Stikkord: Pia Ribsskog

  • Henning Holstads bruk av smiley. (In Norwegian).

    Henning Holstads bruk av smiley. (In Norwegian).


    Som man kan se i denne linken:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2008/10/e-post-til-henning-holstad-in-norwegian_14.html

    Så underskriver Holstad navnet sitt, med Henning holstad.

    Altså liten h, i etternavnet.

    Og han har også denne smiley-en:

    🙂

    Jeg synes det hadde vært nesten artigere hvis Holstad hadde hatt denne smileyen:

    .-)

    Det hadde vært sånn litt artig gimmic, synes jeg.

    Men sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Holstad leier leilighet av en som heter Christer Tromsdal, på Aker Brygge.

    Tromsdal tar med folk fra retten til leiligheten, siden han ikke liker bildene til Holstad osv:



    http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/09/21/512751.html?i=1

  • E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).







    Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 14, 2008 at 5:34 PM





    To:

    Henning Holstad <henning@holstad.com>



    Hei,

    ja det er mulig.

    Fikk Pia sparken fra Tussebo forresten, eller hvorfor var det hun slutta?

    (Jeg skjønner det hvis du ikke husker dette da men).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/10/14 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    > Hei

    >

    > Takk for informasjon.   Det kan jo hende noen i forsvaret mener at mitt ene øye utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at noen i Trøndelag har behov for flere enøyde politikere.  🙂

    >

    >

    > Mvh

    >

    > Henning holstad

    >

    > ________________________________

    >

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: ti 14.10.2008 12:42

    > Til: Henning Holstad

    > Emne: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg driver og skriver en blogg.

    >

    > Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.

    >

    > Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia

    > Ribsskog, og typen hennes Negib.

    >

    > Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det

    > het, og Negib jobba/jobber i Tiny

    > Budbilservice.

    >

    > Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,

    > kan man trygt si.

    >

    > Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.

    >

    > Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.

    >

    > Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.

    >

    > Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,

    > var det vel, og Nord-Trøndelag

    > Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.

    >

    > Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at

    > staten og fylkene skal sløse med

    > skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har

    > med jobben deres å gjøre.

    >

    > Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at

    > dette er unødvendig sløsing,

    > med skattebetalernes penger.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > PS.

    >

    > Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne

    > søkingen, fra Forsvaret og

    > Nord-Trøndelag fylke:

    >

    > http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/dagen-statcounter-ekstra-utgave.html

    >

    > No virus found in this incoming message.

    > Checked by AVG – http://www.avg.com <http://www.avg.com/>

    > Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >

    >

    >







  • E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).







    Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 14, 2008 at 11:42 AM





    To:

    henning@holstad.com



    Hei,

    jeg driver og skriver en blogg.

    Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.

    Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia

    Ribsskog, og typen hennes Negib.

    Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det

    het, og Negib jobba/jobber i Tiny

    Budbilservice.

    Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,

    kan man trygt si.

    Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.

    Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.

    Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.

    Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,

    var det vel, og Nord-Trøndelag

    Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.

    Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at

    staten og fylkene skal sløse med

    skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har

    med jobben deres å gjøre.

    Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at

    dette er unødvendig sløsing,

    med skattebetalernes penger.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne

    søkingen, fra Forsvaret og

    Nord-Trøndelag fylke:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/dagen-statcounter-ekstra-utgave.html







  • Han gamle sjefen til Pia, han var en artig skrue. (In Norwegian).

    Lurt av mafiaen med juggel og glassperler
    LOMÉ (Dagbladet): Henning Holstad (48) og kollegaen (31) gjorde avtale med en kvinne som kan være kona til den dødsdømte krigsforbryter Foday Sankoh. De to skulle ta vare på et pengeskap med smykker og juveler verd 250000 US-dollar. De skulle oppbevare den for madame Sankoh i fem år. I går ble de to løslatt.
    HALVARD HELLE
    halvard_helle.html@
    Tips en venn på epost Tips på mobil Del på Facebook Skriv ut artikkelen Mindre skrift Vanlig skrift Større skrift

    USKYLDIG OFFER: Henning Holstads historie om hva han ble utsatt for i afrikanske Lomé er mer utrolig enn mange av de verste røverhistorier.
    Foto: JON TERJE H. HANSEN

    annonse

    Men da sikkerhetspolitiet i Togos hovedstad Lomé åpnet safen dagen etter at Holstad og hans 31 år gamle ansatte ble arrestert, fant de bare glassperler og verdiløse plastsmykker.
    De norske lykkejegerne var lurt trill rundt av den angivelige fru Sankoh og det som trolig er en internasjonal mafiabande fra Nigeria og Kamerun.

    – Ringte ikke alarmklokkene, Holstad?

    – Hvor skulle de ringe? Vi hadde sjekket alt. Alle papirer var i orden. Ålreit, dette er Afrika, men vi hadde ingen grunn til å tro vi ble lurt, sier Frp-mannen.

    Svindelsaken
    Henning Holstad og en 31 år gammel kollega ble arrestert i Togo 20. september. Utenriksdepartementet i Togo nektet for arrestasjonen, men nordmennene satt i sentralfengselet i hovedstaden Lomé.

    4. oktober sa en tjenestemann at nordmennene er siktet for besittelse av kokain og for ulovlig innføring av militært materiell.

    Holstad og kollegaen har snakket med en kvinne med tildekket ansikt på hotell Krimas i Lomé. Hun kan ha vært kona til opprørslederen i Sierra Leone, Foday Sankoh.

    Dødsdømt
    I går bestemte en forhørsdommer i Lomé seg for å løslate de to kollegene fra budbilbransjen i Oslo. Men før det fortalte Holstad sin versjon av historien til Dagbladet. I grålysningen i går morges møtte vi de fengslede nordmennene i det beryktede sentralfengselet i hovedstaden. Kontrasten var enorm til luksushotellet de sjekket inn på i går kveld.

    Holstad benekter at han visste den mystiske kvinnen han møtte flere ganger på hotell Krimas i Lomé, kan ha vært kona til den dødsdømte opprørslederen Foday Sankoh fra Sierra Leone. Dette har vært et hett spor i politiets etterforskning.

    Sankoh er ansvarlig for å ha myrdet og lemlestet tusener av mennesker i det borgerkrigsherjede vestafrikanske landet. Kona er ettersøkt for diamantsmugling ut av Sierra Leone.

    – Hun opptrådte helt åpent og beveget seg fritt i Lomé. Hun presenterte seg som Miriam Sankoh. Historien vi fikk, var at verdisakene var familieting som tilhørte henne. Vi forsto det også slik at hun hadde søkt om politisk asyl i Togo, sier Holstad.

    Kilder som har sett sakens dokumenter sier de er usikre på om fru Sankoh i det hele tatt finnes.

    Lurt av mafiaen

    – Nordmennene har vært meget naive. De er blitt lurt av en mafiabande fra Nigeria og Kamerun, sier de.

    Her er Holstads versjon om hva som skjedde:

    – Vi hadde en forretningsavtale med en person i Lomé som utga seg for å være fra Sierra Leone. Avtalen var at vi skulle overta en sikkerhetsboks med smykker og juveler for 250000 amerikanske dollar, sier Holstad.

    – Vi hadde en skriftlig kontrakt om å forvalte og investere midlene i pengeskapet i en periode på fem år, sier Holstad, som hevder det var tyske forretningsfolk som i første omgang formidlet kontakten med et firma i Lomé.

    Vill biljakt
    Sammen med en av sine ansatte dro Holstad i begynnelsen av september til Togo. I et sikkerhetshus ble han fortalt at det ville koste 37000 amerikanske dollar å frigi stålskapet med juveler. Stålskapet skulle være deponert i en bank i Lomé.

    Holstad ville tenke over saken. Vel hjemme i Norge bestemte han seg, i samarbeid med tyskerne, for å akseptere tilbudet.

    Holstad dro deretter tilbake til Togo sammen med 31-åringen. Han betalte de 37000 dollarene. Mesteparten kom fra tyskerne.

    – Selv investerte vi 6000 dollar, sier Holstad.

    20. september mottok de to nordmennene det svære stålskapet, som de lempet inn i leiebilen sin. Kvinnen kjørte i egen bil. Plutselig sperret en annen bil med fem ukjente menn veien. Nordmennene ble redd for at det var banditter som ville røve skatten.

    – Det ble en vill biljakt gjennom gatene i Lomé, forteller Holstad.

    Men folkene som fulgte etter de to nordmennene var agenter fra togolesisk sikkerhetspoliti. Holstad og 31-åringen ble pågrepet i en dramatisk aksjon i hotellobbyen på hotell Krimas.

    – Da politiet dagen etter åpnet safen, fant de ingenting. Pengeskapet inneholdt juggel, verdiløst bijouteri og øredobber i plast, sier Holstad. Han mener bestemt det var ekte varer de fikk et gløtt av før overleveringen og undrer seg over hva som har skjedd i mellomtida.

    Kokainsiktet
    Det var ikke forretningstransaksjonene som formelt sett brakte nordmennene i arresten. Påtalemyndigheten i Togo siktet Holstad for bruk og oppbevaring av kokain.

    – Har du brukt eller oppbevart narkotika under oppholdet i Togo?

    – Nei. Rapporten om dette var falsk. I kofferten på hotellet hadde jeg bittelitt koffeinpulver – like mye som en halv globoid. Av hensyn til magen bruker jeg dette i stedet for å drikke kaffe.

    – Under ransakingen fant politiet pulveret og sa det var kokain. På toppen av det hele sendte de stoffet til analyse, og da var det plutselig blitt til 12 gram kokain, sier Holstad.

    Både han og 31-åringen var også siktet for å ha hatt to walkie-talkier hver, som togoleserne regnet som militært kommunikasjonsutstyr. De to sier imidlertid det dreier seg om fribånds kommunikasjonsutstyr som er helt vanlig i budbilbransjen hjemme i Oslo.

    Men i går kveld var de bare lykkelige over å ha sluppet fri: – Ja vel, så var det vel et eventyr da, sier Holstad.

    Publisert lørdag 07.10.2000 kl. 07:58, oppdatert 04:10

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/10/07/222269.html

    Politiet: Taxisjef Henning Holstad tok pirattaxi
    Stoppet av patrulje – fikk 750 kr. i bilbeltebot
    Av Rolf J. Widerøe og Alf Bjarne Johnsen 06.06.2005 kl. 08:05 Kilde: VG

    Taxi2-sjefen Henning Holstad (53) satt i baksetet da politiet stoppet det de mener var en pirattaxi forrige helg.

    TAXI-TOPP: Henning Holstad er grunnlegger og daglig leder av et av Oslos fire taxiselskaper, Taxi2. Foto: Trond Solberg
    VG Nett følgerBil og trafikk / RSS
    Lag din egen RSS
    Selv hevder Holstad at sjåføren var en perifer bekjent.

    Men sjåføren som skulle kjøre Holstad og hans selskap fra Oslo sentrum til Aker Brygge natt til forrige søndag, er anmeldt av politipatruljen for å ha kjørt pirattaxi.

    – Jeg vil mene at det ikke var noen pirattaxi, men en person jeg gjenkjente som en tidligere søker til en sjåførjobb hos oss, som kjørte bilen, sier Holstad til VG.

    I dag ler han av episoden, samtidig som han motvillig erkjenner at det er en smule pinlig for ham som grunnlegger og daglig leder av et av Oslos fire taxiselskaper, Taxi2.

    Hygget seg

    – Jeg var ute og hygget meg som privatperson. Men jeg skjønner jo at dere vil skrive om det, sier Holstad, som også er medlem av bystyret i Oslo for Frp.

    Henning Holstad og hans følge kom ut av nattklubben Rexx på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Klokken var mellom tre og fire da historien begynte:

    – Vi hadde nok et par i promille da vi kom ut. Vi så etter en ledig bil, men det var lange køer på taxiholdeplassen. Da kommer denne bilen. Han ruller ned ruten og sier hei. Det er åpenbart at han kjenner meg, og han tilbød seg å kjøre oss.

    – Det var jo aldri snakk om noen betaling, og vi betalte heller ikke, sier Henning Holstad.

    – Det var vel ikke naturlig at sjåføren skulle kreve betaling da han etter kort tid ble stoppet av politiet på mistanke om piratkjøring?

    – Nei, det var det vel ikke. Men jeg fastholder at det ikke var en pirattaxitur. Han tilbød seg bare å kjøre oss. Vi snakket ikke om betaling.

    Holstad forteller videre at han og hans selskap satte seg inn i bilen. Halvveis hjem til Aker Brygge, hvor Holstad bor i en restaurert trebåt, ble bilen stoppet av politiet.

    Logget

    Det fremgår av loggen ved Oslo-politiets operasjonssentral:

    – En bil ble stanset i Munkedamsveien klokken 04 natt til forrige søndag. Føreren ble anmeldt av politipatruljen for å ha kjørt piratdrosje, sier operasjonsleder Ellen Ulvin i Oslo politidistrikt.

    – Ble dere også anmeldt, Holstad?

    – Politimannen truet med å lage vanskeligheter for meg og taxiselskapet mitt, men jeg ba ham roe seg ned og unnskylde oss for at vi hadde vært en tur på byen og hadde en viss promille. Men vi ble bøtelagt.

    – For hva da?

    – Vi var to som fikk 750 kroner hver i bot for å ha sittet uten bilbelte.

    – Vedtok du boten?

    – Selvsagt. Jeg mener mye om den loven, men jeg satt nå der uten bilbelte, så jeg hadde ikke så veldig mye å si til mitt forsvar.

    – Hva skjedde med sjåføren?

    – Det vet jeg ikke. Vi var nesten hjemme, så vi gikk resten av veien.

    Stasjonssjef Stein Hustad ved Sentrum politistasjon bekrefter at han er kjent med saken.

    – Flere piratdrosjer ble tatt den helgen. Sentrum politistasjon kjørte en aksjon sammen med trafikkseksjonen i Oslo-politiet og trafikketaten i Oslo, sier Hustad.

    Han opplyser at det ikke er så mange som kjører piratdrosje i Oslo sentrum lenger.

    – Problemet var mye større før, opplyser han.

    Pådriver

    Politiet har jobbet bevisst med problemet.

    – De ivrigste pådriverne for at politiet skal gjøre dette, er taxinæringen selv, sier Hustad.

    Han mener det er viktig at næringen stiller opp med nok biler i helgene.

    – På den måten tømmes byen fort, og da blir det ikke noe marked for piratdrosjer, sier Hustad.

    – Dette må ha vært fryktelig pinlig for deg, Holstad, siden taxinæringen i Oslo og politiet kjører kampanje mot pirattaxiene?

    – Vi opplever ikke pirattaxikjøring som noe problem. Det er kanskje et problem i en knapp time sent på natten i helgene, men ellers i uken klarer det store antallet taxier å ta unna trafikken. Dessverre stenger alt uteliv samtidig, slik at det blir en voldsom opphopning av folk som vil ha bil mellom tre og fire på natten, sier Henning Holstad.

    – Deltar sjåførene i Taxi2 i kampanjen mot pirattaxiene?

    – Nei, det er så få pirattaxier i Oslo nå for tiden. Hvem kan gjøre business ut av å jobbe to timer i uken? spør Holstad.

    Av flere ferske dommer fra Oslo tingrett fremgår det at pirattaxisjåfører straffes med mellom 8000 og 16000 kroner i bot.

    Ved annen gangs mistanke om pirattaxikjøring har politiet rutinemessig avskiltet kjøretøyet på stedet.

    Det er derimot ikke straffbart å være passasjer i pirattaxi. Bare man passer på å feste sikkerhetsbeltet…

    (VG 06.06.2005 kl. 08:05, Sist oppdatert 06.06.2005 kl. 08:09)

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=105125

    Oslos ordfører ler av Frp-politiker på Romania-tur– Og han representerer i hvert fall ikke meg, sier byrådsleder Erling Lae (H).
    HARALD S. KLUNGTVEIT
    hkl@dagbladet.no
    GRO ROGNMO
    gro@dagbladet.no
    156Tips en venn på epost Tips på mobil Del på Facebook Skriv ut artikkelen Mindre skrift Vanlig skrift Større skrift
    (Dagbladet.no): Ledelsen i Oslo Kommune ble i går plutselig klar over at Frps bystyrerepresentant og gruppeleder Henning Holstad er i Romania, og at han slett ikke skal ha vært noen tafatt turist i de monumentale maktkorridorene i Bucuresti.
    VIL HOLDES UTENFOR: Byrådsleder Erling Lae (H) vil ha minst mulig med Holstads utenlandsreiser å gjøre, siden det ikke er hans bord formelt.

    MILDT OPPGITT: Ordfører Fabian Stang (H) gjør det klart at Holstad ikke har ryggdekning fra Oslo kommune på den uvanlige Romania-reisen.

    Emneord
    Politikk 2400
    annonse

    Etter det Dagbladet.no får opplyst var det på hjemmesiden til den rumenske ambassaden i Norge at det gikk fram at Holstad er på et «offisielt» besøk i Romania, og at han skulle ha møter med høyerestående representanter for rumenske myndigheter.

    Meldingen, som ikke var å finne på hjemmesiden sent i går kveld, utløste hoderystende aktivitet på flere kontorer i Rådhuset, og en telefonsamtale med Holstad selv skal ikke ha oppklart saken sett fra kommuneledelsens ståsted.

    – Jeg ble invitert av den rumenske ambassaden til et informasjonsmøte om rumenske tiggere i Oslo. Dette syntes jeg var både interessant og relevant, og takket derfor ja, sier Holstad, som er leder av helse- og sosialkomiteen, til Dagbladet.no.

    Stang ler
    Ordfører Fabian Stang (H) bekrefter at han i går ble gjort kjent med Holstads utflukt og oppholdets offisielle karakter, men er mer lattermild enn opprørt.

    – Hahahaha. Unnskyld at jeg ler. Min kommentar er denne: Om Holstad er i Romania er det forutsetningsvis på en velfortjent høstferie. Oslo kommune har de siste dagene ikke hatt noen delegasjon eller representant i Romania som er klarert med ordføreren eller forretningsutvalget, sier Stang til Dagbladet.no.

    I et forsøk på å få oversikt over Holstads mandat, tok ordførerens kontor kontakt med byrådsleder Erling Lae (H), etter at Holstad hadde etterlatt inntrykk av at Lae hadde gått god for turen.
    – Han representerer i hvert fall ikke meg, sa imidlertid Lae til Dagbladet.no i går kveld.

    Byrådslederen opplyser at heller ikke han hadde hørt om detaljene rundt Holstads utenlandstur før gårsdagens oppstyr i Rådhuset.

    – Jeg vet ikke annet enn at Holstad er i Romania, og at kommunen definerer det som en privat reise. Jeg legger meg aldri opp i hva bystyrerepresentanter gjør.

    Semioffisielt på egen regning
    Holstad hevder på sin side at han informerte Erling Lae personlig på byrådslederens kontor.

    – Jeg synes det er rart om han ikke husker det. Jeg informerte ham om invitasjonen, og ba ham informere ordføreren. Jeg informerte også arbeidsutvalget i helse- og sosialkomiteen. Da jeg var usikker på hva som egentlig ville komme ut av møtet reiste jeg til Bucuresti på egen regning, sier Frp-politikeren.

    Han informerte også arbeidsutvalget at dersom møtet viste seg å bli matnyttig ville han eventuelt komme tilbake til hvorvidt regninga skulle betales av kommunen.

    – Men var du på en offisiell reise til Romania?

    – Jeg reiste dit som privatperson, men er jo leder av helse- og sosialkomiteen 24 timer i døgnet. Det var vel derfor jeg ble invitert. Jeg kan ikke se at jeg har gjort noe galt i denne saken, sier Holstad.

    – Kommer du til å presentere regninga for kommunen?

    – Det har jeg ikke tatt stilling til, svarer Holstad, som mener han hadde god nytte av møtet med den rumenske statssekretæren.

    – De rumenske tiggerne i Oslo er en ting som opptar både meg og komiteen, og hele Oslo vil jeg tro. Derfor syntes jeg det var nyttig å få mer informasjon om saken fra rumensk side, sier Holstad.

    Kirker og tiggere
    Byrådsleder Erling Lae understreker at representantenes reiser i jobbsammenheng er forretningsutvalgets og ordførerens bord, mens han selv håndterer byrådene.

    – Hvis byrådene skal representere kommunen på reiser må jeg alltid godkjenne det i forkant. Men hva bystyrerepresentantene foretar seg er ikke mitt bord, sier byrådslederen.

    – Holstad sier han informerte deg personlig om turen?

    – Det er riktig at han sa at han skulle til Romania. Dette var i sammenheng med at han lurte på om det fantes noen tomter i Oslo som kunne være aktuelle til å bygge en kirke for de rumenske innvandrerne i Norge. Dette fikk han en liste over. Men hvor han skal reise og hva han skal gjøre har altså ikke jeg noe med, sier Lae.

    I tillegg til at Henning Holstad er leder av Helse- og sosialkomiteen i bystyret, er den omstridte forretningsmannen og politikeren også medlem av forretningsutvalget, der reisen hans altså skulle vært godkjent om den var tenkt som en representasjonsjobb.

    Dagbladet.no har onsdag forsøkt å få en kommentar om Holstads møtevirksomhet fra den rumenske ambassaden i Oslo, men den har foreløpig ikke besvart henvendelsene.

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/01/548832.html

  • Henning Holstad, pleide å være sjefen til søstra mi, mener jeg hu sa. (In Norwegian).

    http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article2294763.ece

    Jeg tror også han eide Tiny Budbilservice, eller hva det het, der hvor typen til søstra mi, Negib, jobbet, som budbilsjåfør.

    Jeg tror han Holstad eide barnehagen, som søstra mi jobba på, mener jeg det var, og at hu også bodde der.

    Noe sånt.

    På Vestkanten, på begynnelsen av 90-tallet.

    Tussebo barnehage, mener jeg søstra mi sa, at hu jobba der og jeg tror også bodde der.

    Noe sånt.

    Holstad har visst vært arrestert i Togo, for oppbevaring av kokain osv.

    Så det finnes vel sunnere folk å jobbe for.

    Hu nevnte det at han hadde lapp foran øyet, men hu sa ikke noe om hvorfor.

    Han er vel også eier i Taxi 2, hvor det vel er mye tull med drosjene, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Nå har jeg ikke fulgt med så nøye da, så det er mulig jeg har skrevet noen detaljer som ikke stemte nå, så jeg får ta forbehold for det, siden jeg ikke har fulgt med så nøye.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror man kanskje kan stille spørsmål om den barnehagen til Pia var så bra, siden den har et navn, som forbindes med underverdenen og underjordiske osv:

    Tusser (en type nisse, el. rumpenisser). De er ikke så storvokste som sine slekninger. Som regel lever de langt inne i skogen, borte fra alt bråk og menneskelig involvering. De kan ligne litt på bitte små troll, pjuskete og har en forvirret holdning som kan være problematisk for dem som får møte dem. Noen tusser kan også være av den onde typen, som alt annet. De pleier å være fredlige i holdning og liker å være blant sine. Rumpenisser (tusser) kan man finne i Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Tusse

  • Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    essensen skrev:
    Ja, han gør det skam godt, min kære onkel. Jeg kan berette om han stadig holder en ret god intensitet under hans træningspas på trods af de 47 år. Jeg havde fornøjelsen af at besøge ham i Florida sidste sommer og træne med ham – det var sgu fedt

    Jeg lavede i øvrigt i den sammenhæng denne lille video:

    Jeg håber han klarer det godt til Atlantic city pro – jeg ved han har lagt en stor indsats i at komme tilbage i topform.

    Jeg har for resten nogle billeder fra da han var i storform i 94 liggende jeg kan uploade hvis det har interesse ?

    Hei Essensen,

    hvem er du da?

    Mitt navn er Erik Ribsskog, jeg er sønn av Arne Mogan Olsen, som har vært samboer med Viggos norske mor, Haldis Humblen, siden 1980.

    Jeg har ikke så meget med Halis og min far å gjøre nå.

    Men, min søster, Pia Charlotte Ribsskog, hun fortalte meg, for noen år siden, at Viggo var i USA, som en slags ‘gigolo’, for en amerikansk dame.

    Jeg også på YouTube, at noen skriver om Viggo, med navnet ‘Haldis Brekke’, på perfekt engelsk.

    Det er Viggos mors pikenavn.

    Men hun heter jo Haldis Humblen nå, og skriver slett ikke så god engelsk.

    Så jeg undrer hvem som skriver i Haldis sitt navn, på YouTube?

    Det er så meget underlig som foregår, så jeg tenkte at jeg kunne jo forsøke å ta kontakt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.bodybuilding.dk/viewtopic.php?p=386092#386092

    PS.

    Jeg synes de amerikanerne får Viggo til å se så femi ut.

    Jeg lurer på om de tuller med han.

    Jeg tror noe må være galt:

    http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

    Og det her, (fra YouTube-video i linken over):

    Også skal jeg ta med et bilde fra da jeg gikk ut på byen, i Liverpool, forrige helg:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2008/10/jeg-har-jo-skrevet-tidligere-at-jeg.html

    Dette her er noe Illuminati eller mafia, i praksis, mistenker jeg – krig mot blonde.

    PS 2.

    Jeg husker også farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

    Hun ble litt senil.

    Eller lata som om hun ble senil.

    På 80-tallet.

    Fattern, han dreiv med litt omsorgssvikt, da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

    Så han lot meg bo aleine, i den gamle leiligheten hans, i Hellinga, da jeg var ni år.

    Selv så flytta han ned, til Jan og Viggo, og Haldis og Christell, i Havnehagen.

    Men der fikk ikke jeg bo, jeg ble boende alene, i Hellinga.

    Og ingen sørget for at jeg kom meg på skolen, eller gjorde lekser.

    Men jeg hadde lett for skolearbeid, og hadde ikke fravær fra Larvik, hvor jeg gikk 1. og 2. klasse, og litt av 3. klasse, så jeg hadde bra grunnlag, må jeg si, fra Østre Halsen skole, og Torstrand skole.

    Så jeg fløyt litt på det.

    Men men.

    Jeg fikk ikke å lov å bo sammen med fattern og Haldis og Christell og Jan og Viggo, nede i Havnehagen.

    Christell var liksom gullet til Haldis.

    Så hun fikk masse klær og hadde mange folk rundt seg alltid da.

    Mens jeg var det ingen som brydde seg om.

    Jan og Viggo var jo slutten av tenårene da, så de klarte seg selv.

    I 17-mai toget, i 6. klasse, så bærte jeg det norske flagget, da vi gikk opp mot skolen, etter at 17. mai toget, hadde gått rundt på Berger.

    Så stod Haldis og fattern på gangbrua, over riksveien mellom Sande og Svelvik.

    Og jeg så stolt.

    Nå skulle fattern og Haldis få se på meg, som bærte det norske flagget, sånn stort flagg, foran i toget.

    Jeg gikk og bærte flagget, og observerte fattern og Haldis, oppå gangbrua.

    De så ikke meg i det hele tatt, selv om jeg gikk foran med flagget, de stod og så en helt annen vei, og pekte etter Christell, som gikk et godt stykke lengre bak i toget.

    Så det var litt sånn oppveksten min var der da, jeg ble litt stemoderlig behandlet, av fattern og Haldis.

    Jeg ble også kastet ut av familien, da jeg var 18, og fikk ikke noe mer støtte da.

    Så da stod jeg uten noen penger, annet enn studielån, og uten noe foreldrehjem.

    Men jeg leide hybel i Oslo, på studielånet.

    Så sånn var min barndom og ungdom.

    Det var litt sånn omsorgssvikt i barndommen, og ikke noen støtte, når man ble myndig og skulle studere osv.

    Så sånn var det.

    Mens Christell f.eks., hun fikk mye omsorg, og sikkert også mye støtte, selv etter hun ble 18.

    Så det var ikke sånn at en unge var en unge, i vår familie.

    Nei det var sånn klassedeling av barn, fra fattern og Haldis.

    Søstra mi, fikk bo nede hos Haldis, da hu flytta til Berger, kanskje fire år etter meg.

    Men hu også ble litt stemoderlig behandlet, tror jeg da.

    Jeg var ikke der nede så mye, så kan ikke svare sikkert på det.

    Så sånn var det.

    Farmora mi, Ågot, hun var den snilleste personen jeg visste omtrent.

    Fattern var vel ikke direkte slem han heller, selv om dreiv med den her omsorgssvikten sin.

    Jeg pleide å sitte på med fattern til Oslo, for å hjelpe å bære køyesenger og vannsenger, da jeg var snørris.

    Fattern aveterte i Aftenposten osv., og kunder ringte og bestillte da, så kjørte fattern inn til Oslo, og leverte senger, et par-tre ganger i måneden kanskje, på 80-tallet.

    Og da pleide jeg ofte å bli med.

    Og da kunne jeg spørre om alt mulig da, mens vi satt i amerikanern til fattern, en Ford Lincoln Continental.

    Det var en av bilene han hadde.

    Men tilbake til bestemor Ågot da.

    Jeg lurer på om hun bare lot som om hun ble senil.

    Og at det var noe galt med Viggo.

    Og at hu prøvde å fortelle meg det.

    For hun sa, i hvertfall 4-5 ganger, i løpet av de åra jeg var sånn 10 – 15 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte hu, ‘Hva heter sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’.

    En gang i året kanskje, under 80-tallet.

    Nei, han heter Viggo.

    Den stilen der.

    Om Bergeråsen, så kan jeg si mer.

    Jeg hadde to kamerater, som heter Petter og Christian Grønli.

    Mora døde, på begynnelsen av 80-tallet, og de flytta til faren sin i Mexico.

    På begynnelsen av 2000-tallet, så søkte jeg på navnet til Christian, på Google.

    Og da studerte han grafisk design, i Barcelona.

    Men han skulle en tur til Oslo, i 2002 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da dro vi på byen, og tok noen øl, på Studenten, hvor han ikke likte seg, og seinere på So What, før det skifta navn til Garage.

    Så sånn var det.

    Han sa at han syntes Bergeråsen var et sånnt ‘white trash’-sted.

    Det hadde aldri jeg tenkt.

    Jeg har alltid syntes at Bergeråsen var et fint sted, ved fjorden, fjellet og skogen osv.

    Og masse fine damer osv.

    Så jeg syntes at Bergeråsen var et fint sted.

    Litt tøft og mye mobbing og sånn var det for meg da, som var så pinglete under oppvoksten, og litt grunnet den her omsorgssvikten til fattern og blant annet, så spiste jeg ikke så mye mat, og var vel den tynneste gutten på skolen ofte.

    Så da ble det litt mobbings ja.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Christell, hun er jo nå skikkelig sånn ovenpå, har jeg inntrykk av.

    Hun vil sikkert ikke vedkjenne seg oppveksten sin på Bergeråsen.

    Og om hun vil vedkjenne seg halvbroren sin Viggo Snoghøj, eller Viggo Snowhill da, som han heter nå for tida.

    Og at han er gigolo for en dame i USA, som søstra mi sa, for noen år siden.

    Jeg vet ikke om det passer med snobbe-imaget til stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen.

    Jeg vet ikke om hun er så flink søster, til å hjelpe storebror Viggo, som tydeligvis er i problemer i USA.

    Jeg ringte Christell, for noen måneder siden, og hørte om hun kunne svare på noen spørsmål fra gamle dager, (hun og søstra mi har jugi om noe misbruk osv).

    Men det ville ikke Christell svare på.

    Så hun er ikke så snill ste-søster, mot meg.

    Når jeg er i problemer her i England.

    Hun har jo hatt en mye enklere oppvekst, med at hun har fått mye støtte av begge foreldre, mens jeg og søstra mi ikke har fått en dritt, eller noe støtte i det hele tatt.

    Men hun er vel for bortskjemt, rett og slett, til å klare å bry seg om noen andre, enn seg selv, og sin egen vellykkede verden, på Konnerud, i Drammen.

    Det er mulig.

    Det virker ikke som om hun hjelper broren sin Viggo, som blir tullet med i USA, i hvertfall.

    Så hva man skal med sånne søsken, det lurer jeg på.

    Men kanskje Viggo eller Christell veit det.

    Det er mulig.

  • Flashback til 1989/90. (In Norwegian).

    Flashback til 1989/90. (In Norwegian).

    Det første året jeg bodde i Oslo, da studerte jeg på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    Året før, så hadde jeg gått på skole i Drammen.

    Så jeg gikk ikke sammen med de folka jeg kjente fra Svelvik, Berger og Sande, det siste året på videregående.

    For de hadde ikke datalinje, på Sande videregående.

    Så da starta jeg på Gjerde videregående, i Drammen.

    Men to jenter fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.

    De flytta også til Oslo, for å jobbe, det samme året, høsten 89, etter videregående.

    Lill, jobba på Nato-basen, på Kolsås, og det virka som om det var mye som skjedde der.

    Uten at hun forklarte det i detalj.

    Og uten at jeg skjønte hintet da.

    Søstra mi, Pia (ikke fra Korea), og venninna hennes, Cecilie Hyde, fra Svelvik, de dro også inn til Oslo en helg.

    Til Lill og de da.

    De var ikke der så ofte, men en gang i blant.

    Da ble søstra mi og Cecilie, kasta ut, og måtte sove på fortauet, på veien utenfor gården, som Lill og Pia bodde i, i Vogts gate, eller hva det het.

    Det var noen falleferdige gårder, med store reklameskilt på.

    De er nok revet nå.

    Men men.

    De hadde med sovepose, og lå på fortauet, sammen med hun Camila Skriung, som er redaktør, på studentavisa, for universitetet i Oslo, og også ei jente med blondt hår, tror jeg.

    Som var venninna til Camilla.

    Jeg husker ikke hva hu venninna heter nå.

    Men jeg hadde jo ikke noe sovepose.

    Og jeg hadde ikke blitt kasta ut.

    Jeg hadde vært og leita etter Pia og Cecilie, som skulle på Blitz for å kjøpe hasj.

    For det var det værste man kunne gjøre i 1989, det var å gå på Blitz for å kjøpe hasj.

    Så da prøvde jeg å finne dem, før dem havna der da.

    Så ble de sure på meg da, jeg likte ikke det her Blitz og hasj-greiene dems.

    Så sånn var det.

    Men dem hørte ikke på meg da.

    Så sa jeg at de skulle legge seg inne.

    Men det hørte dem ikke på.

    Så sa jeg til de folka inne, at de skulle få inn Pia og Cecilie og Camilla og dem.

    Men det hørte dem ikke på.

    Jeg var vel den eneste gutten der, tror jeg.

    Og så var det kanskje 8 jenter eller noe der.

    Noe sånt.

    Halvparten av de, sov på fortauet utenfor, i sovepose da, midt på Grønland, i Oslo Sentrum.

    De jentene fra Sande, fikk røyk osv., i innvandrerbutikken like ved, husker jeg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg begynte å rote med ei dame fra Sande, som het Lise.

    Pen med krøllete brunt hår, tror jeg.

    Fin eller velformet også, må man vel si.

    Hun tror jeg gikk i parallellklassen min, eller noe, på Sande, i skoleåret 87/88.

    Men jeg huska ikke henne derfra, så hun må ha gått i en annen klasse, eller i Holmestrand, eller noe.

    Noe sånt.

    Men hun gikk og tok opp noen ekstra fag, på Wang, eller noe vel.

    I Oslo.

    Hvis hun ikke gikk tredje året da, det er mulig.

    Så begynte jeg å rote litt med henne da, og hu lot meg ligge i senga sammen med henne, eller noe.

    Men det skjedde ikke noe da.

    Men dette her som jeg fortalte nå, var ikke det viktigste, med det her.

    Grunnen til at jeg fikk flashback, det var at jeg prata med henne om jobb osv., i Oslo.

    Det må kanskje ha vært etter at hu var ferdig med å gå på Wang det da.

    Det er mulig.

    Det hu sa, det var i hvertfall, at på alle kontorjobbene, som hun søkte i Oslo.

    (Det her var i 1989 eller 1990).

    Hun sa på alle kontorjobbene, så var det noe grisete greier, som jentene ble bedt om å gjøre.

    Det var så mye av det, klagde hun.

    Og det hadde aldri jeg hørt om, enda jeg leste avisa hver dag, og hadde gjort det i en ti års tid da.

    Så det er nok ikke alt som dukker opp i avisene.

    Hun fortalte blant annet, for å gi et eksempel, at et sted, så sa de, at på fredager, så måtte hun sitte på kontoret, i trusa, for da likte sjefen å ta seg en runk, mens han så på sekretæren.

    Og sånn var det visst over hele linja, og ikke bare på et eller to steder.

    Og det her, kan man aldri lese om i avisa.

    Så jeg trodde nesten ikke hva hu sa.

    Men hun virka helt oppriktig.

    Og hun var nok ikke den av jentene som var på festen der osv., som var mest løs på tråden, tror jeg.

    Hun virka helt grei for meg.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.

    Og han flytta til Sande.

    Så han kjente hun Lise.

    Jeg husker ikke hva hu het til etternavn.

    Og han var jo med, til Gøteborg, sommeren 1991.

    Altså et drøyt år vel, etter at jeg prata med hu Lise sist vel da.

    Men da visste han det, at jeg hadde møtt henne i Oslo.

    Uten at jeg vet hvordan han visste det.

    Men neste gang jeg prata med han, da var visst hu gravid osv.

    Noe sånt.

    Så han Kjetil Holshagen, veit hvem hu Lise er.

    Så det er sikkert mulig å finne ut hva hu heter til etternavn osv., igjen, i tilfelle noen tror at det her er noe jeg har funnet på.

    Men jeg tror nok det skjer litt av hver, på kontorene rundt omkring, som ikke kommer så særlig lengre, enn til døra i den bygningen hvor det skjer.

    At det er noe nettverk, og alle firmaene beskytter hverandre, for de synes det er så artig å ha noen horer, eller hva man skal kalle dem, på kontoret.

    Og hvis man har en arbeidssak, som meg, i et firma, hvor slikt har forekommet.

    Som hos Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation.

    Da rotter politiet og firmaene seg sammen, og motarbeider dette, for å hindre at dette skal komme ut da.

    Så her er det noe lysskye, underverden-ting, som politiet og forretningsverdenen, er med på, vil jeg si.

    Og damene vet nok om dette.

    Men ingen vil si det til de vanlige folka.

    Og jeg vet ikke om avisene vet om dette, men det tror jeg nok.

    Så her er det nok en del som har litt å svare på, vil jeg tro.

    Så sånn er nok det.

    Men hun Lise sa i hvertfall hvordan det var da, så det er bra at noen damer ikke finner seg i å bli brukt som horer, bare fordi at de har gått på kontorlinja.

    Så det er bra synes jeg, at det er noen damer som er ordentlige og ikke finner seg i å bli brukt som horer, fra sånne lure sjefer, på kontorene osv.

    Synes jeg ihvertfall da.

    Jeg synes ikke det burde foregå lysskye aktiviteter på jobb osv.

    Men nå er kanskje jeg gammeldags da.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er hun Camilla Skriung, fra Svelvik, som før var i Natur og Ungdom, og nå er daglig leder i Universitas, studentavisa, for universitetet i Oslo.

    Her driver hun med noe natur og ungdom greier, og sover ikke i sovepose, på fortauet, på Grønland, etter å ha blitt kasta ut av venninnene sine, av en eller annen grunn.

    Camilla, har vært aktiv på venstresida, helt siden hun bodde i Svelvik vel, men hun ville ikke skrive noe om, i universitetsavisa, om at skandinaviske og andre folk ble utnyttet, og brukt som slaver og horer og det som er, på Bertelsmann Arvatos Microsoft-aktivering i Liverpool nei.

    Neida.

    De radikale folka i Norge, de står opp for de rike firmaene.

    Så her er det ikke noe håp, å få gjennomslag for vanlige folks rettigheter.

    Men vanlige folk er vel ikke kule nok, de liker bare vanlig musikk, og ikke kul nok musikk.

    Så da får de ikke noe hjelp.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Ca. her var det Camilla og Cecilie og søstra mi, og hu venninna til Camilla sov på fortauet, hvis jeg husker riktig.

    De blokkene har nok blitt revet nå men:

  • Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Men søstra mi, Pia, hun lærte meg å steike kjøttdeig og sånn, da jeg og hu og en kamerat av meg, som het Glenn Hesler, bodde på Ungbo bokollektiv, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen i Oslo, fra 1993 til 95.

    Så de siste 15 årene, så har jeg lagd en del vanlig mat, som biff og koteletter, og kyllingfilet og sånn da.

    Og Pasta de Napoli, fra Toro, sammen med kjøttdeig. Det var også en favoritt jeg pleide å lage, når jeg hadde jobba mye på Rimi, eller hvis jeg hadde vært på rep. med militæret eller HV.

    Og også Chilli con Carne, fra Uncle Bens, var det vel.

    Så det har ikke vært sånn, de siste 15 årene, at jeg bare har lagd pizza grandiosa.

    Da jeg bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, så var det noen år som jeg kjøpte mye av maten, da jeg var butikksjef osv.

    For det var så små hybelleiligheter.

    Og det var bare to kokeplater, og ikke komfyr.

    Jeg kjøpte ny komfyr da, og oppvaskmaskin.

    Men det ble så dårlig plass på kjøkkenet der, så det ble mest til at jeg kjøpte mat.

    Men her jeg bor nå, så er det ca. tre ganger så stor plass, som i leiligheten jeg hadde i Oslo.

    Her er problemet at varmtvannet har vært borte, det siste halve året minst, enda jeg har sagt fra mange ganger.

    Men jeg er litt forsinka med leia, siden jeg bruker så mye tid, på å prøve å få rettighetene mine, fra all verdens myndigheter.

    Siden når en først har begynt å steile, og tulle med meg, så virker det som at dette er smittsomt, og jeg har hørt jeg er forfulgt av noe ‘mafia’, så jeg prøver, naturlig nok vel, å få kontroll, og finne ut mer av hva som foregår.

    Men det har vist seg ganske tidkrevende og umulig.

    Så jeg har kommet på etterskudd, med den vanlige jobben min.

    Men jeg kjøper engangsglass osv., siden det ikke er så artig å vaske opp i bare kaldt vann hele tida.

    Så får vi se hva som skjer, om det dukker opp noen rettigheter etterhvert.

    Det virker som om myndighetene er ganske gjerrige på å gi folk rettighetene sine.

    Så hvorfor de nekter folk det, det vet ikke jeg, men de har vel noe å skjule da antagelig.

    Jeg kan ikke se det på noen annen måte.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det skulle vel egentlig vært ris til det her, men jeg er litt lat.

    Jeg skjønner ikke helt vitsen med ris, når man har brødskiver uansett, men det er sikkert noe poeng.

    At maten blir varm, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Det jeg lagde nå, var noe som heter ‘lean mince’, fra Skottland.

    Eller fra Tesco da, men det var den pakka som så best ut, den kosta bare ti pence mer, hvis den fra Skottland, og den så ut som at hadde mindre fett i osv.

    Jeg er litt vant til å kikke på maten som jeg kjøper osv., fra da jeg begynte å lage biff osv., for da leste jeg noen brosjyrer, som jeg fant på Ica Tveita osv., rundt 1994 kanskje.

    Og da stod det at man kunne se på biffen hvor mør den var, ettersom hvor mørkt kjøttet var osv.

    Så man burde ikke bare se på etiketten, men også på selve kjøttet osv.

    Men det er vet sikkert folk fra før antagelig.

    Men men.

    Lean mince, betyr slank kjøttdeig, eller noe da.

    Det er altså karbonadedeig.

    Også kjøpte jeg noe sånn saus til å steke kjøttdeig, eller egentlig kylling i, på 99 pence butikken.

    Da fikk man to sånne glass for 99 pence.

    Dem har mange rare curry-sauser osv., som er lignende av Uncle Bens-sauser i Norge.

    Bare at de har mange jeg ikke har hørt om før osv.

    Den jeg kjøpte på 99 pence butikken, den heter Rogan Josh, fra noe som heter Maharani.

    Det er vel noe indiske greier tror jeg, for det er noe elefant på glasset osv.

    Det er nok egentlig til kylling.

    Og det er mulig det passer bedre til kylling.

    Ellers så var det jeg som lagde litt for mye mat.

    Men sånn er det når man får lønning, da kjøper man halve butikken osv., så jeg måtte nesten lage den kjøttdeigen før den ble dårlig osv.

    Det er ikke sånn at jeg blir like sulten av å sitte foran dataen, og jobbe som ‘company researcher’, i emballasjebransjen.

    Ikke det at jeg har hørt sånne jobber i Norge, men det er vel en online katalog da, så finner jeg informasjon om firmaer osv., ved å ringe, eller se på websider osv.

    Jeg søkte jobb på Tesco og Lidl og Bestway, eller hva det heter, og flere andre steder.

    Men jeg fikk ikke jobb på Tesco f.eks., enda jeg har jobbet 15 år i butikk i Norge, hvorav 10 år som leder, og fire år som butikksjef.

    Og heller ikke på Spar.

    Men jeg skal ikke gjette hva det kom av.

    Men jeg fikk den jobben jeg har enda nå da, som jeg fant på den engelske arbeidsformidlingens websted.

    Så jeg regner med at det er en ordenlig jobb osv., når jeg fant den på arbeidsformidlingens websted, mener jeg.

    Så jobber jeg som selvstendig næringsdrivende da, så jeg betaler skatten på etterskudd, som man kan da.

    Siden jeg har så mye annet å drive med, siden jeg blir så mye tullet med av myndighetene.

    Men det er ikke sånn, som da jeg jobbet som ‘slave’ omtrent på Rimi, at jeg spiser en stor kebab, og en stor frossenpizza, når jeg kommer hjem fra jobb.

    For når jeg jobbet som butikksjef, da var det ofte løping og flying gjennom hele butikken, hele dagen.

    Og ingen lunchpause, vanligvis, for hvis man satt seg ned, så var det bare ‘retur’, klage, selger, kunde vil bytte vare, ‘hva koster denne varen’, osv., osv.

    Så da spiste jeg heller masse mat når jeg kom hjem.

    Så sånn var det.

    Men jeg får se om jeg klarer å få opp farta når det gjelder jobben her og, for jeg trenger å skjerpe meg litt.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg tok masse bilder, i byen i dag osv., så jeg fortsatte å ta bilder av leiligheten her, og til og med meg selv, når jeg var i farta her.

    Så kan man se det, at jeg tuller ikke, når jeg skriver at den leiligheten her er tre ganger så stor, som den leiligheten jeg hadde i Oslo, og kanskje ti ganger så stor, som den hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, da jeg jobbet som en slave, må man vel si, for onkelen min og dama hans, i Kvelde i Larvik, i 2005:




















  • Søstra mi har gjort noe greier med øyenbryna sine. (In Norwegian).

    Søstra mi har gjort noe greier med øyenbryna sine. (In Norwegian).

    http://www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=1348

    PS.

    Jeg ringte å prata med søstra mi, her tidligere i år, men hun jugde litt mye osv.

    Men jeg lurte på det her, med at begge foreldra mine hadde mørkt hår, og alikevel fikk jeg lyst hår, i hvertfall under oppveksten.

    Så da spurte jeg søstra mi, om det var rødt hår hun hadde.

    Men da svarte søstra mi meg, at håret hennes var ‘musebrunt, men at hun farget det litt rødt’.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Med vennlig hilsen