
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:


https://www.nb.no/items/0e5a73edf5f83f69086da591b3a5c0a0?page=3&searchText=%22lene%20andersen%22~1
PS.
Lene Andersen ble nemlig mobba for (på Sande videregående).
At hu hadde en typisk rånebil.
Nemlig en hvit Opel Manta (med masse sølvfargede lister, osv.).
Men det var fordi, at hu hadde vunnet en bil (i et lotteri) da hu var lita (forklarte Lene).
Og så hadde de solgt bilen, og satt pengene inn på en konto, som hu skulle få, når hu ble atten.
Men Lene forklarte ikke, at det var den _gamle_ bilen, som ble solgt.
Og det var også sånn, at faren hennes døde, det samme skoleåret.
(Noe sånt).
Og likevel så var det sånn, at det var Lene som arrangerte den siste klassefesten (i huset deres, ved Berger kirke).
(Husker jeg).
Og min lillesøster Pia sa at det var sånn.
At Lene Andresen ikke syntes at det gjorde noe, at faren døde.
For hu pleide alltid å kle seg i svart, uansett.
(Noe som var nytt for meg, som hadde gått i klassen hennes, i mange år.
Men det er mulig at hu hadde et svart plagg eller to (blant alle de hvite osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som vår tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm opplyste meg om (på Facebook) for en del år siden.
Så ble Lene Andersen gift med en som het Vegard Delsbekk.
Og så separerte hu seg fra han.
Og så kjørte han seg ihjel.
Og så har Lene Andersen gifta seg på nytt, med en Yngve Høydahl.
(Noe sånt).
Og de har visst to flotte døtre (hvis ikke det er Vegard Delsbekk sine døtre).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Den yngste dattera går visst på universitet i England:

PS 5.
Vegard Delsbekk døde visst i 1999 (ifølge DT/BB 8. juli 1999) så den yngste dattera er nok ikke hans (men om han muligens kan være faren til den eldste dattera, det tørr jeg ikke å si noe sikkert om):

https://www.nb.no/items/fe9cfc7473dd11ae5fd5ed6d4b61ff2e?page=1&searchText=%22vegard%20delsbekk%22
PS 6.
Dattera til de her ville kanskje fått mørkere hår, selv om Lene Andersen er veldig blond, så det er kanskje vanskelig å si sikkert (fra Fremtiden 15. oktober 1996):

https://www.nb.no/items/5cfb75f7f1a08dc63d1f0b8145a6fbb3?page=33&searchText=%22vegard%20delsbekk%22
Det finnes jo noe som heter ‘Sov i Ro’.
Som man kan bruke mot støy.
Og moderne ørepropper (for musikk) har også ofte innebygget, en slags støy-demper-effekt.
(Og sånne høretelefoner/ørepropper, kan man også få, i utgaver for hunder.
For å si det sånn).
Og man kan kanskje få kommunen (eller rånerne selv) til å lydisolere de aktuelle byggene (for eksempel med tre lags-vinduer og air-condition istedet for lufting).
(Kommuen kan kanskje betale.
Og så kan rånerne gjøre arbeidet.
Noe sånt).
Eller om de gjør denne gaten om til en blindvei (for eksempel).
(Noe sånt).
Eller kanskje noen fartsdumper (eller en bom) kan få rånerne til å kjøre en annen vei.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Unni hadde lyst/blondt hår, på 70-tallet (husker jeg).
Og jeg/vi bodde i Mellomhagen, fra våren 1976 til våren 1978.
Og det første året (kan det vel ha vært) så var Unni en vittig/morsom jente.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg/vi pleide å leke/henge i gata (utafor huset vårt, i Mellomhagen 15B).
(For å si det sånn).
Og jeg vet ikke hva som foregikk i huet hennes.
Men hu pleide å si masse rare ting.
Som: ‘Første aprilsnarr’.
‘Hadet på badet din gamle sjokolade’.
‘Det er såklabert’.
Og: ‘Det skulle ikke fordundre meg’.
Men det andre året, som vi bodde i Mellomhagen, så ble Unni muligens mobbeoffer.
(Sånn som jeg husker det).
Min lillesøster Pia (eller om hu ble bytta ut, da vi ble kidnappa av min far og hans yngste bror Runar, og jeg ble sendt tilbake til min mor, noen uker før min søster).
(Dette var etter at noen vanna asfalten, nede ved Skreppestad-blokkene.
Og da kjeda jeg meg alltid, så jeg pleide å løpe til bilen, når vi skulle hjem.
Og jeg måtte legge meg tidlig (på grunn av besvimelse/hjernerystelse) husker jeg.
Og så lekte ungene i gata sisten, når jeg gikk ut av huset, dagen etter.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

For det står at hennes ektefelle/partner, heter An-Magritt.
Det var nytt for meg, at Gro-Marit er lesbe.
Sånn som jeg husker det).
Men nå er hu fra Svelvik.
Og jeg er fra Berger, (en halv mil lenger sør).
(For å si det sånn).
Og vi gikk bare i samme klasse, i et år, (det første året på handel og kontor).
(Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Som jeg har skrevet om, på blogg og i Min Bok.
Så hadde vi en inkompetent mattelærer, (som jeg har kalt han), det første året på handel og kontor.
Og det som gjorde, at jeg fikk nok, av denne læreren.
(Sånn at jeg begynte å ta opp, med en walkman, (med opptaks-funksjon), i timen).
Det var at han, (som var i 50/60-åra), løp etter Gro-Marit, (i klasserommet), i en time.
Og det har jeg trodd, at var noe slags ‘kaut leik’ eller flørting/kurtise, (eller noe lignende).
Men siden at Gro-Marit nå har kommet seg ut av skapet.
Så må man kanskje si at det var slåsskamp, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Gro-Marit er også sørlending på sin hals.
Som jeg har blogget om tidligere.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1986 til våren 1988).
At hu sneik seg innpå meg, en gang, når vi skulle ta skolebussen hjem, (som vanlig).
Og så hvisket/sa hu: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(På en underfundig/rar måte.
Må man vel si).
Og det ble som noe kjedelig for meg, (må jeg si).
For akkurat det, (at Svelvik er Norges nordligste sørlandsby).
Det var en av de hundrevis av tingene, (må det vel ha vært), som min farfar Øivind Olsen fortalte meg, de siste par årene, før han fikk slag.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hva hu svenske dama mener, med ‘otrevliga ord’.
Det er ikke så lett å si, (må man vel si).
Så det blir litt sånn goddagmann økseskaft, (over dette), for å si det sånn.
Og det er jo også noe som heter yttringsfrihet.
Men Sverige ligger litt lenger øst, enn Norge.
(Unntatt når det gjelder Finnmark.
For å si det sånn).
Og yttringsfriheten står kanskje sterkere, dess lenger vest man kommer.
(Noe sånt).
Man må vel uansett si, at dette er, noe slags pirking.
(For å si det sånn).
Hun skriver at man må bruke et ‘korrekt språk’.
Hva menes med det.
I Norge er det vel lov, å være litt folkelig.
Men i Sverige så må man kanskje være ‘britisk’ liksom, (hvor de noen ganger sensurerer enkelte ord, som f*ck).
(Selv om hu ikke nevner hvilke ord det er, som hu ikke liker.
Og jeg er jo vant til å bo i England.
Så jeg er vant til å ikke skrive ‘four letter-words’, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg skrev, at jeg sparka en av to plageånd-gutter, på Nesbygda/Tangen, (en 17. mai, på begynnelsen av 80-tallet), i ræva.
Min mor ville nok sagt: ‘Baken’.
Og det ville jeg nok skrevet, på en norsk debattforum.
Men skjønner svensker det ordet.
De sier vel heller ræva/røven.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og hvis det er et norsk ord, som svensker ikke forstår, så klikker de ofte.
(Vil jeg si).
Jeg husker at jeg var, på språkreise, i Brighton, sommeren 1985.
Og da måtte jeg dele rom, med en svenske.
(Frederik Axelsson fra Gøteborg).
Og jeg så i avisa, (på en avis-forside i en butikk muligens), at Reagan, (den amerikanske presidenten på den tida), hadde fått kreft.
Og så skulle jeg forklarte om dette, til svensken, (på rommet vårt, i Lancaster Road).
(Noen timer seinere.
For jeg var vel vant med, fra Norge, å snakke om ting som var i nyhetene.
For å si det sånn).
For dette stod med ‘krigs-typer’ i avisa, liksom.
Selv om det seinere viste seg, at Reagan sin kreft, ikke var noe farlig.
(Sånn som jeg husker det).
Og da huska jeg ikke, (i farta), hva kreft het igjen, på engelsk.
(Nemlig ‘cancer’).
Så jeg prøvde å si: ‘Reagan har fått kreft’, (til svensken).
Og svensken forstod ikke.
Og så tenkte jeg en stund.
Og så sa jeg: ‘Reagan har fått kreft-svulst’.
(Noe sånt).
Og svensken forstod fortsatt ikke.
Og noen dager seinere, (var det vel), så begynte svensken å terge meg, og sa at jeg hadde sagt noe galt, (eller noe i den duren).
‘Du sa kreft-svulst’, sa han, (som om jeg hadde sagt noe galt, som han bebreidet meg, da).
(Noe sånt).
Så jeg har nok den episoden litt i bakhue, når jeg skriver på svenske debattforum, osv.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Finnmarken 7. august 1985):
https://www.nb.no/items/1ce72463e0c22f3f30f62db907df76b3?page=9&searchText=»reagan%20kreft»
PS 5.
Og da jeg studerte, ved University of Sunderland, (studieåret 2004/05).
Så var det sånn, (på den ‘amerikanske festen’), var det vel, (på ‘campus’/the Forge).
At ei tysk studine, som het Berit, (da jeg ble introdusert for henne, (på studentforeningen sitt diskotek Manor Quay), så fortalte hu, at det var fordi, at hennes foreldre var fans av Berit Aunli, (selv om hu vel endret forklaringen, på en seinere fest)).
Hu sa på den festen, (til meg og en annen student, (som jeg ikke visste hvem var)).
Noe om: ‘Arse’, (som vel betyr ræva).
Dette sa hu flere ganger, (og hu snudde seg også rundt).
Jeg fikk meg ikke til, å ta henne med på rommet, og pule henne i rompa, (eller et annet sted), liksom.
For jeg ble litt satt ut, da.
(For å si det sånn).
Og jeg vet ikke om det var det hu ville.
Men hu sa dette høyt.
(Og dette var midt i rommet).
Så hele festen hørte dette, liksom.
Så det ble noe litt pinlig over dette, (selv om hu smilte/lo), da.
(For å si det sånn).
Men i Norge, så er det muligens lov/stuerent, å si ‘ræva’.
Men i England, så er de mer nøye på sånt.
(Og muligens også i Sverige.
Kan det virke som).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er jo også sånn.
At i Nord-Norge.
(Hvor min mor vokste opp.
Og min stefar Arne Thomassen var fra).
Så blir det sett på som høflig, å kalle hverandre ‘hæstkuk’.
Så derfra.
Til at det ikke er lov å skrive ‘ræva’, på debattforum, ellers i Norden.
Da er det kanskje sånn, at de har blitt litt nasjonalistiske, i Sverige.
Og at det nordiske/skandinaviske, (som vel stod høyt i kurs, for en del tiår siden), har blitt litt glemt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
I Brighton, (sommeren 1985), så ble det sånn.
At siden at jeg bodde på samme rom, som han Fredrik Axelsson.
(I Lancaster Road).
Så dro han meg med ut, fra dag en, (Fredrik Axelsson hadde allerede vært i Brighton i en uke, eller noe lignende), for å gå på barer osv., (i Brighton sentrum), sammen med en svensk gjeng.
(Som kom på døra, til vertsfamilien vår.
For å hente Fredrik Axelsson, da.
For å si det sånn).
Og de tålte ikke, at jeg sa ‘svensker’.
For da trodde de at jeg kalte de ‘svenskor’.
(Mente Fredrik Axelsson).
Og det betyr svensker av hunkjønn, da.
(Mens ‘svenskar’ betyr svensker av hannkjønn.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.