




PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (i Høybråtenveien), på Furuset.
Studieåret 1990/91.
(Da jeg hadde et friår fra NHI.
For å spare opp penger til videre studier.
Siden at jeg endte opp på sosialen, på slutten av det første NHI-året, (på grunn av stemoderlig behandling, av NHI, fra Lånekassa, siden at NHI var en privat skole).
For å si det sånn).
Og da bodde min yngre halvbror Axel der, (hos sin far og stemor).
(Axel er født høsten 1978.
Så han var 11-12 år, da jeg flytta inn der.
Noe sånt).
Og han forgudet Jan Kvalen, (som jeg aldri hadde hørt om), mener jeg å huske.
Det står i boka overfor, at Jan Kvalen, var som en farsfigur, for guttene på Tveita.
Og sånn var det delvis, for Axel og, (selv om han bodde en del kilometer unna Tveita), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
Etterhvert så slutta jeg på OBS Triaden, og begynte istedet å jobbe, i et Rimi-distrikt, på/rundt Lambertseter.
(Siden at min tidligere klassekamerat Magne Winnem skaffa meg jobb i Rimi, (mens jeg var i militæret).
Siden at det hadde blitt nye eiere på OBS Triaden, (og de ansatte ei litt inneslutta kassaleder, fra OBS Lillestrøm, som det var vanskelig å kommunisere med)).
Og da pleide jeg å ta t-banen, mellom Lambertseter og Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde på Ungbo).
(Dette var under Min Bok 4-tida, (som var fra 1994 til 1996).
For å si det sånn).
Og da pleide jeg ikke å handle, på Rimi Nylænde alltid.
Da jeg gikk det siste året på NHI, (under Min Bok 2-tida), så syntes jeg at matbutikkene, på Ellingsrudåsen, (en Prix-butikk), ikke var det helt store, (for Prix var egentlig Samvirkelaget, (må man vel si), og jeg hadde blitt kasta ut, fra Samvirkelaget på Østre Halsen, da jeg gjemte meg for noen mobbere der, mens jeg gikk i første klasse).
Så jeg pleide å ta t-banen, inn til sentrum, for å handle mat.
(Noen dager som droppa å dra, på NHI.
Jeg hadde tatt et friår, så jeg kjente ingen der.
Og ble litt uglesett der.
Må man vel si.
Og jeg hadde to kamerater, (Glenn og Øystein), som begynte å boikotte meg.
Pluss at det var nye eiere, på jobben.
Så dette året kunne innimellom være litt tungt/’grimt’.
Det var også det, at jeg måtte i militæret, høsten etter.
Og det så jeg ikke frem til.
For min tidligere klassekamerat Andre Willassen, hadde fortalte meg, at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste/hardeste.
For å si det sånn.
Og det var også sånn, at nedgangstida, (etter jappetida), hadde begynt.
Noe vi fikk høre om, fra eldre NHI-studenter, i studenrådet, osv.
Og på Tveita t-banestasjon, så var det litt morsomt.
For der var det store plakater, om hvilke tilbud, som matbutikken på Tveita-senteret hadde.
Så jeg pleide å handle der, noen ganger.
(I en lys og oversiktlig butikk.
For så si det sånn).
Så da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så pleide jeg noen ganger, å gå av t-banen, på hjemveien, for å handle.
(For de hadde bedre utvalg, på ICA Tveita, (enn på Rimi).
Og de hadde masse morsomme tilbuds-plakater, som de liksom tapetserte t-banestasjonen med, da.
For å si det sånn).
Og da var det en gang, at jeg kjøpte biff, (ICA hadde ofte tilbud, på et eller annet slag biff, og det lå hefter der, (fra et eller annet supperåd), som forklarte, om hvilke biff-slag, som var brukanes, til hva).
Og så kjøpte jeg vel, en biff, som var på tilbud, da.
(Jeg jobba som ‘ostesjef’, (jeg bestilte og la opp kjølevarer), en tid, på Rimi Nylænde, (før jeg ble assisterende butikksjef).
Og jeg hadde jobba, i ferskvareavdelingen, på Matland/OBS Triaden.
Og jeg hadde lest om biff-farger osv., i de nevnte heftene, fra det nevnte supperådet).
Og så kjøpte jeg vel noen poteter, (det er mulig at jeg hadde lest et sted, om hvordan man kokte poteter).
Og koden til poteter, (ICA hadde samme eier som Rimi, så det var de sammen kodene).
Det var 7046, (eller noe i den duren, det var ihvertfall noe med 70).
Og så slo kassamannen inn 70 kroner og 46 øre, for en kilo poteter.
Og en kilo poteter, koster jo kanskje fem kroner.
Så de slo inn 60-70 kroner for mye.
(For de slo inn koden, i kroner og øre, istedet for trykke på PLU/vekt-knappen).
Så det klagde jeg på.
Og ei gammel kassaleder-dame dukka opp.
Men jeg synes ikke at hu sa beklager.
Hu holdt liksom med kassamannen, (kunne det nesten virke som).
Og etter dette, så kom det, en slags familie, (muligens ei bestemor, mor og datter), til Rimi Nylænde, (fra Tveita), for å handle, uten penger.
Og ei pen kassadame, som het Line, (som var sammen med en Pål), satt i kassa bak meg.
Og hu syntes synd på disse folka, (virka det som).
Og det ble til, at jeg lånte de penger, (for maten).
(Dette helt på slutten av dagen, en fredag.
Mener jeg å huske).
Og jeg fikk telefonnummeret dems.
Og til slutt, så måtte jeg gå av t-banen, på Tveita.
Og så gå opp i en blokk.
For å finne disse folka.
(Dette var kanskje to-tre måneder seinere).
For å få tilbake disse pengene.
(Det var kanskje snakk om 400-500.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det siste året på NHI:


PS.
Når det gjelder det med avisene.
Så var det sånn, forrige gang som Arbeiderpartiet hadde makten i landet.
At de bestemte at de skulle lage noe de kalte: ‘Bokhylla’.
Og der skulle de laste opp alle norske bøker.
Og så har de også begynt å gjøre det samme, med avisene.
Og dette er på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, (det blir også kalt: ‘Nettbiblioteket’).
Jeg har drevet med slektsforskning i mange år, og derfor lært dette nettstedet å kjenne.
Jeg lærte å drive med forskning/research, da jeg studerte ved University of Sunderland, (studieåret 2004/05).
I Norge lærte vi ikke noe om forskning, (på NHI og HiO IU).
(Har jeg inntrykk av).
Og man kan også finne mye via Google, (og i nettavisene og deres avis-arkiver, (de har gjerne et søk for nettavis-sider, og så et søk/arkiv #2 for digitaliserte papir-aviser)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.

PS.
En gang på midten/slutten av 70-tallet, mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Larvik.
Så var jeg på sommerferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger.
Og min farmor Ågot, var veldig flink, når det gjaldt jula, (og lagde all mulig slags mat osv., i forbindelse med den høytiden).
Men bursdager var hu ikke så flink på, (tørr jeg nesten å si).
Og så er det sånn, at jeg har bursdag 25. juli.
Og da måtte jeg mer eller mindre mase, (sånn som jeg husker det), for at min farmor skulle arrangere bursdag-fest.
Og da var det sånn, at Per Arne og Liss Heidi dukka opp, i bursdagen min.
Sammen med sin bestemor Signora, vel.
Og disse kjente jeg ikke, (siden at jeg bodde i Larvik).
Og det var sånn, at disse liksom elga på meg, hele veien, fra Bergeråsen, (hvor min far bodde), og bort til Roksvold på Sand/Høyen, (hvor min farmor bodde), i forkant av denne bursdagen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Høsten 1979.
Så flytta jeg jo, fra min mor, (i Larvik), til min far, på Berger.
Og en av de første dagene, etter det.
Så dro min far på besøk, til hun i dødsannonsen.
(Eller, det var vel ektemannen, som min far kjente best.
Hvis jeg skulle tippe.
Disse bodde over veien, for butikken til Odmund Larsen.
For å si det sånn).
Og dagen etter, (var det vel), så fortalte min far, (på kjøkkenet til min farmor Ågot).
At Liss Heidi, (som vel da var i sju års-alderen), hadde lår, som en tretten-åring.
(Noe sånt).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder Rigmor Eastwood.
(Og hennes enkemann Bertil Eastwood).
Så var det også familievenner.
(Må man vel si).
Den første dagen, som jeg gikk på NHI, (i Oslo).
(Høsten 1989).
Så satt jeg på, med Bertil, i en gammel Amazon, inn til Drammen, (fra Sand), husker jeg.
For jeg hadde nevnt for min far, at jeg måtte være tidlig i Oslo, (for jeg måtte finne ut hvilken buss jeg skulle ta opp til NHI Frysja, osv.).
Og da mente min far, at jeg kunne sitte på med Bertil, (som antagelig jobba i Drammen), inn til Drammen jernbanestasjon.
Det var vel egentlig sånn, at jeg kunne ha tatt bussen.
Men jeg var nok vant til, å mase, på min far.
Etter at han flytta, ned til Haldis Humblen, (våren 1980).
Så var jeg litt såra, (må jeg si), siden at jeg da ble tvunget til å bo aleine, (fra jeg var 9-10 år gammel).
Og både jeg og Haldis sin datter Christell, pleide vel, å mase ganske mye, på min far og Haldis.
(Noe vi nok ikke hadde gjort.
Hvis det ikke hadde vært en sånn rar familie-situasjon.
Siden at min far flytta fra meg, og ned til Haldis Humblen, som hadde tre unger/avkom fra før, fra sine ekteskap med dansken Søren Snoghøj og sunnmøringen Oddbjørn Humblen.
For å si det sånn).
Jeg burde kanskje ha flytta inn, til Oslo, dagen før.
Men jeg hadde ikke da fått nøklene, til Haldis sin leilighet, i Uelands gate.
(Hvor jeg skulle bo fram til 1. september.
Da jeg skulle leie en hybel, av ekteparet Jorås, på Abildsø).
Min far kjørte inn til Oslo, litt utpå dagen, den første studiedagen min.
Og så møtte jeg han, på en parkeringsplass, utafor Ila-komplekset.
(Etter å ha vært på NHI.
Og fått studentbevis, osv.
Var det vel).
Og så fikk jeg etterhvert nøklene, da.
(Noe sånt).
Og min far hadde vel også med stereoanlegget mitt, videospilleren min og TV-en min, (og muligens også noen klær).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten mulig, at jeg bare ba min far om, å ta med TV-en og videoen min, (og ikke stereo-anlegget), til Uelands gate.
(Siden at jeg bare skulle bo der, i en drøy uke).
Og jeg visste fra tidligere, at de hadde MTV der.
(De hadde ihvertfall Sky Channel der, på midten av 80-tallet.
Husker jeg).
Og videoen hadde jeg kjøpt, kun noen måneder tidligere, (for den første lønninga mi, fra CC Storkjøp, høsten 1988).
Så den var ganske moderne.
Så jeg fikk inn MTV, på videoen.
Og så stilte jeg TV-en på video-kanalen, da.
Og det var sånn, (husker jeg), at plutselig så dukka Depeche Mode-sangen: ‘Personal Jesus’ opp, på MTV, (mens jeg bodde i Uelands gate).
Og da gikk jeg til telefon-kiosken på Kiellands Plass, (like ved).
Og så ringte jeg til min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, (de var vel hos Cecilie og dem i Svelvik), som muligens var Norges største Depeche Mode-fan.
Og sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.
Og så la hu muligens på.
Så i Svelvik, så hadde de ikke MTV, på den tida, (høsten 1989), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Jeg hadde ikke PC, da jeg lagde dette dataprogrammet.
Så jeg satt i en av datasalene til NHI, (på Helsfyr), i en del måneder, (studieåret 1991/92).
(Jeg syntes vel at det var morsommere, å drive med program-utvikling, enn å følge forelesninger.
Så jeg satt mye i datasalen, når de andre hadde forelesning.
Sånn som jeg husker det).
Og i påskenferien, så var NHI stengt.
(Av en eller annen grunn).
Og da avtalte jeg med min kamerat Glenn Hesler, at jeg kunne besøke han, i Skjetten, (jeg måtte bytte buss en eller to ganger).
Og så satt jeg på rommet hans, i flere dager, (påsken 1992), og dreiv med dette kryssord-programmet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så hadde jeg ikke hørt om han Maatje.
(Som visst er fra Østfold.
Like ved svenskegrensa).
Men Glenn Hesler viste meg en artikkel fra VG, om Maatje, (og hans kryssord-program).
Men det var et par år etter at jeg var ferdig med mitt program, (eller om man skal kalle det en prototype/beta-versjon).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg kom på ideen, å lage et sånn kryssord-produksjons-program.
Det var at jeg hadde tatt et friår, fra NHI, (for å spare penger til videre utdannelse), studieåret 1990/91.
Så jeg kjente ingen av mine medstudenter, (studieåret 1991/92).
(Jeg jobba på hypermarked, (OBS Triaden), tre dager i uka også.
Så det gjorde kanskje sitt til, at jeg ikke ble så godt kjent, med mine medstudenter, det siste året, på NHI.
For å si det sånn).
Og da skulle vi ha en oppdragsgiver, (et firma for eksempel).
(Mine medstudenter lagde kanskje programmer for video-butikker, osv.
I grupper, bestående av to-tre studenter.
Noe sånt).
Men jeg var ikke på noen gruppe.
Og jeg visste ikke om noen firma som trengte data-program.
(Min tremenning Øystein Andersen trengte data-program, (av en litt vag grunn), året etter, (mens jeg var i militæret).
Og det lagde jeg i påsken 1993, (i påske-permen fra militæret).
Men Glenn og Øystein var sure på meg, (fordi at jeg ikke ville stå som ansvarlig, (på papiret), for noen ulovlige poker-automater, i Lillestrøm, eller noe lignende), studieåret 1991/92.
Så det var en lang stund, som jeg ikke prata noe særlig med disse.
Studieåret 1991/92.
Så å lage noe dataprogram for deres spilleautomat-geskjeft, var ikke noe tema, (sånn som jeg husker det).
Øystein sa året etter, at han ville ha et dataprogram, i bakhånd, i tilfelle de ble like store som Immerslund, (for eksempel), på spilleautomater.
Og det hørtes kanskje litt søkt ut.
Men jeg lagde dette programmet uansett.
Husker jeg).
Når jeg tenkte, (på rommet mitt, på Ungbo), angående hvordan program-utviklings-prosjekt, som jeg skulle drive med.
For hvis jeg lagde dette kryssord-programmet, så trengte jeg ikke noe firma, å samarbeide med.
(Og jeg trengte heller ingen medstudenter, å samarbeide med.
Siden at jeg var vant til å være ‘Pascal-programmerings-guru’, på datalinja, på Gjerdes videregående, (skoleåret 1988/89).
Etter å ha hatt Basic-programmering som hobby, under oppveksten.
For å si det sånn).
Og da jeg nevnte dette, (at jeg ville lage kryssord-produksjons-program), i et møte, med fagansvarlig, rektor Ole Øren.
Så mente han, at han da skulle være den formelle oppdragsgiveren.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
