Vara-styremedlemmet (Henning Adolfsen) er visst død (fra Aftenposten 9. april 2013):
PS 4.
Jeg mener å huske, at min far sa, på 80-tallet.
At Neptun Trading (Neptun Vannsenger) hadde fire eiere (som eide 25 prosent hver).
(Noe sånt).
Så jeg regner med, at de eierne, er de samme, som styre-medlemmene.
(Nevnt overfor).
Og Wiggo/Viggo Engebretsen har jeg blogga en del om.
Han har en stesønn (blant annet) som heter Rune Kraft.
Og min far pleide å dra meg med, på besøk hos dem, enten på Furuset (som min far kalte det, selv om det vel egentlig heter Haugerud der (adressen er Haugerudhagan 40B) eller noe lignende).
Eller på Berger.
(Hos Viggo sin mor.
Som bodde nesten nede ved fjorden.
På sjølve Berger).
Og Viggo Engebretsen har en stesønn (som nevnt) som heter Rune Kraft.
Og han ble seinere kjent for å spille ishockey, på Furuset (blant annet) sammen med Ole Eskild Dahlstrøm osv. (var det vel).
Men dette (med ishockey-spillinga) var etter at jeg sist så/møtte Rune Kraft.
Jeg så aldri Viggo Engebretsen i butikken på Billingstadsletta.
(Sånn som jeg husker det).
Og sist jeg så Rune Kraft.
Det var vel i 1982.
(Noen år før han ble kjent ishockespiller).
Min far dro med sin partner Haldis Humlen, Haldis sin datter Christell Humblen, Haldis sin sønn Jan Snoghøj og meg, til Pers Hotell, på Gol.
(Det må vel ha vært påsken eller pinsen, i 1982 (for min lillesøster Pia var ikke med, og hu flytta til Haldis (fra vår mor i Larvik) våren/sommeren 1982).
Noe sånt).
Og da var Rune Kraft sin lillebror også med (husker jeg).
Samt ei jente (på min og Christell sin alder) som var datter, av Haldis sin venninne, som pusha klær (som de sier) på Hennes (i Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se at min far og Viggo Engebretsen (min far bakerst) gikk i samme klasse på Berger skole (den kjente pornostjernen Sasha Gabor er forresten han med mørkt hår, på bakerste rad):
Så flytta min far igjen inn hos sine foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.
(I et par par år).
Men så kjøpte min farfars firma (Strømm Trevareindustri) en liten leilighet (en to roms, med åpen løsning, mellom stue og kjøkken) på Bergeråsen (i Hellinga 7B) til min far (i 1974/1975).
(Det var sånn, at en ung sjømann (Dagfinn Eriksen) hadde dødd, i en fall-ulykke, ombord på et skip.
Så min farfars firma kjøpte leiligheten, av Dagfinn Eriksen sine arvinger.
For å si det sånn).
Og en av de første gangene, som jeg var på besøk der.
Det var en sommerferie.
(Husker jeg).
Muligens sommeren 1977.
(Noe sånt).
Og da var ikke min lillesøster Pia med.
(Husker jeg).
Men det var sånn, at Viggo Engebretsen bodde der (i deler av sommerferien).
Og Rune Kraft og lillebroren.
(Men mora til Rune Kraft (og broren) var visst på jobb (eller noe) inne i Oslo.
Noe sånt).
Og jeg husker, at vi kjørte inn til Drammen, og handla mat, osv.
Og da tagg jeg meg til, å få et hobby-blad (muligens svensk) på varemagasinet Lyche (i første-etasjen der) var det vel.
(Husker jeg).
Og det hobby-bladet var sånn, at det fulgte med en leke (husker jeg).
(Det var derfor jeg syntes at det bladet var morsomt.
Noe sånt).
Man skulle trekke i en snor.
Og så fløy en slags ‘ufo’ (eller hva man skal kalle det) avgårde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Så var det sånn, at min far, hadde en brukt bilbane der.
Og det var visst egentlig min julegave, det og det året.
(Sa min far).
Men på grunn av at mine foreldre hadde konflikter, både som gifte og skilte.
Så hadde det blitt sånn, at min far og hans kamerater, hadde brukt bilbanen.
(Min far og jeg dro igjen til Drammen-varemagasinet Lyche (var det vel) i 1979 eller 1980.
For å kjøpe noen ‘metall-buster’/kontakter (eller hva det kalles) som skulle festes, på undersiden av bilbane-bilene.
Og det var på grunn av, at de gamle ‘bustene’/kontaktene hadde blitt slitt ut.
Så den bilbanen hadde blitt brukt rimelig mye.
Og min fars kamerat Atle (fra Oslo) tok skylda, for dette (en gang han overnatta hos min far, sammen med sin brunette-kjæreste) mener jeg å huske.
Men det kan også ha vært sånn, at Rune Kraft (og lillebroren) liksom sleit ut min bilbane (mens mine foreldre var uvenner) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Og så har kanskje Rune Kraft (og lillebroren) lagt meg for hat.
Siden at de ikke fikk lov å besøke min far mer, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
(Da måtte de vel istedet besøke bestemora (Viggo Engebretsen sin mor) på Berger.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Så fortalte forresten min mor meg, om en, som hadde falt ned i en hval (gjennom pustehullet).
(Noe sånt).
Og det kan muligens ha vært min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
(Tenker jeg nå).
For han (og en sønn) var med skipet Balder, som gikk (som det siste skipet det året) fra Danmark til Grønland.
Og skipet forliste.
Og ingen ble sett igjen.
(Selv om noen visst hadde sett vraket av skipet (som fortsatt seilte).
Litt nærmere Canada).
Og han kan da kanskje ha prøvd å komme seg bort fra et isflak, ved å ri på en hval.
Og så har han falt nedi hvalen.
Og så blitt spruta ut igjen.
Og så forsvant han ned til de dypvannsfiskene (holbøllsjødjevlene) som er oppkalt etter han.
(Noe sånt).
Noen eskimoer hadde visst sett, et telt, på et isflak.
Så det er mulig, at det med hvalen, var noe slektningene i Danmark, fabla om (mens de venta på å få retten der, til å lage en dødsattest, sånn at de kunne få sin arv).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst noen ganger mulig å bruke en hval som taxi (fra Nordmanden 30. august 1898):
Det er mulig, at dette med Carl Peter Holbøll var det, som min farmor Ågot ‘babla’ om, i 1979 (eller om det var i 1980).
For det var jo muligens sånn.
At min farmors forfedre (på morssiden) liksom var fraggler.
(Fraxinetum-saracenere.
Som ble eskimoer, vikinger og/eller indianere.
I Vinland/Markland/Canada/Amerika.
For å si det sånn).
Og det min farmor sa (til meg, som egentlig ikke ville høre noe annet, enn at vi var norske, etter at min mor noen år før, hadde fortalt meg, at jeg (og min lillesøster Pia) var kvart danske, siden at vi hadde en danskfødt mormor).
Min farmor sa (som jeg har blogget om flere ganger tidligere).
At ‘de’ (hu mente vel sin mor sine forfedre, hvis jeg skulle tippe) hadde bodd i Canada, siden vikingtiden (var det vel hu mente).
Og hu sa også, at: ‘Indianerne var så slemme, de gravde ned folk, sånn at bare huet stakk opp’.
Det er det jeg lurer på, om kan ha vært om min tipptipptippoldefar (på morssiden) Carl Peter Holbøll.
For han kan ha kommet seg så langt som til Canada (på isflak) etter forliset.
(Noen så den halvt sprengte skuta Balder (noen tønner med krutt hadde eksplodert) litt utafor kysten av Canada.
Noe sånt).
Og så har kanskje ‘fragglene’ funnet han.
Og så kommer det min mor sa inn.
(Nemlig at hu sa (da jeg var 4-5 år gammel) at det var en som hadde falt ned i pustehullet til en hval).
Så ‘fragglene’ kan ha stappa min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll inni en hval (sånn at bare huet stakk opp).
For å liksom hjelpe han hjem (til Grønland eller Danmark).
(Noe sånt).
Det kan ha vært sånn, at alle folka ble blåst av skipet Balder.
Sånn at de ikke fikk med seg noe på isen.
Men at de måtte bruke døde passasjerer (som hadde fryst ihjel) som le-vegger, osv.
Og da ville kanskje ‘fragglene’ blitt sure.
Og det kan ha vært min tipptipptippoldefar som sprengte skipet.
Eller kanskje mer sannsynlig hans sønn.
For som jeg har blogget om tidligere.
Så hadde sønnen vært krigsfange, i Nord-Tyskland, etter at en dansk kaptein (i han koran-brenneren sin slekt, Paludan) hadde driti seg ut (i slaget om Eckernförde fjord).
Og disse krigsfangene hadde blitt spytta på, osv.
(I nærheten av Kiel.
Var det vel).
Så sønnen kan ha vært suicidal, og sprengt skipet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er kanskje derfor, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll, fikk arten holbøllsjødjevel (Krøyer’s deep sea angler fish aka. Ceratias holboelli) oppkalt etter seg.
For disse dyphavsfiskene er sånn, at hunnen er mye større, enn hannen.
Og hannen lever, som en slags parasitt, på hunnen.
Og sånn var det kanskje også, med Carl Peter Holbøll og den nevnte hvalen, da.
Og så hadde dette vært sånn halvveis kjent (uten å komme i noen bøker).
Og så har min tipptipptippoldefar etterhvert fått denne fiske-arten oppkalt etter seg.
Selv om det selvfølgelig kan ha vært en annen grunn og.
Min tipptipptippoldefar pleide visst å sende plukkede vekster og døde dyr/fisker, fra Grønland til Danmark.
(Da han var inspektør for Grønland.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at min tipptipptippoldefar, fant en sånn sjødjevel-fisk (de kommer visst noen ganger opp til overflaten, i forbindelse med at de dør, osv.).
Og så har han muligens sendt en sånn fisk, til noen forskere/vitenskapsmenn, i København, da.
Når det gjelder min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
Så var det forresten sånn, at hans farfar (blir det vel) Peter Rasmussen aka. Peter Holbøll.
Han hadde visst (som gutt) rømt hjemmefra.
(Ifølge boken: ‘Tre generationer af slægten Holbøll’).
Og så hadde han visst blitt ansatt som gartner, på Gram slott (som nå er eiet av norske Rema/Reitan-gruppen) av en grevinne (som var kjent som: ‘Den onde grevinne’) med navn Anne Sophie Schack f. Rantzau.
Og det er jo som noe, som Anne Kath. Hærland ville ha ledd av.
(Må man vel si).
Hvorfor skulle grevinnen ansette en ‘random’ gutt som hadde rømt hjemmefra.
Nei, dette kan muligens ha vært grevinnen sin hemmelige sønn (har jeg tenkt).
(Født utenfor ekteskap muligens.
Ektemannen (Hans Schack) døde visst på cirka den samme tida, som gutten ble født.
Noe sånt).
Og han gutten (min 5 x tipp-oldefar) fikk seinere jobb, på Frydenlund slott (i København).
Og sønnen (min 4 x tipp-oldefar var han som planla utformingen av Botanisk Have i København og Botanisk Hage på Tøyen).
Administratoren har nå godkjent Facebook-kommentaren min:
PS 3.
Dette var forresten, en Facebook-gruppe, som dukka opp, i Facebook-strømmen min.
(Heter det vel).
Og det var ikke bare-bare å kommentere der.
De spurte (på engelsk og fransk) om hva min favoritt-vekst var.
(For det måtte man visst svare på, for å bli medlem av gruppa.
Noe sånt).
Og jeg har jo jobba for Norsk Hagetidend (en praksisplass for unge folk, som jeg fikk gjennom A-etat, i et friår fra NHI, høsten 1990).
Men jeg har egentlig ikke en favoritt-vekst.
(For å si det sånn).
Min morfar hadde mange favoritt-planter (roser, rhododendron og en gul blomst (som han mente var sjelden/fredet) som han fant, en gang han gikk tur (i Nevlunghavn) og som min mor og lillesøster seinere plukka, for å være slemme).
Og min lillesøster Pia likte liljekonvall (husker jeg).
Og min mor likte vel kaktuser.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at jeg lærte meg litt, om torvtak, da jeg jobba for Norsk Hagetidend (husker jeg).
Men torvtak er jo ikke en plante.
Og det var forresten ikke mulig, å gå tilbake, og skrive noe plante-navn, etter at man hadde trykka Enter.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var jo sånn, at min tipptipptipptipp-oldefar Frederik Ludvig Holbøll, var ansvarlig for utformingen av Botanisk Have, både i København og Oslo.
Så da trenger jeg kanskje ikke å ha en favoritt-vekst.
Eller, det var vel forresten sånn, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
Han fikk en grønlandsk blomst (som kanskje kan minne litt om liljekonvall, bare at den grønlandske blomsten er mindre prangende) oppkalt etter seg.
Så da får jeg kanskje si, at det er min favoritt-vekst.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Kryssord-program/Fwd: Karakterutskrift, NHI. Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. november 2024 kl. 08:18 Til: biblioteket@kristiania.no Kopi: Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@usn.no>, "simulakyrre@gmail.com" <simulakyrre@gmail.com>, Hans Ola Hovdedalen <HansOla.Hovdedalen@kristiania.no>, "dokhjelp@oslomet.no" <dokhjelp@oslomet.no>, "nso@student.no" <nso@student.no>, Silje Hjelset Nygaard <SiljeHjelset.Nygaard@kristiania.no>, Kristiania <egms@service-now.com>, Høyskolen Kristiania studieinfo <Studier@kristiania.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, "Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no" <Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no>, Tove Jorid Hatlen <Tove.Hatlen@iu.hio.no>, "hovedresepsjonen@oslomet.no" <hovedresepsjonen@oslomet.no>, "postmottak@uhr.no" <postmottak@uhr.no>, "kari.odberg@oslomet.no" <kari.odberg@oslomet.no>, Solfrid Lind <Solfrid.Lind@kristiania.no>, Tine Widerøe <Tine.Wideroe@kristiania.no>, "Sarah J. Paulson" <SarahJ.Paulson@kristiania.no>, Eksamen <Eksamen@kristiania.no>, Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, "ohs@selvaag.no" <ohs@selvaag.no>, postmottak@uio.no, postmottak.region-vest@kriminalomsorg.no, student.helpline@sunderland.ac.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, president@ansa.no, postmottak@kd.dep.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no> Hei,
jeg lurer på om dere på biblioteket til Høyskolen Kristiania vet noe om dette.
Jeg gikk det andre året på NHI, studieåret 1991/92.
Og da lagde jeg et dataprogram (i Pascal) som lagde kryssord.
Men så måtte jeg avtjene førstegangstjenesten sommeren 1992, så jeg fikk ikke noe ut av det programmet (for jeg måtte begynne å jobbe på Rimi, etter militæret, for min lillesøster Pia flytta inn hos meg, der jeg bodde, på Ungbo i Skansen Terrasse).
Og jeg lurer på om det var sånn, at det var Bjørn Kjendalen (NHI sin akademi-sekretær, eller noe lignende) som sa det, at disse oppgavene skulle leveres, i flere eksemplarer.
Mitt eksemplar ligger i en lagerbod hos City Self-Storage, som de har nektet meg tilgang til, siden jeg flytta tilbake fra England, i 2014.
Og jeg har nå (i 2004) slutta i Rimi (hvor jeg tilslutt ble butikksjef) så jeg tenkte at nå kunne jeg kanskje prøve å få noe ut av det programmet.
Og det var vel sånn, at jeg leverte tre eksemplarer, til hu Kari Johnsrud, i resepsjonen, på NHI Frysja, våren/sommeren 1992.
Og hvor de tre eksemplarene har blitt av.
Det veit jeg ikke.
Men et eksemplar skulle plasseres, i et slags bibliotek (eller noe lignende) sa vel Bjørn Kjendalen (sånn som jeg husker det).
Og NHI skifta til navn til Den Polytekniske Høyskole, som ble til NITH, som ble kjøpt opp av Westerdals, som ble kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Så kanskje de oppgavene (i faget O39/49) ligger i Westerdahl sitt tidligere bibliotek, har jeg tenkt.
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: fre. 13. okt. 2023 kl. 01:03 Subject: Re: Karakterutskrift, NHI. To: Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@usn.no> Cc: simulakyrre@gmail.com <simulakyrre@gmail.com>, Hans Ola Hovdedalen <HansOla.Hovdedalen@kristiania.no>, dokhjelp@oslomet.no <dokhjelp@oslomet.no>, nso@student.no <nso@student.no>, Silje Hjelset Nygaard <SiljeHjelset.Nygaard@kristiania.no>, Kristiania <egms@service-now.com>, Høyskolen Kristiania studieinfo <Studier@kristiania.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no <Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no>, Tove Jorid Hatlen <Tove.Hatlen@iu.hio.no>, hovedresepsjonen@oslomet.no <hovedresepsjonen@oslomet.no>, postmottak@uhr.no <postmottak@uhr.no>, kari.odberg@oslomet.no <kari.odberg@oslomet.no>, Solfrid Lind <Solfrid.Lind@kristiania.no>, Tine Widerøe <Tine.Wideroe@kristiania.no>, Sarah J. Paulson <SarahJ.Paulson@kristiania.no>, Eksamen <Eksamen@kristiania.no>, Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.no <ohs@selvaag.no>, <postmottak@uio.no>, <postmottak.region-vest@kriminalomsorg.no>, <student.helpline@sunderland.ac.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <president@ansa.no>, <postmottak@kd.dep.no>
Hei,
jeg lurer på om det var han Geir Eikanger (som visst nå er rektor ved Bergens fengelsskole) som jeg husker.
Som sa at disse oppgavene skulle tas så bra vare på.
(Han kan muligens ha vært en slags fagansvarlig for faget O39/49.
Selv om jeg fikk inntrykket av at det var rektor Ole Øren som var fag-ansvarlig.
Siden at jeg hadde et møte med han, om den nevnte oppgaven.
Jeg jobba mye på OBS Triaden, ved siden av det andre studieåret (da NHI hadde flytta til Helsfyr).
Og jeg hadde også jobba på det hypermarkedet (og hos Norsk Hagetidend) i et friår fra NHI (studieåret 1990/91).
Og jeg ble også immatrikulert (og leste til ex-phil som privatist) ved UIO, våren 1991, etter at noen medstudenter fra NHI (en med jødisk utseende fra Nesodden blant annet) hadde mobbet meg, på OBS Triaden, fordi at jeg hadde et jobbår, for å tjene penger til videre studier).
Det var sånn, at vi skulle lage disse oppgavene, i tre eksemplarer.
Et eksemplar til sensor, et eksemplar skulle i student-biblioteket (som ennå ikke var opprettet) og et eksemplar skulle vi beholde selv.
Sånn som jeg husker det, så leverte jeg tre eksemplarer (tre permer) til hu Kari Johnsrud f. Odberg, i NHI sin resepsjon.
Men hva hu gjorde med de, det veit jeg ikke.
Og dette ble cirka som en bachelor-oppgave.
Man kan kanskje kalle det en kandidat-oppgave.
For vi jobbet med prosjekt-oppgaven, i et helt studieår (i faget O39/49).
Så det ble som Final Year Project, som jeg hadde på University of Sunderland, studieåret 2004/05 (jeg var utvekslingsstudent fra HiO IU, etter at jeg begynte på en bachelor-grad der, etter at jeg fikk arbeidssak mot Rimi/ICA).
Og ved University of Sunderland, så tok de vare på sånne Final Year Project-oppgaver (husker jeg).
De hadde et slags student-bibliotek, i kjelleren, på Vardy Building, på St. Peters Campus.
(Noe sånt).
Så dette kjøper jeg ikke helt, at dette ble som en eksamen.
Det henger ikke helt på greip, vil jeg si.
Det er snakk om en kandidat-oppgave, og så begynner folk å bable om vanlige eksamens-oppgaver.
Det blir som noe tull, må jeg si.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Når det gjelder den 2008-saken.
Det om at hu Anne-Sophie Abildgaard ikke ville sende min karakterutskrift til meg, i utlandet (på en slags degenerert/nasjonalistisk måte, må man vel si).
Så førte dette til (det at jeg klagde) at jeg fikk en høyskolekandidat-grad, fra HiO IU.
Men jeg har egentlig nok studiepoeng/vekttall til å få en bachelor-grad.
(Ellers kunne jeg ikke vært medlem i Akademikerforbundet, for eksempel).
Jeg har 90 studiepoeng fra HiO IU.
Og 33 vekttall fra NHI.
Og vekttall ganger man vel med tre.
Så det blir 99 studiepoeng.
Så jeg har tilsammen 189 studiepoeng.
Og grensen for bachelor-grad er 180 studiepoeng (og det er også grensen for medlemsskap hos Akademikerforbundet, ettersom jeg har forstått det).
Likevel så lagde HiO en høyskolekandidat-grad til meg.
Og det er jo bedre enn ingenting.
Men i England (hvor jeg bodde i 2009, da jeg fikk graden) så hadde det vært mye lettere, å fått jobb, med en bachelor-grad.
Nå er det sånn, at ingen av mine foreldre studerte (selv om min morfar hadde en juridikum-grad fra UIO, eller det kongelige Frederiks universitet, som det vel het da).
Så det er ikke sånn, at jeg har foreldre som studerte, og som gir meg råd.
Min mor er død (hu ble visst et vrak av å få LSD av sin lege-slektning Ole Herman Robak) og min far har jeg en omsorgssvikt-sak mot.
Og Studentorganisasjonene (inkludert den for utenlandsstudenter/Ansa) bare tuller med meg.
Og Lånekassa (og HiO IU) tulla med meg (til den store gullmedaljen) da jeg skulle studere i Sunderland, studieåret 2004/05.
Så beklager at det blir mye masing.
Men du var jo nesten som en maskot, på NHI.
Du ble kalt 'Lasse Liten' og jeg husker det som at du liksom var en skøyal kar, som prata om drikkeviser/studentviser, når du lærte oss om stakker (som man skulle pushe og poppe på) osv.
Beklager igjen at det blir mye mas!
tor. 12. okt. 2023 kl. 23:11 skrev Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@usn.no>: Hei,
Jeg kan dessverre ikke hjelpe med dette. Etter det jeg husker var reglene at eksamensoppgaver skulle oppbevares inntil all klagebehandling var avsluttet og så destrueres. Allikevel skulle et begrenset antall besvarelser arkiveres i fem år for eventuell kontroll med institusjonen i forhold til akkreditering. Egne regler for bacheloroppgaver.
Så muligheten til å finne en eksamensbesvarelse etter 30 år er nok svært liten.
For ordens skyld, jeg begynte i ny jobb ved Høgskolen i Vestfold i 2002 og vet ikke hva som skjedde i de senere sammenslåingsprosessene.
Mvh
Lasse Berntzen
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Thursday, 12 October 2023 at 11:09 To: Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@usn.no> Cc: simulakyrre@gmail.com <simulakyrre@gmail.com>, Hans Ola Hovdedalen <HansOla.Hovdedalen@kristiania.no>, dokhjelp@oslomet.no <dokhjelp@oslomet.no>, nso@student.no <nso@student.no>, Silje Hjelset Nygaard <SiljeHjelset.Nygaard@kristiania.no>, Kristiania <egms@service-now.com>, Høyskolen Kristiania studieinfo <Studier@kristiania.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no <Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no>, Tove Jorid Hatlen <Tove.Hatlen@iu.hio.no>, hovedresepsjonen@oslomet.no <hovedresepsjonen@oslomet.no>, postmottak@uhr.no <postmottak@uhr.no>, kari.odberg@oslomet.no <kari.odberg@oslomet.no>, Solfrid Lind <Solfrid.Lind@kristiania.no>, Tine Widerøe <Tine.Wideroe@kristiania.no>, Sarah J. Paulson <SarahJ.Paulson@kristiania.no>, Eksamen <Eksamen@kristiania.no>, Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.no <ohs@selvaag.no> Subject: Fwd: Karakterutskrift, NHI.
Hei,
takk for svar i 2008.
Det er også noe annet som jeg har lurt på, i flere år nå.
Da jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92) så lagde jeg et program (i Pascal) som produserte kryssord (i faget O39/49, var det vel).
Og jeg måtte i militæret etter NHI, og så måtte jeg være adoptivfar liksom, for min lillesøster Pia, før jeg etterhvert ble Rimi-butikksjef.
Og så flytta/flykta jeg til England i 2004, og da la jeg tingene mine (inkludert kryssord-programmet) i en lagerbod hos City Self-Storage.
Men da jeg flytta tilbake igjen til Norge i 2014, så klarte ikke City Self-Storage å finne meg, på data'n (sa de).
Så jeg fikk ikke tilbake tingene mine (inkludert kryssord-programmet).
Og jeg har noen arbeidssaker nå osv., så jeg tenkte at jeg kunne kanskje heller ha drevet med det kryssord-programmet (og prøvd å fått noe ut av det).
En NHI-foreleser sa (på gangen på NHI Helsfyr, i 1992) at disse oppgavene, skulle NHI ta godt vare på.
Og de skulle havne i et slags student-bibliotek (eller noe lignende).
Men NHI bytta jo navn/eier, en del ganger.
Det ble Den Polytekniske Høyskolen, NITH, Westerdahls og nå Høyskolen Kristiania.
Og jeg var innom hos Høyskolen Kristiania i sommer, men de trodde at jeg 'babla' om en eksamen, og skjønte ikke hva jeg mente.
Har du noe greie på hvor disse prosjekt-oppgavene (039/49) kan ha havnet.
Kryssord-programmet var min ide, og Ole Øren (som døde for noen måneder siden) var formell rådgiver, selv om jeg bare hadde et møte med han (da det ble bestemt at han skulle være formell rådgiver/oppdragsgiver, for det var visst et krav at man hadde noe sånt).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@hive.no> Date: man. 11. aug. 2008 kl. 13:47 Subject: SV: Karakterutskrift, NHI. To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei Erik,
Dessverre kan jeg ikke hjelpe deg med dette, siden jeg ikke arbeider for NITH lenger. Det var en
overraskelse at jeg fortsatt står på telefonlisten deres.
Det er nok Anne Sofie Abildsgård som sitter på arkivene og som kan lage en utskrift. Kan du ikke
ringe henne og forklare problemet. Jeg kjenner ikke til regelen om å ikke sende utenfor Norge..