Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Lene Andersen ble nemlig mobba for (på Sande videregående).
At hu hadde en typisk rånebil.
Nemlig en hvit Opel Manta (med masse sølvfargede lister, osv.).
Men det var fordi, at hu hadde vunnet en bil (i et lotteri) da hu var lita (forklarte Lene).
Og så hadde de solgt bilen, og satt pengene inn på en konto, som hu skulle få, når hu ble atten.
Men Lene forklarte ikke, at det var den _gamle_ bilen, som ble solgt.
Og det var også sånn, at faren hennes døde, det samme skoleåret.
(Noe sånt).
Og likevel så var det sånn, at det var Lene som arrangerte den siste klassefesten (i huset deres, ved Berger kirke).
(Husker jeg).
Og min lillesøster Pia sa at det var sånn.
At Lene Andresen ikke syntes at det gjorde noe, at faren døde.
For hu pleide alltid å kle seg i svart, uansett.
(Noe som var nytt for meg, som hadde gått i klassen hennes, i mange år.
Men det er mulig at hu hadde et svart plagg eller to (blant alle de hvite osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som vår tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm opplyste meg om (på Facebook) for en del år siden.
Så ble Lene Andersen gift med en som het Vegard Delsbekk.
Og så separerte hu seg fra han.
Og så kjørte han seg ihjel.
Og så har Lene Andersen gifta seg på nytt, med en Yngve Høydahl.
(Noe sånt).
Og de har visst to flotte døtre (hvis ikke det er Vegard Delsbekk sine døtre).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Den yngste dattera går visst på universitet i England:
PS 5.
Vegard Delsbekk døde visst i 1999 (ifølge DT/BB 8. juli 1999) så den yngste dattera er nok ikke hans (men om han muligens kan være faren til den eldste dattera, det tørr jeg ikke å si noe sikkert om):
Dattera til de her ville kanskje fått mørkere hår, selv om Lene Andersen er veldig blond, så det er kanskje vanskelig å si sikkert (fra Fremtiden 15. oktober 1996):
Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).
Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.
Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).
Noe som var skoleåret 1986/87.
For å si det sånn).
Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.
(Kan det vel ha vært).
Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.
For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.
Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).
Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).
Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.
(For å si det sånn).
Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.
(Husker jeg).
Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.
(Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.
Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.
(Etter at jeg flytta til min far (og de).
Høsten 1979).
For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.
De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)
Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).
Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).
Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.
(Kan det vel ha vært).
Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.
Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).
Så var jeg litt åndsfraværende der.
Og min mor hadde gått fra veska si.
(Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.
Noe sånt).
Og min mors håndveske lå, i sofaen.
Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.
(Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.
Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.
(Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).
Noe sånt).
Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).
Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.
Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).
Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.
Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.
Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.
(Husker jeg).
Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.
Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.
For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.
Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.
(Noe sånt).
Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.
For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.
Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.
Og det huska jeg, i 1981.
Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).
Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).
Det er kanskje litt rart, at Lene Lillevik gifta seg med en Andersen.
Siden at ei jente i klassen vår, het nettopp Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten sånn, at Lene Lillevik nå heter Lene Andresen.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg kikka litt på den ene sønnen sin Facebook-konto, og da så jeg, at noen har satt et boblebad, utafor det tidligere soveroms-vinduet mitt, i Leirfaret 4B (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989):
Det var vel sånn, at jeg aldri veksla et ord, med Lene Lillevik.
Selv om hu gikk, i samme klasse som meg (og vi var naboer).
Mora hennes var vel fra Nord-Norge.
Og det var vel sånn, at Lene Lillevik dusja sjeldnere enn meg (som bodde aleine).
(Lene Lillevik hadde alltid et slags lag av fett på seg (på håret osv.).
Sånn som jeg husker det).
Og disse hadde vel dårlig råd.
(Det er mulig at mora drakk/røkte opp pengene.
Noe sånt.
Så det var sånn, at jeg fikk video (etter å ha mast på min far) i 1980.
Og så fikk de kanskje video i 1990, da.
Noe sånt).
Og de boligene som var rundt min leilighet.
De var kommunale leiligheter (mange av de).
Så det er mulig at Lene Lillevik vokste opp i en kommunal leilighet (med en mor som gikk på sosialen).
Det gikk gjetord om hennes eldre bror Odd Arne ‘Store-Oddis’ Lillevik.
Når han var på besøk, hos sine klassekamerater (mens han gikk på barne/ungdoms-skolen).
Så kom klassekameratenes mødre rekende, med noen plastposer, som Store-Oddis måtte ha, på føttene.
For ellers så satt tåfiss-lukta hans seg, i teppet.
(Noe sånt).
Og dette fant visst Store-Oddis seg i, uten å bli fornærma.
(Sånn som jeg husker det.
Ifølge en eller annen medelev, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Store-Oddis regnes visst for å være psykisk utviklingshemmet (eller noe lignende) uten at jeg veit nøyaktig hva som feiler han (fra DT/BB 21. september 1989):
Det var vel sånn, at jeg bare snakka en gang med Store-Oddis.
(Selv om vi var naboer, i mange år, på 80-tallet).
Og det var sånn, at en gang (på første halvdel av 80-tallet) som jeg kom hjem fra skolen (eller noe lignende).
Så dukka Store-Oddis opp, og fortalte meg, at min lillesøster Pia og yngre stesøster Christell, hadde vært inne i leiligheten min (som min far sa at vi ikke skulle låse) og rappa noe godteri (eller hva det var igjen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var visst sånn, at Store-Oddis _to_ ganger fortalte meg, at noen hadde vært inne i leiligheten min (Store-Oddis sladra også en gang, på Ole-Tonny Bergum (som seinere døde i en bilulykke) og lillebroren, som ble kalt Kairo):
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.
