.

Og i den filmen, så fortalte de pluteselig den samme vitsen, som Axel hadde fortalt meg, en del uker tidligere, (må det vel ha vært), da.

Så da tenkte jeg på Axel, husker jeg.

(Da jeg så den komedien, med Cameron Diaz).

Og så tenkte jeg vel noe sånt, som at Axel kanskje hadde vært på kino, sammen med ‘Barbie-Heidi’, og sett den komedien, da.

Og at Axel hadde liksom ‘stjålet’ en vits, fra den filmen, da.

(Dette var en vits, som var i forbindelse med en ganske kjent scene, fra den komedien, vel.

Hvor han som skal på date, med Cameron Diaz.

Har tatt seg en runk, for å roe seg ned, før den nevnte daten, da.

Og så dukka pluteslig Cameron Diaz opp for tidlig, (eller noe sånt).

Og så hadde han kavaleren sperm, et eller annet sted.

Og så så hu Cameron Diaz at det var noe sperm klint, et eller annet sted.

Og så trodde Cameron Diaz, at denne spermen var hårgele.

Og så tok hu det i håret sitt, da.

Og stylet håret sitt, med disse sædcellene, før de gikk ut på byen, da).

Så Axel, han er kanskje ikke så oppfinnsom, når det gjelder vitser, osv.

Selv om han fortalte om en som het ‘Frank’, en gang.

Som hadde bikkje og sånn.

‘Frank er sånn og sånn’, ville Axel ‘bable’ om, et par års tid, før det her igjen, vel.

Og Axel hadde mange historier, om hvordan denne Frank var da, (husker jeg).

Men disse vitsene om Frank.

De har jeg aldr hørt noe annet sted.

Så de lurer jeg på om Axel har funnet på selv.

Det er mulig.

Det vil jeg vel tippe på, ihvertfall.

For Axel fortalte disse ‘Frank-historiene’ sine, ganske høyt, (mener jeg å huske).

Men helt sikker, det tørr jeg ikke å være.

Kanskje Axel hadde hørt disse ‘Frank-historiene’, av en i klassen sin, på Bogstadveien spesialskole, (hvor han gikk før han begynte på kokkeskole).

Hva vet jeg.

Men dette vet nok Axel selv.

Så det er kanskje mulig å finne ut mer, om hvordan dette hang sammen, ved å kontakte Axel selv, om dette.

(Hvis noen er interessert i det).

Det er mulig.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.