Stikkord: Mobil

Det var også sånn, husker jeg.

At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).

Han ville gjerne kjøpe en av mine gamle Nokia-mobiler, (husker jeg).

(Muligens til sin samboer-dame Guro, var det vel).

Da jeg kjøpte meg en bedre mobil, da.

For det var vibrerings-varsling, på min gamle mobil da, (sa Dagga).

Og det syntes Dagga at var så kult da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

(Hvis han ikke tulla, da).

For hva var så kult med vibrerings-varsling, liksom?

Det var det vel for eksempel, (blant annet), på den Motorola-personsøkeren, (Motorola Bravo, het den vel), som jeg kjøpte meg, høsten 1994, (altså nesten ti år tidligere).

(Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt å jobbe heltid, som leder, på Rimi Lambetseter, var det vel.

At jeg kjøpte den personsøkeren).

Så det var vel kanskje litt rart.

At Dagga kjøpte ihvertfall en av mine gamle Nokia-mobiler.

Når jeg kjøpte meg ny mobil, da.

(På den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, (eller HiO IU), da.

Noe jeg jo gjorde fra høsten 2002 til våren 2004).

For de Nokia-mobilene, som jeg kjøpte meg, etter at min Nokia 3210, hadde blitt moden, for utskifting, (var det vel).

(Batteriet ble vel kanskje litt dårlig, på den Nokia 3210-mobilen, etterhvert.

Noe sånt).

Det var bare sånne ganske billige Nokia-mobiler da, (mener jeg å huske).

For jeg syntes vel at jeg klarte meg, med en vanlig mobil, liksom.

Jeg trengte ikke å ha en ny mobil til 2000 kroner hvert år, liksom.

(Noe jo min Nokia 3210, hadde kostet, i sin tid.

Dette var en mobil, som jeg kjøpte, på slutten av 1999, (var det vel).

(Etter at jeg hadde sett at min distriktsjef, i Rimi, Jan Graarud, hadde hatt en sånn mobil, noen måneder tidligere, på et møte, på Rimi sitt hovedkontor.

For Jan Graarud rakte meg mobilen hans, midt i det nevnte møtet.

For mine to assistenter, på Rimi Lambertseter, (på den her tiden).

Nemlig Jan Henrik, (også kjent som Jan-ern), og Wenche Berntsen.

De hadde liksom røket i tottene på hverandre, da.

Så en av de hadde ringt Rimi, for å få prate med meg, mens jeg var på møte, da.

Noe sånt).

Og da hadde jeg fått over 100.000 kroner, fra noe slags livsforsikring, som søstera mi Pia, sa at mora mi, hadde hatt.

Så da liksom skeiet jeg ut litt, og kjøpte meg en stilig mobil, da.

Siden min forrige mobil, (en Bosch vel, som jeg hadde kjøpt meg, etter at jeg ble butikksjef, høsten 1998, altså et drøyt år tidligere, og som muligens begynte å få dårlig batteri, eller noe sånt, på slutten av 1999), ikke hadde vært så kul, (men heller litt klumpete), vel).

Det var vel sånn, at jeg kjøpte meg en Nokia 3330, etter at jeg hadde hatt den Nokia 3210-mobilen.

(Noe sånt).

Og etter det igjen, så kjøpte jeg meg en Nokia 3410, vel.

(Noe sånt).

Og Dagga kjøpte enten Nokia 3330-mobilen.

Eller Nokia 3410-mobilen.

Da jeg bytta ut disse, da.

I forbindelse med at jeg byttet fra Telenor til Netcom, var vel et av kjøpene, ihvertfall.

Noe jeg muligens ønsket å gjøre, etter den Arvika-turen, sommeren år 2000.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Siden Telenor-abonnementet, ikke virka, i Sverige da, (husker jeg).

Noe jeg syntes at var dårlig.

Og dette var ikke kontantkort-abonnement.

Men det var sånn at jeg fikk en faktura, en gang i måneden da, (var det vel).

(Noe sånt).

Og etter det igjen.

Så var det sånn, at han Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), som var dørvakt, på utestedet Onkel Donald, (i Oslo sentrum).

Han hadde klaget, (bak ryggen min liksom), på at min Nokia 3330, (som jeg hadde kjøpt i en elbutikk, ut mot Furuset vel, som het Saba, etter å ha sett en annonse, fra dem, i Aftenposten, må det vel ha vært), var så ‘døv’.

En gang jeg stod utafor utestedet Onkel Donald, (og prata med Jan-ern), en lørdagskveld, (som jeg egentlig var ute på byen, sammen med halvbroren min Axel), vel.

Så derfor, så bytta jeg vel ut den Nokia 3330-mobilen ganske raskt, til en Nokia 3410, (som blant annet hadde polyfoniske ringetoner, (mener jeg å huske), og vel også en litt kulere design), da.

Men da jeg så de nye Sony Ericsson-mobilene, (med kamera), osv.

(På slutten av 2003, var det vel.

For jeg så at en medstudent, (på HiO IU), hadde en sånn telefon.

Som han liksom satt og brifa med, da.

For han hadde den mobilen liggende, på bordet foran seg, der han satt, i det store auditoret, på ingeniørhøyskolen, da.

På raden foran der jeg satt da, (under en eller annen forelesning, i tredje semester, ved HiO IU)).

Så syntes jeg at alle de Nokia-mobilene, som jeg hadde hatt, (de siste årene), så rimelig døve ut, (i forhold), da.

(Selv om jeg må innrømme det, at den Nokia 3210-mobilen, som jeg kjøpte meg, på slutten av 1999, (var det vel), også så rimelig kul ut, i sin tid, da).

Så da, (på slutten av år 2003), kjøpte jeg meg en sånn kamera-mobil, (fra Sony Ericsson), til rundt 1000 kroner da, (husker jeg).

Og så kjøpte vel Dagga min gamle Nokia 3410 da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det er også mulig, at det var sånn, at Dagga kjøpte min Nokia 3330, (eller noe sånt), i sin tid.

(Da jeg kjøpte meg den Nokia 3410-mobilen, da).

Men det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan dette var igjen, (må jeg innrømme).

(Så det er også mulig at den Nokia 3330-mobilen, ligger sammen med resten av tingene mine, hos City Self-Storage.

Hvem vet.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.