Stikkord: Omsorgssvikt-sak

  • Mer fra Skandinavia

    På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:

    PS 2.

    Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:

    PS 3.

    Apropos piloter.

    Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

    Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.

    (Husker jeg).

    Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).

    (Tenker jeg nå).

    Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):

    PS 5.

    Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.

    Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.

    Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.

    (For å si det sånn).

    Så man kan lure på hva politikerne tenker på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.

    Og den har nå blitt nedlagt.

    Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.

    (Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.

    For å si det sånn).

    Og t-bane-stasjonen har litt få benker.

    (Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).

    Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).

    Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.

    (Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.

    Noe sånt).

    Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.

    Og da blir det veldig klamt.

    (Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hvis de skal legge ned trikken.

    Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.

    (Vil jeg si).

    Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Jeg dro innom Vika Postkontor.

    (For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.

    Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).

    For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.

    Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.

    At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.

    Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.

    Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.

    Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.

    Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).

    For å si det sånn).

    Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.

    (Som jeg nokså nylig har blogget om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda mer om dette:

    PS 13.

    Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.

    Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.

    Så har de noe lignende.

    Men der har de ihvertfall skjermen over disken.

    Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.

    (Må jeg si).

    For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).

    Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.

    Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.

    (For det var mange andre automater ledige.

    Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.

    Argos i England, har for eksempel noen stoler.

    Hvor man skal sitte og vente.

    Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.

    Kom jeg på nå).

    Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.

    Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.

    Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.

    (Må jeg si).

    De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.

    Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg gikk innom Narvesen Continental.

    Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).

    (Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.

    For jeg er vant til å ha månedskort.

    Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.

    Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.

    Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).

    Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).

    Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.

    For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.

    Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.

    Har jeg inntrykk av).

    Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.

    Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).

    Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.

    (Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Og enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 20.

    Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.

    For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.

    Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.

    (Må man vel gå ut fra).

    Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.

    (Unntatt et halvår.

    Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).

    Var det vel).

    Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.

    (På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).

    En som lå nesten oppe ved Stortinget.

    Var det vel.

    Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.

    (Hvis ikke enda lenger).

    Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.

    Det virker litt rart.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:

    PS 22.

    Extra var utsolgt for alkohol-wipes.

    Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.

    Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.

    Hm.

    Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.

    (For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).

    Og så spurte jeg han, hva den varen var.

    Husker jeg).

    Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.

    (Muligens med unntak av OBS.

    For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.

    For å si det sånn).

    Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).

    For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.

    Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.

    (Da kan det hende at noen tuller med maten.

    Må man vel si).

    Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.

    Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.

    (Som på 70/80-tallet.

    Og under pandemien).

    Vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Her var det rot:

    PS 25.

    DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.

    Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).

    (Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).

    Så derfor begynte jeg å ete de.

    På den tida ble de solgt i brett (av plast).

    Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).

    Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.

    Og så åt jeg dette med plast-gaffel.

    (Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).

    Noe sånt).

    Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.

    Hvis jeg ikke tar mye feil).

    Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.

    Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.

    For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.

    De inneholdt mer proteiner.

    (Jeg har sjekka bakpå pakkene).

    Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.

    (Må man vel gå ut fra).

    Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.

    (Av ganske bra kvalitet.

    Virker det som).

    Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.

    (Noe sånt).

    Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.

    (Vil jeg si).

    Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.

    (Må man vel si).

    Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.

    Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.

    Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.

    Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.

    Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).

    Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.

    Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).

    (Å spise pølser rett fra pakken).

    For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.

    Skal det også varmes opp, før man spiser det?

    Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.

    Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.

    (Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.

    Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.

    (Vil jeg si).

    Og det samme med varer som grilla kylling.

    (Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.

    Noen meter lenger bort (som regel).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:

    PS 30.

    Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:

    PS 31.

    Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:

    PS 32.

    Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).

    Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.

    Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.

    (Klokka halv to).

    Så var den stengt.

    Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.

    (Fra 1989 til 2004).

    Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.

    Og så må man gå, før klokka halv fire.

    Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).

    Så var alt stengt.

    (Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.

    Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.

    Men prøv å forklar det, til noen late dansker.

    Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).

    Og stenger de en time seinere (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Det står på plakaten overfor.

    At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.

    Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).

    Sånn var det vel ikke tidligere.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.

    (Må man vel si).

    Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.

    De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.

    Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.

    Når jeg gikk opp til Sky Club.

    (For å si det sånn).

    Så alt var helt dødt, på ferja.

    (Må man vel si).

    Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).

    Men det mangla informasjon (må jeg si).

    Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).

    Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Jeg skulle til Ballerup.

    For å purre på Tryg.

    Som skylder meg en erstatning.

    (Ifølge norske myndigheter).

    Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.

    Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    (Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

    Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.

    Sånn som jeg husker det).

    Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.

    Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.

    (Noe sånt).

    Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.

    For Ida Valen Rukke var forsikret der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.

    For å levere bilag til Nav.

    (Siden at jeg er sosialklient for tida).

    Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.

    (De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.

    Noe sånt).

    Så rett før pandemien.

    Så gikk jeg av toget der.

    Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).

    (Såvidt jeg kunne se).

    Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.

    (Noe sånt).

    Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.

    Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.

    (De har sluttet å svare.

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).

    (Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).

    Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.

    Må jeg si).

    For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).

    (Tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Nå er det forresten sånn.

    At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.

    Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.

    Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.

    (Mens jeg først var i Ballerup.

    For å si det sånn).

    Men jeg søkte på nettet.

    (Før jeg dro).

    Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.

    (Eller noe lignende).

    Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).

    (Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).

    Og det veit jeg.

    For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.

    Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.

    Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    (Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.

    For å si det sånn).

    Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.

    Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.

    For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor den ble av.

    Det veit jeg ikke.

    For å si det sånn.

    Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.

    Hm).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.

    Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.

    Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.

    Men jeg har også testa, å ta toget.

    For eksempel, så var det sånn, før pandemien.

    At jeg tok toget til Amager en gang.

    For å se der.

    (Siden at det ligger ved havet.

    For å si det sånn).

    Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.

    (Som ligger der trappa opp til plattformen er.

    For å si det sånn).

    Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.

    (Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.

    Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.

    Men disse billettene var til et bestemt tog.

    Og de gikk hvert tiende minutt.

    Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.

    Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.

    (Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.

    For å si det sånn).

    Og siden at jeg var skillsmissebarn.

    Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

    (Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.

    Mens min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.

    Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.

    (På den samme billetten).

    Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.

    Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.

    (Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).

    Før pandemien).

    Men da jeg dro tilbake igjen til København.

    (Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.

    Til Ballerup sentrum).

    Og da ble det kontroll på bussen.

    Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.

    Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.

    Så jeg fikk bot.

    Og den boten klagde jeg på, til Solvit.

    For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.

    (Vil jeg si).

    Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Enda mer om dette:

    PS 43.

    I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:

    PS 44.

    Disse brukte kjempelang tid:

    PS 45.

    Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):

    PS 46.

    Her er mer om dette:

    PS 47.

    Enda mer om dette:

    PS 48.

    Og enda mer om dette:

    PS 49.

    Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:

    PS 50.

    Mer om han på 7-Eleven:

    PS 51.

    Mer om kommune-arbeiderne:

    PS 52.

    Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):

    PS 53.

    Mer om hu som sneik:

    PS 54.

    På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.

    Så jeg måtte liksom bytte plass.

    Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

    Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).

    Og disse åt jeg, i etasjen over.

    Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.

    Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.

    Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå er det ofte homsete der.

    (Vil jeg si).

    Så jeg har helt slutta å spise der.

    Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.

    Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.

    Så de siste gangene jeg har vært i København.

    Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Enda mer om dette:

    PS 57.

    Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:

    PS 58.

    I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:

    PS 59.

    Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:

    PS 60.

    Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.

    Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.

    For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.

    (Noe sånt).

    Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).

    Det fantes kun to telefoner.

    Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).

    Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.

    Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).

    Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).

    (Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.

    Men det kom ikke noe ut av det.

    Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.

    Men de har ikke svart på den mailen heller.

    Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.

    (Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).

    Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.

    Noe sånt).

    Men de ville heller ikke svare ordentlig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Her er mer om dette:

    PS 62.

    Enda mer om dette:

    PS 63.

    Og enda mer om dette:

    PS 64.

    På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.

    (Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).

    Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Her er mer om dette:

    PS 66.

    Enda mer om dette:

    PS 67.

    Og enda mer om dette:

    PS 68.

    Og enda enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Buskerud fylkeskommune

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Skoleskyss på 70/80-tallet
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. september 2024 kl. 18:55
    Til: post@bfk.no
    Kopi: post@vestfoldfylke.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, toreohan@gmail.com, lise.loff@nav.no
    Hei,

    jeg viser til Deres brev av 20. august.

    (Se vedlegg).

    For det første, så er det sånn, at jeg kun oppga min _mail-adresse_ når jeg kontaktet dere, om dette.

    Likevel så får jeg et brev i posten, om dette.

    Så det blir litt sånn Stasi-aktig (må man vel si).

    Så dere klarer å finne adressen til folk (selv om dere ikke har fått den opplyst).

    Så dere klarer visst å være som Stasi, hvis dere vil.

    Men når man ber dere om å finne det og det.

    Så steiler dere (virker det som).

    Så det må jeg klage på.

    Jeg har tidligere også bedt Drammen kommune/Buskerud fylke, om å finne reglene/dokumentasjon, for en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som jeg kom inn på (på Gjerdes videregående) som blåruss, skoleåret 1988/89.

    Så dere klarer å samarbeide med Vesfold, hvis dere vil (virker det som).

    (Svelvik/Berger lå da i Vestfold.

    Og Gjerdes videregående lå i Drammen.

    Som da lå i Buskerud).

    Så dette er at dere liksom har 'mensen', og ikke vil gjøre jobben deres (kan det virke som).

    Så det må jeg klage på.

    Jeg sender kopi til Sivilombudet, sånn at de kan rydde opp i dette.

    Jeg er til og med i slekt med en del Drammens-politikere.

    Men det hjelper ikke (kan det virke som).

    AP-politiker Lise Løff er min far yngre bror Håkon sin svigerinne.

    Og min onde stemor Haldis Humblen sin datter Christell, har ei kusine (Ingunn Brekke) fra Vestlandet, som har blitt partner/samboer, med en tidligere Drammen-ordfører (for Høyre) som heter Tore Opdahl Hansen.

    Og han er visst nå fylkesordfører i Buskerud (ifølge hans nettsted).

    Da må jeg mistenke litt tull, for disse (min far og min stesøster Christell og de) raner meg for arv.

    Og jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far (han og Haldis tvang meg til å bo aleine (i min farfars firma sin leilighet) fra jeg var ni år gammel).

    Og den leiligheten var visst deleiet av min fars yngre bror Håkon, som er svoger av Lise Løff (hennes søster Tone er min fille-tante).

    Så jeg sender kopi til Sivilombudet om dette.

    Så får de se på det.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette at jeg ønsker å ha dokumentasjon, angående at fikk en skoleplass (russeåret) som var del av en slags samarbeids-ordning, mellom Buskerud og Vestfold.

    Det er fordi at HR-folk (i forskjellige firmaer) kanskje stusser på det, at jeg bytta videregående-skole.

    Så hadde det vært greit å hatt papirer om dette.

    Og det at dere ikke vil finne ting, som ikke ligger på data.

    Det kan kanskje tyde på at dere har det for enkelt, til vanlig.

    Alt ligger på data (til vanlig) sånn at det er veldig enkelt å finne.

    Og når dere så må gjøre ting på gamlemåten (les: Lette på ræva) så streiker dere, for dere er tydeligvis mest vant til å sitte å drikke kaffe, og denslags.

    Og så nekter dere å gjøre ting, som kanskje tar fem minutter, eller noe.

    Fordi at dere er for bortskjemte, og bare skal drive og dasse, da.

    Dette må jeg klage på.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 3. juli 2024 kl. 17:34
    Subject: Skoleskyss på 70/80-tallet
    To: <post@bfk.no>
    Cc: <post@vestfoldfylke.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>


    Hei,

    jeg flyttet fra min mor i Larvik til min far på Berger høsten 1979 (som ni-åring).

    Og siden at min mor bodde i Larvik, så pleide jeg å spise middag hos min farmor Ågot Mogan Olsen, på Sand.

    Og min fars foreldre hadde også en trevarefabrikk (Strømm Trevare) hvor min far jobbet.

    Og jeg pleide å sitte på tilbake til Bergeråsen, med min far.

    Og mens jeg venta på at han ble ferdig på jobb, så pleide min farfar (som ikke jobba like mye overtid) å konversere om forskjellige ting.

    Og han sa en gang, at Gøril og de (Gøril Kjos Mork) som bodde på en av nabo-eiendommene (Høyen) ikke hadde så lang skolevei, som tre kilometer.

    Likevel så fikk de gratis skolebuss, inn til Svelvik, hver dag.

    Hva kan ha skjedd her?

    Min farfar var i kommunestyret til Strømm (for Arbeiderpartiet) på 50/60-tallet.

    Har han likevel misforstått noe?

    Hadde disse jentene (var det vel for det meste) juksa på en eller annen måte?

    Eller var det min farfar som misforstod.

    I forbindelse med at kunstneren Tor Rafael Raael aka. Tor Bråthen visst tok selvmord, for noen måneder siden.

    Så har jeg lurt på noe.

    Jeg trodde at Tor var sønnen til Tove Erna Gjelseth, siden at han hele tida var hos de (i Havnehagen).

    (Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Og min far hadde liksom blitt stjålet, av Haldis Humblen og hennes halvt danske sønn Jan Snoghøj (som var med i samme sykkelklubb som min far) våren 1980.

    Og derfor var jeg en del på besøk, hos min far (siden at jeg da ble boende alene) i Havnehagen 32.

    Og Humblen/Snoghøj-familien var naboer med Gjelseth-familien).

    Og da lurer jeg på om det var det samme med Bråthen-ungene.

    At de bodde i Hagadalen (som var kortere enn tre kilometer fra Berger skole).

    Og at de likevel gikk på skole i Sande, og fikk gratis skolebuss dit.

    (For min fars arbeider Erik Thorhallsson bodde vel like ved Bråthen-folka.

    Og han gikk på Berger skole (husker jeg) for jeg intervjua han for Skoleavisa (rundt 1980) når han hadde vært med i Donald Duck-lekene i kulestøt.

    Men jeg kan ikke huske at Tor sin lillebror Tom gikk på Berger skole.

    Og jeg kan heller ikke finne Tor og Tom (og deres lillesøster Nuppi) på Bergerhistorie.no (som forresten er et litt lugubert nettsted, må man vel si, for det mangler 'Om'-side og 'Kontakt-side').

    Så lurte på om min farfar har forstått reglene riktig, angående skoleskyss.

    Juksa Gøril og de (og Bråthen-folka).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Noen klassekamerater, på Sande videregående (blant annet Kristin Sola var Kleiverhagen og Snorre Skau fra Svelvik) overtalte meg, skoleåret 1987/88, til å søke utvekslingselev-plass, på datalinja, på Gjerdes videregående (i Drammen) russeåret (skoleåret 1988/89).

    Da var det ikke tilrettelagt med skolebuss fra Berger (vil jeg si).

    Det var visst veldig fint (mente Snorre Skaug, blant annet) å gå på Gjerde.

    Vestfold fylke hadde bare ti skoleplasser i Drammen.

    Så man måtte ha gode karakterer.

    Jeg har tidligere prøvd å få tak i reglene, for denne samarbeids-ordningen, som jeg kom inn på (skoleåret 1988/89).

    Har dere nå funnet disse reglene.

    Var jeg utvekslingselev, eller hvordan var denne samarbeidsavtalen igjen (som jeg fikk forklart om, av noen medelever, så det er mulig at jeg ikke fikk med meg alt).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    2 vedlegg
    IMG_20240915_0002 paint.png
    2394K
    IMG_20240915_0003 paint.png
    2730K

    PS.

    Her er vedleggene:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Justnæs sin Facebook-venn (fra det øverste skjermbildet) Espen Høiby.

    Det er vel forresten broren til Mette-Marit.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg lurer på om dette (Rikke Jonassen Solberg) er min tidligere klassekamerat Tim Jonassen sin studine-datter (eller noe lignende):

  • Jeg sendte en e-post til Handel og Kontor

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Vedr. innmelding/arbeidsledig
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 19. juni 2024 kl. 13:19
    Til: Toril Skaug <tsk@hk.no>
    Kopi: Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no
    Hei,

    det er forresten sånn, at jeg er sosial-klient (etter å ha drevet med nett-butikk i England osv.) og ikke arbeidsledig (på den måten at jeg får arbeidsledighets-trygd).

    Men det endrer kanskje ikke noe når det gjelder kontingenten.

    Jeg har også en del arbeidssaker (mot Rimi/ICA, Coop og Bertelsmann Arvato Liverpool’s Microsoft Scandinavian Product Activation osv.).

    Og jeg har en del arvesaker, hvor jeg blir ranet, av bohem-slektninger (og denslags) på både mors og farssiden.

    Og det er bare forbokstaven.

    Jeg har kontaktet LO tidligere om dette.

    Jeg har jobbet som butikksjef/butikkleder, i mange år, i Rimi.

    Og jeg kontaktet derfor Lederne først.

    Men de var snobbete/’nazistiske’ og nektet meg å være medlem.

    (Etter at NITO og Akademikerforbundet tullet med meg, og nektet å være solidariske.

    Blant annet så var ikke NITO solidariske, da DNB nektet meg NITO-kortet, da jeg prøvde å komme meg opp på beina skikkelig (og få meg dress til å ha på jobb-intervjuer osv.) i England, hvor jeg måtte bo (som en slags flyktning fra mordforsøk osv., i Norge) i mange år.

    Og jeg har til og med vunnet driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 2001.

    Og det var noe som stod høyt i kurs, mener jeg å huske.

    Og jeg har til og med dratt til Stockholm (og Ica sitt hovedkontor i Solna) for å bevis på dette.

    For jeg måtte rømme fra mine attester/vitnemål, på gården til min mors yngre bror Martin.

    For jeg ble utsatt for et slags mordforsøk der, sommeren 2005.

    Og da måtte jeg rømme tilbake til England (til Liverpool, hvor jeg tilfeldigvis fikk meg jobb).

    Uten min koffert (med klær og vitnemål/attester osv.)).

    Min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg var visst medlem hos dere (mener jeg å huske).

    Hu var lesbisk samboer med LO-leder (industri/energi) Liv Undheim.

    Men de er begge døde nå (ettersom jeg har forstått det).

    Ellers så hadde det kanskje blitt litt svett/klamt med Handel og Kontor (må man vel si).

    For jeg ble ikke bedt i Falchenberg sin 30 års-dag (selv om vi jobba i samme butikk, nemlig Rimi Nylænde).

    (For å si det sånn).

    Jeg så at dere har en innbo-forsikring, som medfølger medlemsskapet.

    Og det er bra.

    For Tryg nekter meg innbo-forsikring.

    Jeg har en omsorgssviktsak mot min far (som jeg har drevet med siden jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Og advokaten (Ida Valen Rukke) sluttet i jobben sin.

    Og da sa Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, at da måtte jeg få erstatning av Tryg.

    Men det nekter de meg.

    (Jeg har til og med dratt til deres hovedkontor i Ballerup/København, for å prate om dette.

    Men de svarer meg likevel ikke på mailer, osv.).

    Og jeg var i fjor høst på advokatvakt i Sandvika (på Sandvika Frivillig Senter) og fikk prate med Lisa Eian.

    For jeg blir ranet i en arvesak etter min mormor (som var etterkommer av dansk adel/overklasse) som døde i 2009.

    Men Eian nekter å gjøre noe, før hu får penger.

    Og jeg får bare til livsopphold, fra Nav.

    Så jeg prøvde å få det LO-Mastercardet deres (fra Sparebank1).

    Men det stod at jeg ikke var medlem.

    Men det er mulig at LO/handel og kontor kan hjelpe meg med dette.

    (For NITO er helt på topp.

    Må jeg si.

    Jeg har nettopp meldt meg inn der.

    Og jeg har også medlem av Akademikerforbundet.

    Selv om jeg meldte meg ut derfra.

    Men noen nett-troll meldte meg inn igjen.

    Så det er litt kaos).

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ons. 19. juni 2024 kl. 12:05 skrev Toril Skaug <tsk@hk.no>:
    Hei!

    Vi har nå registrert deg som medlem og satt deg med redusert kontingent.

    Arbeidsledige betaler kun forsikringsdelen pr. mnd.

    Du må sende inn dokumentasjon fra NAV om at du ikke er i arbeid og fylle ut skjema du finner under linken her https://hk.no/medlemskap/kontigent/

    Du er foreløpig satt med redusert kontingent i 3 mnd. og kommer du i arbeid må du gi oss beskjed!

    Med vennlig hilsen

    Toril Skaug / Kontorsekretær

    ( +47) 97991669

    Handel og Kontor i Norge

    Region Øst, Youngstorget 2B, 0181 OSLO

    Sentralbord (+47) 23 06 11 86

    Hk.no

    Merk: Denne meldingen kan inneholde fortrolig eller konfidensiell informasjon som ikke skal offentliggjøres. Hvis du ikke er den tiltenkte mottaker av meldingen, eller ikke har fått fullmakt av opprinnelig mottaker, kan du ikke bruke, kopiere eller videresende meldingen og eventuelt vedlegg. Dersom du har mottatt meldingen ved en feiltakelse, ber vi deg informere avsender ved å svare på meldingen, og deretter slette den fra ditt utstyr. På forhånd takk!

  • Jeg sendte en e-post til Finansklagenemnda

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Du må betale penger inn på kontoen din
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 16. juni 2024 kl. 02:35
    Til: post <post@finkn.no>
    Kopi: kundeservice@sbanken.no, skattsor@skatteetaten.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, epost@nito.no, post@unio.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, «complaint.info» <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, derya.incedursun@nordea.no, «dnb.no» <04800@dnb.no>, thomas.midteide@dnb.no, post <post@finanstilsynet.no>, «“freddy.breivik@nordea.no”» <freddy.breivik@nordea.no>, lederforum@nito.no, trond.markussen@nito.no, hey-ei@online.no, wenche.fivelsdal@nito.no, robert.garna@nito.no, stig.lagreid@nito.no, per.erik.lovholm@nito.no, inger.annie.moe@nito.no, tor.simonsen@nito.no, Trond.smaavik@nito.no, siw.tyldum@nito.no, marit.stykket@nito.no, Kundesenter <kundesenter@intrum.com>, Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
    Hei,
    jeg har nå fått et inkasso-varsel fra DNB.
    (Se vedlegg).
    Og dette var sånn, at jeg i april 2022, ikke fikk støtte, fra Nav.
    For de mente at jeg hadde fått helikopter-penger nok, i mars-måned.
    Men dette skrev de med liten skrift.
    Så det endte med, at jeg kjøpte et fryseskap (i mars) siden at Oda leverte varme varer, under Omikron-tida.
    Og da hadde jeg ikke noen penger til Oda-varer osv., fra 1. april til 20. april.
    Og så spurte jeg Nordea, om de kunne gi meg en liten kreditt (noen hundrelapper eller noen få tusenlapper) fram til jeg fikk støtte igjen fra Nav/Husbanken (20. april).
    Men Nordea bare lo av meg (må jeg si).
    Så jeg fikk de litt i vrangstrupen.
    Og jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
    Og i 2007 (var det vel) så bytta jeg bruks-konto, fra Barclays til RBS.
    Og da fikk jeg en ‘sign on-bonus’ på hundre pund (£100).
    Og da tenkte jeg, at kanskje noe lignende hadde gått an i Norge.
    Og så kontaktet jeg et par banker.
    Det var S’Banken og en trøndersk bank, som vel heter BN Bank (eller noe lignende).
    (Jeg synes at Sparebank1 er et barnslig navn.
    Så de har jeg ikke fiksa å kontakte enda.
    Må jeg innrømme).
    Men ingen av disse, ville gi meg noen hundrelapper eller tusenlapper i kreditt.
    Uansett hvor bra jeg forklarte situasjonen.
    Og BN Bank de skreiv navnet mitt feil, på Visa-kortet (de skreiv Erik Løven Ribsskog, men jeg heter Erik Ribsskog, selv om jeg har søkt om å bruke mellomnavnet Løvenbalk, for å forklare at det er Johanitterorden osv., som surrer rundt slekta, siden at min danskfødte mormor var etterkommer av Gjedde og Løvenbalk og i slekt med Adeler.
    Men Skatt Sør sendte svar-brevet til en onkel i Kvelde, hvor jeg tilfeldigvis var folkeregistrert.
    Og jeg meldte ikke adresse-forrandring til England, på grunn av surr med skjemaet til Folkeregisteret.
    For man skulle skrive hvor lenge man skulle bo i England, men det visste jeg ikke, det avhengte av når det norske politiet aktet å gjøre sin jobb, i forbindelse med to mord-forsøk (i Oslo/Kvelde) i 2004 og 2005).
    Og Skatt Sør nekter nå å gi meg innsyn, i min egen navne-søknad-sak.
    Man må vel si at de er noen slags skrullete sørlendinger, som har forspist seg på reger (reker) eller noe.
    Noe sånt).
    Så jeg sa opp hos BN Bank.
    Men S’Banken fortsatte jeg å være kunde hos.
    Men jeg brukte ikke Visa-kortet/kontoen.
    (Unntatt muligens en gang, når jeg kjøpte et avis-abonnement til en krone.
    Noe sånt).
    Men S’Banken ila meg likevel et slags årsgebyr, for Visa-kort, på 200-300 kroner.
    Og det lurer jeg på om er en sak for dere.
    For nå har de seinere lagt til renter og purre-gebyr.
    Så nå har dette blitt over 400 kroner.
    (Som de sier at jeg skylder de).
    Men er det god forretnings-skikk, å kreve at folk skal betale gebyr, for et Visa-kort som de ikke bruker.
    I England så var Visa-kort, helt gratis (sånn som jeg husker det).
    Det var vel sånn at bankene der fikk inntekter av at de nesten ikke ga folk renter (på sine forskjellige kontoer) osv.
    Men det gjør vel ikke bankene i Norge heller (når det gjelder bruks-kontoer).
    Så dette vil jeg at Bankklagenemnda skal se på.
    Jeg har sendt dere ‘ørten’ klager på Nordea og inkasso-firmaer (som muligens tuller siden at min morfar var påtalefullmektig mot en landssviker som het Jørgen Viermyr, og hans yngste sønn Rune, har nokså nylig vært direktør i inkasso-bransjen).
    Men dere har bare gjort noe tull, må jeg si.
    Og da jeg kontaktet dere første gang, så het dere Bankklagenemnda.
    Men nå heter dere Finansklagenemnda Bank.
    Eller dere kaller dere noen ganger dette.
    Men på deres nettsted, så ser det mer ‘russisk’ ut.
    Der står det at avdelingene heter: ‘Avdeling Bank, finans, verdipapirfond og inkasso’.
    Og det er bare forbokstaven.
    De andre avdelingsnavnene er like ‘russiske’ (må man vel si).
    Så det var kanskje bedre før at Bankklagenemnda og Inkassoklagenemnda osv., ble slått sammen.
    Så dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker nå å få svar fra deres direktør Jørn Ingebrigtsen (står det at han heter).
    Jeg har også en klage, på Tryg.
    (Som dere har fått, men som dere kun ignorerer).
    Og det var fordi at Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga meg fem timer fri rettshjelp-støtte, i forbindelse med en omsorgssvikt-sak, mot min far (mens jeg bodde i England, og prøvde å rydde opp i livet mitt).
    Men advokaten jeg fikk meg (Ida Valen Rukke) slutta i jobben.
    Og da sa Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet.
    At da måtte jeg kontakte Tryg, for å få erstatning.
    Men jeg surra rundt på Skøyen, hvor de har kontaktsenter.
    Men jeg fant ikke noen kundeinngang/resepsjon.
    Så jeg har vært hos deres hovedkontor i Ballerup, i/ved København.
    Dette var i fjor høst.
    Men de vil fortsatt ikke svare på mine mailer/henvendelser.
    Så dere må også rydde opp i den Tryg-saken, mener jeg.
    Og også i de nevnte Nordea-sakene.
    Og inkassobyrå-sakene.
    Så jeg ønsker svar fra Deres direktør Ingebrigtsen.
    Selv om min nevnte Kvelde-onkel (Martin Ribsskog) var samboer med ei med det etternavnet (Grete Ingebrigtsen) på den tida jeg ble utsatt for et mordforsøk der (på Løvås gård).
    Så det er kanskje mulighet for inhabilitet her.
    Så det er kanskje bedre hvis en slags nest-sjef hos dere, ser på dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det i april 2022 endte med, at jeg fikk noen hundrelapper, i erstatning, fra Power.
    For det var en transportskade, på det nevnte fryse-skapet.
    Så jeg fikk noe kreditt fra S’Banken.
    Men jeg logga inn på nettbanken til DNB (som har kjøpt S’Banken) nå.
    Og de har en egen linje, for kreditt (eller kassakreditt som noen vel sier, ihvertfall hvis det er snakk om en firma-konto).
    Og jeg var innom Sandvika Frivillig-Senter, høsten 2022 (var det vel) og fikk snakke med ei advokat-dame, som heter Lisa Eian, siden at jeg blir rana av bohem-slektninger og denslags, både på mors og farssiden i X antall arve-oppgjør.
    Men hu advokat-dama nekter å gjøre noe, før hu får penger.
    Så jeg er fortsatt interessert i å få, en sånn kassakreditt, fra DNB/S’Banken.
    For da kunne jeg betalt hu advokat-dama, og fått rydda opp i de arve-sakene.
    Så om dere kan foreslå for DNB, at jeg får en sånn kreditt (og jeg trenger også noen nye møbler egentlig, fordi at Nav nekter meg å bytte ut feilvare-møbler osv., fra Jysk, som jeg ble prakka på av Nav Bærum, da jeg fikk meg kommunal leilighet, i 2018, men de møblene var av ymse kvalitet (som også vaskemaskinen fra Elkjøp osv.) men Nav nekter å gå meg støtte til å bytte ut møbler/hvitevarer, når de gamle går i stykker, så jeg mistenker at dette er mobbing/forskjellsbehandling fra Nav, selv om jeg ikke kjenner andre sosial-klienter (så jeg har ikke oversikt over hvordan Nav behandler andre) men jeg får kanskje begynne å lese Blitz-avisa, det står kanskje mer om reglene for sånt der).
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 25. apr. 2024 kl. 14:49
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Du må betale penger inn på kontoen din
    To: <kundeservice@sbanken.no>
    Cc: <skattsor@skatteetaten.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, post <post@finkn.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <epost@nito.no>, <post@unio.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <derya.incedursun@nordea.no>, dnb.no <04800@dnb.no>, <thomas.midteide@dnb.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “freddy.breivik@nordea.no” <freddy.breivik@nordea.no>, <lederforum@nito.no>, <trond.markussen@nito.no>, <hey-ei@online.no>, <wenche.fivelsdal@nito.no>, <robert.garna@nito.no>, <stig.lagreid@nito.no>, <per.erik.lovholm@nito.no>, <inger.annie.moe@nito.no>, <tor.simonsen@nito.no>, <Trond.smaavik@nito.no>, <siw.tyldum@nito.no>, <marit.stykket@nito.no>
    Hei,
    det er noen som driver og bygger, rett utafor stua mi, for tida.
    (Noe i regi av Bærum kommune (som ikke har sendt nabo-varsel) antagelig).
    Så mailene mine er ikke helt på topp for tida.
    Jeg går på sosialen (og leier av kommunen).
    Men jeg burde ha bodd hos Forenom (eller noe) mens dette bråket holder på.
    Så sendt kreditt-kort, sånn at hu advokat-dama kan gjøre jobben sin.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 25. apr. 2024 kl. 14:35
    Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Du må betale penger inn på kontoen din
    To: <kundeservice@sbanken.no>
    Cc: <skattsor@skatteetaten.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, post <post@finkn.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <epost@nito.no>, <post@unio.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <derya.incedursun@nordea.no>, dnb.no <04800@dnb.no>, <thomas.midteide@dnb.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “freddy.breivik@nordea.no” <freddy.breivik@nordea.no>, <lederforum@nito.no>, <trond.markussen@nito.no>, <hey-ei@online.no>, <wenche.fivelsdal@nito.no>, <robert.garna@nito.no>, <stig.lagreid@nito.no>, <per.erik.lovholm@nito.no>, <inger.annie.moe@nito.no>, <tor.simonsen@nito.no>, <Trond.smaavik@nito.no>, <siw.tyldum@nito.no>, <marit.stykket@nito.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 12. april.
    (Se vedlegg).
    Som jeg opplyste om i forfjor (se mail-historie) så gjelder dette overtrekket, et Visa-kort, som jeg ikke har brukt.
    Så dette blir som noe slags svindel og bedrageri (må jeg si).
    Det var vel sånn, at Nav tulla med meg, i april i forfjor.
    Da fikk jeg ingen støtte, fra første til tjuende april.
    Og jeg prøvde da, å bli kunde, hos en ny bank.
    (Jeg ble kunde hos RBS, i England, i 2006 eller 2007.
    Og da fikk jeg hundre pund i bonus.
    Husker jeg).
    Men S’Banken (som da ikke var eiet av DNB) nektet å gi meg en liten kassakreditt, sånn at jeg kunne ha til ordentlig husmanns-kost liksom, fram til jeg fikk penger fra Nav.
    (Student-mat er kanskje greit for studenter.
    Men det er noen år siden jeg var student.
    For å si det sånn.
    Så jeg trenger vel en ordentlig søndagsmiddag, en gang i blant.
    Noe sånt).
    Og da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) så ble jeg medlem av Nito.
    Og DNB nektet å gi meg Nito-kortet.
    (Jeg kunne trengt et kreditt-kort på den tida.
    For britene er veldig nøye på hvordan man kler seg på jobb-intervjuer.
    Og jeg hadde også tenkt å reise over til Norge, og purre på politiet, som ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg.
    I Kvelde, i juli 2005).
    Men DNB nektet meg Nito-kortet.
    Og jeg tenkte som så, at de som er med i Nito, har gode fremtidsutsikter.
    Og klagde jeg til Nito (på behandlingen fra dere hos DNB).
    Og Nito ga meg ikke medhold.
    Så jeg meldte meg ut av Nito, i protest.
    Men nå har Nito fått ny president.
    Så jeg har meldt meg inn i igjen.
    (Etter å i mellomtiden ha vært medlem av Akademikerforbundet).
    Og nå er det visst Norda som styrer med Nito-kortet.
    Men de har heller ikke sendt meg Nito-kreditt-kort.
    (Jeg driver nå og styrer med masse arve-saker.
    Og advokat-dama nekter å gjøre noe, før hu får penger (mine hippie/bohem/tater-slektninger snyter meg, i arve-oppgjør etter arve-oppgjør).
    Så jeg trenger fortsatt kreditt-kort.
    Må jeg si).
    Men hvis dere hos DNB klarer å få sendt meg Nito-kortet, 10-15 år på etterskudd.
    Eller, hvis dere gir meg en kassa-kreditt.
    Så kan jeg da bruke den kreditten, til å både betale de 300 og advokaten.
    For Nordea har visst blitt litt ‘gnomete’.
    De nekter å svare meg om sitt Nito-kort.
    (Akkurat som DNB var
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 31. mai 2022 kl. 00:05
    Subject: Klage/Fwd: Du må betale penger inn på kontoen din
    To: <kundeservice@sbanken.no>
    Cc: post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <skattsor@skatteetaten.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, post <post@finkn.no>
    Hei,
    nå har jeg logget inn på denne kontoen.
    Og det står at kontoen er overtrukket med bortimot 300 kroner, på grunn av årsavgift, for Visa-kort.
    Men jeg har aldri brukt det aktuelle Visa-kortet.
    Nå har jeg også to britiske kontoer, (hos Barclays og RBS), og de sender bare konto-utskrifter.
    Selv om jeg har Visa-kort hos de, (som jeg ikke har brukt, siden jeg flyttet fra England, i 2017).
    Og det er fordi, at i England, så tar har de ikke årsavgift, for Visa-kort.
    Så her har dere noe å lære.
    Jeg synes det blir feil, at man skal betale for et kort, som man ikke bruker.
    Så det må jeg klage på.
    Grunnen til at jeg opprettet konto hos dere, var at Nordea nektet å hjelpe meg, med kassakreditt, (eller kredittkort), når Nav tulla med støtten min, i april, (sånn at jeg bare hadde tomflasker å leve for, i flere uker).
    Men dere nektet også å hjelpe meg, (med kassakreditt), ellers så hadde jeg bytta til deres konto.
    Så jeg klager igjen på at jeg ikke har fått kassakreditt hos dere.
    For da jeg bodde i England, så bytta jeg brukskonto, fra Barclays til RBS, i 2006 deromkring.
    Og da fikk jeg hundre pund, i en slags ‘sign on-bonus’.
    Så sånt er vanlig i utlandet, at man får kreditt, (eller til og med bonus), når man oppretter konto.
    Så dette må jeg klage på, at dere ikke hjelper folk med.
    Jeg skjønner at denne banken ble solgt til DNB.
    For her er det snakk om veldig dårlig kundeservice, må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Da jeg logget inn, så klagde nettbanken, på at jeg måtte skrive passord en gang til, for Bank ID må aktiveres på nytt, annethvert år.
    Og det er en ting.
    Men nå hadde jeg ganske nylig byttet passord, på min bank-id.
    Men likevel så forlangte den at jeg skulle endre passord.
    Dere blander passord og aktivering, i en slags smørje, kan det virke som.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: <ikkesvar@sbanken.no>
    Date: man. 30. mai 2022 kl. 10:06
    Subject: Du må betale penger inn på kontoen din
    To: <eribsskog@gmail.com>
    Hei,
    Du har en konto med overtrekk og vi ber deg om å betale penger inn på kontoen din for å rette det opp. For mer informasjon må du logge inn i nettbanken og sjekke meldingsboksen din.
    Hvis du lurer på noe kan du ta kontakt med oss på chat eller telefon 55 26 00 00.
    Hilsen oss i Sbanken
    IMG_20240616_0001 paint.jpg
    703K
    PS.

    Her er vedlegget:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette: