http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
Guten tag
Stikkord: Rahel Savoldelli
-
Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk
Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Olav
<noreply-comment@blogger.com>
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?
v=gW4Z2vCDSqg Moderate comments for this blog.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til min kusine fra Sveits, Rahel Savoldelli
FW: WORTH#1
From:Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com )Sent:
28 June 2010 14:39:01To:
rahel.savoldelli@web.de
-
Problemer på Rimi Bjørndal
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se, at min kusine Rahel, (som er fra Sveits), hun har to halvsøsken, (som jeg ikke har møtt). Jeg lurer på om moren, Lorenz, er norsk
PS.
Grunnen til at jeg lurer på om hun er norsk, er fordi at den som har dette slektstreet, som dukket opp på ‘Smart Matches’, på min MyHeritage, heter Solveig Savoldelli, og jeg tror hun er datter av Reto Savoldelli, og hun Lorenz, og altså er halvsøster til Rahel da.
Rahels ektemann, som heter Castoldi, er forresten fra Buones Aires i Argentina.
Noe sånt.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se at det finnes en Solveig Savoldelli, (men er hun norsk?):
PS 3.
Jeg sendte en melding til hun halvsøsteren til Rahel, (tror jeg hun er), Solveig Savoldelli, angående noe slektsforskning:
-
En dame skriver i en kommentar på Dagbladets kommentarsystem, at ‘Det er typisk Steinerlære – overse, fryse ut eller komme med personangrep’
PS.
Dette minner om hva som foregår mot meg, synes jeg, i min mors del av familien, vil jeg si.
(Hvor min tante Ellen og kusine Rahel, er trofaste ‘Steinere’, og vel påvirker resten av familien).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå kom jeg på noe som skjedde, på min tante Ellens 50 års dag, i Nevlunghavn, i 2001
PS.
Hun jenta, eller unge dama, som sitter ved bordet, midt på det øverste bildet der, (fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin 80-års dag vel, i 1997), det er ei venninne av min kusine Rahel, (som er datter av tante Ellen, og oppvokst i Sveits), fra Danmark, som heter Sophia vel.
Jeg skal se om jeg finner henne på Facebook.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg mener det er hun her, (som jeg fant på min kusine Rahel, sin liste over Facebook-venner. Rahel vil ikke hjelpe meg, med å få familien min i Norge, til å sende meg kofferten min, med viktige papirer, som er på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøk drept, i 2005, enda Rahel er en kjent skuespillerinne, i Berlin, og vel burde ha ganske god kontroll i livet sitt vel, skulle man vel kanskje tro da).
Men men.
Her er mer om hun Sophia fra Danmark:
http://www.facebook.com/sophia.legind?ref=sgm
PS 3.
Hun Sophia er nok feminist og anti-nordisk, vil jeg si.
Man kan se at hun er gift med en som heter Sunde Sørensen, til etternavn.
Men hun Sophia, hun vil ikke hete Sørensen, (som er den tradisjonelle etternavn-typen i Norden, -sen navn), men hun tar heller hans mors etternavn, og bruker som mellomnavn.
Forstå det den som kan.
Utradisjonelt er det ihverfall.
Hun har gått steinerskolen, som min kusine Rahel gjorde, i Sveits, og som min bror Axel gikk på, et år eller to vel, i Ullevållsveien i Oslo, ved siden av en katolsk kirke der.
Men Axel måtte slutte, og begynne på spesialskole, etterhvert, for han ble visst så mye tulla med på Steinerskolen, sa hans stemor, Mette Holter, til meg, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, da jeg leide et rom av foreldra til Axel, på Furuset/Høybråten, i Oslo, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et hvileår fra studier.
PS 4.
Johannes Skolen i Vejle, som hun Sophia gikk på, det er en Rudolf Steiner-skole, stod det på nettet.
Nå har jeg lest gjennom vedtektene for den skolen, og alt, men jeg klarer ikke å finne noen ‘forklarings’, på hvorfor den skolen heter akkurat Johannes Skolen.
Er det en link mellom Rudol Steiner-‘bevegelsen’, (vel også kalt antroposofien), og johanitterordenen, (også kjent som den protestantiske delen av malteserordenen)?
Er det derfor den Rudolf Steiner-skolen, til hun Sophia, heter Johannes skolen, (som i ‘johanitter’?).
Hvem vet.
Her er det ihvertfall mer om dette:
http://www.johannesskolen-vejle.dk/Johannes_Skolen/info.html
PS 5.
Her kan man se det, at min tante, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, sin datter Rahel, (som er oppvokst i Sveits, hvor tante Ellen bodde i ca. 30 år vel), også har gått på Rudolf Steiner-skole, i Basel, som er en stor by, like ved der tante Ellen bodde, i Aesch, i den tysktalende delen av Sveits:
http://www.facebook.com/profile.php?ref=sgm&id=530054410
PS 6.
Sophia Legind jobber nå i en barnehage, ved navn ‘Stjerneblomsten’, (som i David-stjerne?), for barn fra seks måneder til tre år, i Vejle, i Danmark, sammen med en dansk dame, en katolsk dame fra Sri Lanka, en muslimsk dame fra Bosnia og en jødisk dame fra Israel:
http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=%22sophia+legind%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=
PS 7.
Men grunnen til at jeg begynte å skrive denne bloggposten nå, var at jeg husket noe Sophias foreldre, sa til meg og halvbroren min Axel, på tante Ellens 50-årsdag, i 2001, (som også var min mormors 84-årsdag vel).
At Axel og jeg, kunne komme og besøke de i Danmark, og hjelpe de å bygge på/reparere sommerhuset deres der.
Det minner meg om hvordan onkel Martin og hans samboer Grethe, behandlet meg, i 2005, at jeg måtte jobbe mye, (som en slave faktisk, vil jeg si, med veldig detaljerte ordre, og onkelen min kommanderte meg, hele tiden), og onkelen min sa at han kunne bare jobbe en time hver dag, pga. en MC-ulykke.
Og jeg måtte bo i en uisolert hytte, så frostskaden min, på venstre øre, fra militæret, blusset opp igjen.
Det minner meg også litt om hun AP-politikeren, oppe i Nord-Norge, (en kvinnelig statsråd? Fiskeriministeren?), som innlosjerte noen i en fiskerbod, og som kanskje måtte jobbe sånn som meg, som en slave da, muligens.
Så dette synes jeg minner om systematisk utnyttelse av nordiske folk, fra ikke-nordiske, (les ‘jødiske’/mørkhårede), folk.
Så det er jeg redd for at foregår.
Det synes jeg var litt frekt egentlig.
Og hun Sophia prata ikke et ord med meg, i 1997, som man kan se på bildet helt øverst i bloggposten, så satt hun ved siden av meg, (men ikke som borddame vel, for de sitter vel på høyre side), ved middagsselskapet, (for bestemor Ingeborg sin 80-års dag).
Og så blir jeg og Axel bedt til Danmark, for å bygge på et sommerhus for dem.
Er ikke det litt uhøflig?
Skulle de ikke ha bedt oss dit, i såfall, for å være på ferie der, en uke?
Men, neida, så ikke.
Så jeg synes hun Sophia, var uhøflig, i 1997, siden hun liksom ignorerte meg, enda jeg aldri kan huske å ha gjort noe galt mot henne, og jeg kjente henne fra hun var sånn tolv år, (jeg husker ca. alderen deres, for Rahel er like gammel som halvbroren min Axel, og han er født i 1978), eller noe, (sommeren 1990 vel, syv år tidligere, så hun var altså 19 år vel, på det bildet øverst i bloggposten, så hun kunne da vel ha sagt hei kanskje, ihvertfall), da hun var med Rahel til bestemor Ingeborg, i Stavern, hvor jeg var hver sommer, og bestemor hadde invitert oss samtidig, Ellen, Rahel, Sophia og meg.
Så sånn var det.
Og jeg synes at foreldrene hennes var uhøflige, da de inviterte meg og Axel, til Danmark, for å hjelpe de å reparere sommerhuset deres.
Det var vel ikke så høflig sagt.
Skulle de ikke heller ha invitert oss dit på ferie, mener jeg, som venner av familien.
Var ikke det å gå litt over streken for vanlig høflighet.
Både jeg og Axel hadde travle jobber, jeg som butikksjef, og Axel hadde en travel jobb som kokk.
Så ekstra sommerjobb, ved siden av, det var litt vel drøyt, syntes jeg.
Det var vel det siste jeg trengte vel, ihvertfall.
Men ferie ved sjøen i Danmark, det hadde vært noe annet, med kanskje jobbing et par dager i uken.
Men så ikke.
Jeg tror heller det greiene der var noe sånn slave-forslag, ala den måten jeg måtte jobbe på, på Løvås gård, og hos onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, i 2005.
Det er jeg litt redd for, hvis jeg skal være ærlig.
Så sånn er nok det, er jeg redd.
Så sånn er nok det.
Vi får se.
-
Jeg fant enda et julekort fra bestemor Ingeborg
PS.
Nå skal jeg prøve å tyde det:
Julen 06.
Kjære Erik.
Ikke forstår jeg hvorfor jeg stadig skriver til deg!?
Var for 10 dager siden og badet i sjøen ved Gurvika, hvor du var til min 80 års dag.
Fordi Badstua ikke var ordentlig varm ble jeg forkjølet.
Pia har nettopp vært i Belgia med sitt kontorjobb for de syke folk.
(Norsk handicap-forbund, eller noe sånt).
Pia klarte seg fint med det franske og kunne hjelpe sine venninner, de fleste i Norge kan jo bare engelsk.
Martin har ikke hatt bil i lang tid.
(noe) lånt en bil.
Men endelig selv repareret den store hvite gamle vogn.
Du er altså invitert til Rahel Marias bryllup i Argentina.
Jeg har gått til spansk (noe) min, og jeg skal holde en liten tale på spansk.
Ha det!
Hva har jeg gjort deg siden du ikke liker meg?
Ingeborg
født 13 – 6 – 1917
